Velg livet nå hvis du vil leve evig

LEVE evig? Er det mulig? Ja, det er det, fordi Gud, universets Skaper, er kjærlig, vis og allmektig. Han skapte jorden forat menneskene skulle få leve på den i all evighet, og det var bare hvis menneskene ble ulydige, at de ville bli nødt til å dø. Etter som vi blir forsikret om at «jorden står evindelig», at Gud skapte den til bolig for folk, og at hans hensikter aldri slår feil, må vi trekke den slutning at det engang vil bli slik at menneskene på jorden kommer til å leve evig. — Pred. 1: 4.

Forat det skulle bli mulig for Gud å gjennomføre sin hensikt til tross for at menneskene ble ulydige, tilveiebrakte han sin Sønn som en løsepenge og bestemte at det skulle opprettes et rike som skal formidle den gode virkning av denne løsepengen til menneskeheten. Ifølge Åpenbaringen 11: 15—18 trådte Guds rike i virksomhet dengang da nasjonene ble vrede, og historien viser at dette var i 1914. Vi lever derfor i en tid da Guds rike er opprettet, det rike Kristus skal herske i helt til han har ødelagt alle sine fiender, til og med døden.

På grunn av disse kjensgjerninger sier nå Jehova Gud følgende til dem som lever på jorden: «Livet og døden har jeg lagt fram for deg; velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk [Jehova] din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham!» — 5 Mos. 30: 19, 20.a

Hvordan kan vi velge livet nå? Bare ved å gjøre det vi mener er rett, ved å være oppriktige? Hvis oppriktighet var det eneste som skulle til, da hadde det ikke vært nødvendig å gi oss Bibelen, for det er mange, mange mennesker som aldri har hørt om Gud og hans Ord, som likevel er meget oppriktige. Men vi blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at sannheten må til forat vi skal bli frigjort, og at alle som ønsker å oppnå evig liv, må ’ta til seg kunnskap om den eneste sanne Gud og om Kristus Jesus’. — Joh. 8: 32; 17: 3, NW.

For å kunne velge livet og oppnå evig liv må vi altså ofre tid og anstrengelser på å studere Guds Ord for å gjøre oss kjent med ham, hans egenskaper, hans hensikter og hans vilje med oss. Dette er ikke noe vi bør betrakte som en byrde. Vi ofrer tid og anstrengelser på å skaffe oss de nødvendige materielle goder vi må ha for å opprettholde livet noen få korte år, og hvor meget villigere skulle vi ikke da være til å skaffe oss de åndelige goder som kan føre til at vi får beholde livet i all evighet?

Hvis denne kunnskap skal føre til evig liv for oss, må vi imidlertid handle i samsvar med den og derved være «lik en forstandig mann, som bygde sitt hus på fjell». Dette innebærer mer enn at vi bare må la være å skade vår neste; det innebærer at vi må gi akt på Jesu ord til den rike unge rådsherre, det innebærer at vi må la Gud komme i første rekke i vårt liv, og at vi må følge Jesu eksempel. Hvis vi holder ved med dette, velger vi livet nå på en slik måte at vi kan få leve evig i Guds nye verden, hvor hans vilje kommer til å skje på jorden som den skjer i himmelen. — Matt. 7: 24; 19: 16—22.

En fransk menighet fører fårene sammen

I Frankrike, hvor det absolutt går framover med Jehovas vitners arbeid, er det framdeles et problem for dem på enkelte steder at de bor så langt fra hverandre. I fjor var det for eksempel en gruppe på 30 vitner i Chauny, og de var spredt ut over en strekning på mellom 70 og 80 kilometer. De holdt hjemmebibelstudier hos 25 mennesker av god vilje som bodde spredt omkring i landsbyene i distriktet. Problemet var hvordan de skulle få dem til Rikets sal. Men da tiden var inne til at de skulle feire minnet om Kristi død, fikk de i stand en spesiell ordning. De chartret en buss som kjørte en rundtur på over 160 kilometer for å samle sammen disse menneskene og bringe dem til møtelokalet.

Slik gikk det til at det den 3. april klokken 14.30 ikke bare var de vanlige 18—20 menneskene til stede i deres møtelokale, men hele 55, og mange av dem var overrasket over å finne at deres verdslige bekjente også kom sammen med vitnene. Men minnehøytiden skulle jo ikke holdes før etter solnedgang. Hva skulle disse menneskene nå gjøre? De ble alle invitert til å følge med Jehovas vitner i deres tjeneste fra hus til hus, og vitnene tok så med seg de menneskene de hadde studert med, ut i denne tjenesten på feltet

Hva ble så resultatet av dette? Jo, ti nye, deriblant noen som bare hadde studert noen få uker, ble forkynnere av det gode budskap om Guds rike, og dermed overskred også menigheten sitt mål på en 20 prosents økning i antall Rikets forkynnere, som den hadde strevet for å nå, foruten at den hadde funnet en lykkelig løsning på sitt transportproblem.

Spørsmål fra leserne

• Hva menes det med det som står i Jakob 3: 1: «Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, etter som I vet at vi skal få dess tungere dom»? — M. W. U.S.A.

Ordet «lærer» blir brukt på forskjellige måter. Jehova er sitt folks store Lærer, og i Esaias 54: 13 står det: «Alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor.» Han befinner seg i en særstilling. Han er kilden til all sannhet. Han har knyttet sin Sønn Kristus Jesus til seg som lærer, og Jesus sa til sine disipler: «Dere tiltaler meg som ’Lærer’ og ’Mester’, og dere taler rett, for jeg er det.» (Joh. 13: 13, NW) Ingen annen har imidlertid noen bemyndigelse til å innta en slik plass som lærer og opptre som hans etterfølger, for han sa: «Men dere skal ikke la dere kalle ’Rabbi’, for en er deres lærer, mens dere alle er brødre.» — Matt. 23: 8, NW.

Det finnes imidlertid noen i den synlige organisasjon som er lærere i kraft av offisielle utnevnelser. Mesteren har pålagt den «tro og kloke tjener» å sørge for at hans tjenere blir forsynt med «mat i rette tid». (Matt. 24: 45—47) De som står sammen med denne tjenerklasse i dette arbeidet, bærer et tungt ansvar overfor Jehova Gud. De må årvåkent og i bønn holde seg strengt til Guds inspirerte Ord og ikke ’lære lærdommer som er menneskebud’. (Matt. 15: 9) De må være på vakt så de aldri misbruker sin stilling ved å «føre utilbørlig lære for ussel vinnings skyld». (Tit. 1: 11) Og de må innfri sin forpliktelse til å leve i samsvar med de rettferdige krav i Guds Ord som de lærer andre, slik det blir lagt vekt på i Romerne 2: 21—23.

Det er på grunn av det tunge ansvar som hviler på slike lærere, at Jakob gir dette råd: «Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, etter som I vet at vi skal få dess tungere dom!» (Jak. 3: 1) Det er ikke så å forstå at en som får et slikt teokratisk verv, bør unnlate å ta imot det. Han bør vise at han har den rette verdsettelse av den teokratiske ordning som blir beskrevet i Efeserne 4: 11: «Det er han som ga oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, forat de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse. Han vil derfor ydmykt skjøtte sitt verv og se hen til Jehova for å la seg rettlede av ham. Men i overensstemmelse med Bibelens veiledning i denne forbindelse burde ingen være altfor oppsatt på å prøve å arbeide seg fram til en slik ansvarsfull stilling.

Ingen kristne mennesker kan nære noe ønske om å overta Guds eller Kristi Jesu rolle som lærer eller bemektige seg den tro og kloke tjeners ansvarsfulle stilling, men det vi lærer gjennom den teokratiske organisasjon, kan vi gi videre til andre og hjelpe dem til å forstå det og sette pris på det, og i den forstand er vi lærere. Det var med tanke på den slags undervisning Jesus bød sine disipler: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder.» (Matt. 28: 19, 20) Og til dem som var trege til å ta seg av sine tjenesteprivilegier i denne henseende, sa Paulus: «Skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde.» (Heb. 5: 12) Alle Jehovas tjenere bør bestrebe seg på å bli kvalifiserte lærere, og de bør drive sin undervisning på sin rette plass i den teokratiske tingenes ordning.

Opplysninger

Tjenesten på feltet

Jesus påla sine etterfølgere å fø hans får og dra omsorg for dem. Jehovas vitner er takknemlige for at de har anledning til å delta i arbeidet med å bringe den åndelige føde fra Guds Ord ut til mennesker som hungrer og tørster etter sannhet og rett. De kan også glede seg over å ha mange gode bøker til å hjelpe seg med i dette arbeidet, nemlig: «Nye himler og en ny jord», Hva har religionen gjort for menneskeheten?, «Dette betyr evig liv», «Riket er kommet nær» og «Gud er sanndru». Alle disse bøkene er utarbeidet som hjelpemidler ved bibelstudium, og hver av dem er på over 300 sider og er pent og solid innbundet. Jehovas vitner går i august fra hus til hus og tilbyr en slik bok sammen med en lærerik brosjyre for kr. 4,00.

«Vakttårnet»s studier

Uken fra 23. august: La oss passe nøye på hvorledes vi vandrer. Side 340.

Uken fra 30. august: De som skal hjelpe andre til å vandre viselig. Side 347.