De gode resultater det fører til å leve for den nye verden
1. Hva sier Jakob og Paulus om sinne, trettesyke og en urett bruk av tungen?
KAN man ikke med rette si at menneskene i verden i dag har lett for å bli sinte og miste selvbeherskelsen? Dette resulterer ofte i hårde og fordømmende ord, ja, ofte også i uren og skitten tale. En slik tale røper mangel på kjærlighet og på aktelse for andre, og viser bare den bitterhet, misunnelse og strid som er en del av de dårlige tilstandene i den verden vi lever i. Den bibelske skribent Jakob spør derfor: «Hvem er vis og forstandig blant eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Denne visdom kommer ikke ovenfra, for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.» (Jak. 3: 13—16) Det er av denne grunn Paulus med rette sier følgende i Efeserne 4: 29—32: «Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på; . . . Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap; men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, liksom Gud har tilgitt eder i Kristus!»
2. Hvilket råd bør man følge når man føler at sinnet tar overhånd over en?
2 Selv ikke i de tilfellene da det kan være nødvendig å gi tukt eller irettesettelse, slik som når foreldre tukter sine barn, eller når en kristen tilsynsmann gir en i menigheten en irettesettelse, bør ens tale gjenspeile et ukontrollert sinn. Hvis man føler at sinnet kommer opp i en, bør man forholde seg rolig til sinnet har lagt seg og man kan snakke om saken med den rette sinnsro. Under slike omstendigheter bør man være «sen til å tale» og huske på at «en hissig mann vekker trette». For å vinne Guds godkjennelse må vi lære å leve sammen i fred, å være fredsommelige, for «salige [lykkelige, NW] er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn». — Jak. 1: 19; Ordspr. 15: 18; Matt. 5: 9.
3, 4. Nevn noen andre ting som ikke har noen plass i den nye verdens samfunn.
3 Det kan være anledninger da man med rette blir grepet av rettferdig harme over noe som er urett og ondt. Men det å bli indignert over noe urett på grunn av kjærlighet til Jehova og det som er rett, og på grunn av at det opprører en å se hans navn og folk utsatt for forhånelse, er noe annet enn å bli sint på grunn av såret stolthet, eller på grunn av hat til et annet menneske eller for å dekke over frykt for å bli oppdaget når man har begått en eller annen urett handling.
4 Alt som kan skade den fred og orden som preger den levemåte Gud har forordnet for sitt folk, har ingen plass i den nye verdens samfunn som nå tar form. Dette betyr at slike ting som kiv og drukkenskap (noe som ofte fører til trette) ikke er noen del av den nye verdens levemåte. — Rom. 13: 13.
Prinsipper for ekteskap og moralsk oppførsel
5. I hvilken hensikt skapte Gud de to kjønn, men hvilke begrensninger ble satt i forbindelse med det privilegium å komme sammen i en seksuell forening?
5 Da Gud satte den første mann og kvinne i Edens hage, var det hans hensikt at de skulle formere seg og bli mange slik at de ble et menneskesamfunn som til sist skulle fylle hele jorden med en rettferdig slekt. For å gjøre det mulig for dem å formere seg, skapte Gud dem med forplantningsevnen, og det var av den grunn han skapte de to kjønn, mann og kvinne. Ved at mannen og kvinnen kom sammen i en seksuell forening, ville de frambringe barn «etter sitt slag». Dette ville være en rett og ærbar handlemåte for dem, og ikke noe de skulle skamme seg over, og det var derfor meningen at det skulle være en lystbetont opplevelse for dem. Men Gud satte visse begrensninger for utøvelsen av det privilegium å komme sammen i en seksuell forening. Det skulle bare praktiseres i forbindelse med ekteskapsordningen — ektemannen med sin egen hustru, hustruen med sin egen ektemann.
6. a) Var det Guds hensikt at israelittene skulle praktisere polygami? b) Hva sa Jesus om ekteskap og skilsmisse i Matteus 19: 4—9?
6 Selv om Gud for en tid tillot at israelittene praktiserte polygami, var dette likevel ikke Guds hensikt med dem, og han bød dem heller ikke å anta denne skikken. Da Gud innstiftet ekteskapet fra begynnelsen av, ga han Adam bare én hustru. Jesus sa derfor senere angående den jødiske skikken med polygami og skilsmisse: «Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille. De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille seg fra henne? Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld ga Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således. Men jeg sier eder at den som skiller seg fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter seg med en annen, han driver hor.» — Matt. 19: 4—9.
7. a) Bare med hvem kan en mann eller kvinne ha kjønnslig omgang? b) Hva er de eneste skilsmissegrunner som gir partene frihet til å gifte seg igjen?
7 De bibelske prinsipper i forbindelse med ekteskapet er i virkeligheten meget enkle. En kristen mann kan ha bare én levende hustru, og en kristen kvinne kan ha bare én levende ektemann. Mannen kan bare ha kjønnslig omgang med sin hustru og ikke med noen annen kvinne, og hustruen kan bare ha kjønnslig omgang med sin ektemann og ikke med noen annen mann. De to er blitt ett kjød. Hvis den ene av ektefellene dør, oppløser selvfølgelig dette ekteskapet, og den gjenlevende parten kan da gifte seg igjen. (Rom. 7: 2, 3) Så lenge begge ektefellene fremdeles lever, er det imidlertid ikke noen annen bibelsk skilsmissegrunn som gir dem frihet til å gifte seg igjen, enn at enten mannen eller kvinnen overtrer grensene for ekteskapet og har kjønnslig omgang med en annen person og derved blir ett kjød med denne andre person og på den måten begår ekteskapsbrudd. Hvis en gift person har kjønnslig omgang med en annen person enn sin ektefelle, er det en krenkelse og besmittelse av Guds lov angående ekteskapet. (Heb. 13: 4) Bibelen tillater således ikke at et ekteskap blir oppløst ved skilsmisse av andre grunner, for eksempel ufruktbarhet, forskjellig religion, sykdom eller dårlig helse, grusomhet og så videre. I tilfelle en person blir innvilget skilsmisse på grunnlag av noen av de sistnevnte grunnene, vil han ikke være fri til å gifte seg igjen ifølge Bibelen, og vil derfor begå ekteskapsbrudd hvis han gjør det.
8. Hvilken handlemåte må ugifte personer eller forlovede par følge?
8 Ettersom det er slik at det bare er ektefolk som har lov til å ha kjønnslig omgang med hverandre, betyr det at ugifte personer ikke har lov til å ha kjønnslig omgang. Personer som er blitt enige om å gifte seg, det vil si, som er forlovet, må passe på sin handlemåte og utøve den rette selvkontroll, slik at de venter til de er blitt gift med å hengi seg til det intime forhold som rettelig bare hører ekteskapet til. All urettmessig kjønnslig omgang mellom ugifte eller enslige personer, er utukt og blir fordømt av Jehova Gud. Det var av den grunn Paulus skrev følgende til efeserne, som hadde snudd ryggen til den gamle verden og dens veier: «Men utukt og all urenhet . . . må ikke engang nevnes iblant eder, . . . For dette vet . . . I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.» — Ef. 5: 3—5.
9. Hva har denne verdens mangel på respekt for Guds prinsipper vedrørende ekteskapet ført til? Hvordan holder den nye verdens samfunn seg rent for urette handlinger?
9 Den mangel på respekt som denne gamle verden viser for Guds rettferdige prinsipper vedrørende ekteskapet, har ført til alle slags vanskeligheter, som for eksempel oppløste ekteskap, ødelagte hjem og barn som blir fordervet på grunn av mangel på omsorg fra foreldrenes side, og fordi foreldrene unnlater å oppdra dem og sette det rette eksempel. De som ønsker å oppnå liv i Guds nye verden, hvor det bare vil være ekteskaper som er i harmoni med Guds lov, kan ikke tillate seg å ta etter denne verdens fordervede veier på dette området. De som lever for den nye verden, må allerede nå mens de lever i denne verden, følge Jehovas prinsipper angående ekteskapet og en moralsk oppførsel. Derfor er det rett og på sin plass for kristne menigheter å være på vakt for å holde menigheten ren og utstøte fra sin midte slike som med overlegg praktiserer slike urette handlinger. — 1 Kor. 5: 11, 13; 6: 9, 10.
10. Hvorfor er det på sin plass at et ekteskap blir lovmessig innregistrert?
10 Fordi ekteskapet er en meget alvorlig sak, og for å beskytte seg mot ethvert misbruk av dets rettigheter og privilegier, er det på sin plass at et ekteskap mellom en mann og en kvinne blir innregistrert på rette måte og anerkjent av samfunnet. I de fleste land må et ekteskap innregistreres hos de lokale myndigheter og på den måten bli kunngjort, og paret får en vigselsattest.
11. Hva er grunnlaget for et vellykket ekteskap, og hvilke forandringer kan det bli nødvendig å gjøre hvis en familie skal kunne leve sammen i harmoni med Bibelens prinsipper?
11 Grunnlaget for et vellykket ekteskap er kjærlighet og ikke selvisk tilfredsstillelse av kjødelige lidenskaper. I noen land og områder har det vært skikk og bruk at mennene har sett ned på kvinnene og betraktet dem som mindreverdige, og det har gått så vidt at en hustruer blitt betraktet mer som en eiendel enn som en medhjelp og kamerat. Under slike forhold deler ikke ektefellene livet med hverandre på den måten som det var Guds hensikt at de skulle gjøre. Hvis man skal leve opp til de krav som stilles når det gjelder den nye verdens levemåte, må man få en helt annen innstilling til ekteskapet og de forpliktelser man har overfor sin ektefelle. Ektemannen må erkjenne at hans hustru ikke bare er en slave eller en tjener. Hun også kan få de samme velsignelser fra Jehova Gud som han selv, nemlig evig liv, og hennes gudsdyrkelse og tjeneste er like antagelig og velbehagelig i Guds øyne. Når begge ektefellene begynner å lære om den nye verden og setter sitt håp til den, har de noe å dele, noe å arbeide for sammen. Mannen vil oppmuntre sin hustru, snakke med henne om det håp de har, og om deres kristne tjeneste. Han vil ikke forsømme sin hustru for å være sammen med sine verdslige venner, men han vil forstå nødvendigheten av å lære å leve sammen med sin hustru og sine barn i et nært familieforhold og lære dem opp i den sanne tilbedelse av Gud hjemme ved å studere Bibelen sammen med dem. Hustruen vil på den annen side vise kjærlighet og tilbørlig respekt for sin mann og samarbeide med ham om å oppdra barna i «Herrens tukt og formaning». På denne måten vil ektemannen, hustruen og barna komme i et nært forhold til hverandre og leve og arbeide sammen for den nye verden i kjærlighet og forståelse og i vennlighet og hjelpsomhet. — Ef. 5: 22, 23, 28, 33; 6: 1—4.
12. Hvorfor er det nødvendig for de kristne i dag å ’kjempe en hard kamp for troen’?
12 Alle former for umoral blir i dag praktisert i denne onde verden, som for eksempel at unge, ugifte mennesker har løse kjønnslige forbindelser, at gifte menn og kvinner har kjønnslig omgang med andre, og at ektepar i noen tilfelle til og med blir enige om å bytte koner og ektemenn for å tilfredsstille selvisk begjær. Noen er så fordervet i sine tanker at de under dekke av falsk religiøs lære prøver å forlede andre til å begå slike urette handlinger. Alle slike ting er onde, og de krenker Guds prinsipper angående ekteskapet. Det er derfor ikke noe å undre seg over at apostelen skrev at slike mennesker er «i mørke åndelig sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til, . . . Da de har tapt all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de driver all slags urenhet med begjærlighet». (Ef. 4: 18, 19, NW) Og disippelen Judas advarer Guds folk om at det til og med ville komme til å ’snike seg inn’ noen slike mennesker, «ugudelige mennesker, som bruker vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel». Judas formaner derfor de kristne han skrev til, om ’å kjempe en hard kamp for troen’. — Jud. 3, 4, NW.
13. Beskriv de forhold som kommer til å råde på jorden når ondskapen er fullstendig fjernet.
13 For en velsignet tid det kommer til å bli når jorden én gang for alle er renset for slik urett, når ærlighet, ulastelighet og rettskaffenhet skal blomstre, og når løgn, tyverier og bedrag ikke skal være mer, når menneskene kommer til å opptre med tro og tillit overfor hverandre og ikke med tvil og mistenksomhet, når man i stedet for å plages av den uhyggen som følger med sinne, kiv og skjellsord, vil kunne nyte den rolige og lykkelige atmosfære som følger med kjærlighet, godhet og hensynsfullhet, når moralsk renhet og et lykkelig familieliv vil råde, og når barna vil bli oppdratt i kjærlighet og få en sunn undervisning, slik at de kan få nyte velsignelsene på en paradisisk jord! For en forandring det kommer til å bli fra den verden vi lever i nå! Åpenbaringen 21: 3, 4 beskriver denne tiden og sier: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.»
14, 15. a) Hvorfor er det forstandig å velge å leve nå for den nye verden som Gud har gitt løfte om? b) Hvilke påbud bør vi ifølge Peter og Paulus følge hvis vi ønsker å leve for den nye verden?
14 Ønsker du å leve i en slik verden? Hvis du gjør det, vil du ønske å begynne å leve for denne nye verden nå. Hva vil vi ha igjen for å vie all vår tid og energi til tingene i denne gamle verden? Vismannen Salomo ga svaret på det spørsmålet: «For hva har mennesket for alt sitt strev og for sitt hjertes attrå, som han nøyer seg med under solen? Alle hans dager er jo fulle av smerte, og all hans umak er bare gremmelse; selv om natten har hans hjerte ikke ro; også dette er tomhet.» (Pred. 2: 22, 23) Det å leve for den nye verden fører ikke til tomhet, men til en lønn som består i sann tilfredshet og lykke.
15 Den tiden vi ennå har anledning til å vende ryggen til folkeslagenes handlemåte og til å leve i samsvar med den nye verdens rettferdige prinsipper, er kort. Apostelen Peter skriver om dem som ønsker å følge en slik handlemåte, at de «ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid I ennå skal være i kjødet». Dette er et meget positivt påbud, men hvor mange er det som lever etter det? Spør deg selv: Gjør jeg det? Apostelen understreker dette påbudet ytterligere ved å si: «For det er nok at I i den fremfarne livstid har gjort hedningenes [folkeslagenes, NW) vilje.» Det er nettopp dette Paulus legger vekt på i sitt brev til efeserne: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor, vær ikke dårer, men forstå hva Herrens vilje er! — 1 Pet. 4: 2, 3; Ef. 5: 15—17.
Hvordan vi kan få den hjelp vi trenger
16. Hva er den eneste måten hvorpå vi kan lære å leve for den nye verden og holde ved med å gjøre det?
16 Vi kan ikke foreta den forandring som består i å gå over fra den gamle verdens levemåte til den nye verdens levemåte, hare ved egne anstrengelser. Apostelen advarer oss om at vi har en stor motstander, Satan Djevelen, som sammen med sine onde ånder forfører folkeslagene og prøver å få alle til å gjøre det som er ondt, og ikke det som er godt. Det er ikke nok for oss bare å ønske å gjøre det som er rett, for å kunne stå oss mot hans bedrag og snarer. Vi trenger Jehovas hjelp, og denne hjelpen gir han i rikt monn til alle dem som virkelig ønsker å tilbe og tjene ham. Ved sitt Ord, Bibelen, sørger han for nøyaktig kunnskap, og ved å studere Bibelen lærer vi å forstå hans vilje og hensikt. Ved sin hellige ånd, som, er Guds usynlige, virksomme kraft, styrker han oss og gir oss kraft til å gjøre hans vilje. Ved hjelp av sin synlige organisasjon som han har opprettet for sine trofaste vitner på jorden, leder han oss og gir oss veiledning i hvordan vi skal bruke den kunnskap vi får, på en praktisk måte og bringer oss i harmoni med andre som lever for den nye verden nå. Ved å foreta et omhyggelig studium av Guds Ord og søke hjelp fra hans hellige ånd og hans organisasjon, kan vi ikle oss «Guds fulle rustning» og derved stå imot den onde innflytelse fra Satan og fra denne onde verden. — Ef. 6: 10—18.
17. a) Befrir det at vi lever nå for den nye verden, oss for alle forpliktelser overfor den nåværende tingenes ordning? b) Nevn noen av de måter hvorpå vi følger Jesu påbud i Matteus 22: 21 om å ’gi keiseren hva keiserens er’. c) Hvordan gir vi «Gud hva Guds er»?
17 Det at vi lever for den nye verden, betyr ikke at vi automatisk blir fri for enhver forpliktelse overfor de nåværende menneskelige ordninger i denne verden. De kristne får del i mange goder ved de tjenester staten yter. Det lages for eksempel lover for å holde onde mennesker tilbake fra å skade andre og ødelegge andres eiendom, og politiet tjener til å påse at disse lovene overholdes og beskytte folk mot forbrytere og på annen måte holde orden i samfunnet. Dessuten finnes det sykehus, skoler og andre goder som alle kan få nyte godt av. På grunn av slike tjenester som staten yter, krever den at vi skal betale skatt. De kristne er fredelige og lovlydige mennesker og betaler sin skatt. De prøver ikke å snyte staten for det som med rette tilkommer den. De følger det prinsipp som Jesus framsatte, og som står nedtegnet i Matteus 22: 21: «Gi da keiseren hva keiserens er.» I samsvar med dette prinsipp retter Jehovas vitner seg for eksempel etter de lover som gjelder i forbindelse med anskaffelse av byggetillatelse, når de skal bygge Rikets saler, eller i forbindelse med tillatelse til å holde sine store velordnede stevner. De går imidlertid ikke på akkord ved å gi keiseren det som i virkeligheten tilhører Gud, men de gir «Gud hva Guds er». Det er grunnen til at de holder fast på å utføre det bibelske påbudet om å forkynne det gode budskap om Guds rike selv på de steder hvor kommunistiske eller totalitære regjeringer prøver å hindre dem i å gjøre det, og de krenker ikke sin kristne nøytralitet og lar seg av den grunn ikke innvikle i noen av denne gamle verdens internasjonale eller rasemessige konflikter. De gir først og fremst sin tilbedelse utelukkende til Gud, ettersom den med rette tilkommer ham og ikke mennesker. — Ap. gj. 5: 27—29.
18. a) Hvorfor har vi ingen grunn til å rose oss selv om vi begynner å leve nå for den nye verden? b) Hva kan vi bevise ved oppriktig å bestrebe oss på å gjøre det som er rett?
18 Vi må ikke leve for den nye verden på grunn av noen som helst slags form for stolthet eller selvrettferdighet. Det er ikke et spørsmål om å prøve å bevise at vi er bedre eller mer rettferdige enn andre, slik at vi kan ha noe å rose oss av. Vi hør ikke sammenligne det vi er, eller det vi prøver å gjøre, med hva andre ufullkomne mennesker gjør. Det vi i stedet bør ha som vår målestokk er det fullkomne eksempel som Kristus Jesus satte, som alltid gjorde sin Fars vilje, og som levde på en fullkommen måte for den nye verden. Vi kommer sørgelig til kort når vi bruker denne målestokken, ikke sant? Vi har derfor ikke noe i oss selv å rose oss av. Vi fortjener ikke det evige livs vidunderlige gave. Evig liv i den nye verden er en gave som skyldes Guds nåde eller ufortjente godhet. (Ef. 2: 8—10) Selv om vi er ufullkomne, kan vi likevel bevise om vi har en rett hjertetilstand. Ved helhjertet å tjene Jehovas hensikter og hans rike under Kristus Jesus og ved oppriktig å bestrebe oss på å praktisere rettferdighet nå, kan vi bevise at vi er mennesker som verdsetter Guds godhet og hans prinsipper for livsførsel, og at vi kommer til å fortsette å gjøre det når den nye verdens tilstander fullt ut råder på jorden. Det er derfor nå rett å «søke fred og jage etter den. For Jehovas øyne er på de rettferdige». (1 Pet. 3: 11, 12, NW) Det betyr at vi ikke kan være en kristen bare i navnet eller ved å stå tilsluttet en eller annen organisasjon, men at vi må være sanne tilbedere av Gud, slike som tilber ham i ånd og sannhet.
19. Hvilken innbydelse blir her gitt alle rettferdselskere?
19 For en enestående anledning vi nå har! Vi lever nå på terskelen til den nye, rettferdige verden. Kommer du til å være en av dem som vil få komme inn i den og få nyte det evige livs velsignelser? Vi håper det. Jehovas vitner er meget takknemlige for at de kan få dele disse gledelige framtidsutsikter med deg. De innbyr deg til å slutte deg til dem for sammen med dem å ta til deg nøyaktig kunnskap om Guds vilje og få den samme faste tro og det samme sikre håp om den nye verden, og også til å forene deg med dem i offentlig å kunngjøre dette håpet for andre. Innrett ditt liv slik at det virkelig får verdi, ved å leve nå for den nye verden!