Rimelighet gjør livet mer glederikt
JEHOVA GUD ønsker at menneskene skal glede seg over livet. Hensikten med det han har latt nedskrive i sitt Ord, Bibelen, til veiledning for oss, er at det skal være til varig gagn for oss. Når vi gir akt på dette Ord, vil det hjelpe oss til å gjøre livet mer behagelig både for oss selv og andre. Dette vil vi virkelig erfare når vi følger den bibelske formaningen: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» — Fil. 4: 5, NW.
Ifølge Bibelen er rimelighet en guddommelig egenskap. I Jakob 3: 17 (NW) leser vi at «visdommen ovenfra» blant annet er «rimelig». Hva vil det egentlig si å være rimelig?
Det vil blant annet si å være medgjørlig, real, måteholden, hensynsfull og overbærende. Rimelige mennesker er likevektige; de går ikke til ytterligheter. De forstår visdommen i de inspirerte ordene: «Vær ikke altfor rettferdig . . . hvorfor vil du ødelegge deg selv?» (Pred. 7: 16) En som er «altfor rettferdig», er svært sneversynt og lite elastisk i sin personlige oppfatning av hva som er rett, og hva som er galt. Som følge av dette kan til og med ting som ikke i seg selv er urette, fortone seg urette i deres øyne. Deres samvittighet er til stadighet foruroliget på grunn av det andre gjør eller unnlater å gjøre. Når de skal avgjøre noe, lar de seg påvirke av fordommer i stedet for å bruke sin fornuft.
Hvilke ytterligheter de som er ’altfor rettferdige’, kan gå til, framgår tydelig av den måten fariseerne betraktet Jesus Kristus på. Etter deres oppfatning gjorde han seg skyldig i en alvorlig forbrytelse når han mirakuløst helbredet folk for deres sykdommer og skrøpeligheter på sabbatsdagen. De mistet hele hensikten med sabbatsloven av syne. Den skulle være til velsignelse for folket og ikke en byrde. Sabbaten skulle være en dag som ga dem en hardt tiltrengt hvile og vederkvegelse. Som Jesus Kristus sa: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.» (Mark. 2: 27) Når Jesus Kristus utførte helbredelser på sabbaten, var det derfor i full harmoni med lovens barmhjertige ånd. Men det at fariseerne i sin urimelighet holdt fast ved lovens bokstav i samsvar med sin tradisjonelle fortolkning av den, førte til at de fikk en ubarmhjertig innstilling til dem som var i nød. — Matt. 23: 23.
Den urimelige anvendelsen av Guds lov som fariseerne insisterte på å gjennomføre, la en stor byrde på folk. (Matt. 23: 4) Fariseerne så ned på dem som ikke levde i samsvar med de tradisjonelle forskrifter. Da for eksempel noen tjenere ble sendt av sted for å arrestere Jesus og kom tomhendt tilbake fordi det han lærte, hadde gjort inntrykk på dem, var det noen av fariseerne som foraktelig sa: «Har også I latt eder dåre? Har vel noen av rådsherrene trodd på ham, eller noen av fariseerne? Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.» — Joh. 7: 47—49.
De som er rimelige, har en helt annen innstilling enn den som ble lagt for dagen av fariseerne og andre av jødedommens fremtredende religiøse ledere i det første århundre etter Kristus. Rimelige mennesker framhever ikke seg selv, og de ser heller ikke ned på andre. De er ikke «vanskelige å gjøre til lags». (1 Pet. 2: 18, NW) De passer på at ikke andre føler seg udugelige eller uvitende i deres nærvær.
En som er rimelig, tar hensyn til andres begrensninger og forhold når han oppmuntrer dem til å gjøre god bruk av sine evner. Han er ikke krevende, og han venter heller ikke at andre skal gjøre langt mer enn det de er i stand til. Han blir derfor ikke skuffet over dem, og han irriterer seg ikke over dem. En som er rimelig, gjør virkelig livet mer glederikt både for seg selv og for sine medmennesker.
Når en sammenligner rimelige mennesker med dem som er urimelige, er det tydelig at hvorvidt en skal kunne være rimelig, for en stor del avhenger av hvordan en betrakter seg selv og andre. Hvis vi ønsker å være rimelige, må vi derfor forvisse oss om at vi bedømmer oss selv og våre medmennesker i samsvar med Guds Ord. Apostelen Paulus formante under inspirasjon: «Den som tror han er noe, men ingenting er, han bedrar seg selv.» (Gal. 6: 3, NTN) «[Jeg byder] enhver av dere ikke å tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke, men å tenke slik at han har et sunt sinn. — Rom. 12: 3, NW.
I den kristne menighet er det ingen som er uunnværlig. De enkelte kan riktignok være en kilde til oppmuntring for sine brødre. Men det er hverken naturlige evner eller dynamiske personligheter som er drivfjæren bak det arbeid som blir utført av den kristne menighet. Det er ikke noe menneskes eller en gruppe menns gjerning. Det er Guds gjerning. Apostelen Paulus sa om seg selv og dem som var sammen med ham: «Vi er Guds medarbeidere.» (1 Kor. 3: 9; Ap. gj. 5: 38, 39) Ved hjelp av sin ånd tilskynder Jehova Gud sitt folk til å utføre det arbeid som han vil ha utført til sin pris. Denne ånd virker på hele forsamlingen av brødre over hele verden, ikke bare på noen få. Ettersom Guds ånd virker på alle, kan vi ikke klare oss uten dem som er knyttet til oss i troen. — 1 Kor. 12: 14—26.
Når hengivne kristne betrakter hverandre som Guds og Kristi medarbeidere og tjenere, vil de unngå å bli oppblåst og ha for høye tanker om seg selv og det de utretter. De gir akt på Bibelens formaning om ’i ydmykhet å akte hverandre høyere enn seg selv’. — Fil. 2: 3.
De som tar denne formaningen alvorlig, vil erkjenne at når det gjelder visse evner og egenskaper, kan det være andre som er dem overlegne. Noen kristne kan ha en bedre forståelse, innsikt og skjelneevne enn andre når det gjelder åndelige spørsmål og det å hjelpe andre. Andre kan ha en bemerkelsesverdig nidkjærhet, begeistring og handlekraft. Og noen viser en utpreget omtanke for andre og stor medfølelse.
Når en kristen blir klar over at han kan lære av andre, og at det er mer enn en måte å se tingene på, vil han være langt mindre tilbøyelig til å insistere på at den måten han ser det på, er den eneste rette. Han vil være medgjørlig og ikke sta. Han vil ikke feie til side erfarne brødres forslag og anbefalinger. Han vil heller ikke betrakte seg selv som en som ikke har behov for andres veiledning. Han forstår at det å treffe avgjørelser som er basert på kvalifiserte menneskers felles kunnskap, er sann visdom. Han handler derfor i harmoni med det bibelske ordspråk: «Hvor det er mange rådgivere, har de framgang.» — Ordspr. 15: 22.
Å være rimelige er noe vi alle bør ønske å være. Jehova Gud ønsker at hans tjenere skal være rimelige, for han vet at det vil bidra til at det rår et godt forhold mellom dem. La oss derfor bestrebe oss på å være rimelige i alle ting og derved gjøre livet mer glederikt både for oss selv og andre.