at han tar feil, til tross for at det er helt innlysende for alle andre? Eller kjenner du noen som ikke liker å ta imot forslag, som blir såret og fornærmet når andre ikke følger forslag han selv kommer med, eller som er egensindig og urokkelig når det er noe han har satt seg fore? Kjenner du noen som er overdrevent stolt av sin gode stilling eller sin høyere utdannelse, eller som på den annen side føler seg skamfull fordi han ikke har noen utdannelse? Alt dette kan være utslag av ønsket om å redde ansikt.

En kristen bør imidlertid spørre seg selv: «Hvor langt ville jeg gå for å redde ansikt? Ja, hvordan bør jeg egentlig se på det å redde ansikt?»

Et likevektig syn på det å redde ansikt

I FØLGE Bibelen er ønsket om å redde ansikt omtrent like gammelt som menneskeheten selv. Ja, den første synd blant menneskene ble etterfulgt av et forsøk på å redde ansikt.

Du husker sikkert beretningen om hvordan våre første foreldre, Adam og Eva, syndet mot Gud ved å spise av den forbudte frukt. Med tiden ble de krevd til regnskap for sin forbrytelse. Det er interessant å se hvordan de reagerte. Da Adam ble tvunget til å innrømme sin synd, prøvde han å legge skylden på Eva og på Jehova Gud selv. Han sa: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.» Eva forsøkte også å unndra seg sin skyld. Hun sa: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.» — 1. Mos. 3: 8—13.

Har du noen gang vært fristet til å opptre på lignende måte? Har du prøvd å legge skylden på andre når du er blitt krevd til regnskap for noe galt du har gjort? Noen er villige til å gjøre hva som helst framfor å innrømme: «Jeg beklager. Det var galt av meg.» Det at en prøver å redde ansikt, forandrer imidlertid ikke de faktiske forhold. Adam og Eva ble straffet for sine synder til tross for de unnskyldningene de kom med. — 1. Mos. 3: 16—19.

Ananias og Saffira var et annet par som var altfor opptatt av å redde ansikt. De prøvde å bedra den første kristne menighet ved å komme med en direkte løgn. De ønsket tydeligvis å skaffe seg et godt omdømme blant sine medtroende. Gud viste sitt mishag ved å la dem bli rammet av døden. (Apg. 5: 1—11) Vil ikke Jehova ha det samme syn på tingene i dag, hvis for eksempel en kristen hevder at han utretter mer enn han i virkeligheten gjør i tjenesten for Gud? Og vil det ikke også mishage Jehova hvis vi på en eller annen måte prøver å foregi at vi er bedre enn vi i virkeligheten er? — Jak. 3: 17.

TRENGER EN KRISTEN Å REDDE ANSIKT?

Det ser ut til at folks ønske om å redde ansikt stort sett bringer dårlige resultater. Det kommer av at de bygger på falske forutsetninger. De går ut fra at deres ry og omdømme er det aller viktigste. Det er ikke riktig. Ønsket om å redde ansikt