Når Gud taler fred til alle nasjoner

«Jeg vil utrydde vognene i Efra’im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.» — Sak. 9: 9, 10.

 1, 2. Hvilken røst lengter fredselskende mennesker etter å høre og hvordan har det vist seg at Folkeforbundet og De Forente Nasjoner ikke kan tale med en slik røst?

ALLE som elsker fred, rettferdighet og lykke, lengter etter å høre den røst som er mektig nok til å byde alle nasjoner å holde fred. Nå i den mest kritiske tid i menneskenes historie finnes det ingen røst på jorden som er så kraftig at den kan påby verdensomfattende fred. Folkeforbundets røst er død. I de 26 årene dette forbundet eksisterte, viste det seg at det ikke engang kunne bevare freden blant sine cirka 50 medlemsstater. Det maktet ikke å stanse nasjoner som ville krafse til seg mer land, eller å forhindre at den annen verdenskrig brøt ut.

² «Folkeforbundet er dødt! Lenge leve De Forente Nasjoner!» ropte Storbritannias aldrende lord Cecil i det møte som ble holdt i forbundets palass i Genève i april 1946. De Forente Nasjoner, som skulle minske sannsynligheten for krig, lever fremdeles. Denne organisasjonen har nå over 80 medlemsstater, men dens røst har gjort meget lite av seg. Etterat den ble skapt ved den annen verdenskrigs slutt, er freden blitt forstyrret av angrep og væpnede konflikter forskjellige steder på jorden. Den kalde krigen mellom de to store blokker av nasjoner, den kommunistiske og den demokratiske, har sørget for å holde verden på randen av nervøst sammenbrudd. Frykten for en virkelig, varm krig er stadig blitt sterkere hos menneskene. De stoler ikke på at De Forente Nasjoner vil kunne forhindre at en tredje verdenskrig utsletter sivilisasjonen og ødelegger menneskeheten. De Forente Nasjoner er dømt til å gå samme vei som sin forgjenger, Folkeforbundet. Det er i sannhet påkrevet at en som sitter inne med større makt, byder alle nasjoner å holde fred.

 3. a) Hva har en fransk forfatter sagt om vår tids absolutte behov for fred blant nasjonene? b) Hva har et medlem av det britiske overhus sagt om det samme?

³ Opplyste menn og kvinner som har tenkt over saken ut fra et helt naturlig synspunkt, er blitt overbevist om at fred blant nasjonene nå er en absolutt nødvendighet. Den franske forfatter Raymond Avon sier følgende i sin bok «Om krig» (De la Guerre): «Menneskeheten har kommet i en helt ny situasjon i og med at stormaktene for første gang i historien gjør seg klar til en krig de ikke ønsker å utkjempe.» Det problem den demokratiske blokk av nasjoner er stilt overfor, består i at den «ikke har klart å finne fram til noe som kan tre i stedet for en total krig, bortsett fra fred». Dette er på bakgrunn av hva en total krig som blir utkjempet med de siste og avgjørende krigsvåpen, vil bety for alle jordens innbyggere. Nasjonenes lovgivere vet hva en slik krig vil bety. Den 11. februar 1959 framholdt jarl Bertrand Russell i det britiske overhus hva han betraktet som det første gjennomførlige trekk «i en omfattende kampanje for å sikre menneskeslektens fortsatte eksistens. . . . Hittil har vi sett slik på det at både Østen og Vesten har kjernefysiske våpen i sitt eie, og at Østen utgjør en trusel mot Vesten og Vesten mot Østen. Dette har ikke vært en forstandig måte å oppfatte situasjonen på. Kjernefysiske våpen er en trusel mot menneskeslekten, og menneskene bør slå seg sammen mot denne truende fare. Hvis det var Svartedauen som truet, ville de slå seg sammen og treffe de nødvendige sanitære forholdsregler for å avverge dette forferdelige onde. . . . Vi er blitt vant til krig. Vi må venne oss av med det, og det er ikke lett. Hvis vi ikke klarer det [å venne oss av med krig], vil alle som ikke anstrenger seg for det, bidra sitt til menneskeslektens utryddelse.» — London Times, 12. februar 1959.

 4. Hva sto det i en helsides annonse i New York Times angående den faren vi står overfor?

⁴ I New York Times kom leserne for en tid siden over en helsides annonse med en iøynefallende overskrift i fete typer: «Vi står overfor en fare som det aldri har vært sidestykke til.» Hva slags fare? I 7. avsnitt i denne store annonsen ble overskriften gjentatt og følgende svar gitt: «I vårt eie og i russernes eie finnes det mer enn nok av kjernefysiske våpen til å gjøre ende på alt menneskeliv på jorden.» Denne annonsen var rykket inn av en nasjonal komité som arbeider for en sunn politikk på kjernefysikkens område (National Committee for a Sane Nuclear Policy), og som har sitt hovedkvarter i New York. — New York Times, 18. november 1957.

 5. Hva har en tidligere sjef for De forente staters luftvåpen sagt angående nødvendigheten av å få en bestemt verdensordning?

⁵ Noe må gjøres forat vi skal kunne møte denne faren. Så sier mennesker som spiller en fremtredende rolle i det offentlige liv. En av dem som har uttalt seg om dette, er en mann ved navn T. K. Finletter, tidligere sjef for De forente staters luftvåpen. I et foredrag han holdt i Cleveland i Ohio den 19. november 1958, sa han advarende at «faren for krig blir stadig større og større. . . . De som fastlegger U.S.A.’s politikk . . . står nå overfor en ny oppgave som ’må løses’: Den ’absolutte nødvendighet’ å skape en verdensordning som utelukker krig fra menneskenes handlinger.» Han sa: «Det er best at vi slutter å snakke om nedrustning og begynner å snakke om fred.» — New York Times, 20. november 1958.

 6. Hva har en forhenværende britisk statsminister sagt om hva menneskene må gjøre hvis de vil fortsette å leve?

⁶ Storbritannias tidligere statsminister, jarl Attlee, kom i et foredrag med forslag om en slik verdensordning hvor krig var utelukket. Han talte varmt for en «verdensføderasjon» som kunne bevare sivilisasjonen. I dette foredraget, som han holdt i Newark State College i Union i New Jersey, sa han også: «Den pris vi må betale hvis vi vil fortsette å leve, er villighet til å forene oss med resten av verden.» — New York Times, 24. februar 1959.

 7. Hvorfor ville det ikke nytte med noen slik verdensordning, og hva har kristenhetens presteskap klart å utrette for fredens sak?

⁷ Uansett hva slags verdensordning nasjonenes desperate ledere til slutt blir drevet til å skape i forening, kan den ikke bli annet enn en ordning som hører hjemme i denne gamle verden, og det vil ikke kunne utrettes noe mer ved dens hjelp enn ved hjelp av alle de tiltak menneskene tidligere har fått i stand. Vi bedrar oss selv hvis vi tror at det plutselig og tilfeldig vil komme en løsning på det store problem, og at menneskene lykkelig vil skape sin egen ordning som kan medføre en varig og ubrytelig fred. Kristenhetens religiøse presteskap har samarbeidet med politikerne, men til ingen nytte. Historien viser tydelig at presteskapet aldri har holdt stand som urokkelige tjenere for fredens sak. Nei, i prøvens tid har de benyttet sin veldige religiøse innflytelse over millioner på millioner av kirkegjengere på en slik måte at det har medvirket til å stenge veien til internasjonal fred. De har ikke talt med den myndige røst som har påbudt fred blant nasjonene, for de har ikke engang klart å opprettholde freden innen sine egne religiøse samfunn.

 8. Hvorfor gir ikke den ånd som nå råder i verden, rom for fred?

⁸ Den ånd som nå råder i verden, gir ikke rom for noen fred. Denne ånd avslører i seg selv hva eller hvem som i virkeligheten står bak de stadige forstyrrelser og de motstridende selviske interesser. Det er i sannhet ikke kjærlighetens ånd som råder. Det er den verdslige visdoms ånd, for de politiske, kommersielle og religiøse ledere retter seg etter denne verdens filosofier, beregninger og mål.

 9. Hva viser at denne ånd ikke er god, og hvem har gjort oss oppmerksom på hvor denne ånd skriver seg fra?

⁹ Hvem utgår denne ånd fra? Virkningene av den verdslige visdoms ånd viser at den ikke er god. Den kan derfor ikke komme fra noen god kilde. Det kan ikke være noen tvil om hvor den skriver seg fra, og en skribent som levde for nitten hundre år siden, avslører dens kilde for oss. Denne skribent var Jakob, som led martyrdøden i Jerusalem for sin kristne tros skyld. Det heter seg at han ble stenet i hjel etter dom av den jødiske høyesterett i Jerusalem.a I sitt inspirerte brev kaller han seg «Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener», og han framkaster og besvarer et spørsmål som kristenheten og dens angivelig «kristne» politikere ikke har tatt seg ad notam. Jakob skrev følgende under inspirasjon:

10, 11. Hva sier denne Jakob om verdslig visdom og om årsaken til all ufreden blant folk som utgir seg for å være kristne?

¹⁰ «Hvem er vis og forstandig blant eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er. Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt [NW: ikke partisk, ikke hyklersk]. Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.

¹¹ «Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblant eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer? I attrår, og har ikke; I slår i hjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke ber; I ber og får ikke, fordi I ber ille, for å øde det i eders lyster. I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» — Jak. 3: 13 til 4: 4.

12, 13. a) Hva forklarer Jakobs ord angående presteskapets bønner? b) Hvem kommer denne visdom fra ifølge hans ord, og hvorfor kan ikke verdsligvise mennesker se den virkelige nøkkel til fred?

¹² Disse Jakobs ord til hans medkristne forklarer et og annet. Hva forklarer de? De forklarer hvorfor kristenhetens prester, som velsigner krigsskip og andre krigsredskaper, aldri er blitt eller vil bli bønnhørt når de oppsender bønner til Himmelen om verdensfred. Hvorfor blir de ikke bønnhørt? Fordi Gud ikke hører på mennesker som er godvenner med denne verden, og som derfor er fiender av Gud. Han bønnhører ikke mennesker som forkaster den visdom som kommer ned fra Gud, og som godtar og lar seg lede av denne verdens ånd, og han velsigner ikke deres foretagender. Den kristne disippel Jakob sier like ut at denne visdom med alle de forstyrrelser den lager i verden i dag, ikke er en himmelsk visdom som skriver seg fra Gud, men at den er «jordisk, sanselig, djevelsk». Denne visdom utgår fra denne verdens usynlige hersker, som sto imot mennesket Jesus Kristus og forårsaket at han ble henrettet på en torturpel for nitten hundre år siden. Bare noen timer før sin død sa Jesus: «Verdens hersker kommer. Og likevel har han ikke noe tak på meg . . . denne verdens hersker er blitt dømt.» (Joh. 14: 30; 16: 11) Denne hersker er Satan Djevelen. Det er derfor ikke så underlig at de verdslig-vise i kristenheten er blinde for den virkelige nøkkel til universell fred. Denne verdens djevelske gud, demonenes fyrste, har forblindet deres sinn. Om dette skriver den kristne apostel Paulus:

¹³ «Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt, i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem.» — 2 Kor. 4: 3—5.

Nøkkelen til fred

14. a) Hvilke midler til fred anbefaler verdens ledere på grunn av denne åndelige blindhet? b) Hvordan foregir krigførende nasjoners soldater å ære Kristus den 25. desember?

¹⁴ Fordi denne verdens gud ved hjelp av sin demoniske visdom har gjort sinnet sløvt hos verdens ledere, som skal gå til grunne, taler de anbefalende om De Forente Nasjoner, nedrustningskonferanser og full kontroll med atomvåpenprøver, ja, også om fullstendig avskaffelse av alle kjernefysiske våpen, og de vil ha en livligere verdenshandel, kulturelt samkvem mellom nasjoner som deltar i den kalde krigen, en «verdensføderasjon» og andre verdsligvise midler som etter deres mening kan være nøkkelen til varig fred og velstand. Denne åndelige blindhet har ikke bare rammet de ateistiske kommunistiske nasjoner, men også hele nasjoner som foregir å være kristne, hele kristenheten. Når det er regulær krig et sted, er det vanlig å stanse all ildgivning og alt drap av menneskeliv den 25. desember forat soldatene ved fronten skal kunne delta i den tradisjonelle julefeiringen. På den tiden følger man den religiøse skikk å synge julesanger som bygger på ordene: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!» (Luk. 2: 14) På denne måten tror kristenhetens nasjoner at de ærer Jesus Kristus og retter seg etter ånden i disse udødelige ord. Men så snart den lystige julefeiringen er over, begynner slåssingen og drepingen på nytt, og uviljen mellom nasjonene feier til side den hyklerske «kristne» masken. Det er tydelig at det å bekjenne seg til kristendommen bare en slik enkelt dag, ikke er annet enn et utslag av sentimentalitet og føleri, noe som gjør det mulig å hygge seg litt.

15. Hvem var det som først sang disse ordene om fred, og etter hvilken gledelig kunngjøring?

¹⁵ «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag» var de ord englene sang den natten Jesus ble født i Betlehem, på samme sted som fortidens kong David av Jerusalem. Like før de fredelige hyrdene hørte engleskaren synge dette profetiske budskap, hadde en engel vist seg for dem i herlighet og sagt til dem: «Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.» — Luk. 2: 8—14.

16, 17. Hvilken kunngjøring om fred inneholdt englenes sang, og hvordan identifiserte Gabriels ord til Maria ham som skulle bli født?

¹⁶ Englenes profetiske sang er derfor en kunngjøring fra Gud til oss om at det ikke kan bli varig fred på jorden uten ved hjelp av ham som ble født i Betlehem den natten. Han var virkelig blitt sendt ned fra himmelen for å bringe fred på jorden for hele menneskeheten. Guds engel Gabriel, som viste seg for Jesu mor ni måneder tidligere, sa til henne: «Se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herrenb skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Luk. 1: 30—33.

¹⁷ Ifølge Guds engler fra himmelen var altså han som da ble født i Betlehem, «den Høyestes Sønn», Guds Sønn. Han var den lovte Frelser, Herren Jesus Kristus, den Messias som inspirerte hebraiske profeter hadde profetert om tusenvis av år i forveien.

18. Hvis vi ønsker å få oppleve «fred på jorden», hva må vi da vise aktelse for i forbindelse med ham, og særlig hvilken uttalelse av Esaias?

¹⁸ Det spiller ingen rolle at det er hele nitten hundre år siden Jesus Kristus, den evige arving til kong Davids trone, ble født. En varig «fred på jorden» kan ikke begynne i våre dager uavhengig av ham. Vi må vise aktelse for alle profetier om ham hvis vi ønsker å få delaktighet i den evigvarende fred som alle velvillige mennesker av alle folkeslag har i vente. Nasjonenes politiske og militære ledere i vår tid vil ikke kunne hindre oppfyllelsen av de guddommelige profetier som er gitt i Guds eget navn, i Jehovas navn. Han som de hellige engler sang om da han ble født i Betlehem, var tidligere blitt omtalt av profeten Esaias, som skrev følgende om hvilken viktig rolle han skulle spille i forbindelse med verdens framtid: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» (Es. 9: 6, 7) Hvordan kunne det vel bli noen ukrenkelig «fred på jorden» uten denne fredsfyrste?

19, 20. a) Hvorfor kan ingen prest føre bevis for at Esaias’ profeti er blitt oppfylt i kristenheten? b) Hvorfor kan ikke den såkalte hedenske verden vente at kristenheten skal kunne frambringe en varig verdensfred?

¹⁹ Dette betyr ikke at vi ikke kan få noen varig fred på jorden uten kristenheten, og at de kommunistiske nasjoner av den grunn bør slutte med å prøve å omstyrte kristenheten. Kristenheten har nå eksistert i seksten århundrer. Likevel kan ingen prest påstå og klare å bevise at Esaias’ profeti om Kristi tiltagende herredømme og om fred uten ende er blitt oppfylt i kristenheten. Alle som kjenner sin historie, vet at det ikke har vært noe tiltagende kristelig herredømme og noen tiltagende fred innen kristenheten! Enhver historiebok bekrefter at de to verdenskriger i dette århundre begynte i hjertet av kristenheten og ble satt i gang av herskere som ifølge geistligheten regjerte «ved Guds nåde», og videre at de to første atombomber ble sloppet over to byer i den hedenske verden av et folk hvis høyesterett i 1892 hadde erklært at det var en kristen nasjon.c Kristenheten har ikke vist seg å være noe grunnlag for verdensfred.

²⁰ Den såkalte hedenske verden har derfor ingen grunn til å vente at kristenheten skal kunne oppvise det middel som må til forat det skal bli varig verdensfred. Den hedenske verden har ingen grunn til å respektere kristenhetens røst og tro at den kan byde alle nasjoner å holde fred. Ifølge den regel Gud har fastsatt, må kristenheten høste som den har sådd. (Gal. 6: 7) Gud har ikke latt seg spotte, men det kristenheten har sådd i de seksten krigspregede århundrer den har bestått, det høster den nå i dommens tid for alle nasjoner. Den har sådd vind, og storm skal den høste. (Hos. 8: 7) Ikke ved kristenheten, men ved Fredsfyrsten selv og det fyrstelige herredømme som hviler på hans skulder, vil Guds profeti gjennom Esaias bli oppfylt til beste for mennesker av god vilje.

21, 22. a) Gjennom hvem skal Jehovas nidkjærhet oppfylle Esaias’ profeti? b) Gjennom hvilken profeti har Jehova erklært dette?

²¹ Alle fredselskende mennesker på jorden må derfor underrettes om at det er gjennom den forutsagte fredsfyrste at Jehovas, hærskarenes Guds nidkjærhet skal oppfylle Esaias’ profeti, og om at den levende og sanne Gud selv skal tale fred til alle nasjoner eller folkeslag. Dette har han erklært gjennom sin profet Sakarias i det sjette århundre før den kristne tidsregning. Han rettet følgende ord til Jerusalem (eller Sion), som nettopp var blitt gjenoppbygd:

²² «Fryd deg storlig, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg, rettferdig er han og full av frelse, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole. Og jeg vil utrydde vognene i Efra’im [nord i Israel] og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, og han skal tale fred til hedningene [folkeslagene eller nasjonene, AS], og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven [Eufrat] til jordens ender.» — Sak. 9: 9, 10.

23. Hvem sier direkte at første del av Sakarias’ profeti er blitt oppfylt, og hvordan mener kristenheten at den feirer denne oppfyllelsen hvert år?

²³ Oppfyllelsen av den første delen av denne profetien er en historisk kjensgjerning. I de tre årene Jesus drev sin offentlige tjenestegjerning, forkynte han og hans trofaste medarbeidere over hele Palestina at «himlenes rike er kommet nær». (Matt. 4: 12—17; 10: 1—7; Luk. 10: 9) Endelig var tiden inne til at byen Jerusalem skulle bli kjent med Guds salvede Konge, Fredsfyrsten, og ta imot ham hvis den ønsket det. Lenge før den tiden hadde Salomo, Davids sønn, ridd av sted på et muldyr for å bli kronet til konge. Senere ble Guds utnevnte konge omtalt sammen med et asen i Sakarias’ profeti. Jesus lot derfor sine disipler bringe ham en aseninnes fole utenfor Jerusalem (eller Sion), slik at han kunne ride inn i hovedstaden på den. Den kristne historieskriver Matteus beretter: «Dette skjedde forat det skulle oppfylles som er talt ved profeten, som sier: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et asen, på trelldyrets fole.» Helt fram til vår tid hevder kristenhetens nasjoner at dette at Jesus i triumf red inn i Jerusalem, er noe de feirer hvert år på den dag de kaller palmesøndag.

24. Hvordan beskriver Matteus denne første oppfyllelsen?

²⁴ Om dette inntog i Jerusalem forteller historieskriveren Matteus: «Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus bød dem; de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte seg oppå. Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien, og folket som gikk foran og fulgte etter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrensd navn! Hosianna i det høyeste! Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette? Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» — Matt. 21: 1—11.

25, 26. a) Hvilke andre historieskrivere viser at Sakarias’ profeti må være oppfylt på ham som red på et esel? b) Hvordan kunne denne oppfyllelsen komme i stand når Jesus ble drept på en torturpel?

²⁵ Andre historieskrivere, Markus, Lukas og Johannes, beretter også om denne oppfyllelse av en guddommelig profeti. Det vitnesbyrd alle fire kommer med, utgjør således det historiske bevis for at kong Davids etterkommer Jesus Kristus ifølge Sakarias’ profeti er den ved hvem Jehova Gud skal tale fred til alle nasjoner eller folkeslag, og at det er hans herredømme som skal nå fra hav til hav og fra elven Eufrat til jordens ender, det vil si, overalt på jorden. Men hvordan kan dette komme i stand når Jerusalems religiøse presteskap på den tiden ignorerte Sakarias’ profeti og forkastet Jesus Kristus, satte folket opp imot ham, arresterte ham, overga ham til den romerske landshøvding for å få ham henrettet og tvang landshøvdingen til å føye dem i deres krav om at Jesus skulle dø på en pel? Det vil komme i stand fordi Fredsfyrsten Jesus Kristus nå er en himmelsk konge som sitter ved Guds høyre hånd. Guds profetier i de hellige hebraiske skrifter hadde forutsagt at Jesus Kristus skulle bli oppreist fra de døde i herlighet, og at han skulle bli opphøyet og få sitte ved Guds høyre hånd på den himmelske trone.

²⁶ For å oppfylle profetiene og legge grunnlaget for en evig fred som skulle komme i sin tid, oppreiste den allmektige Jehova Gud på den tredje dag sin Sønn Jesus Kristus fra dødstilstanden og ikledde ham himmelsk herlighet og sa til ham: «Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter.» Jesus Kristus har fått all den makt han trenger i himmel og på jord, slik at han nå har en sterkere stilling og på en bydende måte kan tale fred til nasjonene med større kraft enn han hadde dengang han var her på jorden som et menneske og bød den opprørte Galileas sjø: «Ti, vær stille!» — Sl. 16: 10; 110: 1; Matt. 28: 18; Mark. 4: 39.

27, 28. a) I forbindelse med hvilken by har vi et advarende eksempel på at det ikke kan bli fred ved at menneskene forkaster Guds fredsfyrste, og hvordan var denne byen blitt begunstiget? b) Til fordel for hvem forkastet den ham, og hva talte derfor Gud til den?

²⁷ At det ikke kan bli fred og sikkerhet på jorden ved at menneskene forkaster Guds fredsfyrste og hans fyrstelige herredømme, har vi et alvorlig og advarende eksempel på i historien, nemlig i tilfellet med Jerusalem. Denne byen var begunstiget med å ha hele den hebraiske bibel som forelå ferdig på den tiden, og som inneholdt de 39 bøkene fra 1 Mosebok til Malakias, og den ble beæret med å få være den første som hadde anledning til å akseptere Fredsfyrsten som Jehovas salvede konge. Men Jerusalem forkastet ham. Byens fanatiske folkeskare med presteskapet i spissen ropte til den romerske landshøvding, keiserens representant: «Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn; hver den som gjør seg selv til konge, setter seg opp imot keiseren. . . . Vi har ingen annen konge enn keiseren.» Jesus visste ut fra profetiene at han ville bli forkastet. (Joh. 19: 12—15) Da han red i triumf inn mot Jerusalem, stanset han og gråt over byen og sa: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For de dager skal komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp om deg og kringsette deg og trenge deg fra alle sider, og slå deg til jorden og dine barn i deg, og ikke levne sten på sten i deg, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.» — Luk. 19: 35—44.

²⁸ Gud lot Jerusalem få ha keiseren som konge i stedet for Jesus, men han talte ikke fred til Jerusalem. Jehova Gud talte krig og ødeleggelse til Jerusalem, og han gjorde det gjennom Jesus Kristus foruten at han hadde gjort det gjennom tidligere profeter. Denne ødeleggelsen kom i år 70 e. Kr. Jerusalem, som hadde forkastet Jesus Kristus som konge, ble da tilintetgjort av sin konge keiserens hærer.

29, 30. a) Hvem var det antikristelige Jerusalem et profetisk bilde på, og hvem hevdet denne byen at den ventet på? b) Hvordan er kristenheten blitt gjort kjent med Guds regjerende konge på en tilsvarende måte som Jerusalem ble gjort kjent med ham?

²⁹ Det antikristelige Jerusalem er et profetisk bilde på kristenheten, i tiden etter den første verdenskrigs slutt i året 1918. Fortidens Jerusalem sto i paktsforhold til Jehova Gud ved profeten Moses’ lov og forega å vente på sin Messias eller Kristus. Kristenheten hevder at den står i paktsforhold til Gud ved mellommannen. Jesus Kristus og den foregir å vente på hans gjenkomst og hans rike.

³⁰ Fortidens Jerusalem fikk oppleve at Jesus Kristus kom ridende på et esel gjennom en jublende folkeskare, og at han derved ble framstilt for byen som konge i oppfyllelse av profetiene, men likevel forkastet den ham. Kristenheten har fått oppleve den første verdenskrig og har sett at hungersnød, pest, jordskjelv og internasjonal nød har fulgt med krigen. I og med denne oppfyllelse av Jesu egen profeti har kristenheten fått synlige beviser for at han ble innsatt på tronen i sitt himmelske rike i 1914, ved utløpet av hedningenes tider, som var kjennetegnet av at hedningenasjonene raste i den første verdenskrig. Etterat den første verdenskrig stanset i 1918, har kristenheten fått høre det gode budskap om opprettelsen av Guds rike ved hans Messias, Kristus. Dette har skjedd som en oppfyllelse av følgende profetiske ord av Jesus: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) De som forkynner dette gode budskap om Riket som et vitnesbyrd for alle folkeslag, har vært og er Guds rikes vitner. Disse Rikets vitner har benyttet seg av alle de meddelelsesmidler som er tilgjengelige i vår moderne tid, i sitt arbeid med å forkynne offentlig og fra hus til hus, og de driver i dag sin forkynnelse i 175 land og på minst 120 språk. De har vært liksom den store folkeskare som ropte og svingte med palmegrener da Jesus i triumf red inn i Jerusalem. På denne dramatiske måte er kristenheten i oppfyllelse av profetiene blitt gjort oppmerksom på Guds regjerende konge.

31. a) Hvordan har kristenheten forkastet Fredsfyrsten? b) Når kom Jerusalems ødeleggelse, og hvilken tilstand befinner kristenheten seg i nå over 40 år etterat den nektet å ta imot Kongen?

³¹ Til tross for at kristenheten smykker seg med Kristi navn og feirer palmesøndag hvert eneste år, har den forkastet Fredsfyrsten. Den har valgt keiseren til konge ved først å velge seg Folkeforbundet og nå De Forente Nasjoner, og ved å forfølge dem som lyder Jesu befaling og vitner om Guds rike. Kristenheten har i likhet med Jerusalem ikke kjent sin besøkelses tid og heller ikke forstått hva som tjener til dens fred. Etterat Jerusalem hadde forkastet Jehovas fredsfyrste, gikk det 37 år før denne vanhellige byen ble utsatt for beleiring og rammet av hungersnød, pest, voldshandlinger og ødeleggelse. Nå, over 40 år etterat kristenheten nektet å ta imot den innsatte regent Jesus Kristus som konge, befinner kristenheten seg i en tilstand som er en oppfyllelse av Kristi profeti angående enden på denne onde tingenes ordning, nemlig: «Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.» — Luk. 21: 25, 26.

En krig som er verre enn en internasjonal atomkrig

32. Hvilken fare ser menneskene, men hvilken større fare er enda virkeligere, og hvorfor?

³² Under trykket av alle de redsler som nå råder, betrakter menneskene framtiden ut fra et rent menneskelig synspunkt og kommer med denne advarsel: «Vi står overfor en fare som det aldri har vært sidestykke til.» De ser bare den fare som ligger i en internasjonal atomkrig, et onde som ville resultere i så meget radioaktivt støv at en snikende og lydløs død ville regne ned over hele menneskeheten i flere generasjoner framover. Dette er forferdelig nok. Men Jesus Kristus og Jehova Guds andre profeter har på forhånd advart mot en fare som overgår alt hva de fremste vitenskapsmenn og de kløktigste statsmenn forestiller seg. Denne fare ligger i det som Bibelens siste bok kaller «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», og som kongene over hele den bebodde jord og deres hærer samler seg til ved at de strømmer til det symbolske sted som kalles Harmageddon. (Åpb. 16: 14—16) Faren er høyst virkelig, like virkelig som den allmektige Gud, like virkelig som Kristus, kongenes konge og herrenes herre, og like virkelig som det faktum at kristenheten har nektet å ta imot ham og i stedet har antatt De Forente Nasjoner. Den er mer virkelig enn faren for en internasjonal atomkrig, for Harmageddon-krigen er omtalt og forutsagt i Bibelens ufeilbare profetier under garanti av Guds eget navn, Jehova, som ikke lar seg spotte.

33. a) Hvilken forvissning gir Esaias 14: 24—27 om at Jehova vil gjennomføre sin hensikt? b) Hva sier Esaias 34: 1—4 om Guds hensikt nå i romfartens tidsalder?

³³ I Esaias 14: 24—27 kan vi lese: «[Jehova], hærskarenes Gud, har svoret og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det skje, og det jeg har besluttet, det skal stå fast. . . . Dette er det råd som er tatt om all jorden, og dette er den hånd som er rakt ut over alle folkene; for [Jehova], hærskarenes Gud, har besluttet det, og hvem gjør det til intet? Og hans hånd er det som er utrakt, og hvem kan vende den bort?» På bakgrunn av denne forvissning om at Jehova vil gjennomføre sin hensikt, kommer følgende erklæring i Esaias 34: 1—4: «Kom hit I hedningefolk [nasjoner, NW], og hør, og I folkeslag, gi akt! Jorden høre og det som fyller den, jorderike og alt som gror der! For [Jehovas] vrede er over alle hedningefolkene [nasjonene, NW], og hans harme over all deres hær; han slår dem med bann, overgir dem til å slaktes ned. Og de som blir drept, skal slenges bort, og stanken av deres døde kropper skal stige opp, og fjellene skal flyte av deres blod. Og hele himmelens hær skal smuldre bort, og himmelen rulles sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet.» Ingen rom-krigsfly eller romraketter vil være til noen nytte da.

34. Hvilke profetiske ord uttalte Jesus om den plutselige trengsel som skal komme særlig over Jerusalems motstykke i vår tid?

³⁴ Jesus pekte på hva som venter nasjonene, og særlig Jerusalems motstykke i vår tid, nemlig kristenheten, da han uttalte følgende profeti angående enden på den nåværende tingenes ordning: «Da skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, og heller ikke skal bli igjen. Ja, hvis de dager ikke ble forkortet, ville intet kjød bli frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» «Den dag og time vet ingen om, hverken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen. For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være. For som menneskene var i dagene før vannflommen, de spiste og drakk, giftet seg og ga til ekte, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og de enset det ikke før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens nærvær være.» — Matt. 24: 21, 22, 36—39.

35. Hvorfor er denne fare ulik enhver fare som framsynte mennesker kanskje værer, og hvordan kan menneskene få overleve og komme inn i en ny tingenes ordning med fred?

³⁵ Den fare som blir forutsagt i denne profeti, er helt ulik enhver fare som framsynte mennesker kanskje værer eller forestiller seg. Profetien gjelder en fare som er langt verre enn en atomkrig mennesker imellom. Den gjelder krig mellom Gud og mennesker, og den gjelder krig mellom Kristus og denne verdens usynlige hersker, Satan Djevelen med alle hans demonhorder og jordiske hærer. Det som skal skje, er jo at den nåværende verdensordning skal møte sin fullstendige ende, akkurat som den fordervede og voldsherjede tingenes ordning som var før den verdensomfattende vannflommen, møtte sin ende i flammen på Noahs tid. Etter som faren i vår tid er så usedvanlig, må det middel som kan virke til at menneskeslekten får overleve og komme inn i en ny tingenes ordning med evig fred; være likså usedvanlig som det at Noah bygde en ark av enorm størrelse. Ved dette middel vil noe kjød bli frelst.

Omsorg for menneskenes fortsatte eksistens i fred

36, 37. a) Hvem viser i dag størst omsorg for menneskeslektens fortsatte eksistens? b) Hvordan viser de denne omsorg, og hvorfor?

³⁶ Hvem blant alle jordens folk viser da størst omsorg for menneskeslektens fortsatte eksistens nå i atomvåpnenes og romfartens tidsalder? Er det slike politikere og filosofer som de fremtredende menn vi allerede har sitert, og som bare ser den alvorlige fare menneskene selv har skapt seg? Nei, det må være de som ser at befolkningen i Sovjet-Samveldet, China, Storbritannia, Amerika, Frankrike, Tyskland og alle andre land står overfor en fare som er langt større enn en tredje verdenskrig med atomvåpen. Det må være de som uten stans har advart hele menneskeheten om denne faren i over 80 år nå.

³⁷ Det er disse menneskene som i dag trofast følger og adlyder Jesus Kristus, han som for nitten hundre år siden hadde så stor omsorg for menneskeslektens fortsatte eksistens at han var villig til å dø en grusom død og derved gi sitt fullkomne liv som et gjenløssningsoffer for alle de mennesker som ville komme til å tro på det og akseptere det. Han hadde så stor omsorg for Guds jordiske skapninger at han også etterlot seg visse instrukser til dem av sine etterfølgere som lever nå i den mest avgjørende tid i menneskenes historie. Han påla dem å vise den største omsorg for menneskeslektens fortsatte eksistens ved å advare menneskene imot den virkelige fare og ved å forkynne Guds rike som det eneste middel til beskyttelse og bevarelse. Disse Rikets vitner i vår tid vet at det ikke gjelder menneskenes liv nå i denne dødsdømte gamle tingenes ordning, men også deres eget, evige liv i Guds nye tingenes ordning. Menneskene trenger å få kjennskap til den trygge handlemåte de må følge hvis de ikke skal bli tilintetgjort for bestandig sammen med denne gamle tingenes ordning når den blir ødelagt i likhet med den verden som var før vannflommen på Noahs tid. De trenger å høre Gud tale fred.

Når og hvordan?

38. Når og hvordan taler Gud fred til alle nasjoner, men hvorfor er det stadig ufred nasjonene imellom?

³⁸ Etter som nasjonene ikke kan komme utenom den forutsagte og nær forestående ødeleggelse i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», når er det da Gud taler fred til alle nasjoner eller folkeslag? Og hvordan gjør han det? Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at denne tiden allerede har begynt. Det skjer nå! Og Gud taler fred ved sin innsatte konge, Fredsfyrsten Jesus Kristus. Vi motsier ikke oss selv med denne uttalelsen. Denne verdens politiske regjeringer og nasjoner hører ikke at Gud taler fred. De lider under stadige uroligheter og en vedholdende frykt og forvirring. Når de nå befinner seg i en slik opprørt tilstand, er det ikke fordi Jehova Gud ikke taler fred. Det er fordi de har lukket sine ører til for hans tale om fred.

39. Hvordan har nasjonene prøvd å oppnå fred, og hvordan viser resultatene av deres bestrebelser at de er ugudelige?

³⁹ Jehova blir kalt fredens Gud. Derfor kan vi lese: «Fredens Gud skal i hast [snart, NW] knuse Satan under eders føtter.» (Rom. 16: 20) En varig og fullkommen fred kan bare komme fra Jehova Gud, og de nasjoner som er underlagt Satan Djevelen, har strevet for å oppnå en slik fred uten Gud. Hvordan det? Jo, ved hjelp av internasjonale forbund, ikke-angrepspakter og nedrustningskonferanser, ved å få i stand fredspetisjoner og kulturelt samkvem nasjonene imellom og ved andre verdsligvise midler, ja, ved alle tenkelige midler unntatt Guds rike ved Kristus. Esaias 57: 19—21 gir en beskrivelse av to klasser mennesker, og resultatene av de desperate anstrengelser som blir gjort av de politiske regjeringer og nasjoner, viser hvilken av disse klasser de hører hjemme i. Esaias har uttalt: «Fred, fred for fjern og nær, sier han [nemlig Jehova], og jeg leger ham. Men de ugudelige er som det opprørte hav; det kan ikke være stille, og dets bølger skyller opp skarn og dynn. Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud.»

40. Hvordan vil Gud til sist tale til dem, og hvorfor?

⁴⁰ Etter som de politiske regjeringer og nasjoner nekter å høre når Gud taler fred, vil de ikke kunne forstå annen tale fra ham enn krig. Derfor vil også Jehova Gud tale krig og ikke fred til dem i Harmageddon, på «Guds, den allmektiges, store dag». Denne tale fra Gud vil føre til evig tilintetgjørelse for dem.

41. Hvem hører hva Gud taler nå, og hvordan blir de kjent med hans tale?

⁴¹ Innen alle de nasjoner som det gode budskap om Guds rike har gått ut til siden 1918, har det vist seg at det finnes store skarer av saktmodige, fredselskende og fårlignende mennesker. Disse menneskene ydmyker seg og er stille så de kan høre hva Jehova Gud har å si gjennom sine vitner om Riket. De ønsker å høre hva han har å si nå, før han i Harmageddon taler krig til de nasjoner de kommer fra. Til og med den måten hvorpå disse får-lignende mennesker blir gjort kjent med Guds tale, virker til fred, for da Jesus Kristus sendte ut sine disipler forat de skulle forkynne fra hus til hus, sa han: «Hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus! Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I . . . si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!» — Luk. 10: 5, 8, 9.

42. Hvordan legger disse mennesker for dagen at de er fredsvenner, og hvem slutter de seg til, og hvorfor?

⁴² De får-lignende mennesker i alle nasjoner godtgjør at de ønsker fred med Gud, for de oppfatter Guds tale i det gode budskap som hans rikes vitner forkynner, og de tar lykkelig imot budskapet om Riket. Disse fredsvenner kan se at det ikke er noen fred mellom nasjonene, og at nasjonene heller ikke har fred med Gud. Samtidig ser de at profetien i Salme 85: 9—11 nå blir oppfylt blant Guds rikes vitner: «Jeg vil høre hva Gud [Jehova] taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme [mennesker som kjennetegnes av kjærlig godhet, NW] — bare de ikke vender tilbake til dårskap. Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land. Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.» Disse får-lignende mennesker går derfor inn til fred ved at de slutter seg til Jehovas folk og hans fromme, hans mennesker som kjennetegnes av kjærlig godhet.

43, 44. a) Hvorfor er det ikke nødvendig for Jehova å krige mot Rikets vitner? b) Hvordan taler han fred til dem slik at han oppfyller Sakarias 9: 10 på dem?

⁴³ Rikets vitner, Jehovas folk, har ingen delaktighet med kristenheten i å forkaste Jehovas salvede konge, Jesus Kristus, og i å foretrekke det menneskelagde fredsorgan, De Forente Nasjoner. Nei, som representanter for det himmelske Sion, det himmelske Jerusalem, utgjør de en oppfyllelse av Sakarias’ profeti. Hvordan? Ved at de fryder seg storlig og kommer med høye bifallsrop til Jehovas konge, som er kommet ridende til sin kroning, ’rettferdig og full av frelse’. Derfor skal ikke Jehova Gud krige mot dem. De er riktignok kommet fra nasjoner som ofte ligger i krig med hverandre, i kald krig og varm krig og økonomisk krig. Men Gud forener disse får-lignende mennesker fra alle nasjoner ved at han samler dem om sin salvede konge, Jesus Kristus, og han taler fred til dem. Han lærer dem kunsten å holde fred i gudfryktighet. Han fordrer at det skal være fred blant dem. Han fyller dem med «den visdom som er ovenfra», og som er «først og fremst ren, dernest fredsommelig, . . . uten tvil, uten skrømt [NW: ikke partisk, ikke hyklersk]». (Jak. 3: 17) Han pålegger dem å ’legge vinn på å bevare åndens enhet i fredens sambånd’. (Ef. 4: 3) På denne måten utrydder han krig fra deres menigheter og sammenkomster og lar i dag Sakarias’ profeti angående dem som aksepterer Jehovas konge, bli oppfylt på sitt åndelige folk:

⁴⁴ «Jeg vil utrydde vognene i Efra’im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, og han skal tale fred til hedningene [folkeslagene eller nasjonene, AS], og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.» — Sak. 9: 10.

45, 46. a) Hvordan svarer kjensgjerningene i forbindelse med dem til Sakarias 9: 10? b) Hva var det de vedtok og begynte å distribuere i 1958 i tilknytning til hvilken profeti av Esaias?

⁴⁵ Svarer kjensgjerningene til denne profetien? Ja! Undersøk den internasjonale organisasjon som knytter sammen Rikets vitner, Jehovas vitner, og betrakt deres virksomhet. Det er i dag Jehovas vitner i minst 175 land, men likevel forekommer det ingen slags stammekonflikter eller internasjonale konflikter i deres kristne menigheter eller ved deres internasjonale sammenkomster, slik det gjorde mellom Efra’im, den ledende stammen i nordriket Israel, og Jerusalem, hvor kongen av Juda stamme regjerte. Det at de kommer fra forskjellige nasjoner og raser, har ikke ført til misunnelse, rivalisering, stridigheter og fordommer, til slikt som er et tegn på en jordisk, sanselig, djevelsk visdom. Jehovas vitner vedtok en kraftig resolusjon i New York i 1958 ved sin internasjonale sammenkomst med mottoet «Guds vilje», hvor det var 194 418 tilstedeværende fra 123 land fredag den 1. august, og den samme resolusjon ble senere vedtatt ved lignende sammenkomster med samme motto i 90 byer utenfor U.S.A. Denne resolusjonen ble trykt opp i 70 000 000 eksemplarer på 50 språk og delt ut gratis over hele verden. Ved å vedta og distribuere denne resolusjonen avla de overfor Jehova Gud og hans regjerende konge Jesus Kristus et høytidelig løfte om at de nå vil leve etter den profetiske beskrivelsen av gudfryktige og fredselskende mennesker som står i Esaias 2: 2—4:

⁴⁶ «Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk [nasjoner, NW] skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom hedningefolkene [nasjonene, NW], og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.»

47. Hvilken oppriktig erklæring kunne de komme med i denne resolusjonen, og hvorfor?

⁴⁷ Hverken i den første verdenskrig eller noen gang siden har Jehovas vitner vært med på å kjempe «mot blod og kjød» med dødbringende våpen. (Ef. 6: 12; 2 Kor. 10: 3, 4) Derfor kunne de i oppriktighet si følgende i den resolusjonen de vedtok ved sin internasjonale sammenkomst: «At vi billedlig talt har smidd våre sverd om til hakker og våre spyd til vingårdskniver, og at vi ikke vil løfte sverd mot hverandre selv om vi er av så mange nasjonaliteter, etter som vi er kristne brødre og medlemmer av Guds eneste familie, og at vi heller ikke mer vil lære å føre krig mot hverandre, men at vi vil vandre på Guds stier i fred, enhet og broderkjærlighet.»

48. Når blir derfor Esaias 2: 2—4 oppfylt, og hvorfor er det fortjenstfullt å leve etter den på dette tidspunkt?

⁴⁸ Esaias’ profeti om at Jehovas tilbedere av én nasjonalitet ikke skal løfte sverd mot hans tilbedere av en annen nasjonalitet, og om at de heller ikke mer skal lære å føre krig, må derfor bemerkelsesverdig nok ikke vente på sin oppfyllelse til etter Harmageddon-krigen, den blir oppfylt nå. Det er nå Jehova taler fred til sitt folk og lærer dem sine veier. Det er nå de ferdes på hans stier ved at de adlyder hans lov, som utgår fra det himmelske Sion, og ved at de retter seg etter hans dom og aksepterer tingene slik han legger dem til rette. Det er nå mens det største internasjonale rustningskappløp i menneskenes historie pågår, at de lærer den kunst å bevare en sann kristen fred og adlyder Jehovas fredsfyrste, nå da enhver fritt kan velge om han vil gjøre det, og nå da det er fortjenstfullt å gjøre det etter som en ikke blir tvunget til det.

49, 50. a) Hvilken saligprisning i bergprekenen gleder de seg ved, og hvorfor frykter de ikke Harmageddon? b) Hvordan skal Jehova utrette det som nedrustningskonferanser ikke har klart å utrette, og hvem vil få se at han gjør det?

⁴⁹ De gleder seg nå ved den saligprisning Jesus kom med i sin bergpreken: «Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.» (Matt. 5: 9) De kjenner nå lykken ved å være «Guds barn», for de har fred med Gud og med hans elskede Sønns rike. Derfor frykter de ikke Harmageddon-krigen, selv om den utgjør den største fare som noen gang har truet alle nasjoner. De vet at Jehova Gud når Harmageddon kommer, ved sin store Hyrde og Konge vil fortsette å tale fred til alle sine får-lignende mennesker av alle folkeslag. Han vil beskytte dem og bevare dem, mens han vil tale krig, en utslettelsens krig, imot alle dem på jorden som ikke har søkt fred med Ham og hans Konge. Ved å ødelegge disse fiender vil Jehova Gud gjøre det som internasjonale nedrustningskonferanser ikke har klart å utrette — sørge for at det blir fullstendig ende på alle internasjonale kriger på denne blodbestenkte jord. Det vil da vise seg at de lykkelige, fredsommelige mennesker som er «Guds barn», er de samme som Salme 46: 9—12 rettes til:

⁵⁰ «Kom, se [Jehovas] gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden! Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han opp med ild. Hold opp og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet iblant folkene, opphøyet på jorden. [Jehova], hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg.»

51. Hvorfor kommer ikke disse menneskene til å måtte delta i Harmageddon-krigen?

⁵¹ De som overlever denne «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», vil i sannhet få se Jehovas gjerninger, hvordan han volder ødeleggelse på jorden og utsletter alle fredsforstyrrere. De som skal få overleve, har allerede oppnådd fred og vennskap med Gud og kommer ikke til å måtte delta i den universelle Harmageddon-krig. Deres handlemåte er trukket opp for dem i disse profetiske ord: «Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær! For dette er ikke eders krig, men Guds.» Av denne grunn behøver de ikke nå å væpne seg og øve seg til Harmageddon-krigen. — 2 Krøn. 20: 15.

52. Hvem vil det tusenårige styre bli utøvd over etter Harmageddon? b) Hvordan bekrefter Esaias at freden da skal vare ved?

⁵² Når Harmageddon er over, vil Fredsfyrsten begynne å utøve sitt tusenårige styre over et lojalt, fredselskende folk på jorden, et folk som er frelst ut fra alle de nåværende nasjoner. Hans herredømme skal være fra hav til hav og fra elven til jordens ender, det vil si, det skal omfatte hele jorden. Følgende profetiske bønn er nedskrevet med tanke på hans styre: «Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld. I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mer.» (Sl. 72: 3, 7) Profeten Esaias bekrefter at freden skal vare ved under Fredsfyrstens herredømme. Han sier: «Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende.» (Es. 9: 6, 7) Som Guds talerør vil han tale fred til alle nasjoner, til sine undersåtter av alle nasjonaliteter, som vil overleve.

53. Hvordan vil den historiske profetien i forbindelse med regnbuen etter vannflommen bli oppfylt og hva vil jorden bli omdannet til?

⁵³ For tusener av år siden fikk Noah og hans familie se et symbol på Guds fredelige hensikt, en regnbue, som viste seg etterat datidens verden av ugudelige var blitt utslettet i den verdensomfattende vannflommen. Som en oppfyllelse av denne historiske profetien vil freden senke seg over hele jorden og dens innbyggere liksom en fargestrålende regnbue, etterat Harmageddons storm har ødelagt den nåværende krigsherjede tingenes ordning og renset jorden og gjort den klar til den fredelige, rettferdige, nye tingenes ordning. De som får leve på jorden under Kristi styre, vil da bygge i tillitsfullhet og uten frykt for at det de bygger, skal bli revet ned eller erobret av væpnede angripere, eller at deres fruktbare marker skal bli trampet ned og ødelagt av soldater og tunge krigsmaskiner. De vil bygge og plante i en velgjørende forvissning om at de skal få høste og glede seg over fruktene av sitt strev. De som ødelegger jorden, vil da være utslettet, og ved hjelp av den velsignelse Gud skjenker gjennom sin Konge, vil jorden bli omdannet til et fullkomment paradisisk hjem.

54. Hvordan vil det bli fred mellom menneskene og dyrene, og hvordan kan alle få glede seg ved «fred på jorden» som mennesker Gud har velbehag i?

⁵⁴ I dette jordiske paradis vil alle dyr bli temmet ved Guds makt, og det kommer til å være fred mellom dyrene og menneskene, som skal herske over dem i samsvar med Guds vilje. «Og en liten gutt skal drive dem.» (Es. 11: 6) En fullkommen sunnhet vil bli fullkomne mennesker til del, og ved at de får legemlig fullkommenhet, blir de vakre skapninger som er dannet i Guds bilde og lignelse. Og hva mer er, alle de som sover i minnegravstedene, skal vekkes opp av Kongens røst og komme fram i en oppstandelse og få anledning til å leve evig i fullkommenhet på jorden under denne ’evige faders’ herredømme. Til disse mennesker skal han tale fred. Ved alltid å tilbe Jehova Gud og adlyde den han har utpekt som Frelser og Konge, kan da alle jordens innbyggere til ære for Gud i det høye glede seg ved «fred på jorden» fordi fredens Gud har velbehag i dem og taler fred til dem.

[Fotnoter]