Kapittel 16

Hør på råd, ta imot tukt

1. a) Er det noen av oss som ikke trenger råd og tukt? b) Hvilke spørsmål gjør vi vel i å tenke over?

DE FLESTE av oss er snare til å si oss enige i det skriftstedet hvor det står: «Alle feiler vi ofte.» (Jak. 3: 2) Det er ikke vanskelig å huske tilfelle da vi ikke har klart å være slik Guds Ord oppfordrer oss til å være, og slik vi ønsker å være. Derfor innrømmer vi at følgende oppfordring i Bibelen er på sin plass: «Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!» (Ordsp. 19: 20, EN) Vi vet at vi trenger slik hjelp. Vi har uten tvil foretatt forandringer i vårt liv for å bringe det i samsvar med det vi har lært ut fra Bibelen. Men hvordan reagerer vi hvis en av våre medkristne gir oss råd når vi har handlet uforstandig i bestemte situasjoner? Eller hva om han ganske enkelt kommer med noen forslag om hvordan vi kan gjøre det bedre i en eller annen virksomhet?

2. a) Hvorfor bør vi sette pris på råd som andre gir oss? b) Hvordan bør vi ikke reagere?

² På grunn av vår ufullkomne menneskelige natur vil vi nok komme til å reagere. Men trass i dette bør vi sette oppriktig pris på rådene og bestrebe oss på å anvende dem. Det kan bli til gagn for oss å gjøre det. (Hebr. 12: 11) Men når noen har gitt oss råd, har vi kanskje forsøkt å rettferdiggjøre oss selv ved å bagatellisere alvoret i situasjonen eller legge skylden på en annen. Har du noen gang reagert slik? Har det hendt at vi er blitt fornærmet på den som gav oss rådene? Er vi tilbøyelige til å slå ned på feilene til den som gav oss råd, eller kritiserer vi den måten han gav oss råd på, som om det skulle unnskylde vår egen svakhet? Kan Bibelen hjelpe oss til å overvinne slike tilbøyeligheter?

Eksempler som vi kan lære av

3. a) Hva inneholder Bibelen som kan hjelpe oss til å få det rette syn på råd og tukt? b) Bruk spørsmålene i dette avsnittet til å analysere Sauls og Ussias reaksjoner på råd.

³ I tillegg til at Guds Ord gir mye direkte veiledning om dette, inneholder det mange beretninger fra det virkelige liv som forteller hvordan enkeltpersoner fikk råd. Ofte innbefattet rådene tukt, i og med at den som rådene ble gitt til, måtte forandre sin holdning eller sin oppførsel. Nedenfor er det nevnt noen eksempler som vi alle kan lære mye av. Tenk nøye over disse eksemplene ved å gjøre bruk av spørsmålene:

SAUL, SØNN AV KISJ: Han hadde ikke adlydt Jehova fullstendig da han førte krig mot amalekittene, for han sparte kongen og det beste av feet deres. (1. Sam. 15: 1—11)

Hvordan viser det Saul svarte da han ble irettesatt av Samuel, at han forsøkte å bagatellisere feilen? (Vers 20) Hvem forsøkte han å legge skylden på? (Vers 21) Hvilken unnskyldning kom han med da han til slutt innrømmet feilen? (Vers 24) Hva ser det likevel ut til at han var mest opptatt av på dette tidspunkt? (Versene 25, 30)

USSIA: Han gikk inn i Jehovas tempel for å brenne røkelse, enda det bare var prestene som hadde lov til å gjøre det. (2. Krøn. 26: 16—20)

Hvorfor ble kong Ussia sint da øverstepresten forsøkte å stoppe ham? (Jevnfør vers 16.) Hva ble utfallet av dette? (Versene 19—21)

4. a) Hvorfor var det så vanskelig både for Saul og for Ussia å ta imot råd? b) Hvorfor er det også et alvorlig problem i dag?

⁴ Hvorfor var det så vanskelig for den enkelte i hvert av disse tilfellene å erkjenne at de trengte å få råd? Det grunnleggende problemet var stolthet. De hadde for høye tanker om seg selv. Det er også mange i dag som får store sorger på grunn av denne egenskapen. Fordi de har oppnådd det de anser for å være en viss status, enten på grunn av sin alder eller sin stilling, er de ikke mottagelige for personlige råd. De føler tydeligvis at det å ta imot råd ville vitne om en svakhet hos dem, eller at det ville ødelegge deres rykte. Men det som egentlig vitner om svakhet, er deres stolthet. Dette er ikke en egenskap en kan unnskylde bare fordi den er så vanlig. Den er et middel som Satan bruker for å forblinde en person, slik at han motstår den kjærlige hjelp Jehova tilbyr gjennom sitt Ord og sin organisasjon. Jehova sier advarende: «Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall.» — Ordsp. 16: 18; se også Romerne 12: 3; Ordspråkene 16: 5.

5. Bruk spørsmålene i dette avsnittet til å finne ut hva vi kan lære av beretningene om Moses og David.

⁵ På den annen side forteller Bibelen om gode eksempler. Den omtaler også slike som tok imot råd. Disse eksemplene kan lære oss noe verdifullt. Tenk over følgende:

MOSES: Hans svigerfar gav ham noen praktiske råd om hvordan han skulle klare den store arbeidsbyrden uten å ødelegge helsen. Moses hørte på ham og fulgte rådene med en gang. (2. Mos. 18: 13—24)

Hvorfor var Moses så mottagelig for gode råd til tross for at han hadde stor myndighet? (Jevnfør 4. Mosebok 12: 3.) Hvor viktig er det for oss å ha denne egenskapen? (Sef. 2: 3)

DAVID: Han begikk ekteskapsbrudd, og han sørget deretter for at kvinnens mann ble drept. Dette gjorde han for at han skulle kunne gifte seg med henne og derved dekke over ekteskapsbruddet. Det gikk flere måneder før Jehova sendte Natan for å irettesette David. (2. Sam. 11: 2 til 12: 12)

Ble David sint da han ble irettesatt? Bagatelliserte han det gale han hadde gjort, eller forsøkte han å legge skylden på en annen? (2. Sam. 12: 13; Sal. 51: 1—5) Betydde det at Gud godtok Davids anger, at David og hans hus unngikk de dårlige virkningene av hans urette oppførsel? (2. Sam. 12: 10, 11, 14; 2. Mos. 34: 6, 7)

6. a) Hvilken holdning hadde David til dem som gav ham gode råd? b) Hvilket utbytte kan vi ha av å være snare til å høre på slike råd? c) Hva bør vi ikke glemme hvis vi blir tuktet strengt?

⁶ Kong David kjente godt til verdien av å høre på forstandige råd, og ved en anledning takket han Gud for den som rådene ble gitt gjennom. (1. Sam. 25: 32—35; se også Ordspråkene 9: 8.) Er vi slik? Hvis vi er det, vil det hindre oss i å si og gjøre mye som vi senere kunne komme til å angre på. Men hvis vi kommer opp i situasjoner som fører til at vi blir tuktet strengt, slik David ble på grunn av sin synd med Batseba, må vi ikke tape av syne den kjensgjerning at tukten er et uttrykk for Jehovas kjærlighet. Han har vårt evige ve og vel i tankene. — Ordsp. 3: 11, 12; 4: 13, EN.

Uvurderlige egenskaper vi bør framelske

7. Hvilken egenskap viste Jesus at en må ha for å komme inn i Riket?

⁷ For å kunne stå i et godt forhold til Jehova og til våre kristne brødre må vi framelske visse egenskaper. Jesus henledet oppmerksomheten på en av disse da han stilte et lite barn midt blant sine disipler og sa: «Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.» (Matt. 18: 3, 4) Disiplene trengte å forandre seg. De måtte få bort sin stolthet og framelske ydmykhet.

8. a) Overfor hvem må vi være ydmyke? Hvorfor? b) Hvordan vil vi reagere på råd hvis vi er ydmyke?

⁸ Senere skrev apostelen Peter til sine medkristne: «Alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For ’Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde’.» (1. Pet. 5: 5) Vi vet at vi må være ydmyke overfor Gud, men dette skriftstedet sier at vi må være ydmyke også når vi har med våre medtroende å gjøre. Hvis vi er det, vil vi ikke bli fornærmet over eventuelle forslag de kommer med. Vi vil være villige til å lære av hverandre. (Ordsp. 12: 15) Og hvis våre brødre finner det nødvendig å gi oss råd og rettledning, vil vi ikke motsette oss det. Vi vil være klar over at Jehova i sin kjærlighet bruker dette som et middel til å forme oss. — Sal. 141: 5, EN.

9. a) Hvilken viktig egenskap er nær beslektet med ydmykhet? b) Hvorfor bør vi tenke på hvordan vår oppførsel virker på andre?

⁹ En annen egenskap, som er nær beslektet med ydmykhet, er oppriktig interesse for andres ve og vel. Vi kommer ikke bort fra at det vi gjør, berører andre. Apostelen Paulus rådet de første kristne i Korint og i Roma til å tenke på andres samvittighet. Han sa ikke at de måtte sette til side alt det de personlig foretrakk, men han oppfordret dem til ikke å gjøre noe som kunne få en annen til å driste seg til å handle mot sin samvittighet. Det kunne nemlig føre til åndelig ruin. Paulus gav tydelig uttrykk for et grunnleggende prinsipp, da han skrev: «Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.» — 1. Kor. 10: 24—33; 8: 4—13; Rom. 14: 13—23.

10. Hva er det som kan vise hvorvidt vi gjør det til en vane å anvende dette bibelske rådet?

¹⁰ Pleier du å tenke mer på andres beste enn på det du selv foretrekker? Det er mange måter dette kan gjøres på, men tenk over et eksempel: Vanligvis er klesdrakt og hårfasong ganske enkelt spørsmål om smak og behag, så lenge vi er sømmelige, ordentlige og rene. Men hvis du fikk høre at du ved din måte å kle deg på var årsak til at folk i ditt distrikt ikke ønsket å lytte til Rikets budskap, ville du da gjøre noe med det? Betyr et menneskeliv mer for deg enn ditt ønske om å behage deg selv?

11. Hva viser at det er viktig for oss å framelske disse egenskapene hvis vi virkelig ønsker å være kristne?

¹¹ Når de egenskapene vi har drøftet ovenfor, blir en del av vår personlighet, vitner dette om at vi begynner å få Kristi sinn. Jesus var et fullkomment eksempel. Han var ydmyk. (Joh. 13: 12—15; Fil. 2: 5—8, NW) Og ved å vise interesse for andre i stedet for bare å tenke på sitt eget beste dannet han et mønster som vi bør følge. — Rom. 15: 2, 3.

Ikke avvis Jehovas tukt

12. a) Hvilke forandringer må vi alle gjøre for å få en personlighet som behager Gud? b) Hva vil hjelpe oss til å foreta slike forandringer?

¹² Fordi vi alle er syndere, trenger vi å forandre vår holdning, vår tale og vår oppførsel for at vi skal kunne gjenspeile vår Guds personlighet. Vi må ta på «den nye personlighet». (Kol. 3: 5—14, NW; Tit. 2: 11—14) Råd og tukt hjelper oss til å bli klar over hva vi trenger å forandre på, og til å forstå hvordan vi kan foreta slike forandringer.

13. a) På hvilke måter gir Jehova oss råd og tukt? b) Hva bør vi gjøre med det?

¹³ Det er først og fremst Bibelen som gir oss denne rettledningen. (2. Tim. 3: 16, 17) Dessuten gir bibelsk litteratur og møter som arrangeres av Jehovas synlige organisasjon, oss hjelp til å forstå hvordan vi skal anvende denne veiledningen. Erkjenner vi ydmykt at vi personlig trenger den, og forsøker vi hele tiden å forbedre oss?

14. Hvilken ytterligere hjelp gir Jehova oss som enkeltpersoner?

¹⁴ Jehova overlater oss ikke til oss selv, slik at vi må kjempe alene med spesielle problemer som vi kan ha. I sin kjærlige omsorg for oss sørger han for at vi får personlig hjelp. Millioner av mennesker har fått slik hjelp gjennom hjemmebibelstudier. Foreldre har et spesielt ansvar for å tukte barna. Det må de gjøre for å beskytte dem mot oppførsel som kan forårsake stor sorg senere i livet. (Ordsp. 6: 20—35; 15: 5) Og innenfor menigheten er de «som har åndelige kvalifikasjoner» forpliktet til å bruke Bibelen til å korrigere andre når de ser at det er behov for det, men de må gjøre det i «en mildhetens ånd». (Gal. 6: 1, 2, NW) På disse forskjellige måter gir Jehova oss råd og tukt, slik at vi kan tilbe ham som et forent folk.

Repetisjonsspørsmål

● Hvordan hjelper Jehova oss personlig til å bli klar over på hvilke områder vi trenger å forandre oss?

● Hvorfor har mange vanskelig for å høre på råd? Hvor alvorlig er det?

● Hvilke verdifulle egenskaper vil hjelpe oss til å være mottagelige for råd? Hvordan etterlot Jesus oss et eksempel?