de går glipp av noe, og at virkelige nytelser er å finne sammen med en annen seksualpartner. Dr. Robert Taylor, som har skrevet ganske mye om emnet, sa: «Jeg tror at ’jeg’-filosofien bidrar til den høye skilsmisseprosenten vi har nå.»

De som har lidd mest under dette, er kanskje barna. Mange foreldre har vært så opptatt av sine egne nytelser at de har hatt liten lyst til å ofre seg for sine barn. For noen år siden skrev Detroit-avisen Free Press følgende om dette:

«En mor i en av forstedene med nesten voksne barn sier at hun merker noe nytt ved unge ektepar, de som nærmer seg 30. De virker så selviske, så opptatt av seg selv, sier hun. Penger, karriere og jeg’et kommer først. Ekteparene bryr seg ikke om barn, sier hun; de har bare tanke for ting.»

Denne «jeg»-filosofien ble i realiteten innført av den såkalte nye moral, som proklamerer: «Ingenting kan alltid sies å være ’galt’ i seg selv.» I henhold til denne oppfatningen kan det være helt i sin orden med kjønnslige forbindelser før ekteskapet, og det kan det også være med kjønnslig omgang med andre enn ektefellen. Det kommer helt an på situasjonen, hevdes det. Men disse synsmåtene har fått katastrofale virkninger — og de har bidratt til en virkelig oppløsning av familien.

Hvorfor er familiens opprinnelse en faktor?

De fabelaktige oppfinnelser som dagens teknologi har gitt oss, har gjort det mulig å nyte mange goder, og tanken bak den nye moral var at den skulle «frigjøre» folk, slik at de fullt ut kunne nyte alt sammen. Til tross for dette er det færre familier nå som er lykkelige og tilfreds, enn det var før teknologien kom med alt det nye. Hva er det som er galt?

I alt vesentlig er det følgende: Folk er blitt så imponert over sin egen visdom og sine egne bragder at de har kommet til at ekteskapet og familien ganske enkelt er noe mennesker selv har funnet på, noe som på en eller annen måte har utviklet seg gjennom lang tid fordi det fylte et menneskelig behov. Men nettopp her har vi den alvorlige feiltagelse som ligger til grunn for dagens ulykksalige sammenbrudd av familielivet.

Hvorfor det? Jo, fordi kjærlighet og ekteskap, familie og barn, har en høyere opprinnelse. Han som skapte den første mann og den første kvinne, gav dem forplantningsevnen og førte dem sammen for at de skulle bli en familie. (1. Mos. 2: 21—24; Matt. 19: 4—6) Det var Jehova Guds erklærte hensikt at denne familien skulle vokse og frembringe mange andre familier, helt til jorden var fylt av mennesker. — 1. Mos. 1: 28.

Er det ikke fornuftig å regne med at han som grunnla familien, bedre enn noen annen vet hvordan familielivet skal bli lykkelig? Det er i virkeligheten slik at en hovedårsak til at så mange familier er ulykkelige, er at folk har latt være å anvende den praktiske rettledning Skaperen har gitt dem i Bibelen. Vil det ikke være forstandig av oss at vi iallfall undersøker familieproblemene i lys av det denne boken sier?

Den rolle en usynlig fiende spiller

Bibelen forutsa at vår generasjon skulle oppleve en sjokkerende økning av lovløsheten, som skulle ’ta overhånd’. Barn skulle «være ulydige mot foreldre», og folk skulle være «ukjærlige» mot hverandre. (Matt. 24: 3—12; 2. Tim. 3: 1—5) Og den viser at en usynlig, mektig kraft i høy grad medvirker til at familiene ødelegges. Om vår egen tid sier Bibelen: «Ulykkelige jord . . . For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» — Åp. 12: 9, 12.

Men hvem er så Djevelen? Han er ingen sagnfigur. Han er en virkelig, usynlig person, på samme vis som Gud er det. Og Bibelen viser at han øver innflytelse på menneskers sinn og driver dem til lovløse handlinger. — 1. Joh. 5: 19, LB; 1. Pet. 5: 8.

Noen vil kanskje avvise denne tanken. Men hvilken forklaring har de da på alt det umenneskelige, ofte djevelske og fordervede, som mennesker gjør, handlinger som ofte er rettet mot deres egne ektemenn, hustruer, barn eller foreldre? Den eneste tilfredsstillende forklaring på den slags forferdelige oppførsel, som er så sterkt i strid med det man normalt skulle vente, er at mennesker påvirkes av slike usynlige krefter som Djevelen og de åndemakter som er alliert med ham.

Før i tiden så det ut som om historien gjentok seg. Den ene sivilisasjonen etter den andre oppstod og gikk i oppløsning, og familiens sammenbrudd var en medvirkende faktor når sivilisasjoner ble oppløst. Men i dag er det annerledes. Bibelen viser at vår tid er «de siste dager», ikke bare for en gresk eller en romersk sivilisasjon, men for hele tingenes ordning. Det skal også bli slutt på den virksomhet Djevelen og hans demoner utfolder. Jehova Gud lover å gjøre ende på all ondskap og innføre en fullstendig ny tingenes ordning. — 2. Pet. 3: 13; 1. Joh. 2: 17; Åp. 20: 1—3.

Men hva kan så vi, som lever i denne vanskelige tiden før Gud griper inn, nå gjøre for at vårt familieliv skal bli lykkelig?

Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv

NÅR en skal bake en kake og følger en god oppskrift nøye, blir kaken god. For dem som ønsker å oppnå et lykkelig familieliv, er det likeledes nødvendig å følge en god «oppskrift» eller veileder.

Det er bare rimelig å vente at Han som har innstiftet ekteskapet og familielivet, skulle tilveiebringe en slik veileder. Og han har gjort det. I Bibelen har Gud gitt den veiledning vi trenger for å kunne oppnå et lykkelig familieliv.

Men mange vil innvende: «Folk i ’kristne’ land har jo hatt Bibelen i hele sitt liv, og den har ikke løst deres familieproblemer. Det er ofte i slike land det er flest skilsmisser.»

Det er helt riktig. Millioner av ulykkelige familier har en bibel. Men leser de den? Og, noe som er enda viktigere: Har de anvendt dens prinsipper i sitt liv? Faktum er at de fleste av dem som har en bibel, ikke leser den og ikke anvender dens lover og prinsipper.

På den annen side vil noen innvende: «Det finnes mange lykkelige familier som ikke bruker Bibelen som sin veileder, ja, familiemedlemmene tror ikke engang på Gud!»

Det er også sant. Hvordan kan det så ha seg at de er lykkelige? Det kommer av at de, selv om de ikke er klar over det, følger normer som i virkeligheten er lik Bibelens normer. Menneskene ble skapt av Gud og utstyrt med en samvittighet, og noen antar uten at de er klar over det, en levemåte som ligger nær opptil Guds lover og prinsipper for familielivet. — Rom. 2: 14, 15.

Hvilke lover og prinsipper er det Gud har gitt oss i denne forbindelse? Noen av dem er nevnt på de neste sidene. Undersøk dem og se om du ikke er enig i at det må føre til lykke i familiekretsen å følge dem.