Fatt mot! Tusenårsriket er nær
«I verden har dere trengsler. Men vær frimodige [fatt mot, NW], jeg har seiret over verden!» — Joh. 16: 33.
1. Hvorfor måtte Jesu disipler legge stort mot for dagen?
DETTE var Jesu avskjedsord til disiplene den kvelden han ble arrestert og henrettet. Han viste selv mot i bemerkelsesverdig grad, og han ønsket at hans hengivne etterfølgere skulle gjøre det samme. De ville ha behov for å legge stort mot for dagen, for Jesus hadde sagt til dem: «Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld, for de kjenner ikke ham som har sendt meg.» — Joh. 15: 18—21.
2. Hva ligger det i det å ha et slikt mot som det Kristus hadde? (Jevnfør Salme 27: 13, 14; 31: 25.)
2 Men hva ligger det i det å ha et slikt mot som det Kristus hadde? Betyr det å vise en slik tapperhet som den soldater i en skyttergrav ofte viser i kampens hete? Nei, det betyr noe langt mer enn det. Kristent mot krever at en til alle tider legger en eksemplarisk, moralsk styrke for dagen. Det krever at en urokkelig støtter Guds rike under alle forhold. Det krever standhaftighet og utholdenhet og en vedvarende lojalitet overfor rette prinsipper. Sant mot innbefatter å være fast besluttet på å gå framover og lykkes i sine bestrebelser, selv om en står overfor tilsynelatende overveldende motstand og vanskeligheter. Det innbefatter å gjøre det som apostelen Paulus gav uttrykk for da han sa: «Én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet.» — Fil. 3: 13, 14.
DANIELS EKSEMPLARISKE MOT
3. Hvilket eksemplarisk mot viste Daniel og hans venner med hensyn til mat og drikke?
3 Guds Ord inneholder mange beretninger om mennesker som la stort mot for dagen når deres tro ble prøvd. En av dem som viste et slikt mot en rekke ganger, var Guds profet Daniel. Som ung mann i fangenskap i Babylon bestemte han seg for «at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord», og det samme gjorde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. (Dan. 1: 8—19) Dette krevde mot, samme slags mot som det unge Jehovas vitner i noen land i dag har måttet legge for dagen, for eksempel med hensyn til å nekte å spise mat på skolen som inneholder blodprodukter. — Apg. 15: 28, 29.
4. Hvilket fint eksempel har mange unge i dag funnet i Daniel, kapittel 3? (Rom. 15: 4)
4 Da disse tre vennene av Daniel senere inntok et fast standpunkt i forbindelse med et tilfelle av avgudsdyrkelse, støttet Daniel uten tvil lojalt deres standpunkt. Under inspirasjon skrev kan ned en detaljert beretning om begivenheten, en beretning som er til formaning for oss nå i denne kritiske tiden. — Daniel, kapittel 3.
5. a) Hvorfor krevde det mot av Daniel å tale til Nebukadnesar og senere til Belsasar? b) Hvordan har Jehovas vitner i dag også måttet være modige?
5 Det krevde også mot av Daniel å stå foran den mektige kong Nebukadnesar i Babylon og gjøre kjent tydningen av denne herskerens drømmer — særlig i betraktning av at Daniels profeti viste at det babyloniske verdensriket skulle bli knust, og at kongen skulle bli ydmyket. (Dan. 2: 36—38, 44, 45; 4: 24, 25, 33) Også under Belsasars gjestebud, da skriften fra Jehova viste seg på veggen i kongens palass, krevde det stort mot av Daniel å fortelle kongen og hans gjester at Babylons dager var talte, og at riket ville bli overgitt til Medo-Persia. (Dan. 5: 1—6, 17—28) Mange av Jehovas vitner i dag har også måttet vise mot og frimodig kunngjøre Guds dom over Babylon den store og andre dødsdømte systemer i denne verden. — Åp. 16: 12—16, 19.
I LØVEHULEN
6, 7. a) Hvorfor fikk Daniel en fremtredende stilling i kong Dareios’ regjeringstid? b) Bare i hvilken forbindelse kunne hans fiender finne noe å anklage ham for? c) Hvilke lignende situasjoner har oppstått i vår tid?
6 Under de prøvelser Daniel og hans venner ble utsatt for, stolte de alltid på Jehova og søkte ham i bønn. (Dan. 2: 17, 18) Og det var i forbindelse med bønn at Daniel igjen måtte vise et ukuelig mot. Babylon hadde falt, og nå hersket Dareios (Darius) over Medo-Persia, den fjerde verdensmakt i Bibelens historie. På grunn av «en usedvanlig ånd» som Gud hadde gitt Daniel, som nå var blitt en eldre mann, utmerket han seg framfor de andre embetsmennene i riket. Disse mennene var misunnelige på Daniel på grunn av hans visdom og stilling, og de forsøkte å finne ut hvordan de skulle bli kvitt ham. Men de var fullstendig klar over at de ikke kunne finne noe å anklage ham for, med mindre de kunne finne noe i forbindelse med «hans gudsdyrkelse». — Dan. 6: 2—6.
7 De visste at Daniel bad til sin Gud og lovpriste ham tre ganger om dagen, og de fikk derfor kongen til å undertegne et skriv med påbud om at enhver som i 30 dager bad en bønn til noen annen enn kongen, skulle kastes i løvehulen. Dette påbudet ble innlemmet i medernes og persernes uforanderlige lov. (Dan. 6: 7—10) Vi finner en lignende situasjon i mange land i dag hvor trangsynte embetsmenn eller prester er irritert på Jehovas vitner fordi de nekter å bli en del av verden eller legge en demper på sin forkynnelsesvirksomhet. De er misunnelige på dem fordi Gud velsigner deres arbeid, og de forsøker å «ta» vitnene og sette en stopper for deres virksomhet. Disse motstanderne vet utmerket godt at Jehovas folk vanligvis er de mest lovlydige og ærlige menneskene i samfunnet. De finner derfor på noe som innebærer deltagelse i avguderiske seremonier og flagghilsninger eller utropelse av patriotiske slagord, for eksempel «Heil Hitler» og «Viva Franco».
8. Hvordan har trofaste vitner i dag fulgt Daniels kompromissløse eksempel?
8 Daniel satte et strålende eksempel med hensyn til hvordan en bør stille seg i slike situasjoner. Beretningen lyder: «Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i huset sitt. I tak-kammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, akkurat som han hadde gjort før.» (Dan. 6: 11) Han sluttet ikke å tilbe Jehova slik han pleide. Trofaste vitner i var tid slutter heller ikke å tilbe Gud bare fordi en eller annen diktator forbyr eller legger restriksjoner på deres kristne virksomhet. De går kanskje fram på en mindre oppsiktsvekkende måte, ved for eksempel å legge om sin virksomhet fra hus til hus eller ved bare å bruke Bibelen i vitnearbeidet eller ved å legge vekt på uformell forkynnelse. Men tilbe Gud må de! De ’kan ikke la være å tale om det de har sett og hørt’. — Apg. 4: 20.
9. Hvordan ble Daniel beskyttet, og hvilken oppmuntring utgjør det for oss i dag?
9 Fordi Daniel fortsatte å følge en ulastelig handlemåte, ble han kastet i løvehulen. Men betydde det at Gud hadde sviktet ham? Nei, på ingen måte! Jehova svikter heller ikke sine vitner når de i dag blir kastet i skitne fengsler. Daniel ble ikke engang sviktet av kong Dareios. Kongen «fastet hele natten» og bad sannsynligvis til Daniels Gud. Det viste seg at Jehova var mektigere enn medernes og persernes uforanderlige lov. Tidlig neste morgen skyndte kongen seg til løvehulen og spurte Daniel om hans Gud som han ’stadig dyrket’, hadde vært i stand til å frelse ham fra løvene. Daniel svarte: «Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe vondt. For jeg er funnet uskyldig for ham; og mot deg, konge, har jeg heller ikke gjort noe galt.» — Dan. 6: 19—23.
10. Hvordan kan Jehovas folk i dag motstå den «brølende løve», Satan Djevelen?
10 Det er like viktig å be til Jehova i dag som det var på Daniels tid, og det kan ha stor virkning. Jehovas vitner blir kanskje ikke i dag bokstavelig talt kastet i løvehuler, men de lever i en verden hvor «deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke». Hva skal de kristne så gjøre når de blir stilt overfor forfølgelse og andre prøvelser? De må være modige. De må ydmykt underkaste seg de ubehagelige omstendigheter og be og også ha tillit til at deres brødre overalt ber for dem. Apostelen Peter gir oss dette råd: «Kast alle bekymringer på [Gud], for han har omsorg for dere. Vær nøkterne og våk! . . . Stå [Djevelen] imot, faste i troen! Dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser. En kort stund må dere nok lide; men all nådes Gud . . . skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet.» — 1. Pet. 5: 6—11.
11. Hvilke eksempler har vi på at Jehovas vitner i vår tid har overlevd å bli kastet i en «løvehule»?
11 Det har vært mange tilfelle i vår tid da Jehovas vitner så å si er blitt kastet i en «løvehule». Utsendinger fra den «brølende løve», Djevelen, forsøker til stadighet å sluke Guds folk. Guds vitner er imidlertid utholdende i bønn. De kaster sine bekymringer på Jehova og inntar sitt standpunkt «faste i troen». I Rhodesia var det for eksempel en ung pike som var godt opplært av sine foreldre i Bibelens prinsipper. Hun ble tatt til fange av geriljasoldater. Foreldrene var redde for henne, ettersom det var vanlig at geriljasoldatene voldtok eller indoktrinerte piker i tenårene. Alt foreldrene kunne gjøre, var å be for hennes sikkerhet. Da det hadde gått flere dager, kom hun uskadd hjem. «Hvordan gikk det med deg?» spurte foreldrene. «Jeg forkynte for dem hele tiden,» sa piken. De som hadde tatt henne til fange, sendte henne derfor hjem. Senere kom anføreren for geriljasoldatene til landsbyen og oppsøkte foreldrene. Han sa at han hadde lyst til å treffe foreldrene til en pike som hadde fatt en slik god opplæring.
12. Hva kan vi alltid be Jehova om, og hva kan vi ha tillit til?
12 Hvor sant er det ikke at Jehova har omsorg for sine tjenere og støtter dem som ber til ham! Vi kan alltid tillitsfullt be som David gjorde. Han sa: «[Jehova], min Gud, jeg tar min tilflukt til deg. Frels meg og fri meg fra alle som jager meg, så de ikke, likesom en løve, river meg sund og drar meg bort — uten at noen berger meg.» Ja, til sine tider føler vi det kanskje som om vi «må ligge midt iblant løver som vil ete mennesker. Deres tenner er som spyd og piler, deres tunge er som et kvast sverd». Men når vi vender oss til Jehova i bønn og søker tilflukt under hans vingers skygge, vil vi bevare vår ulastelighet og komme gjennom disse prøvelsene. (Sal. 7: 2, 3; 57: 2—5) Det sies om Daniel at han «ved sin tro . . . stoppet gapet på løver». Det samme kan vi gjøre. — Hebr. 11: 33.
I «EN TRENGSELSTID»
13. a) Hvorfor trengte Daniel styrke i kong Kyros’ regjeringstid? b) Hvorfor har Jehovas vitner i dag også behov for å være modige?
13 Senere, i kong Kyros’ regjeringstid, viste en engel seg for Daniel i et syn og styrket ham. Han sa: «Vær ikke redd, du som er elsket av Gud. Fred være med deg! Vær frimodig og sterk!» (Dan. 10: 1—18) Det krevde mot av Daniel å ta imot og skrive ned den storslåtte profetien som engelen deretter gav ham, og som vi finner i Daniel, kapitlene 11 og 12. Og det har krevd mot av Jehovas vitner å fortsette ikke å være «av verden» under oppfyllelsen av den siste delen av denne profetien, idet den beskriver konfrontasjonen mellom den kommunistiske «kongen i nord» og den kapitalistiske «kongen i sør» i denne kjernefysikkens tidsalder.
14. a) Hva er det som viser at Mikael er Herren Jesus Kristus? b) Hvordan kan vi hente mot og styrke i beretningen i Daniel, kapittel 12?
14 I Daniels bok blir Mikael, hvis navn betyr «Hvem er lik Gud?», nevnt flere ganger. (Dan. 10: 13, 20) Denne store fyrsten blir således identifisert som Herren Jesus Kristus, som kjemper for å opphøye og herliggjøre Jehovas overherredømme. Engelen taler til Daniel om «endetiden» og sier: «På den tid skal Mikael, den store fyrsten, stå fram, han som verner dine landsmenn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet opp i boken.» (Dan. 12: 1, 4) Måtte vi alle være modige og gjøre alt det Daniels Gud krever av oss, inntil Satans onde verden blir feid bort av denne «trengselstid». For da vil den herlige dag, Jesu tusenårige styre, bryte fram. «Mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp» og ha muligheter til å oppnå evig liv på jorden. Også den modige Daniel skal ’stå opp til sin lodd ved dagenes ende’. — Dan. 12: 2, 9, 13.
«VÆR MODIGE OG STERKE!»
15, 16. a) Hvilken tidligere situasjon krevde mot av Daniels folk, Israel? b) Hvor kan Guds folk i dag hente mot og styrke?
15 I dag står Guds folk like foran inngangen til tusenårsriket. Situasjonen ligner på den Daniels folk, Israel, var i på et mye tidligere tidspunkt i sin historie. Det var den gang de lå i leir ved Jordan-elven og var rede til å gå over den og inn i det lovte land. Målet var i sikte. Men det lå fortsatt prøvelser og vanskeligheter foran dem. De måtte være modige. En annen av Jehovas profeter, Moses, som nå var langt opp i årene, sa derfor til Israels folk: «Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem [fiendene]! For [Jehova] din Gud går med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke.» Moses gav sin utnevnte etterfølger, Josva, samme formaning. Han sa: «Vær modig og sterk!» — 5. Mos. 31: 1—8.
16 Ja, hele folket måtte være modig. Moses gav derfor prestene, levittene og de eldste i Israel påbud om hva som skulle gjøres hvert sjuende år ved løvhyttefesten, et påbud som alle måtte overholde. Han sa: «Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i dine byer. La dem høre loven, så de kan lære å frykte [Jehova] deres Gud og legge vinn på å leve etter alle budene i denne loven.» (5. Mos. 31: 9—12) Hvis det skulle gå folket godt, var det viktig at de lyttet til Jehovas lov og lærte den å kjenne og adlød den. Dette er også viktig i dag hvis Guds folk skal få det mot som vil hjelpe dem til å overleve verdens ende.
17, 18. Hva kreves for å være «modig og sterk», og hvorfor bør kristne eldste særlig legge vekt på dette?
17 I den kritiske tid Israel opplevde da, var det nødvendig at den gamle mannen Josva viste eksemplarisk mot, akkurat som det er nødvendig at de kristne eldste i menighetene i dag gjør det. Vi bør derfor legge nøye merke til det som Jehova sa direkte til Josva, og som forsterket det som tidligere var sagt til Moses, nemlig: «Vær modig og sterk! . . . Vær bare modig og sterk . . . Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For [Jehova] din Gud er med deg i all din ferd.» (Jos. 1: 6, 7, 9) Jehova fortalte Josva hva som var nødvendig for å kunne være «modig og sterk» og handle forstandig i alle situasjoner. Hva var det? Vi lar Bibelen svare:
18 «Du skal alltid ha denne loven [fra Jehova] på tungen og grunde på den både dag og natt, så du legger vinn på å leve etter alt det som er skrevet i lovboken. Da skal du ha hell med deg hvor du ferdes, og alt skal lykkes for deg [da skal du handle forstandig, NW].» — Jos. 1: 8.
19, 20. Hva vil bli resultatet når vi er «modige og sterke»?
19 Hva ble resultatet av Josvas forstandige handlemåte og folkets mot og lydighet? Etter at alle hindringer var overvunnet, etter at Jehova hadde gitt israelittene seier over alle deres fiender, og etter at folket omsider hadde bosatt seg i det «land som flyter med melk og honning», kunne Josva oppmuntre dem med ordene: «Dere skal . . . vite og aldri la det gå dere av minne at ikke ett av de gode løfter [Jehova] gav dere, har slått feil. Alt har gått i oppfyllelse. Ikke ett ord slo feil.» — Jos. 5: 6; 23: 14.
20 Når Jehovas modige folk i vår tid til slutt har kommet ut av den katastrofale «trengselstid» for å gå inn i Kristi fredelige, tusenårige styre, vil de få se at Jehovas løfter blir oppfylt i en langt større og endelig målestokk. Måtte vi alle være «modige og sterke», slik at vi kan overleve og komme inn i tusenårsriket, som nå er nær!
[Bilde på side 21]
Jehova beskyttet Daniel mot løvene, og han beskytter også sine vitner i dag mot vår tids «løver»