Hva er din hensikt i livet?
VISSTE du at rundt om på jorden er det hver dag over ti tusen mennesker som begår selvmord? Multipliser dette med 365, og du vil se at tallet for et helt år er uhyggelig stort. Det er større enn hele innbyggertallet i mange store byer. Hva er det som gjør at så mange mennesker blir så desperate? Synes de at livet er blitt et meningsløst tomrom? Har de mistet all sans for forpliktelse overfor seg selv, sine medmennesker og Gud, som er deres Skaper?
Det er en kjent sak at et menneske må ha en hensikt i livet for å kunne føle seg lykkelig og tilfreds. Noen menneskers hensikt i livet er å gjøre godt mot andre, behandle dem på en vennlig måte og være hjelpsomme. Noen streber etter å ha det godt, nyte livet og tilfredsstille sin trang til fornøyelser. Noen setter seg som mål å oppnå økonomisk sikkerhet, og de betrakter det å arbeide mot dette målet som sin hensikt i livet. Andre konsentrerer seg om sitt hjem og sin familie. Men når vi ser hvor lite sann lykke det er blant mennesker som har slike mål, er det tydelig at det er noe som mangler, og at det å arbeide mot disse målene ikke bør være vår viktigste hensikt i livet. Det trengs en mer opphøyd hensikt. Finnes det noen mer opphøyd hensikt enn den som menneskenes Skaper har gitt dem?
Guds Ord, Bibelen, viser at vår virkelige hensikt i livet bør være å gjøre Guds vilje. Vismannen Salomo sa: «Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert:menneske bør gjøre.» (Pred. 12: 13) At det å gjøre Guds vilje er noe «hvert menneske bør gjøre», var også noe som Simon Peter, en av Jesu Kristi apostler, skrev til de første kristne: «Da nå Kristus har lidt i kjødet, så væpne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden, så I ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid I ennå skal være i kjødet. For det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes [folkeslagenes, NW] vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse.» — 1 Pet. 4: 1—3.
Ettersom vår hensikt i livet ikke bør være å «leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje», er det viktig at vi lærer hva som er Guds vilje. Det er ikke noe som hvert menneske kan avgjøre ut fra sin samvittighet, ved å rette seg etter det som er skikk og bruk, eller ved å høre på hva en søndagsskolelærer sier. Det er heller ikke bestandig slik at foreldre lærer sine barn Guds vilje. Gjennom sin inspirerte bok, Bibelen, underviser Gud oss i hva som er hans vilje, og forstandige mennesker vil alltid la seg lede og hjelpe av denne boken.
Bibelen viser at Guds vilje er at vi skal ’frykte Gud’, Jehova, og ikke mennesker. (Luk. 12: 4, 5) Den viser at vi bør ’holde hans bud’. Guds bud angår vår virksomhet og vår oppførsel, som Gud krever skal være hellig. Ja, i begynnelsen av sitt første brev understreker apostelen Peter at de kristne må være hellige i all sin ferd fordi det er Guds vilje: «Som lydige barn skal I ikke skikke eder etter de forrige lyster i eders vankundighet, men vær, etter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd! for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig.» (1 Pet. 1: 14—16) Dette betyr at Guds vilje er at menneskene skal leve et liv i samsvar med Guds hellige, rettferdige normer. En som gjør Guds vilje, kan derfor ikke gå på denne ugudelige tingenes ordnings veier. Peter sa at det var nok, ja, faktisk for mye, når et menneske tidligere i sitt liv hadde gjort folkeslagenes vilje. Fra den tiden en lærer hva som bør være ens hensikt i livet, og begynner å leve etter rettferdige prinsipper, bør ens tid, styrke og energi, som tidligere ble brukt til å gjøre menneskers vilje, bli brukt til å gjøre Guds vilje.
Peter sa også at en som ønsker å gjøre Guds vilje, må væpne seg. Hva må en væpne seg med? Jo, en må væpne seg «med den samme tanke» som Jesus Kristus hadde. For en beskyttelse dette vil være i denne ugudelige tingenes ordning, for en hjelp til å unngå fortvilelse og sorg og å leve et meningsløst liv! For å kunne væpne seg med samme tankegang som Jesus Kristus hadde, må en lære om det Jesus forkynte om, nemlig om Guds rike. En som gjør Guds vilje, vil sette dette riket først i sitt liv, akkurat som Jesus gjorde, og adlyde hans bud: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette [materielle ting en har behov for] i tilgift!» (Matt. 6: 33) Hvis vi gjør dette, vil vi kunne få et sikkert håp om evig liv ved hjelp av Guds rike og Kristi gjenløsningsoffer, som han skaffet til veie ved å ofre sitt fullkomne menneskeliv.
En del av de kristnes hensikt i livet skulle være å undervise andre i hva som er Guds vilje, og dette innbefatter selvfølgelig også å fortelle dem om at Guds rike er opprettet i himmelen, og om hvordan det vil føre til velsignelser for alle lydige mennesker. Ja, det er Guds vilje at alle sanne kristne holder fram for andre Guds budskap om frelse ved Jesus Kristus gjennom hans himmelske rike, som vil sørge for at det blir innført en rettferdig, ny tingenes ordning.
Da Jesus Kristus var på jorden, viste han hva som var hans hensikt i livet, ved å si: «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» (Joh. 18: 37) All hans virksomhet dreide seg derfor om å gjennomføre denne hensikten. Han forkynte om Guds vilje for alle ydmyke mennesker han kom i kontakt med, som ønsket å lære hva som er den rette hensikt i livet. Det er ikke lett å leve i samsvar med Jesu normer, men hvert enkelt menneske er forpliktet til å gjøre sitt beste for å lovprise Gud på en slik måte at andre kan lære Guds’ vilje å kjenne. Gud er ikke urimelig. Han godtar våre oppriktige forsøk på å leve i samsvar med hans krav.
Det er derfor viktig at vi gjør alt vi kan for å ’frykte Gud og holde hans bud’ og ikke lenger «leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje». Da vil vår hensikt i livet være en rett hensikt, og vi vil oppnå en framtid i evig lykke under Guds rike.