«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 28. bok — Hoseas
Skribent: Hoseas
Sted skrevet: Samaria (distriktet)
Fullført: Etter 745 f. Kr.
Omspenner: Før 811 — etter 745 f. Kr.
Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.
1, 2. a) Hva er de siste 12 bøkene i de hebraiske skrifter blitt omtalt som? b) Hva vet en om Hoseas, og hvem gjelder hans profeti?
DE SISTE 12 bøkene i de hebraiske skrifter blir i engelsktalende land vanligvis omtalt som «de mindre betydelige profeter». Det uttrykket som i alminnelighet brukes her i landet og også i Tyskland, nemlig «de små profeter», er mer passende, for disse bøkene er så visst ikke av underordnet betydning, selv om deres samlede lengde er mindre enn lengden av Esaias’ eller Jeremias’ bok. I den hebraiske bibel ble de betraktet som ett bind og ble kalt «Tolvprofetboken». Det som muligens var grunnen til at de ble samlet i ett bind, var at det derved var lettere å bevare dem, ettersom en enkelt bokrull lett kunne gå tapt. Den første av disse 12 bøkene er i likhet med de øvrige oppkalt etter skribenten, som i dette tilfelle er Hoseas, hvis navn betyr «frelse; befrielse».
2 Det er lite i den boken som bærer Hoseas’ navn, som direkte sies om Hoseas bortsett fra at han var Be’eris sønn. Hans profetier gjelder nesten utelukkende Israel. Juda blir bare nevnt i forbigående. Jerusalem blir ikke nevnt av Hoseas, mens derimot Israels mest fremtredende stamme, Efra’im, blir omtalt ved navn 37 ganger, og Israels hovedstad, Samaria, blir nevnt seks ganger.
3. Hvor lenge profeterte Hoseas, og hvilke andre profeter var det på den tiden?
3 Det første verset i boken forteller oss at Hoseas tjente som Jehovas profet i usedvanlig lang tid, fra henimot slutten av Israels konge Jeroboam II’s regjeringstid og fram til Judas konge Esekias’ regjeringstid, det vil si fra en tid før 811 og til etter 745 f. Kr., altså minst 66 år. Hans tjeneste som profet strakte seg uten tvil også over noen år av den tiden Jeroboam og Esekias regjerte. Andre trofaste profeter for Jehova i løpet av den tiden var Amos, Esaias, Mika og Oded. — Amos 1: 1; Es. 1: 1; Mika 1: 1; 2 Krøn. 28: 9.
4. Hvilke sitater og profetiske oppfyllelser viser at Hoseas’ bok er autentisk?
4 At profetiene er pålitelige, blir bekreftet ved at de flere ganger blir sitert i de kristne greske skrifter, og det blir også bekreftet av Jesus selv når han i forbindelse med forkynnelsen av dommen over Jerusalem siterer Hoseas 10: 8: «Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!» (Luk. 23: 30) Det samme skriftstedet blir delvis sitert i Åpenbaringen 6: 16. Matteus (2: 15) siterer Hoseas 11: 1 for å vise hvordan følgende profeti ble oppfylt: «Fra Egypt kalte jeg min sønn.» Hoseas’ profeti om en gjenopprettelse av hele Israel ble oppfylt i og med at mange fra tistammeriket sluttet seg til Juda før fangenskapet, og at deres etterkommere var blant dem som vendte tilbake etter landflyktigheten. (Hos. 1: 11; 2 Krøn. 11: 13—17; 30: 6—12, 18, 25; Esras 2: 70) Fra Esras’ tid har boken inntatt sin rettmessige plass i den hebraiske kanon som det som ’Jehova talte til Hoseas’. — Hos. 1: 2.
5. På grunn av hvilken troløshet straffet Jehova Israel?
5 Hvorfor sendte Jehova Hoseas som sin profet til Israel? Det var på grunn av at Israel i strid med Jehovas pakt hadde handlet troløst og gjort seg uren med Ba’als-dyrkelse. I det lovte land var Israel blitt et jordbruksfolk, men ved å bli det hadde de ikke bare antatt kana’anittenes livsførsel, men også deres religion med dens tilbedelse av Ba’al, en gud som var et symbol på naturens fruktbarhet. På Hoseas’ tid hadde Israel fullstendig vendt seg bort fra tilbedelsen av Jehova og til religiøse seremonier som var preget av tøylesløshet og drukkenskap, og som innbefattet umoralsk omgang med tempelskjøger. Israels folk tilskrev Ba’al sin velstand. De handlet troløst og på en uverdig måte overfor Jehova og måtte derfor bli tuktet. Jehova ville vise dem at det ikke var Ba’al som hadde gitt dem deres materielle rikdom, og han sendte derfor Hoseas for å advare dem mot følgene av ikke å vende om. Etter at Jeroboam II døde, gikk Israel inn i sin frykteligste periode. Det ble et terrorvelde, som fortsatte helt fram til Israel ble ført i fangenskap til Assyria i 740 f. Kr., og i løpet av den tiden ble en rekke herskere snikmyrdet. Det var i denne tiden to grupper som kjempet mot hverandre. Den ene ønsket å inngå et forbund med Egypt, og den andre ønsket å inngå et forbund med Assyria. Ingen av dem stolte på Jehova.
6. Hva kan sies om Hoseas’ stil?
6 Hoseas’ stil er meget beskrivende. Hans uttrykksmåte er ofte preget av ømhet og følsomhet, og han understreker gang på gang Jehovas miskunnhet og barmhjertighet. Han dveler ved hvert lite tegn på anger som han ser. Til andre tider er han kortfattet og impulsiv. Det han mangler i rytme, tar han igjen i kraft og styrke. Han gir uttrykk for meget sterke følelser og skifter raskt over til nye tanker.
7. Hva blir illustrert ved Gomers utroskap og det at hun senere vendte om?
7 Ved begynnelsen av sin profetgjerning får Hoseas befaling om å ta seg «en horkvinne». (1: 2) Jehova hadde naturligvis en hensikt med dette. Israel var blitt for Jehova som en hustru som var blitt troløs ved å begå hor, ekteskapsbrudd. Likevel ville han vise henne sin kjærlighet og forsøke å få henne til å vende om. Hoseas’ hustru, Gomer, kunne meget nøyaktig illustrere dette. Det antas at etter at hun hadde født sitt første barn, ble hun utro og fødte tydeligvis de andre barna i utroskap. (2: 5—7) Dette synes å framgå av at beretningen sier at hun «fødte ham [Hoseas] en sønn», men unnlater å omtale profeten i tilknytning til fødselen av de to andre barna. (1: 3, 6, 8) Kapittel 3, versene 1—3, taler tydeligvis om at Hoseas tok Gomer tilbake ved å kjøpe henne som om hun var en slave, og dette har tilknytning til at Jehova tok tilbake sitt folk etter at de vendte om fra sin utuktige handlemåte.
8. Hvilke navn blir brukt om hverandre i boken?
8 Tistammeriket Israel i nord, som ordene i Hoseas’ profeti i første rekke er rettet til, ble også kalt «Efra’im» etter navnet på den mest fremtredende stammen i riket. Disse navnene, Israel og Efra’im, blir brukt om hverandre i boken.
INNHOLDET AV HOSEAS’ BOK
9. Hva blir ved navnene på Gomers barn vist angående Jehovas handlemåte overfor Israel?
9 Israels utuktige handlemåte illustreres (1: 1—3: 5). Hoseas’ «horkvinne» føder profeten en sønn, Jisre’el. Senere får hun to barn til, en datter, Lo-Ruhama, som betyr «den som ikke får miskunn», og en sønn, Lo-Ammi, som betyr «ikke mitt folk». Jehova ga dem disse navnene for å vise at han ’ikke mer ville miskunne seg over Israels hus’ og for å understreke at han hadde forkastet dem som sitt folk. (1: 6, 9) Likevel skal Judas og Israels barn som «den levende Guds barn» bli samlet i enhet under én høvding, «for stor er Jisre’els dag». (1: 10, 11) Renset for uren Ba’als-dyrkelse skal Guds folk igjen vende seg til Gud som sin mann. (2: 16) Jehova vil la Israel bo i trygghet, og han vil trolove seg med det for evig tid [ubestemt tid, NW] i rettferdighet, rett, miskunnhet, barmhjertighet og trofasthet. I overensstemmelse med betydningen av navnet Jisre’el (det betyr «Gud vil så sæd») gir Jehova følgende løfte: «Jeg vil visselig så henne lik sæd for meg på jorden, . . . og jeg vil si til dem som ikke er mitt folk: ’Du er mitt folk’; og de på sin side skal si: ’Du er min Gud.’» (2: 23, NW) Lik en hustru som vender om fra sin utuktige handlemåte, «skal Israels barn vende om og søke [Jehova] sin Gud og David sin konge». — 3: 5.
10. Hva blir følgen av at folket forkaster kunnskapen?
10 Profetiske dommer mot Efra’im (og Juda) (4: 1—14: 10). Det første verset i kapittel 4 gir oss bakgrunnen for den profetiske advarselen som følger etter: «[Jehova] har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet.» Hva vil en slik tilstand føre til? «Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest; du glemte din Guds lov, og derfor vil også jeg glemme dine barn,» sier Jehova. (4: 1, 6) Utuktens ånd har ført Israel på villspor. Det utuktige Israel og Juda skal bli hjemsøkt, men «i sin trengsel» skal de lete etter Jehova. — 5: 15.
11. Hvordan bønnfaller Hoseas folket, men hvorfor kan det sies: «Ve dem!»?
11 Hoseas bønnfaller folket: «La oss vende om til [Jehova]! For . . . han vil også forbinde oss.» Jehova har mer lyst til kjærlighet og gudskunnskap enn til slaktoffer og brennoffer, men Efra’ims og Judas kjærlighet er «lik duggen som tidlig går bort». (6: 1, 4) Efra’im er «som en enfoldig due, uten forstand». Efra’ims innbyggere vender seg til Egypt og Assyria for å få hjelp i stedet for til Jehova. (7: 11) Ve dem! Hvorfor? De kommer sammen for å uttenke det som er ondt, og bryter Jehovas pakt og lov. «For vind sår de, og storm skal de høste.» (8: 7) Jehova skal komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder. «De skal vanke om blant folkene som flyktninger.» (9: 17) Israel er et fordervet vintre; dets hjerte er falskt. I stedet for å så sæd i rettferdighet og høste etter kjærlighetens bud har Israel pløyd ugudelighet og høstet urett. «Fra Egypt kalte jeg min sønn,» minner Jehova om. (11: 1) Ja, han elsket Israel fra dets ungdom av, men det har omringet ham med løgn og svik. Jehova gir dette råd: «Til din Gud skal du vende om; hold fast ved miskunnhet og rett, og bi stadig på din Gud!» — 12: 7.
12. a) Hvordan har Israels glemsomhet gitt seg til kjenne? b) Hvilken gjenopprettelse blir det gitt løfte om?
12 I det 13. kapittel oppsummerer Hoseas alt det som tidligere er blitt sagt angående det løfte Israel fikk, angående Jehovas ømme omsorg, Israels glemsomhet og det at folket til sist vendte seg mot Jehova. Jehova erklærer: «Jeg gir deg en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.» (13: 11) Men så skal det finne sted en gjenopprettelse: «Av dødsrikets [sheols, NW] vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike [sheol, NW]! Hvor er din sott?» (13: 14) Det opprørske Samaria skal imidlertid få en fryktelig skjebne.
13. Med hvilken oppfordring slutter boken, og hvem vil vandre på Jehovas veier?
13 Boken slutter med den inntrengende oppfordringen: ’Vend om, Israel, til Jehova din Gud! For du er falt ved din misgjerning. Be om tilgivelse og betal med okser, med dine lepper! Jehova vil vise deg barmhjertighet og kjærlighet. Han vil være som forfriskende dugg for deg, og du skal blomstre som liljen og oljetreet.’ Den vise og forstandige vil skjønne dette: «For [Jehovas] veier er rette, og de rettferdige ferdes på dem, men overtrederne snubler der.» — 14: 2—7, 10.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
14. Hvilke nøyaktige oppfyllelser av Hoseas’ profetier kan vi merke oss?
14 Hoseas’ bok bidrar til å styrke vår tro på Jehovas inspirerte profetier. Alt det som Hoseas profeterte angående Israel og Juda, ble oppfylt. Israel ble forlatt av sine elskere blant de avguderiske nabofolkene og høstet storm da det ble ødelagt av Assyria i 740 f. Kr. (Hos. 8: 7—10; 2 Kong. 15: 20; 17: 3—6, 18) Hoseas hadde imidlertid forutsagt at Jehova ville vise barmhjertighet overfor Juda og frelse det, men ikke ved militærmakt. Dette ble oppfylt da Jehovas engel slo i hjel 185 000 av de assyrere som truet Jerusalem. (Hos. 1: 7; 2 Kong. 19: 34, 35) Ikke desto mindre var Juda innbefattet i følgende dom i Hoseas 8: 14: «Jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser», en forutsigelse som på en fryktelig måte ble oppfylt da Juda og Jerusalem ble lagt øde av Nebukadnesar i 609—607 f. Kr. (Jer. 34: 7; 2 Krøn. 36: 19) Hoseas’ mange profetier om gjenopprettelse ble oppfylt da Jehova samlet sammen Juda og Israel og de i 537 f. Kr. ’dro opp av landet’ hvor de hadde vært i fangenskap. — Hos. 1: 10, 11; 2: 14—23; 3: 5; 11: 8—11; 13: 14; 14: 2—10; Esras 3: 1—3.
15. Hvilke sitater fra Hoseas’ bok finnes i de kristne greske skrifter?
15 Det er også meget nyttig for oss som lever i dag, å betrakte de forskjellige sitater fra Hoseas’ profeti som finnes i de kristne greske skrifter. Paulus gjør for eksempel på en kraftfull måte bruk av Hoseas 13: 14 i sin redegjørelse for oppstandelsen: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1 Kor. 15: 55; se også Åpenbaringen 20: 13.) For å understreke den ufortjente godhet som Jehova lar komme til uttrykk overfor miskunnhetens kar, siterer Paulus fra Hoseas 1: 10 og 2: 23: «Som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede, og det skal skje: På det sted hvor det ble sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.» (Rom. 9: 25, 26) Peter omskriver disse skriftstedene fra Hoseas når han sier: «I som fordum ikke var et folk, men nå er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.» — 1 Pet. 2: 10.
16. Hvilke ord av Hoseas gjentok Jesus for å vise hvilke krav Jehova stiller til dem som ønsker å utøve en sann tilbedelse?
16 Hoseas’ profeti fikk således ikke bare sin oppfyllelse ved at en levning vendte tilbake på Serubabels tid, men også ved at Jehova i sin miskunnhet samlet inn en åndelig levning som ble ’den levende Guds elskede barn’. Under inspirasjon så Hoseas hva som blir krevd av disse. Det er ikke å utøve en tilbedelse som knytter seg til seremonier, men å gjøre det som sies i Hoseas 6: 6 (som Jesus gjentok i Matteus 9: 13 og 12: 7): «For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, og til gudskunnskap mer enn til brennoffer.»
17. a) Hva er nødvendig for enhver som gjør seg skyldig i åndelig ekteskapsbrudd? b) Hvilket gledebringende håp om Riket inneholder Hoseas’ bok?
17 Den billedlige handling Hoseas utførte i sitt eget liv ved å ta seg en utro hustru, viser at Jehova avskyr dem som vender seg fra ham for å utøve en avguderisk, falsk tilbedelse og derved gjør seg skyldige i åndelig ekteskapsbrudd. Enhver som har falt ved sin misgjerning, må vende tilbake til Jehova i oppriktig anger og ’betale med okser, med sine lepper’. (Hos. 14: 3; Heb. 13: 15) Han kan glede seg sammen med levningen av Israels åndelige barn som en oppfyllelse av løftet om Riket i Hoseas 3: 5: «Deretter skal Israels barn vende om og søke [Jehova] sin Gud og David sin konge, og bevende skal de søke [Jehova] og hans gaver i de siste dager.»