periode kan du kanskje utrette mer enn om du prøver å si alt på en gang.

⁵ Noen brødre og søstre har oppnådd gode resultater hva dette angår. En søster forteller: «Jeg hadde så lyst til å lede et bibelstudium med en av mine naboer.» Hun bestemte seg for først å bli bedre kjent med dem ved å være vennlig. Det var ikke så mange anledninger til å avlegge et vitnesbyrd i begynnelsen, men de bød seg etter hvert. En nabo spurte hvilken religion hun hadde. Snart ble det startet et studium. Så ble andre interessert. Tre kvinner og to ektemenn er nå vitner. Legg merke til hvor tålmodig denne søsteren var. Hun etablerte først et vennskapelig forhold før hun prøvde å forkynne.

⁶ En annen forkynner tilbød noen nye naboer å låne telefonen hennes til deres var blitt installert. Ikke den første dagen, men etter en tid kom samtalen inn på oppstandelsen. Forkynneren fattet seg med vilje i korthet for ikke å fortelle for mye på en gang. Men etter noen dager brakte naboen selv emnet på bane igjen. Nå blir det ledet et regelmessig studium.

⁷ En kvinne ble utsatt for en ulykke og brakk beinet. En av naboene hennes, et vitne, hjalp henne ved å gjøre rent i huset og lage mat til henne og familien, samtidig som hun snakket om Riket når det falt seg slik. Den ekte kristne kjærlighet hun viste, førte til at kvinnen gikk med på å ha et bibelstudium. Nå er hun og hennes tre barn tilsluttet menigheten og gjør fine framskritt. Det er naturligvis ikke alle som er blitt gjenstand for kristen godhet, som er blitt vitner, men mange av dem er nå mer villige til å lytte fordi deres personlige erfaring har overbevist dem om at Jehovas vitner virkelig er interessert i sine medmennesker.

⁸ Det skulle være en naturlig ting å vise godhet mot vår neste, våre naboer innbefattet, og ikke bare et middel for å nå et mål. Men hvis du kommer til at dette er noe du kan arbeide litt med, kan du sette deg ned og tenke over når og hvordan du kan gjøre det. Det kan godt være at noen vil komme til å «prise Gud» på grunn av ’våre gode gjerninger’. — 1 Pet. 2: 12.

Prøv å nå folks hjerte

¹ Føler du at du står i gjeld til folk i ditt distrikt? Den kristne apostelen Paulus følte det på den måten. Han skrev: «Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise.» (Rom. 1: 14) Ja, apostelen var klar over at han var forpliktet til å forkynne det gode budskap for alle han kunne nå.

² I likhet med apostelen Paulus ønsker vi å gjøre vårt ytterste for å betale vår gjeld til våre medmennesker. Vi bør være ’ivrige etter’ å nå andres hjerte med det gode budskap. (Rom. 1: 15, NW) Hva kreves det av oss for at vi skal kunne gjøre det?

³ For det første må vi ha den rette holdning til dem som ikke tror. Uansett hvor uvennlige de er, eller hvor negativt de reagerer, er de mennesker som Kristus døde for. Vi er forpliktet til å gjøre vårt ytterste for å få dem til å innse dette. Vi bør derfor alltid huske apostelen Paulus’ eksempel: «Jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, . . . for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen.» — 1 Kor. 9: 20—22.

⁴ De menneskene som bor i vårt distrikt, har kanskje forskjellig syn på livet, forskjellige mål og forskjellige religiøse oppfatninger. Det kan være en hjelp at vi snakker med andre om hvordan de henvender seg til folk som har forskjellig bakgrunn og forskjellige religiøse overbevisninger.

⁵ Selskapets publikasjoner har spilt en viktig rolle i våre bestrebelser for å nå folks hjerte. Vi ønsker derfor å gjøre god bruk av litteraturtilbudet. Men noen ganger kommer beboeren med noen bemerkninger som viser at han vil ha større utbytte av en annen publikasjon. Når det er tilfelle, er det best å være elastisk. Og selv om vi gjerne vil at andre skal få lese litteraturen, behøver vi ikke å føle oss forpliktet til å tilby en publikasjon i hvert eneste tilfelle ved første gangs besøk. Noen ganger kan det være bedre å avtale å komme tilbake og drøfte Bibelen ytterligere.

⁶ Ettersom forkynnelsen av det gode budskap er Jehovas gjerning, må vi se hen til ham for å få veiledning. Vi bør derfor be til Jehova om at han må opplate folks hjerte og gi oss visdom og innsikt til å legge fram sannheten for dem på en tydelig måte. Måtte vårt motiv og våre handlinger til enhver tid vise at vi ønsker å bli brukt av Jehova til hjelp for alle i vårt distrikt. — Ap. gj. 16: 14; 1 Tim. 2: 1, 2.

Har du Bibelen for hånden?

¹ «Mens jeg satt og spiste lunsj sammen med en annen forretningsmann, kom vi inn på at forholdene i verden stadig blir verre. Jeg har alltid en bibel med meg, og jeg leste derfor 2 Timoteus 3: 1—5 for ham og spurte om han syntes at det som står der, passer på vår tid. Dette dannet opptakten til en lang, interessant samtale, og jeg fikk lest flere skriftsteder for ham. Da vi skiltes, var jeg klar over at han var interessert, og sa at jeg med glede ville ordne det slik at noen i hans del av byen kunne komme hjem til ham. ’Nei,’ sa han, ’jeg vil at du skal komme. Du leser alle svarene rett ut fra Bibelen.’» Dette var ikke noen uvanlig opplevelse for denne broren. Det hadde skjedd mange ganger før. Han har vært i sannheten i mange år og har gått inn for å forkynne rett ut fra Bibelen. Han har alltid Bibelen for hånden.

² Har du alltid Bibelen for hånden? Legg merke til hva Salme 1: 1, 2 sier: «Salig [lykkelig, NW] er den mann som . . . har sin lyst i [Jehovas] lov og grunner på hans lov dag og natt.» En håndverker betrakter sitt verktøy som uunnværlig; han kan ikke tenke seg å gå på jobben uten det. Bibelen er vårt viktigste redskap. Den dyktiggjør oss til all god gjerning. (2 Tim. 3: 16, 17) Vi bør alltid ha den i nærheten.

Ha Bibelen for hånden hjemme

³ Rasjonaliseringseksperter sier at de som utretter mye, gjør bruk av den tiden som andre kaster bort. En god del av tiden hver dag bruker vi til å vente eller til å reise til og fra arbeidsplassen, skolen eller lignende. Kan vi bruke noe av denne tiden til å lese i Bibelen? I Den teokratiske skoles bibellesning for juli er det satt opp fire-fem sider for hver uke. Det er en stoffmengde som en vanlig leser kan komme gjennom på under en halv time.

⁴ Men slike småstunder kan utnyttes til mye mer enn til den vanlige bibellesningen. Kjenner du det neste emnet som det er foreslått at vi bruker i tjenesten, godt? (Se Vi presenterer det gode budskap, side 4.) Hvis du alltid har Bibelen for hånden og leser skriftstedene «med dempet stemme» eller høyt når anledningen byr seg, vil du være godt forberedt når du prøver å få i gang samtaler om dette emnet på feltet. (Jos. 1: 8, NW) Når du repeterer disse punktene en rekke ganger, vil du kunne tenke ut hvordan du kan bruke dem til å gjendrive forskjellige argumenter og imøtegå innvendinger. Eller forbereder du deg til et gjenbesøk hvor et bestemt spørsmål skal besvares? Håper du å få opprettet et hjemmebibelstudium? Hvorfor ikke repetere punktene i ditt sinn fra tid til annen i løpet av dagen hvis du har anledning til det?

I Rikets sal — i felttjenesten

⁵ Ha Bibelen for hånden i Rikets sal. Mange har gitt uttrykk for at de er begeistret for at det er satt av mindre stoffmengde til hvert Vakttårn-studium, slik at vi får anledning til å bruke Bibelen mer. Ha for all del Bibelen med på møtene og bruk den. Noen ganger er det også henvist til skriftsteder etter spørsmålene. Kanskje du har lyst til å lese et skriftsted og komme med en kommentar til det.

⁶ Ha Bibelen for hånden i felttjenesten. Noen brødre holder bokstavelig talt Bibelen i hånden når de ringer på en dør. I noen distrikter foretrekker brødrene å ha den i vesken, men slik at de lett kan få tak i den. Uansett hvordan situasjonen er, er Bibelen vårt viktigste redskap, og vi bør ha den slik at vi straks kan bruke den.

⁷ Som tidligere nevnt oppfordret salmisten oss til å lese Guds lov dag og natt. Vi vil sikkert oppnå større velsignelser hvis vi følger salmistens råd og alltid har Bibelen for hånden.

Tjenestemøtene våre

Uken fra 7. august

20 min.: Sang nr. 32. Lokale opplysninger og drøftelse av Brevet fra avdelingskontoret.

20 min.: Vi presenterer det gode budskap. En drøftelse med forsamlingen og passende demonstrasjoner.

20 min.: «La oss gjøre det gode budskap mer tiltalende for våre naboer.» Et ektepar kan først lese og så drøfte stoffet sammen; et par avsnitt om gangen. Understrek hva skriftstedene sier. La dem drøfte hvordan de kan anvende disse forslagene i sitt eget nabolag (men uten å nevne navn). Sang nr. 92 og bønn.

Uken fra 14. august

10 min.: Sang nr. 5. Lokale opplysninger.

15 min.: «Har du Bibelen for hånden?» Tale med spørsmål og svar. Etter å ha gjennomgått stoffet kan ordstyreren spørre forkynnerne hva de personlig gjør, eller hva de har hørt andre gjøre for å ha Bibelen for hånden og gjøre god bruk av den hjemme, på møtene og i felttjenesten. Det er best å snakke med noen forkynnere på forhånd, slik at svarene er forberedt.

15 min.: Repeter punkter fra Vi presenterer det gode budskap og vis hvordan vi kan starte et studium ved hjelp av boken Det gode budskap, som kan gjøre deg lykkelig. Forkynnerne bør oppmuntres til å innøve presentasjoner sammen.

20 min.: «Prøv å nå folks hjerte.» Tale av en eldste. Flett inn noen kommentarer til menighetens tjeneste. Fortell hvor mange timer som er blitt brukt, og hva menigheten kan gjøre for å nå flere mennesker. Sang nr. 70 og bønn.

Uken fra 21. august

Bevar et lykkelig familieliv

25 min.: Sang nr. 10. Ordstyreren kommer med noen korte opplysninger og sier så at møtet skal utdype ovennevnte tema. Introduserer et bilde. En bror ber en eldste om råd. Han synes ikke at hans familie har noe virkelig åndelig «liv». Den eldste resonnerer med broren for å få ham til å forstå hvilken rolle hans egen holdning til åndelige ting spiller — hvis de andre i familien skal respektere hans lederstilling, må han følge sitt hodes, Kristi, eksempel (1 Joh. 2: 6), vise sin hustru ære som det svakere kar (1 Pet. 3: 7), lære opp sine barn (Ef. 6: 4) og så videre. (Se Aid under «Headship», side 726; w77 15/4 sidene 173—176.) Familien blir forent ved studium, tjeneste og atspredelse foruten ved god kommunikasjon. Den eldste hjelper på en kjærlig måte broren til selv å avgjøre hva han kan og må gjøre for å rette på situasjonen. Den eldste vender seg så til de «mange rådgivere» i forsamlingen for å høre deres mening om hva familiemedlemmene kan gjøre for å samarbeide med faren om å skape et lykkelig familieliv. Drøfter også Spørrespalten og viser at hver enkelt må passe på sin oppførsel på møtene og på stevnene.

15 min.: Lydighet mot foreldrene fører til lykke og liv. (Ef. 6: 1—3) Noen barn i menigheten kan intervjues og fortelle hva de har lært i Lytt til den store Lærer om lydighet. Større barn, fortrinnsvis i tenårene, kan fortelle om hvordan lydighet har hjulpet dem til å unngå fristelser på skolen. Passende skriftsteder om lydighet kan brukes i den utstrekning tiden tillater det.

20 min.: Arbeid på feltet som en familie. Ordstyreren holder først en tale om hvordan barn som er blitt opplært av den ene av foreldrene eller begge, trofast har tjent Jehova, for eksempel Samuel (1 Sam. 1: 21—28; 2: 11) og Timoteus (2 Tim. 1: 5; 3: 15). Lærer du opp dine barn? (Sl. 148: 12, 13) Denne opplæringen innbefatter at foreldrene setter et godt eksempel og inngir i barna et ønske om å fortelle andre om sannheten. Prøv å gjøre opplæringen morsom. Hvis det er to eller flere barn i familien, kan de framføre presentasjoner for hverandre. Demonstrer hvordan en far eller en mor hjelper sine barn med å forberede seg til tjenesten ved å lage en kort presentasjon. For eksempel: En voksen forkynner kan først si noen innledende ord, og barnet kan så si: «Jeg skulle ønske at jeg kunne vokse opp i en verden hvor det ikke ble begått forbrytelser. Visste De at Bibelen har lovt at det snart skal bli slutt på alt det onde? Jeg kan vise Dem hvor De kan lese om det i Bibelen.» — Slår opp i Salme 37: 9, 10. «Bibelen inneholder mange slike gode nyheter. De kan lese om dem i denne boken.» (Slår opp i Det gode budskap som kan gjøre deg lykkelig på side 8) «Den koster bare to kroner.»

Demonstrer også ganske kort hvordan en far eller en mor kan fortelle et barn om hvordan det kan avlegge et vitnesbyrd for en annen elev på skolen. La så barnet komme tilbake og fortelle hvordan det gikk. Hvis tiden tillater det, kan det også demonstreres hvordan moren eller faren og barnet foretar gjenbesøk hjemme hos den andre eleven.

Når foreldrene setter et kjærlig eksempel og gir sine barn den rette opplæring, skaper det et bedre forhold i familien, foruten at barna blir bedre forberedt med tanke på felttjenesten. Sang nr. 60 og bønn.

Uken fra 28. august

10 min.: Sang nr. 66. Lokale opplysninger.

30 min.: «Hvorfor en kjærlig Gud irettesetter sine tjenere.» Ordstyreren drøfter denne artikkelen, som sto i Vakttårnet for 15. mai. Han benytter følgende spørsmål: Avsnittene 1—3: Hva forteller Bibelen om Guds omsorg for menneskene og om behovet for irettesettelse og tukt? Avsnittene 4, 5: Hvorfor bør vi være takknemlige for at Gud tilretteviser oss? Avsnittene 6—8: På hvilke måter bør foreldre være kjærlige og tålmodige når de tukter sine barn? Avsnittene 9, 10: Hvordan legger Jehova de samme egenskaper for dagen? Hva er formålet med den tukt Gud gir? Avsnitt 11: Hvorfor hater Jehova synd, og hva ligger til grunn for hans harme når noen synder? Avsnittene 12, 13: Hvordan illustrerer Esaias 28: 23—29 den måten Jehova griper saken an på når noen trenger tukt? Hva kan vi lære av dette? Avsnittene 14, 15: Hvilket godt eksempel satte Jesus for kristne hyrder? Hvilken holdning hadde han til angrende syndere? Avsnittene 16, 17: Hvilket motiv bør en kristen eldste ha når han irettesetter noen, og hvordan bør en ifølge Bibelen behandle en som har handlet galt? Avsnitt 18: Hvordan bør en gå fram når overtrederen er uvillig til å snakke, og hva er det viktig å huske, selv om det blir truffet strenge forholdsregler?

20 min.: Vårt arbeid i september. Vi kommer til å dele ut traktater hele måneden. Forkynnerne oppmuntres til å innlede samtaler med folk når de leverer traktaten, og prøve å starte studier i Det gode budskap som kan gjøre deg lykkelig eller Den sannhet som fører til evig liv. Gjennomgå traktaten med forsamlingen. Den inneholder et budskap som selv de vi ikke får samtaler med, eller som ikke er hjemme, vil ha stort utbytte av å lese. Forkynnerne vil ha bøker og blad med i vesken, men hovedvekten vil bli lagt på å starte studier. Sang nr. 99 og bønn.