Et himmelsk presteskap — Guds foranstaltning for dem som søker liv
«Loven førte jo ikke noe fram til fullkommenhet — og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud.» — Heb. 7: 19.
1. Hvilke spørsmål oppsto i og med at Israel ble forkastet som Jehovas ’hellige folk’ av prester?
ISRAELS folk unnlot å lytte til Jehovas, sin Guds, røst og holde hans pakt, og israelittene ble forkastet som Jehovas kongerike av prester da de forkastet hans Sønn, Messias. Dette avmerket slutten på den tid da han hadde vært tålmodig og overbærende med deres troløshet. Betydde dette at hele menneskeheten enda en gang skulle styrtes ut i et fryktelig mørke og avskjæres fra å ha noen forbindelse med Skaperen, livets Kilde? For gudfryktige mennesker var det nå tydelig at menneskene trengte et presteskap som kunne være trofast og bestå for bestandig, slik at lydige mennesker ikke bare kunne komme i forbindelse med Gud, men også få oppfylt sitt ønske om å få nyte et slikt nært og lykkelig fellesskap med ham som den fullkomne Adam gjorde. Men hvordan skulle dette kunne skje? For at det skulle kunne skje, ville det være nødvendig med en foranstaltning som kunne løfte menneskene opp fra synd og ufullkommenhet. Fra et menneskelig synspunkt ville noe slikt være umulig.
2. Hvordan kan vi vite at Gud har truffet den nødvendige foranstaltning for å dekke menneskenes behov?
2 Jehova Gud hadde truffet nettopp en slik foranstaltning, og han hadde dessuten kommet med mange forsikringer om dette i sitt skrevne Ord. Det aronittiske presteskap i Israel og dets virksomhet var et fullkomment og nøyaktig forbilde på det middel hvorved en kan vinne Jehovas gunst og oppnå liv, for apostelen Paulus skrev: «Disse menn [de aronittiske prester] yter hellig tjeneste som en forbilledlig framstilling og en skygge av de himmelske ting.» — Heb. 8: 5, NW.
3. Hva må vi for det første ha klart for oss med hensyn til betydningen av alle de forbilledlige detaljene?
3 For at vi bedre skal forstå alle de forskjellige trekk ved den vidunderlige foranstaltning Jehova har truffet, må vi først forstå at det dreier seg om himmelske, åndelige, usynlige ting. I mange hundre år har gudløse mennesker vært av den oppfatning at de kan oppnå varig fred og framgang ved sine egne anstrengelser og planer, uten hjelp fra noen høyere makt. De har fullstendig ignorert det prinsipp som kommer til uttrykk i den lov Gud ga Israel: «Mennesket [lever ikke] av brød alene, men . . . av hvert ord som går ut av [Jehovas] munn.» (5 Mos. 8: 3) De som ønsker å vinne liv, må derfor høre og forstå Jehovas ord og anvende dem i sitt liv. Vi finner disse ordene i Jehovas skrevne Ord, Bibelen. La oss derfor med den største ærefrykt undersøke hvordan Jehova på en vidunderlig måte har benyttet materielle ting til å lære oss dype, åndelige sannheter, som vi ikke kunne lære å kjenne på noen annen måte.
Ypperstepresten
4. Hvilke virkelige ting pekte ypperstepresten, offerdyrenes blod og tabernaklet fram mot?
4 Apostelen Paulus identifiserte noen av de sanne eller virkelige ting som de forbilledlige skyggene pekte fram mot. Han skrev under inspirasjon: «Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, én gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et bilde av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.» Kristus blir på denne måten identifisert som overhodet for et himmelsk presteskap, og det at han trådte fram for Gud i himmelen med verdien av sitt fullkomne offer, ble forbilledlig framstilt ved at Israels yppersteprest gikk inn i det Aller-helligste i det forbilledlige telt med blodet av lytefrie dyr. Når vi nå har dette klart for oss, kan vi forstå den virkelige betydning av en rekke forbilder eller skygger. — Heb. 9: 11, 12, 24.
5. Hvordan beskriver apostelen Paulus de fordeler Kristi prestedømme har framfor det aronittiske prestedømme?
5 Jesus fikk ikke sitt prestedømme ved arv, for han ble ikke født i Levi stamme, prestestammen. Han ble født av en jomfru av Juda stamme. Hans prestedømme er imidlertid langt mer effektivt enn det levittiske prestedømme når det gjelder å bringe menneskene nærmere Gud. Hvor mye mer effektivt er det? Hør hva apostelen Paulus sier: «Det [håp] vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget, hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.» «[Han] som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn — han blir prest for alltid.» «Derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.» «Vi har en sådan yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene, med prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.» — Heb. 6: 19, 20; 7: 3, 25; 8: 1, 2.
6. Hvor effektivt er dette nye prestedømmet, som Gud har gitt Kristus Jesus?
6 Vi bør merke oss at disse skriftstedene viser at Jesus ikke hadde noen forgjenger som prest. Det prestedømmet Gud ga ham, var helt nytt, og han overtok alle de oppgaver som hadde hvilt på tidligere prester og presteskap. Dette prestedømmet skulle vare for bestandig, og det skulle være i stand til å fjerne alle de ting som skiller syndige mennesker fra deres rene og rettferdige Skaper. Vi lærer også at det tabernakel som ble reist under Moses’ overoppsyn, bare er en skygge av det «sanne tabernakel», den ordning Jehova har truffet i himmelen for at angrende mennesker igjen skal kunne komme i et harmonisk forhold til ham og oppnå fred og liv.
Underprestene
7. Hvorfor burde vi vente at Kristus skulle ha en gruppe underprester, og hvordan viser apostelen Paulus at Kristus har det?
7 Når vi tenker på en yppersteprest, tenker vi på ham som den øverste av en gruppe prester. Aron var således overhode for de levittiske prestene og deres hjelpere. Vi husker at alle menn av Levi stamme ble betraktet som Jehovas spesielle eiendom i stedet for de førstefødte sønner i alle Israels familier, som var blitt spart fra døden påskenatten. Levi stamme ble tatt ut fra de andre stammene for å ta hånd om tjenesten i det forbilledlige tabernakel. Vi kan derfor vente at den større Aron, Kristus Jesus, skulle ha med seg en hellig gruppe av underprester som skulle velges ut blant menneskene. De skulle tjene under ham i arbeidet med å hjelpe menneskene til å nærme seg Gud og tilbe ham på en antagelig måte. Apostelen Paulus skrev: «Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus.» «Han [Gud] . . . frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt.» — Heb. 3: 1; 2 Tim. 1: 9.
8. Hva hjelper oss til å forstå hva tabernaklet var et bilde på?
8 At det «sanne tabernakel» er noe usynlig, noe som er i himmelen, blir vist ved det faktum at israelittene fra porten til forgården ved sammenkomstens telt på Moses’ tid bare kunne se det som foregikk utenfor teltet. Alt det som foregikk innenfor teltet, var usynlig for dem. Det var bestandig skjult for deres øyne, enten de hadde slått leir eller var på vandring. Hvis vi sammenligner tabernaklet i ørkenen med det templet som Salomo senere lot oppføre, og som stort sett ble bygd etter det samme mønster, skjønt av mer holdbare materialer, kan vi begynne å forstå den fulle betydning av disse forbilledlige steder for tilbedelse. Jesus Kristus gikk inn i det «sanne tabernakel» før templet av «levende steiner» ble påbegynt, noe som skjedde på pinsedagen i år 33 e. Kr. Apostelen Paulus skriver: «Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk, I som er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også I bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden.» Uttrykket «vokser til et hellig tempel» viser at denne himmelske helligdom ikke plutselig står fram fullt ferdig, men at det tar en god del tid å fullføre den. — Ef. 2: 19—22.
9. Hva var det Aller-helligste et bilde på? Begrunn svaret.
9 Paulus rettet disse ordene til de kristne i det første århundre, som sammen med ham forkynte Guds rike. Vi forstår således at personer som blir spesielt kalt og utvalgt blant menneskene, kan se fram til å bli åndelige, himmelske skapninger og utgjøre et hellig presteskap under Kristus. Legg også merke til at dette tempel av «levende steiner» skal være en Guds bolig. (1 Pet. 2: 4, 5) Når det gjaldt det bokstavelige tempel eller tabernakel i ørkenen, var imidlertid det Aller-helligste et forbilde på det himmelske sted hvor Gud befinner seg, for der inne var vitnesbyrdets ark, hvor det på nådestolen av gull var anbrakt to kjeruber med utbredte vinger som skjermet nådestolen, som lignet en tronstol. Jehova hadde selv sagt til Moses: «Jeg vil komme sammen med deg der; fra nådestolen mellom begge kjerubene som er på vitnesbyrdets ark, vil jeg tale med deg om alt det jeg vil byde deg å si Israels barn.» Den store Yppersteprest og hans presteskap vil høre Jehovas røst og gjøre alle lydige mennesker kjent med hva Jehova, kilden til all makt, autoritet og veiledning, sier. — 2 Mos. 25: 22.
10. Hva symboliserte forhenget foran det Aller-helligste, og hvordan bekrefter dette vår forståelse av hva det indre rommet i tabernaklet var et bilde på?
10 La oss nå vende oppmerksomheten mot det ytre rommet i tabernaklet. Det er skilt fra det Aller-helligste med et vakkert forheng av lin, som er utsmykket med kjeruber, akkurat som hele tabernaklets innerste dekke. Hva dette forhenget symboliserer, er blitt åpenbart under inspirasjon, og det hjelper oss til å forstå hva det ytre rommet er et bilde på. Apostelen Paulus sier: «Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen [selve himmelen], som han har innvigd oss en ny og levende vei til gjennom forhenget, det er hans kjød.» (Heb. 10: 19, 20) Ettersom forhenget representerte Jesu kjød, må det at han frivillig døde som et fullkomment offer, ha gjort det mulig for ham igjen å tre fram for sin Far i himmelen ved å bli oppreist som en mektig åndeskapning. Apostelen viser her tydelig at det gjennom Jesu ofrede legeme og blod vil bli mulig for andre å følge ham til himmelen etter at de har fullført sitt jordiske løp i trofasthet like til døden. De vil da i likhet med sin Yppersteprest bli «levendegjort i ånden». — 1 Pet. 3: 18.
I himmelen
11. Hva var det forreste rommet i tabernaklet et bilde på, og hvordan kommer vi fram til at det må være slik?
11 Ettersom det ytre rommet var skjult for de tilbedere av Gud som ikke var prester, men likevel ikke representerte Guds nærvær i himmelen, må vi trekke den slutning at dette rommet var et skyggebilde av den spesielle stilling som Jesus og senere hans underprester hadde mens de fremdeles var i kjødet. Etter at underprestene har dratt nytte av Kristi gjenløsningsoffer, har de innvigd sitt liv til Jehova, og han har på sin side gitt dem et himmelsk kall. Fra da av innehar dette himmelske kall den mest dyrebare plass i deres tanker og deres liv. For at de skal kunne begynne å tjene under den herliggjorte Yppersteprest allerede mens de er i kjødet her på jorden, gjenføder Jehova dem ved sin hellige ånd, gjør dem til sine åndelige sønner og gir dem i oppdrag å tjene som prester. Det at hans hellige ånd blir utgytt over dem, tjener som et tegn på at de vil få himmelsk liv som lønn. Apostelen Peter uttrykker det på denne måten: «Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for eder, I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.» — 1 Pet. 1: 3—5.
12. Hva er det som skiller dem som tilhører Kristi presteskap, fra resten av Jehovas tilbedere?
12 Det er det at de er «gjenfødt . . . til et levende håp», som skiller det begrensede antall mennesker som er kalt til å være «Guds og Kristi prester» i himmelen, ut fra den store skare av andre tilbedere av Gud, fra dem som håper å få leve på en renset jord når denne bønnen er blitt fullstendig oppfylt: «Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) Mens disse Kristi underprester fremdeles tjener i kjødet, skiller de seg ikke ut fra den store skare av Guds tjenere som har et jordisk håp, hva utseende og oppførsel angår. I Jehovas øyne befinner de seg ikke desto mindre allerede nå på det sted hvor de blir spesielt beskyttet av ham, og de får se sitt åndelige forhold til Gud og Kristus på en måte som ingen andre kan se det. De vet at de trofast må fullføre sin tjeneste på jorden som aktive forkynnere av Guds navn og hensikter før de kan bli forent med Kristus i himmelen. De har fått følgende dyrebare løfte: «Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone!» — Åpb. 2: 10; 20: 6.
13. Hvilken stilling viser andre skriftsteder at de som er kalt til å være prester i himmelen, har mens de fremdeles befinner seg i kjødet?
13 Andre skriftsteder viser hvilken stilling disse prestene har mens de fremdeles befinner seg i kjødet, på denne måten: «Til dere som er blitt helliggjort i forening med Kristus Jesus, kalt til å være hellige.» «Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.» «Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser — av nåde er I frelst — og oppvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.» Ettersom de har et sterkt håp om å få en himmelsk arv og har den dype ansvarsfølelse som følger med det å stå i et slikt nært forhold til Gud og Kristus, er det akkurat som om de allerede, på forhånd, har inntatt de plasser som er reservert for dem i himmelen. Hvor fint ble ikke dette forbilledlig framstilt ved at de som tjente i det ytre rommet i det forbilledlige tabernakel, var omgitt av kjeruber! — 1 Kor. 1: 2, NW; Ef. 1: 3; 2: 4—6.
Prestenes tjeneste
14. a) Hva viser det at israelittene ikke kunne se noe av det som var inne i tabernaklet? b) Hva var lysestaken et bilde på?
14 Utstyret i det forreste rommet i det forbilledlige tabernakel er et bilde på de forskjellige trekk ved det himmelske presteskaps tjeneste her på jorden. Ettersom ikke noe av det som var inne i dette rommet, kunne ses av israelittene som sto i porten til forgården, må det være et bilde på ting som bare kan skjelnes åndelig sett, og som bare de som tilhører det himmelske presteskap, kan forstå fullt ut. Den sjuarmete gull-lysestaken med tente lamper er et bilde på det åndelige lys de får gjennom Guds Ord og ånd mens de tjener i sin åndelige stilling her på jorden. Ettersom de blir opplyst på denne måten, kan de være «verdens lys» og forkynne offentlig om den opplysning de har fått fra Gud gjennom Kristus. Akkurat som det ble helt olje på disse lampene for at de skulle lyse, blir presteskapet under Kristus opplyst ved Jehovas hellige ånd, og ettersom de nå selv er opplyst ved den symbolske lysestake, er de kvalifisert til å gi andre den livgivende kunnskap om Guds vilje og hensikter. (Sl. 119: 105) At oljen er et bilde på Guds ånd, framgår også av det faktum at den store Yppersteprest, Kristus Jesus, ikke ble salvet med olje, men med Guds hellige ånd, slik apostelen Peter sier: «Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft.» — Ap. gj. 10: 38.
15, 16. Hva var skuebrødet på bordet et bilde på?
15 Det gullkledde skuebrødsbordet som det ble lagt 12 ringformede brød på i to rader, seks i hver rad, med ren virak på hver rad, er det neste vi skal se på. Disse brødene kunne ikke ses av dem som var utenfor helligdommen. De var imidlertid et middel hvorved det hellige presteskap under Aron opprettholdt livet, og de er derfor et bilde på Guds Ord, hvert ord som går ut av Guds munn, og som det åndelige presteskap må tilegne seg. (5 Mos. 8: 3; Matt. 4: 4; Jer. 15: 16) Vi husker også en samtale som utspant seg mellom Jesus og hans disipler: «Han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om. Disiplene sa da til hverandre: Skulle noen ha båret mat til ham? Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Joh. 4: 32—34) Den hellige ånd var ennå ikke blitt utgytt over disiplene, og de forsto derfor ikke det Jesus sa. Senere forsto de åndssalvede medlemmer av Jesu presteskap at det bare er ved å ta til seg føde fra Guds Ord og gå helt og fullt inn for å gjøre det som er Jehovas vilje i deres tilfelle, at de kan opprettholde sitt liv som Guds åndelige barn.
16 Dette skuebrødet får oss også til å tenke på andre foranstaltninger Jehova har truffet for at hans hellige presteskap skal kunne opprettholde livet. Gjennom dette bladet blir det stadig skaffet til veie et rikt forråd av åndelige sannheter. Kristi underprester i vår tid blir stadig minnet om hvilken stor takknemlighetsgjeld de står i til Ham som rikelig gir dem alle ting å nyte. (1 Tim. 6: 17) De gir uttrykk for sin takknemlighet ved at de hele tiden er travelt opptatt i tjenesten i tilknytning til det «sanne tabernakel», noe som er til gagn for alle mennesker som elsker sannhet og rettferdighet. — 2 Tim. 4: 2.
17. Hva var ofringen av røkelse et bilde på?
17 Det gullkledde røykofferalteret sto rett foran forhenget som skilte det forreste rommet fra det Aller-helligste. Det var stasjonært. Det fantes imidlertid et transportabelt «røkelseskar av gull», som ypperstepresten bar inn i det Aller-helligste på soningsdagen. For at ypperstepresten ikke skulle dø, måtte han ta røkelse og glør og la det Aller-helligste bli fylt av en røkelsessky før han bar inn blodet av de spesielle offerdyrene som ble slaktet på den årlige soningsdagen. (Heb. 9: 1—7, NW) Det som svarer til dette, er at Jesus i løpet av sin tre og et halvt år lange tjeneste, som nådde sin klimaks ved at han døde en offerdød og ble oppreist fra de døde, bevarte sin ulastelighet til fullkommenhet, trass i forfølgelsens hete, og ydmykt ba sin Far om styrke og veiledning. (Heb. 5: 7) I det gamle Israel kunne underprestene ofre røkelse på røykofferalteret i det Hellige. (Luk. 1: 8—10) Alle Jesu Kristi underprester må på lignende måte be uavlatelig for at de skal kunne få den hellige ånd, som de trenger for å kunne bevare sin ulastelighet og få adgang til himmelen. Ettersom ’røkelsen er de helliges bønner’, må røkelsen på det gullkledde røykofferalteret symbolisere den foranstaltning Jehova har truffet for at Kristi prester her på jorden kan be i forening og bevare sin ulastelighet. — Åpb. 5: 8; 1 Tess. 5: 17.
Andre trekk
18. Hva kunne vi vente med hensyn til kobberalteret, ettersom det ikke sto inne i tabernaklet?
18 Rett innenfor porten til forgården sto kobberalteret. Ettersom det var synlig for dem som sto ved porten, må vi kunne regne med at det symboliserer noe håndgripelig. Det må også ha nær tilknytning til de offer som ble frambåret på det. For 1900 år siden ga Jesus sitt menneskeliv som et offer her på jorden, noe mennesker kunne se, og på grunnlag av sin offerdød begynte han å danne en organisasjon av troende, av dem som han ville gjøre til et hellig presteskap, og gjennom dem skulle åndelige offer bli frambåret for Gud, nemlig «lovoffer» og offer i form av gode gjerninger. (1 Pet. 2: 5; Heb. 13: 15, 16) De aronittiske prestene hadde ikke noe å gjøre med det symbolske alter som Kristus ble ofret på. — Heb. 13: 10—13.
19. Hvordan forklarer Paulus hva tvettekaret av kobber i forgården var et bilde på?
19 Tvettingen av prestene i det store tvettekaret av kobber som sto foran tabernaklet og var synlig for tilskuerne, peker hen på en foranstaltning som er blitt truffet for at det himmelske presteskap skal kunne bli renset, og virkningene av dette skulle være synlige for menneskene på jorden. Paulus beskriver denne prosessen idet han sier: «Kristus elsket menigheten [av sine underprester] og ga seg selv for den, for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet, for at han selv kunne framstille menigheten for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe sådant, men at den kunne være hellig og ulastelig.» Resultatene av denne fremadskridende renselsesprosessen må komme tydelig til uttrykk i prestenes liv og virksomhet her på jorden. — Ef. 5: 25—27.
20. Forklar hva forgården var et bilde på.
20 Forgården representerer den tilstand av menneskelig fullkommenhet som Jesus framstilte seg i for Gud som «ett offer for synder», et offer som den lytefrie syndofferoksen var et bilde på. (Heb. 10: 12) Men hvordan kan det være slik, spør du kanskje, når hele Levi stamme, som representerte det himmelske presteskap under Kristus, tjente innenfor denne hellige innhegningen? Paulus gir oss svaret når han sier følgende om den måten hvorpå Gud handler med dem som er kalt til å være medlemmer av det himmelske presteskap: «I har latt eder avtvette [er blitt vasket rene, NW], I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.» (1 Kor. 6: 11) Kristi Jesu åndelige underprester er således blitt renset for den adamittiske synd ved Kristi blod og blir regnet for å være rettferdige, som om de skulle være fullkomne mennesker. De har fått håp om å komme inn i et åndelig sønneforhold og blir oppfordret til å følge sin Yppersteprests eksempel og ofre det fullkomne menneskeliv som er blitt tilregnet dem, i en trofast tjeneste for Gud.
21. Hvorfor er det til stor oppmuntring for oss å vite at levningen av medlemmene av det himmelske presteskap fremdeles befinner seg her på jorden?
21 Hvor glade bør vi ikke alle være over å vite at vi lever i den tid da de siste medlemmer av dette hellige presteskap er midt iblant oss og ennå ikke har fullført sitt jordiske løp! Bare det at de er her, knytter oss sammen til en sterk enhet og gir oss mot til å møte de kritiske tider som nå kommer. De forbilledlige presters hellige tjeneste førte til at Israel oppnådde Guds gunst og fikk himmelsk veiledning, og vi kan være forvisset om at Gud også handler med ufullkomne skapninger på jorden i vår tid, og at han gjennom sitt presteskap til slutt vil gi en stor skare mennesker av alle folk, stammer, ætter og tunger adgang til livets Kilde.
[Illustrasjon på side 492]
(Se den trykte publikasjonen)
TABERNAKLETS GRUNNPLAN
1 det Aller-helligste
2 ark;
3 forheng;
4 Det hellige;
5 røykofferalter;
6 bord;
7 lysestake;
8 teppe;
FORGÅRD
9 tvettekar;
10 brennofferalter;
11 port.
ØST
SØR
VEST
NORD