Nyheter som gir grunn til ettertanke
Fredelige og lovlydige
● I avisen «Zambia Daily Mail» for 20. juli 1976 ble det sitert en uttalelse av Alexander Chikwanda, som er boligminister i Zambia. Han oppfordrer «partifunksjonærer i kobberbeltet til å slutte å bekymre seg om [Jehovas vitner] som ikke deltar i møtene til UNIP [det forente nasjonale uavhengighetsparti], ettersom de ikke er medlemmer av partiet». Avisen sa videre: «Han advarte om at enhver som krenket deres menneskerettigheter, ville bryte loven, for ifølge Zambias grunnlov har de full rett til å lede sine religiøse anliggender på en hvilken som helst måte de finner det nødvendig.»
Chikwanda sa også at han visste at vitnene hadde ord på seg for å «være fredelige mennesker og lovlydige borgere, og at det var galt å forulempe dem når de ikke hadde brutt noen lov».
Dette viser at en god oppførsel basert på guddommelige prinsipper ikke unnlater å gjøre inntrykk på våkne og informerte menn i høye stillinger. En slik oppførsel kan dessuten sette en stopper for falske anklager. Den kristne apostelen Peter sa til sine medtroende: «Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nå er kongen som den høyeste, eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt. For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet.» — 1 Pet. 2: 13—15.
En kan undre seg over hvorfor Jehovas vitners fredelige og lovlydige atferd ikke har tilskyndt ansvarlige menn i Malawi til å protestere mot den brutale forfølgelse som disse nøytrale kristne blir utsatt for der.
’De gjør seg rede til Harmageddon’
● Tidsskriftet «National Geographic» for juli 1976 siterer en uttalelse av Buckminster Fuller. Han sier: «I de siste 20 årene har nasjonene på jorden gjort seg rede til Harmageddon.» Han sa videre: «Den største utfordring vi står overfor i dag, er på ingen måte hvordan vi skal kunne klare oss uavhengige av hverandre, men hvordan vi skal kunne komme ut av det med hverandre.»
Fuller betraktet internasjonalt samarbeid i teknologisk henseende som uhyre viktig, for eksempel når det gjaldt produksjon og forbruk av elektrisk kraft. Det er uten tvil mange som er redd for at hvis ikke folk fra alle nasjoner kan «komme ut av det med hverandre» når det gjelder slike ting, er Harmageddon uunngåelig.
Mange tror at Harmageddon er et stort, endelig sammenstøt utelukkende på det menneskelige plan. Bibelen sier imidlertid: «Djevle-ånder . . . går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag. Og han [de, NW] samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.» — Åpb. 16: 14, 16.
Nasjonene gjør seg i sannhet «rede til Harmageddon», selv om de ikke er klar over det. Bibelen omtaler dette oppgjøret som Guds krig. Snart vil Bibelens Harmageddon fjerne de onde som «ødelegger jorden», og bane veien for dem som elsker rettferdighet, slik at de kan leve her i fred og virkelig «komme ut av det med hverandre». — Åpb. 11: 18.
Mangel på takknemlighet
● I en lederartikkel i den japanske avisen «Daily Yomiuri» for 5. mai 1976 sto det: «Til vår store sorg blir verden mindre og mindre harmonisk, og det oppstår nesten hver dag flere og flere nye konflikter.» Den tilføyde: «Den disharmoni og de gnisninger vi opplever i det daglige liv, kan trygt tilskrives vår dårlige omgangstone. Som enkeltpersoner har vi glemt å være elskverdige og takknemlige overfor hverandre.»
Artikkelen oppfordrer leserne til å gi uttrykk for takknemlighet og sier videre: «En stor del av den internasjonale mistillit i dag skriver seg fra denne mangel på elskverdighet. Takknemlighet er når alt kommer til alt, ikke noe å skamme seg over. Den hjelper oss til å oppnå en harmonisk omgangstone.»
Det er ikke galt å oppfordre folk til å være takknemlige og elskverdige. Men det finnes en grunn til at det er så stor mangel på disse egenskapene i vår tid. Det er fordi vi lever i de «siste dager», da, som Bibelen forutsa, menneskene skulle være «utakknemlige, troløse, uten naturlig hengivenhet, ikke til å komme overens med». — 2 Tim. 3: 1—5, NW.