’Dere burde være lærere’

«En Herrens tjener . . . skal være en god lærer.» — 2. TIMOTEUS 2: 24.

1, 2. I hvilken spesiell henseende skal de kristne etterligne Jesus?

EN VÅRDAG i år 31 holdt Jesus en tale i friluft for en stor og blandet forsamling som hadde kommet for å høre ham undervise. Han hadde ingen mikrofoner å hjelpe seg med, men benyttet seg av den naturlige akustikken ved en fjellside for å bli hørt. Og det han sa, gjorde et sterkt inntrykk. Da han var ferdig med sin tale, var tilhørerne enige om at de aldri hadde hørt noe lignende før. Det berettes at folkemengden var «slått av undring over hans lære». (Matteus 7: 28) Både ved denne anledning og i mange andre tilfelle viste Jesus at han var en mester i å undervise.

² Han påla dessuten sine etterfølgere at de også skulle være lærere. Han sa: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Apostelen Paulus la også vekt på at de kristne var forpliktet til å undervise. «Etter så lang tid burde dere selv være lærere,» sa han til de kristne hebreere. (Hebreerne 5: 12) Han kom også med følgende uttalelse til Timoteus: «En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle. Han skal være en god lærer.» — 2. Timoteus 2: 24.

3. På hvilke områder kan det være nødvendig for de kristne å undervise?

³ Hvorfor blir det lagt så stor vekt på det å undervise? Jo, de kristne må kunne undervise når de forkynner fra hus til hus og på gaten, og når de går tilbake til folk for å lede bibelstudier med interesserte. Enhver kontakt de har med andre mennesker, forsøker de å benytte som en anledning til å undervise. (Se Johannes 4: 7—15.) Kristne tjenere må også undervise når de taler til menigheten i Rikets sal eller gir personlig veiledning. Og modne kvinner blir oppfordret til å lære yngre kvinner «det gode». (Titus 2: 3—5) Videre forsøker kristne foreldre å gi barna sine «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje» — noe som krever gode evner til å undervise. (Efeserne 6: 4; 5. Mosebok 6: 6—8) Det er ikke så merkelig at apostelen Paulus sa at de kristne måtte være ’gode lærere’!

4, 5. Hva kan hjelpe oss til å bli gode lærere?

⁴ Men det er ikke lett å undervise. Det er en kunst. (2. Timoteus 4: 2) Hvordan kan de kristne tilegne seg denne kunsten i betraktning av at ikke mange av dem er «vise, menneskelig talt»? (1. Korinter 1: 26) Det kan bare skje med Jehovas hjelp. (Matteus 19: 26) Jehova gir visdom til dem som ber om det. (Jakob 1: 5) Hans hellige ånd støtter dem som søker å gjøre hans vilje, og han har gitt oss Bibelen, som er ’nyttig til å gi opplæring’, og som kan hjelpe oss til å bli «rustet til all god gjerning», innbefattet det å undervise. — 2. Timoteus 3: 16, 17.

⁵ Bibelen hjelper oss til å bli bedre lærere. Den gjør dette særlig ved å gi en nøyaktig beskrivelse av den tjeneste som ble utført av Jesus, han som hadde så gode evner til å undervise at det vakte oppsikt blant hans samtidige. (Markus 1: 22) Hvis vi blir klar over hva som gjorde ham til en så god lærer, kan vi forsøke å etterligne ham. I forbindelse med undervisning er det to forhold vi kan ta i betraktning, nemlig lærerens personlige egenskaper og den måten han underviser på. La oss se hvordan det forholdt seg med dette i Jesu tilfelle, og hva vi kan lære av hans eksempel.

Læreren . . .

6. Hvilken av Jesu egenskaper som lærer er det viktig for oss å etterligne? Hvorfor?

⁶ Ved en anledning sa Jesus: «Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) En annen gang sa han: «Da skal dere forstå . . . at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg.» (Johannes 8: 28) Jesus rettet altså oppmerksomheten mot sin himmelske Far. Selv om han var Messias, hadde han som motiv å herliggjøre Jehovas navn og ikke sitt eget. (Matteus 6: 9; Johannes 17: 26) Denne ydmyke holdningen medvirket til å gjøre Jesus til en enestående lærer. Kristne lærere i vår tid bør ha en tilsvarende ydmykhet. Deres motiv er ikke å oppnå ros som gode lærere, men å få andre til å lovprise Jehova, kilden til deres undervisning. De som nyter godt av deres undervisning, blir derved Guds tjenere, ikke et menneskes disipler. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 30.

7, 8. a) Hvilken fin innstilling til sannheten hadde Jesus? (Salme 119: 97) b) Hvordan kan en lignende holdning forbedre vår evne til å undervise?

⁷ Vær også klar over at Jesus kom for å «vitne om sannheten», og at han hadde inngående kjennskap til det han snakket om. (Johannes 17: 17; 18: 37) Allerede da han var 12 år gammel, var han sterkt interessert i bibelske spørsmål. (Lukas 2: 46, 47) Det var tydelig at Jesus elsket sannheten. (Salme 40: 9) Denne dyptgående forståelse av og kjærlighet til sannheten overbeviste Jesus om at andre hadde behov for å høre hans budskap, og han var fast besluttet på å lære det fra seg så effektivt som mulig. — Johannes 1: 14; 12: 49, 50.

⁸ Hva så med oss? Vi vet sannsynligvis også en god del om sannheten. Elsker vi den også? Tar vi oss tid til å studere for å bli dyktigere til å bruke sannheten? Er det en glede for oss å snakke med andre om sannheten? Etter hvert som vi får en mer inngående kjennskap til sannheten, vil også vår kjærlighet til den vokse, og det samme vil vår begeistring over å dele den med andre. Salmisten erklærte at lykkelig er den som «har sin glede i [Jehovas] lov og grunder på den dag og natt». Bibelen sier om et slikt menneske at «alt det han gjør, skal lykkes for ham», og dette omfatter også det å undervise. — Salme 1: 1—3.

9. Hvilken annen egenskap bidrog til at Jesus var en god lærer?

⁹ Nå blir vi ikke nødvendigvis dyktige lærere bare ved at vi har kunnskaper om et emne. Da du gikk på skolen, hadde du kanskje en lærer som kunne mye om sitt fag, men som likevel var en dårlig lærer. Hva kom det av? Det kan hende at han manglet en egenskap som Jesus hadde i rikt mål: nestekjærlighet og omtanke for andre. Det berettes om hva som skjedde ved en anledning: «Da han [Jesus] så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.» (Matteus 9: 36) Han var aldri for trett eller for opptatt til å hjelpe andre. (Johannes 4: 6—26) Han var vennlig og mild og tålmodig med deres svakheter. Han ønsket å være til hjelp. (Lukas 5: 12, 13) Kristne lærere i vår tid trenger å ha de samme egenskaper hvis også de skal oppnå gode resultater.

10. Hvorfor er det nødvendig å være et godt eksempel for å kunne være en god lærer?

¹⁰ Legg også merke til et fjerde trekk som kjennetegnet Jesus som lærer. «Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn.» (1. Peter 2: 22) Han foretok seg ikke noe som ville forringe hans undervisning. Er dette også tilfellet med oss? Paulus skrev følgende til romerne: «Du som vil være lærer for andre . . . Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du selv?» (Romerne 2: 21) På samme måte kan vi spørre: En eldste som lærer menigheten hvor viktig felttjenesten er, er han selv aktiv i felttjenesten? Og den som holder en tale og oppfordrer andre til å lese i Bibelen, har han selv et program som omfatter bibellesning? I enkelte situasjoner kan ens oppførsel alene, uten ord, ’vinne’ en motstander. (1. Peter 3: 1) Handlinger kan tale tydeligere enn ord. Og hvis våre handlinger er i strid med våre ord, vil dette misforholdet snart gå opp for den vi underviser, og vår undervisning vil sannsynligvis være forgjeves.

11. Hvilken annen side ved det å undervise blir trukket fram her?

¹¹ Lærernes ønske om å lovprise Jehova, deres forståelse av sannheten, deres kjærlighet til sannheten, deres vennlige omtanke for andre og deres gode eksempel er av vesentlig betydning for at de skal være gode lærere. De som studerer i oppriktighet, føler seg tiltrukket av slike egenskaper selv om læreren ikke er spesielt dyktig pedagogisk sett. Men det å undervise er likevel en kunst, og vi kan forbedre vår undervisning ved å sette oss inn i forskjellige undervisningsmetoder. Betrakt noen av de metodene Jesus benyttet i sin undervisning, og se om de kan hjelpe deg til å bli en bedre lærer.

. . . og hans undervisning

12. a) Hvilket trekk ved Jesu undervisning kommer særlig tydelig fram i Matteus 5: 3—12? b) Hvordan kan du benytte deg av dette for å forbedre din egen evne til å undervise?

¹² Du kan danne deg et inntrykk av Jesu undervisning ved å lese igjennom de første versene i hans bergpreken. (Matteus 5: 3—12) Hva er det som slår deg helt umiddelbart? Det er tydelig at Jesus valgte sine ord med omhu. Raden av korte setninger med åpningsordene «salige er . . .» utgjør en innledning som huskes. Men legg også merke til at han ikke bruker vanskelige eller høyttravende ord eller setninger. De sannheter han gir uttrykk for, er dype, men de blir uttrykt på en enkel måte. Dette er en av hemmelighetene ved effektiv undervisning, nemlig ENKELHET. Les igjennom resten av Jesu tale og legg merke til andre eksempler på dype sannheter som blir uttrykt enkelt og klart. (Matteus 5: 23, 24, 31, 32; 6: 14; 7: 12) Deretter kan du kanskje tenke over hvordan du på en enkel måte kan forklare forskjellige dype sannheter, for eksempel hva hedningenes tider er, eller hvorfor Bibelen framsetter både et himmelsk og et jordisk håp.

13, 14. Hvordan bidrog illustrasjoner til å gjøre Jesu ord levende?

¹³ Les nå Matteus 5: 14—16. Jesus oppfordrer sine ydmyke tilhørere til å spre sannheten vidt og bredt ved hjelp av gode ord og gjerninger. Denne tanken kan kanskje ha rystet dem. På den tiden ble de skriftlærde og fariseerne ansett for å være jødefolkets lærere. Men Jesus la saken fram på en tydelig måte og fikk det hele til å fortone seg meget rimelig. Hvordan gjorde han det? Ved å benytte seg av en treffende illustrasjon. Her er vi kommet fram til et verdifullt hjelpemiddel i undervisningen som Jesus ofte benyttet seg av, nemlig ILLUSTRASJONER.

¹⁴ Hvorfor benytte illustrasjoner? Fordi vårt sinn tenker best i bilder. Illustrasjoner som bygger på noe som tilhørerne er fortrolig med, kan gjøre det lettere for dem å fatte åndelige forhold. Da Jesus skulle gi en beskrivelse av Jehova, den Gud som hører bønner, gjorde han det for eksempel ved å sammenligne ham med en far som gir sine barn gode gaver. Den vanskelige veien til liv ble beskrevet som en smal vei som går gjennom en trang port. Falske profeter ble sammenlignet med ulver i saueham og med trær som bærer råtten frukt. (Matteus 7: 7—11, 13—21) Disse realistiske illustrasjonene gjorde Jesu ord levende. Hans forelesninger ble minneverdige og uforglemmelige begivenheter.

15. Nevn noen eksempler som viser hvordan de kristne i vår tid kan bruke illustrasjoner for å forbedre sin undervisning.

¹⁵ Kristne lærere i vår tid bruker likeledes illustrasjoner for å gjøre det lettere for andre å akseptere nye tanker. Noen har illustrert det urimelige i læren om et brennende helvete ved å spørre hvordan tilhøreren ville se på en far som straffet sitt ulydige barn ved å holde barnets hånd over en flamme. Den sannhet at forholdsvis få mennesker skal til himmelen, mens de fleste kan ha håp om å oppnå evig liv på jorden, kan illustreres ved at vi henviser til en nasjon hvor bare et fåtall tilhører regjeringen, mens de fleste nyter godt av regjeringens styre. En illustrasjon bør vanligvis bygge på noe tilhørerne er fortrolig med. Den bør ikke trenge en inngående forklaring eller være så lang at poenget går tapt.

16. Hva slags illustrasjoner er spesielt virkningsfulle?

¹⁶ Glem ikke at illustrasjonene også kan være visuelle. Da Jesus ble spurt om det var riktig å betale skatt til keiseren, bad han om å få se en mynt, en denar, og så benyttet han den til å tydeliggjøre sitt svar. (Matteus 22: 17—22) Da han skulle understreke nødvendigheten av å være ydmyk, kalte han til seg et lite barn for å illustrere hva han mente. (Matteus 18: 1—6) Og da han talte om fullstendig hengivenhet, henledet han oppmerksomheten på en fattig enke som la alt hun hadde — to små mynter — i tempelkisten. (Markus 12: 41—44) Noen talere ved de kristne møter i Rikets sal synes likeledes at det er nyttig å gjøre bruk av tavler, bilder, kart og lysbilder, og ved hjemmebibelstudier går det an å benytte trykte illustrasjoner og andre hjelpemidler. Illustrasjoner som vi kan se med våre øyne, er langt mer effektive enn ord alene.

17. Nevn en annen undervisningsmetode som Jesus ofte benyttet seg av.

¹⁷ Les videre hvordan Jesus forholdt seg til fariseerne ved den anledning som Matteus 12: 10—12 beretter om. Legg merke til hvor behendig han svarte på et meget listig spørsmål. Ja, han benyttet seg av en illustrasjon, men la du merke til hvordan han ordla seg? Han formulerte illustrasjonen som et spørsmål. Derved veiledet han på en dyktig måte sine tilhørere slik at de kom til å få et mer likevektig syn på sabbaten. SPØRSMÅL er derfor også et av de uvurderlige hjelpemidler i undervisningen som Jesus benyttet seg av. Legg merke til hvordan han gjorde bruk av spørsmål for å få sine tilhørere til å stanse opp og tenke og for å tvinge sine motstandere til å overveie sitt standpunkt på nytt. — Matteus 17: 24—27; 21: 23—27; 22: 41—46.

18. Nevn noen eksempler på hvordan de kristne i vår tid kan gjøre bruk av spørsmål når de drøfter lærespørsmål.

¹⁸ De kristne i våre dager kan gjøre bruk av spørsmål på en lignende måte. Når en som tror på treenighetslæren, benytter Matteus 28: 18 som et bevis for at Jesus er allmektig og derfor lik Gud, har erfarne lærere funnet det praktisk å stille spørsmål for å hjelpe vedkommende til å resonnere. Vi kunne kanskje spørre: ’Når det er slik som dette verset sier, at all makt er gitt til Jesus, hvem var det da som gav ham makten? Og hvilken stilling hadde Jesus før all makt ble gitt ham?’ På denne måten kan en tilhenger av treenighetslæren bli hjulpet til å se dette skriftstedet i et nytt lys. En som tror på et brennende helvete, bruker kanskje på en tilsvarende måte lignelsen om den rike mann og Lasarus til å forsøke å bevise at det finnes et slikt sted. (Lukas 16: 19—31) Følgende spørsmål kan være til hjelp for vedkommende: Hvor kom den fattige mannen da han døde? Hvis han kom til himmelen, betyr så det at alle i himmelen ligger i Abrahams fang? Og hva hadde for øvrig Abraham der å gjøre når Jesus sa at ingen ennå hadde steget opp til himmelen på den tiden? (Johannes 3: 13) Slike spørsmål kan være en hjelp til å påvise at den fattige mannens tilstand etter døden, slik den er beskrevet i lignelsen, må være symbolsk. Derfor må også den rike mannens tilstand etter at han «døde», ha vært symbolsk, og det kan ikke ha vært meningen at lignelsen skulle oppfattes bokstavelig — spesielt ikke i betraktning av hva andre skriftsteder sier om dødsriket. — Forkynneren 9: 10.a

19. Hvorfor er spørsmål av så stor verdi i alle undervisningssituasjoner?

¹⁹ Spørsmål får eleven til å medvirke i læreprosessen. Også retoriske spørsmål (som taleren ikke venter at hans tilhørere skal svare på) virker ansporende på tilhørernes tankevirksomhet. Legg merke til hvordan Jesus benyttet seg av retoriske spørsmål i Matteus 11: 7—11. Spørsmål kan også tjene et annet formål. Det er ofte nødvendig å kjenne et menneskes tanker før vi kan hjelpe vedkommende. Ettersom vi i motsetning til Jesus ikke kan lese andres hjerte, finnes det bare én måte å få de nødvendige opplysninger på, nemlig ved å stille veloverveide spørsmål. — Ordspråkene 18: 13; 20: 5.

20. Hvilke belønninger venter dem som ’gir akt på seg selv og sin gjerning som lærer’? (1. Timoteus 4: 16)

²⁰ Ja, det er en kunst å undervise. En lærer som ønsker å beherske denne kunsten, må utvikle visse egenskaper hos seg selv og anstrenge seg for å lære hvordan han skal undervise. Det er ikke lett, men det kan læres. Det å være en kristen vil jo si å være en lærer. Det å innfri kristne forpliktelser innebærer i så mange henseender å undervise. Vi gjør derfor klokt i å følge Paulus’ veiledning: «Gi akt på deg selv og din gjerning som lærer.» Noen har selvfølgelig bedre naturlige forutsetninger i denne retning enn andre. Men alle kan lykkes som lærere hvis de går inn for det og søker hjelp hos Jehova. Hvis de gjør det, har de uvurderlige belønninger i vente. Som Paulus videre sa: «Fortsett med dette! For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1. Timoteus 4: 16.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

◻ Hvilke egenskaper hjalp Jesus til å være en god lærer?

◻ Hvordan kan disse egenskapene hjelpe oss?

◻ Hvorfor er det så viktig å undervise på en enkel måte?

◻ Hvorfor vil vår undervisning bli bedre hvis vi benytter oss av illustrasjoner og spørsmål?

[Bilde på side 27]

Jesus skilte seg ut fra de religiøse lederne i sin måte å undervise på

[Bilde på side 29]

I likhet med Jesus benytter også de kristne i vår tid alle anledninger til å undervise