Like før Paulus led martyrdøden, skrev han imidlertid et siste brev til Timoteus og omtalte den tro som bodde i hans mor Eunike. — 2 Tim. 1: 5.

39. Særlig for hvilke kristne kvinner er Eunike et eksempel, og hvordan behandler den troende sin vantro ektefelle som helliggjort i forholdet til seg, og sine barn som hellige?

³⁹ Eunike er således et eksempel for innvigde, kristne troende som er gift med en vantro eller en som tilhører en annen religiøs tro. Det at den vantro ektefelle velger å fortsette å bo sammen med et innvigd kristent vitne for Jehova, gir den troende en enestående anledning til å prøve å «frelse» sin ektefelle, i og med at de bor sammen. Den troende må derfor følge en positiv handlemåte ved å behandle den vantro ektefelle som «helliggjort i forholdet til» den troende. Dette betyr at alt det den troende gjør for den vantro, må være som for Herren. Herren Gud er hellig. (Ef. 6: 7; Kol. 3: 22—24) Alle mindreårige barn i ekteskapet, barn under ansvarlig alder, skal også nå betraktes som «hellige» og følgelig behandles som rene. Den troende vil følge Eunikes eksempel og forsøke å gi slike «hellige» barn bibelsk undervisning, slik at de kan fortsette å være hellige og muligens til sist foreta en personlig innvielse til Gud gjennom Kristus. Det er ikke bare barnas frelse det gjelder, men også den vantro ektefelles frelse. Det er derfor hensiktsmessig å fortsette å bo sammen med ektefellen.

40, 41. a) Hvordan bør den troende stille seg hvis en vantro ektefelle er vanskelig å gjøre til lags? b) Hvilke råd gir Peter kristne hustruer med vantro ektemenn, i samsvar med dette prinsippet?

⁴⁰ Ikke engang når ektefellen er motstander og vanskelig å gjøre til lags, bør den troende føle seg nødsaget til å forlate ham. Den troende bør utholde forfølgelsen og motstanden, akkurat som han tåler forfølgelse og motstand fra menneskene i det distriktet hvor han forkynner fra hus til hus. Ved å følge en slik handlemåte åpner han en mulighet for den vantro til å bli frelst. Det er dette argumentet apostelen Peter kommer med når han skriver til forfulgte kristne. Han sier:

⁴¹ «I tjenere! vær eders herre undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange! . . . om I er tålmodige når I gjør det gode og likevel må lide, da finner dette nåde hos Gud. For dertil ble I og kalt [til å lide urettferdig], fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor, . . . Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn [baals, hebraisk overs.], så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, når de ser for sine øyne eders rene ferd i frykt [dyp respekt (for deres ektemenn), NW]. Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon [ytre pryd som ikke kan vinne ektemenn som ennå ikke er lydige mot Guds Ord], men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud. For således prydet og fordum de hellige kvinner seg, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet seg under sine egne menn, liksom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre. Og hennes barn er I [hustruer] blitt når I gjør det gode og ikke lar eder skremme av noe [fra ektemannens side].» — 1 Pet. 2: 18 til 3: 6.

Psykoterapevt spotter begrepet synd

● «Begrepet synd har ingen plass i psykoterapien, og å innføre dette begrepet der er ytterst skadelig.» Dette sa en kjent psykoterapevt i New York. Ikke desto mindre står denne sannhet fast: «Alle har syndet og fattes Guds ære.» — Rom. 3: 23.