Hvordan vi kan holde ut med glede trass i forfølgelse
«Vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir utholdenhet, utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. Og håpet skuffer ikke.» — Romerne 5: 3—5.
1. Hva erfarer de kristne når de blir forfulgt nå i «de siste dager»?
DET Jehovas folk nå i «de siste dager» har opplevd, har tydelig vist at Jesu ord er sanne: «Salige [lykkelige, NW] er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt — for Menneskesønnens skyld! Gled dere da og hopp av fryd, for stor er lønnen dere har i himmelen. Det samme gjorde jo fedrene med profetene.» (Lukas 6: 22, 23; 2. Timoteus 3: 1) Ja, Guds tjenere kan trofast utholde alle former for forfølgelse, og de gjør det med glede.
2. a) Får de som blir utsatt for mer forfølgelse, en større belønning enn andre? b) Hva er noen av de gagnlige resultater det gir å utholde forfølgelse?
2 Det er ikke det at vi liker å bli forfulgt, for forfølgelse er ubehagelig og vanligvis smertefullt. Det er ikke selve forfølgelsen, men utfallet av den som gir oss grunn til å glede oss. (Jakob 1: 2, 3) De kristne ønsker ikke å bli forfulgt. De prøver ikke å bli martyrer og tror ikke at jo mer forfølgelse de utholder, jo større verdi vil de ha i sin himmelske Fars øyne. De som blir utsatt for mer forfølgelse, får ikke en større belønning. De er heller ikke nødvendigvis mer trofaste enn de som er blitt utsatt for mindre forfølgelse. Men legg merke til den kjedereaksjon som utløses når en kristen utholder trengsler: «Trengslene gir utholdenhet, utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. Og håpet skuffer ikke.» — Romerne 5: 3—5.
3. a) Hvordan gir trengslene utholdenhet, slik Romerne 5: 3 sier? b) Hvordan fører dette til at vår tro blir styrket? (Hebreerne 10: 38, 39)
3 Når vi leser om den forfølgelse som våre medkristne blir utsatt for enkelte steder, stiller vi kanskje oss selv spørsmålet: «Ville jeg klare å utholde det?» Men når vi plutselig blir møtt med motstand eller rammet av prøvelser og vi vender oss til Gud for å få hjelp i stedet for å gi opp eller slutte å tjene ham, oppdager vi at han besvarer våre bønner. Vi erfarer hvordan trengsler gir utholdenhet. Da lurer vi ikke lenger på hvorvidt vi ville klare å utholde trengsler. Vi vet at vi kan det med Jehovas hjelp. Den første prøvelsen var kanskje ikke så hard, men vår tro er likevel blitt prøvd, og av den grunn er den blitt sterkere. Den neste prøven er kanskje vanskeligere, men vår tro er så mye sterkere fordi vi ikke vek tilbake for den tidligere prøven. Med styrke fra Jehova kan vi derfor møte enhver prøve på vår tro, idet vi vet at han ikke vil la oss bli fristet over evne. Heller ikke vil han late oss «i stikken». — 1. Korinter 10: 13; 2. Korinter 4: 8—10, LB.
4. Hvilken grunn til å glede oss har vi når vi har motstått en fristelse eller utholdt forfølgelse?
4 Når vi holder ut under trengsler, har vi absolutt grunn til å prise oss lykkelige. Vi kan være glad for at vi ikke gav etter for fristelsen, men holdt fast på det som er rett. Vi vet at det er dette Gud godkjenner. Det at vi har holdt ut, har derfor ført til at vi er kommet i et nærere forhold til ham. Dette gir oss enda en grunn til å glede oss, slik det klart fremgår av Jakob 1: 12.
Forfølgelse i mange former
5. Hvordan er situasjonen for våre brødre i mange land i dag med hensyn til forfølgelse? Hvorfor er det slik? (Amos 7: 10—17)
5 I dag er Jehovas vitners arbeid pålagt restriksjoner i over 40 land. I mange av disse landene har Guds folk måttet utholde store prøvelser og alvorlig forfølgelse ganske enkelt fordi de er fast bestemt på å tjene sin Gud, Jehova, trofast. I mange tilfelle har religiøse ledere sørget for å få innført forbud mot vitnenes arbeid. For å få stoppet forkynnelsesarbeidet har presteskapet gitt en feilaktig fremstilling av det forhold at vi ikke engasjerer oss i politikk. Velinformerte myndighetspersoner vet at Jehovas vitner ikke driver med undergravende virksomhet eller annet som er farlig for staten på noen som helst måte. De vet at vitnene er samvittighetsfulle, lovlydige borgere som gjør sitt beste for å adlyde landets lover. Jehovas vitner lar imidlertid sin troskap mot Gud komme på førsteplassen. Derfor tar de ikke del i noe lands politikk. Og hvis noe kommer på tvers av Guds lover, sier de i likhet med apostlene: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 29.
6. a) Nevn noen eksempler på forfølgelse som Jehovas Vitner har måttet utholde. b) Kjenner du til om det finnes lignende situasjoner i dag?
6 Gjenger av kriminelle, av og til anført av prester eller av politiske fanatikere, har mishandlet Jehovas folk mange steder. En god del av våre åndelige brødre er blitt tvunget til å forlate sitt hjem og sine eiendeler og flykte for livet. Dette har skjedd i de senere år i Malawi og i Etiopia. Noen er blitt oppsagt av sine arbeidsgivere eller blitt jaget bort fra sitt arbeidssted, mens andre har måttet stenge sin forretning ene og alene fordi de var Jehovas vitner. (Åpenbaringen 13: 16, 17) Deres kristne bibelstudiemøter er blitt forstyrret og hevet. Deres hjem er blitt gjennomsøkt, og bibler og bibelsk litteratur er blitt konfiskert. Trusler er blitt brukt for å forsøke å skremme dem, og mange er blitt arrestert og fengslet, noen til og med drept. Forfølgelsen var spesielt hard under verdenskrigene, men også nå er det forfølgelse i mange land.
7. Hvilke forhold har mange som tilhører Guds folk måttet utholde selv i land hvor de ikke blir forfulgt?
7 Over hele jorden er det dessuten tusener av våre brødre og søstre som hver dag blir møtt med motstand og forfølgelse fra sin familie og sine slektninger fordi de ønsker å tjene Jehova som disipler av Jesus Kristus. Som Jesus forutsa: «En manns husfolk er hans fiender.» — Matteus 10: 35, 36.
Forfølgelsens siktemål
8. Blir Jehovas vitner forfulgt fordi de «lovbrytere eller ønsker andre noe vondt?
8 Hva håper de som forfølger Guds folk, på å oppnå? Forfølger de hans vitner fordi vitnene er kriminelle eller bare ønsker andre vondt? Nei. Jehovas vitner er vanligvis kjent som lovlydige mennesker med en høy moral. De er flinke arbeidere, behagelige, vennlige, omtenksomme og rimelige og oppfører seg ikke som religiøse fanatikere. I virkeligheten er de bra mennesker å ha som naboer. (Titus 2: 6—10; Galaterne 6: 9, 10) De har et fredelig budskap, som trøster de sørgende og dem som lider. De forkynner det «gode budskap», som går ut på at Guds rike snart skal fjerne undertrykkere og innføre en rettferdig, ny ordning. — Matteus 6: 10; Salme 37: 10, 11.
9. Hvilken virksomhet som vi utfører, ønsker våre motstandere å stanse? Hvorfor?
9 Men forkynnelsen av dette «gode budskap» viser at de religiøse lederne i kristenheten ikke har noe håpets budskap å gi menneskene. Derfor forsøker de å stoppe munnen på dem som forkynner dette budskapet! Og enkelte politiske ledere som nok innrømmer at Jehovas vitner må få tro det de vil, innvender mot at vitnene forkynner for andre. De sier omtrent det samme som de jødiske religiøse lederne, som ble stilt overfor de første kristnes intense virksomhet. De sa: «Vi [skal] true dem til ikke å tale til noe menneske mer i [Jesu] navn.» (Apostlenes gjerninger 4: 17, 18) Ja, det er vår forkynnelse de ønsker å stanse. — Se også Apostlenes gjerninger 5: 28, 40.
10. a) Hva annet enn å stoppe forkynnelsesarbeidet ønsker Satan å utrette? b) Hvordan fremgår dette av den type forbud som ofte blir nedlagt mot vår virksomhet?
10 Husk dessuten at den som egentlig står bak forfølgelsen, er Satan Djevelen. (1. Peter 5: 8) Han ønsker ikke bare å stoppe forkynnelsen, men han ønsker også å svekke vår tro og få oss til å gi avkall på vår ulastelighet overfor Gud, slik at vi går glipp av det evige liv. Et annet av forfølgelsens siktemål er derfor å avskjære oss fra den åndelige føde og fra samværet med våre brødre på møtene. Når vår virksomhet blir forbudt, er det derfor vanligvis vårt forkynnelsesarbeid og våre møter som blir forbudt. Vi får ofte høre: «Dere kan godt være Jehovas vitner, men dere kan ikke forkynne eller arrangere møter.» Men hvis vi ikke forkynte eller arrangerte møter, ville vi ikke være vitner for Jehova Gud og Kristus Jesus. Et vitne som ikke sier noe, er jo ikke et vitne i det hele tatt. (Jesaja 43: 10, 12; Apostlenes gjerninger 1: 8) Og hva ville skje med vår tro hvis vi ikke lenger adlød Guds befaling om å komme sammen på møter? — Hebreerne 10: 24, 25.
Hvordan vi kan holde ut under forfølgelse
11. Hvordan har trofaste kristne reagert på den forfølgelse de er blitt utsatt for?
11 Hvordan har Guds tjenere i nyere tid reagert på den forfølgelse de er blitt utsatt for? I likhet med de første kristne er de ikke blitt redde. De har frimodig fortsatt å forkynne trass i forbud og trusler. De har grunn til å ’være glade og glede seg’, slik Paulus hadde. Det faste standpunkt de inntar på Jehovas side i stridsspørsmålet, beviser at Djevelen er en løgner. For et privilegium det er å være med på å opphøye Jehovas navn! — Filipperne 2: 17, 18; 2. Tessaloniker 1: 4.
12. Er det grunn til å være redd for det forfølgerne kan true med å gjøre mot oss?
12 Det er i realiteten ingen grunn til å være redd for dem som forfølger oss. Paulus skrev til filipperne: «Så gjelder det bare at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. . . . uten å la dere skremme av motstanderne på noen måte. Dette [at dere ikke er redde for dem] er et varsel fra Gud selv, for dem om fortapelse, men for dere om frelse.» — Filipperne 1: 27, 28.
13, 14. a) Hva gjorde noen myndighetspersoner i et land nylig i et forsøk på å få Jehovas vitner til å bli redde? b) Hva viser disse opplevelsene egentlig?
13 For ikke så lenge siden fant følgende sted i et européisk land hvor Jehovas vitners arbeid ikke er tillatt: en bror ble arrestert fordi han hadde holdt en kort, bibelsk tale i en begravelse. Den broren som framsa bønnen, ble også arrestert. De lokale myndighetspersonene sa at bare slike som er autorisert av staten, kan tale i begravelser, og at bønn er forbudt «fordi bønn kan bli brukt i undervisningsøyemed». En annen bror i det samme området ble arrestert fordi han leste Bibelen for sin familie. Det ble ikke framsatt noen siktelse mot disse brødrene. De ble holdt tilbake en kort stund og deretter løslatt. Hensikten var tydeligvis å skremme dem og å få dem til å holde opp med det de ble arrestert for.
14 Men hvem er det egentlig som er redde? Hvis de lokale myndighetspersonene føler seg truet av en mann som leser i Bibelen for sin familie, eller av en bror som holder en tale eller framsier en bønn i en begravelse, må de absolutt være svært redde for det bibelske budskapet og dem som forkynner det! Hvorfor skulle så vi være redde for dem? Som Paulus sa, er vår enhet og vårt mot «et varsel fra Gud selv, for dem om fortapelse, men for [oss] om frelse». — Filipperne 1: 28.
15. Hvordan kan vår reaksjon på truslene faktisk ha innvirkning på forfølgelsen?
15 På noen steder blir forkynnere av det «gode budskap» med noen ukers mellomrom kalt inn på politistasjonen for å få en skjennepreken. Ofte blir de truet med alvorlig straff hvis de ikke slutter å snakke om Guds rike. Men vanligvis gir politiet opp og lar forkynnerne få være i fred når de ignorerer truslene og fryktløst fortsetter i forkynnelsesarbeidet. Hvis de ser noe som tyder på at Rikets forkynnere svekkes, vil de på den annen side fortsette å skremme dem.
Hvordan en kan fortsette under forbud
16, 17. a) Hva er blitt gjort for å få åndelig føde fram til brødre i land hvor arbeidet er forbudt, og til dem som sitter i fengsel? b) Hvorfor er dette så viktig?
16 Vitner som bor i land hvor arbeidet er forbudt, og hvor det er forbudt å spre deres litteratur, forstår betydningen av å ta til seg åndelig føde regelmessig. Siden Vakttårnet og andre av Jehovas vitners publikasjoner ikke kan utgis og sendes gjennom posten på lovlig måte i visse land, blir det truffet andre ordninger, slik at den åndelige føde skal komme fram til alle. Da vitnene i Tyskland ble forfulgt av Hitler, ble studieartikler stensilert, skrevet av på maskin eller i noen tilfelle skrevet av for hånd. Dette må også gjøres mange steder i dag. Hvis det ikke kan lages mange nok eksemplarer til at alle får hvert sitt, blir de eksemplarer som finnes, sendt rundt, slik at alle får mulighet til å lese stoffet. Det som er av betydning, er å ta til seg åndelig mat regelmessig. — Matteus 4: 4.
17 Erfaringen har vist at Jehova alltid har ledet forholdene slik at den åndelige maten når fram, også under svært vanskelige forhold. Forskjellige midler er blitt brukt til å smugle den inn i fengsler og konsentrasjonsleirer. Og hvor trosstyrkende har den ikke vært for dem som har vært innesperret slike steder!
18. Hvorfor er det av betydning å ta til seg åndelig mat sammen med andre regelmessig? Hvordan kan en gjøre dette under vanskelige forhold?
18 Hvis det i det hele tatt er mulig, tar trofaste tjenere for Gud regelmessig til seg åndelig mat sammen — også om møtene skulle være forbudt, eller om de selv skulle sitte i fengsel. Å drøfte et skriftsted hver dag sammen med andre tjener til å henlede tankene på åndelige spørsmål. Også en kort drøftelse hver dag gir stor åndelig styrke. — Salme 1: 2; Apostlenes gjerninger 17: 11.
Betydningen av møtene
19. a) Hvilken uventet opplevelse hadde mange av våre brødre i Liberia? b) Hva var det ifølge årboken for 1977 som hjalp de trofaste til å holde ut?
19 I mars 1963 var omkring 400 til stede ved et områdestevne for Jehovas vitner i Gbarnga i Liberia. Mens de var der, ble de omringet og arrestert. De ble holdt i varetekt i fire dager uten mat i en militærleir. I et forsøk på å tvinge dem til å inngå kompromiss med sine religiøse oppfatninger og hilse det liberiske flagget ble de mishandlet og frarøvet sine eiendeler. I dette tilfellet gav flertallet etter og inngikk kompromiss, men likevel bevarte en betydelig gruppe sin ulastelighet. Legg merke til den uttalelsen om dem som stod i Jehovas vitners årbok for 1977, på side 176: «De kom fra alle samfunnsklasser. Blant dem var både analfabeter og velutdannede mennesker. De som tilhørte den gruppen som bestod av lojale, hadde vært trofaste til å gå på møtene.»
20. Hvordan gjør mange seg store anstrengelser for ikke å unnlate å komme sammen, og hvilke farer må de trosse?
20 Guds inspirerte Ord råder oss til ikke å unnlate å komme sammen. (Hebreerne 10: 24, 25) Betydningen av dette blir ikke mindre i tider med forfølgelse. Møter må kanskje holdes i små grupper i private hjem. Kanskje vil en måtte holde dem på forskjellige steder og til forskjellige tider. Av og til kan det være at de må holdes sent om kvelden, slik at tidspunktet ikke er så beleilig. Men trass i de farer som er forbundet med å komme på møtene, gjør våre trofaste brødre og søstre alt de kan for alltid å være til stede. Brødrene er også villige til å la sitt hjem bli brukt til slike møter selv om det kan føre til at de mister friheten hvis det skulle bli oppdaget.
21. a) Hvilke muligheter er det til å få fullt utbytte av den åndelige maten under slike forhold? b) Hvilke skriftsteder viser betydningen av å være regelmessig til stede på og delta i slike møter?
21 Når møtene blir holdt i mindre grupper, får kanskje ikke alle gleden av å bli undervist av de beste lærerne i menigheten, men det gir hver og en større mulighet til å ta del i møtene og således få mye ut av dem. Av og til kan større grupper komme sammen i forbindelse med turer, utflukter eller en sjelden gang i forbindelse med private invitasjoner. Å være regelmessig til stede på alle møtene er svært viktig for at vi «helt til slutt [skal kunne] holde fast ved det grunnlag vi hadde i den første tid». Når vi bevarer vår ulastelighet og «ikke gir opp», vil vi «vinne det som er lovt». — Hebreerne 3: 14; 10: 36; Galaterne 6: 9.
Forkynnelse under forbud
22. a) Hvorfor kan Guds folk i dag ikke slutte med å tale om det de har sett og hørt? b) Hvordan blir dette gjort noen steder?
22 I likhet med apostlene kan Jehovas vitner i dag ’ikke la være å tale om det de har sett og hørt’. (Apostlenes gjerninger 4: 20) Jesus sa: «Evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.» Ikke noe menneske eller noe demonisk redskap kan forhindre dette. (Markus 13: 10) Noen steder hvor Jehovas vitners virksomhet er forbudt, er det mulig å gå fra hus til hus som privatperson og bruke bare Bibelen.
23, 24. a) Hvordan blir forkynnelsesarbeidet utført på steder hvor det ikke er tilrådelig å gå fra hus til hus? b) Kan du fortelle en opplevelse som viser at det er blitt oppnådd gode resultater på denne måten?
23 Der hvor det ikke er tilrådelig å gå fra hus til hus, kan «evangeliet» forkynnes på andre måter. En kan muligens foreta enkelte besøk i forskjellige deler av distriktet, slik at en ikke oppsøker flere hus som ligger etter hverandre. Men vi behøver ikke å vente til vi treffer noen som befinner seg bak dører. I mange land utretter brødrene mye ved å snakke med folk uansett hvor de befinner seg — på gaten, på kirkegårder og i parker, eller når de er ute og reiser. Noen har også dratt som turister på besøk til områder hvor det ikke finnes noen Jehovas vitner, og der innleder de samtaler med folk når det er mulig. Det er helt umulig for fienden å hindre oss i å snakke med folk på disse forskjellige måter så lenge vi har mål og mæle, og så lenge det finnes noen å snakke med.
24 Med den øvelse Jehovas vitner har fått, er de blitt svært flinke til å innlede vennlige samtaler om mange forskjellige emner som kan føre til en bibelsk drøftelse. I et land henvendte et vitne seg til et ungt par som drakk vann av en bekk i en park. Vitnet spurte om ikke de kunne tenke seg å få vite hvor de kunne få tak i noe bedre vann. Og dermed begynte han å fortelle dem om det livgivende vann som skal finnes i paradiset. Deretter snakket de sammen i tre timer. Dette førte til at det ble opprettet et bibelstudium, og etter tre måneder begynte paret å ta del i felttjenesten. Et år senere ble begge døpt, og mannen ble senere utnevnt til å tjene som menighetstjener i menigheten. — Jevnfør Johannes 4: 7—15.
25. Hva bør vi forsøke å unngå, særlig der hvor forkynnelsen er forbudt?
25 I forbindelse med all denne virksomheten er det forstandig å unngå direkte konfrontasjoner med motstandere. Vi må også være forsiktige med å gi opplysninger til våre fiender når de forsøker å vinne oss ved å snakke vennlig med oss og smigre oss. Vi må huske Jesu veiledning: «Jeg sender dere som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!» (Matteus 10: 16) Paulus gir oss dette rådet: «Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.» — Romerne 12: 18.
De gode resultater av å bevare ulasteligheten
26. Hva er noen av de gode følger av at så mange har bevart sin ulastelighet trass i hard forfølgelse?
26 Hvilket vidunderlig vitnesbyrd er ikke blitt avlagt ned gjennom tidene av alle dem som har bevart sin ulastelighet trass i hard forfølgelse! Alle de anstrengelser Djevelen og hans redskaper har gjort seg for å sette en stopper for forkynnelsen, har bare ført til at det er blitt avlagt et enda større vitnesbyrd til ære for Jehovas navn. Og alle de tusener, ja, millioner som har bevart (og fortsetter å bevare) sin ulastelighet under forfølgelse, har hatt en vidunderlig andel i dette! Derved viser de at Djevelen er en løgner, og gir uttrykk for sin ubrytelige tro på Jehova Gud og sin kjærlighet til ham.
27. Hvilket personlig utbytte har vi av trofast å utholde prøvelser og forfølgelse?
27 Når vi trofast holder ut, har vi god samvittighet, for vi vet at vi har gjort det som er rett, og at vi har Jehovas godkjennelse. Dette styrker vårt håp, noe som igjen øker vår glede. Vår tro ble satt på prøve, og siden vi ikke vek tilbake eller forsøkte å unngå å bli forfulgt, hjalp Jehova oss til å holde ut. Følgelig er vår tro nå sterkere enn noen gang før. Vår «prøvde tro» setter oss bedre i stand til å møte framtidige prøvelser. — 1. Peter 1: 6, 7, EN.
28. a) Hvilke grunner til glede har den tidligere omtalte finske søsteren nå? b) Hva kan hun fortsette å håpe på?
28 Den søsteren som er nevnt i innledningen til den foregående artikkelen, har erfart at dette er sant. Hun bor igjen i sin hjemby, hvor hun i en tid har tjent som alminnelig pioner (en heltidsforkynner av Riket). Selv om hun ikke har foreldremyndigheten over de tre små barna, får hun lov til å besøke dem tre ganger i måneden. Hun har kunnet dele det «gode budskap» med dem, og det har gitt noen gode resultater. Og hvem vet hva det endelige utfallet kan bli? I mange, mange tilfelle er voldsomme motstandere og forfølgere blitt så imponert av våre brødres og søstres trofaste standpunkt at de er blitt tilskyndt til å undersøke Bibelen selv, og noen av dem er blitt tilbedere av Jehova.
29. Hva mer kan oppmuntre oss til å forbli trofaste og til å glede oss trass i forfølgelse?
29 Jakob skrev: «Mine brødre, ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde; de holdt tålmodig ut når de måtte lide ondt. Det er dem som holder ut, vi priser salige.» (Jakob 5: 10, 11) Og når vi i tillegg har de gode eksempler som kristne i det første århundre og i nyere tid utgjør, blir vi alle kraftig oppmuntret til å glede oss trass i forfølgelse.
[Bilde på side 24]
Jesus sa: «En manns husfolk er hans fiender»
[Bilde på side 26]
Heller ikke under forbud slutter Jehovas vitner å forkynne