Vær alltid rede til å forsvare dere

«Vær alltid rede til å forsvare dere for enhver som krever av dere en grunn for det håp dere har, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» — 1 Pet. 3: 15, NW.

 1. Hva er det blitt sagt at Jehova Guds tjenere er? I hvilken forstand må de være dette?

DET er sagt om Jehovas vitner at de er kyndige i den høyeste lov, for de underviser mennesker av god vilje i Guds lov. En lovkyndig er en som er kjent med lovene, eller en som har juridisk utdannelse og praktiserer som jurist eller sakfører. Selv om ikke alle kristne er sakførere som prosederer ved jordiske domstoler, må de alle være lovkyndige — ikke kyndige i menneskelagde lover, men i Jehovas, den høyeste Lovgivers, lov. De må praktisere og veilede andre i Jehovas lov, og de må være dyktige forsvarere av Jehovas lov.

 2. a) Hva er en lov? b) Hvilken lov er det Jehovas vitner veileder folk i, og hvorfor?

² Folk oppsøker en jordisk sakfører når de vil ha juridisk veiledning for å unngå å bli skadelidende. Lov kan defineres som en regel for handling eller oppførsel. En sakfører veileder derfor folk i hvordan de skal handle eller oppføre seg for å holde seg etter loven, og han forsvarer slike lovmessige handlinger i retten. Mens verdslige sakførere finner ut hvilke handlinger og hvilken oppførsel som harmonerer med menneskelige lover, er Jehovas vitner først og fremst interessert i å kjenne til hvilke handlinger og hvilken oppførsel som harmonerer med Jehovas høye lover. De liker å veilede folk i Guds lov og ord. Med Jehovas lov er det ikke bare slik at den i likhet med menneskelige lover fastsetter regler for handling og oppførsel, men den gir også dem som kjenner den, en kristen tro og et sikkert håp. Når Jehovas vitner underviser mennesker av god vilje i Guds lov, hjelper de dem derfor ikke bare til å bringe sine handlinger og sin oppførsel i overensstemmelse med Guds lov, men også til å bli sterke i kristen tro og kristent håp og unngå å pådra seg skade og bli straffet av den høyeste dommer, Jehova.

 3. Hvem skrev Peter sitt første brev til?

³ Som gode kristne lovlærere må Jehovas vitner ikke bare utlegge Guds lov, men også forsvare den tro og det håp som er basert på denne lov. I likhet med sakførere må de ikke bare veilede, men også forsvare. Dette guddommelige krav kommer til uttrykk i 1 Peter 3: 15 (NW): «Vær alltid rede til å forsvare dere for enhver som krever av dere en grunn for det håp dere har.» Hvem gjelder denne regelen for? Av hvem var det apostelen Peter ventet at de alltid skulle være parat til å forsvare seg? Var det bare en spesiell presteklasse han ventet dette av, eller ventet han det av alle som påberoper seg å være kristne? Gjelder denne regelen derfor også dem som leser dette nummer av Vakttårnet? Av innledningsverset ser vi hvem Peter adresserte sitt brev til, nemlig «til de utvalgte utlendinger som er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia-provinsen og Bitynia». (LB) Disse utlendinger var kristne som var bosatt blant ikke-kristne jøder og hedninger i de romerske provinser i Lilleasia. Den romersk-katolske bibeloversettelser Rupert Storr sier i en kommentar til 1 Peter 1: 1 at apostelen Peter skrev sitt første brev til kristne, og at det som står fra kapitel 1, vers 3, til kapitel 4, vers 11, utgjør en preken til nydøpte.

 4. Hvem gjelder Peters ord i 1 Peter 3: 15?

⁴ Det var av disse kristne, og ifølge denne bibeloversetter til og med av nydøpte, Peter ventet at de alltid skulle være rede til å forsvare seg og oppgi gode grunner for det håp de hadde. Første Peter 3: 15 gjelder altså de kristne, og de må alle oppfylle det guddommelige krav som kommer til uttrykk der, og forsvare sitt håp effektivt. Du som leser Vakttårnet, regner du deg for å være en kristen? Regelen om at man alltid skal være rede til å forsvare seg for det håp man har, gjelder i så fall også deg. Er du rede til dette? Hvis ikke vil et av Jehovas vitner, en Ordets tjener, med glede hjelpe deg.

 5, 6. a) Under hva slags forhold levde de første kristne i Lilleasia? b) Hvilke råd ga Peter dem for å hjelpe dem til å holde fast ved en god oppførsel?

⁵ De første kristne i Lilleasia hadde det ikke så lett. Av Peters brev ser det ut til at de var utsatt for mange prøvelser, men at enda verre prøvelser lå foran dem. Keiser Neros grusomme forfølgelse av de kristne hadde enda ikke begynt. I likhet med tusenvis av velvillige mennesker i vår tid hadde disse nyomvendte kristne forlatt sine tidligere religioner, avguder, tilbedelsesmåter og overtroiske forestillinger, sin «dårlige ferd, som var arvet fra fedrene». (1 Pet. 1: 18) De avla sin gamle personlighet og brakte sin oppførsel i harmoni med Guds lov og ord. Nå levde de ikke lenger «etter menneskers lyster, men etter Guds vilje». Deres tidligere trosfeller kunne ikke forstå denne forandringen og betraktet den som et frafall fra den populære religiøse, nasjonale og sosiale livsførsel, akkurat som i dag. De betraktet den som en forbrytelse! Disse nye kristne ble gjenstand for hat og forfølgelse fordi de avla «all ondskap [moralsk dårlighet, NW] og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse». «Derfor undrer de seg når I ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet, og spotter eder.» (1 Pet. 2: 1; 4: 4) Ja, Djevelen selv blir rasende når folk begynner å bringe sine handlinger og sin livsførsel, sin tro og sitt håp i harmoni med Jehovas høye og fullkomne lov. «Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» — 1 Pet. 5: 8.

⁶ Det er ikke lett å forsvare sitt håp i en slik situasjon. I sitt brev til disse kristne som enda ikke hadde noen erfaring i å bli prøvd og forfulgt, skrev Peter at de skulle glede seg selv om de ble utsatt far nedslående prøvelser. «La deres ferd blant hedningene være god.» «Vær derfor sunne i sinnet, og vær årvåkne med hensyn til bønn.» «Hold dere nøkterne, vær på vakt» blant mennesker som farer fram «i løsaktig oppførsel, lyster, overdreven nytelse av vin, turing, drikkelag og ’avgudsdyrkelse som ikke [lar] seg hemme av lover». (1 Pet. 2: 12, LB; 4: 7; 5: 8; 4: 3, NW) De skulle være nær forent under et teokratisk styre i en teokratisk organisasjon. «Elsk hverandre inderlig av hjertet.» «Ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! . . . Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den.» (1 Pet. 1: 22; 4: 8—10) «Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke, så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil ble I kalt, at I skal arve velsignelse.» (1 Pet. 3: 8, 9) Denne veiledningen skulle tjene til å holde disse kristne sammen i nær forening og beskytte dem mot tilbakefall.

 7. a) Hvordan ble de kristne? b) Hva skulle nå også de gjøre?

⁷ Det var en ting til som måtte til for at de skulle kunne holde fast ved en rett oppførsel, og det var at de forkynte og forsvarte sitt håp. Disse kristne hadde lært den rette oppførsel ved forkynnelsen av det gode budskap, og på denne måten hadde de også fått et levende håp. Peter minnet dem om dette: «[Det var dere profetene] tjente med det som nå er blitt bekjentgjort for dere gjennom dem som har kunngjort det gode budskap for dere med hellig ånd som er sendt fra himmelen.» Og hva skulle nå også de gjøre? Hva ventet Peter av hver eneste en av dem? Hør: «Stålsett derfor deres sinn for virksomhet,» byder han. Hva slags virksomhet? Peter svarer: «I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» Og når skulle de forkynne disse dyder? «Vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder.» — 1 Pet. 1: 12, 13, NW; 2: 9; 3: 15.

 8. Under hva slags forhold lever de kristne i vår tid? Og hvilke resultater bringer undervisningen i Guds lov og ord?

⁸ I dag råder det lignende forhold som det gjorde i Lilleasia for nitten hundre år siden. Den samme Djevel vandrer omkring som en brølende løve for å oppsluke, og folkeslagene fortsetter å gjøre den samme vilje og fare fram «i løsaktig oppførsel, lyster, overdreven nytelse av vin, turing, drikkelag og avgudsdyrkelse som ikke [lar] seg hemme av lover». De samme instrukser gjelder derfor de kristne i våre dager hvis de ønsker å ta vare på sin gode oppførsel og være i stand til å forsvare sin tro og sitt håp. Det gode budskap om Guds rike ved Kristus blir nå forkynt for mennesker av god vilje, og den samme broderkjærlighet knytter de kristne nært til hverandre innen den teokratiske organisasjon. Og som en følge av forkynnelsen av det gode budskap kommer folk ut av mørke slik de gjorde for nitten hundre år siden. De slutter med ’å bli formet etter de lyster de tidligere hadde i sin uvitenhet’, og blir sanne kristne som nå lever for å gjøre Guds vilje og har et levende håp. På grunn av denne forkynnelsesvirksomhet var det i fjor over 70 000 som brøt med sin tidligere livsførsel og ble sanne kristne. I løpet av de siste ti årene har Jehovas vitner vokst i antall fra 230 532 til 717 088 Ordets tjenere.

Forsvar ditt håp effektivt

 9, 10. a) Beskriv de kristnes håp. b) Når kommer dette håp til å bli virkeliggjort?

⁹ Alle disse kristne har et storslagent og sikkert håp som fortjener å bli forsvart til alle tider og overfor alle slags mennesker. Dette håp er basert på det sikre grunnlag som Guds Ord, Bibelen, er. Dette Ord forsikrer dem om at Jehova Gud har skapt jorden forat den skal bli stående for bestandig, og forat den skal bli fylt av ydmyke og rettferdige mennesker, mens alle onde og ugudelige skal utryddes. (Pred. 1: 4; Es. 45: 18; Sl. 37: 9, 10, 29) Ingen kriger vil da true jordens innbyggere og slå dem med redsel. Det vil føre til evig fred og lykke for dem å kjenne og adlyde Jehovas lov og ord. (Mika 4: 3, 4; Es. 11: 9) Dette blir i sannhet en ny verden, en verden uten tårer, sorg, skrik og pine, til og med uten døden. Menneskene vil få evig liv på en paradisisk jord ved sin kunnskap om Gud, Jehova, og om hans Sønn Kristus Jesus. (Åpb. 21: 3, 4; Joh. 17: 3) Jehovas rike garanterer virkeliggjørelsen av dette guddommelige håp.

¹⁰ Denne virkeliggjørelse skal finne sted i vår tid. Jehovas store krig, som på hebraisk heter Harmageddon, skal feie vekk den nåværende, gamle, onde tingenes ordning. Jehovas vitner har det sikre håp at denne store omskiftning fra det gamle til det nye system skal finne sted i vår generasjon. For et håp! — Åpb. 16: 16; Matt. 24: 34.

11. Hvordan må dette håp forkynnes, og hva er nødvendig?

¹¹ Dette håp må nå forkynnes for alle slags mennesker over hele den bebodde jord. Men denne forkynnelse og undervisning må utføres på en effektiv måte, en måte som gir resultater. Hva nytter det om du bruker alle dine hefter til å forkynne det gode budskap om Guds rike i ditt distrikt hvis du ikke kan si det som bør sies når du snakker med folk ved dørene eller i deres hjem? Er du i stand til å komme med gode grunner for ditt håp? Det er ikke nok å være villig til å gjøre det. Når du er opptatt i vitnearbeidet, er du da tilfreds med alltid å gå fra hus til hus, klatre i trapper, banke på dører og snakke med folk uten noensinne å overbevise? Nei, du ønsker å gå, klatre i trapper, banke på, snakke og overbevise. Du vil gjerne oppnå resultater i ditt arbeid for å bringe folks tanker i harmoni med Bibelens sannheter ved at du er i stand til å tilbakevise falsk lære, for eksempel påvise at treenighetslæren er falsk, at troen på sjelens udødelighet er hedensk, og at skjærsilden ikke eksisterer, og ved at du kan gi en strålende beskrivelse av den nye verden og spre håp og trøst. Dette innebærer at du må kjenne din tro og kunne oppgi vektige grunner for ditt håp.

12. Hvilken frukt bærer nøyaktig opplæring, slik det framgår av tilfellet med Apollos?

¹² I Apostlenes gjerninger 18: 24—26 har vi et utmerket eksempel på dette. Apollos var veltalende og godt kjent i skriftene. Denne mannen hadde en viss kunnskap, og «da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig [delvis riktig, NW] om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp. Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham». Denne nøyaktige opplæring bar god frukt. Apollos, som nå var i stand til å forsvare sin tro og sitt håp nøyaktig og var ivrig til å hjelpe andre, fortsatte sin reise og ble «ved Guds nåde til stort gagn for de troende; for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias». — Ap. gj. 18: 27, 28.

13. Hva må folk som bare ganske enkelt tror på Gud, eller som har litt kunnskap, få i vår tid?

¹³ I likhet med Akvilas og Priskilla bør alle kristne forkynnere kunne legge sannheten nøyere ut for slike som bare ganske enkelt tror på Gud, eller som har en viss bibelkunnskap. De må ha nøyaktig kunnskap for å kunne være produktive forkynnere, noe apostelen Paulus ønsket at alle kristne skal være: «At dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig innsikt, så dere kan vandre verdig for Jehova i den hensikt å behage ham fullstendig idet dere fortsetter å bære frukt i all god gjerning.» — Kol. 1: 9, 10, NW.

14. Hvorfor er det ikke en mengde ord som skal til når man forkynner?

¹⁴ For å kunne behage Jehova fullstendig må de kristne ikke bare forkynne det gode budskap, men også bære frukt. De må ha den rette slags frimodighet til å tale, og ikke bare være ordgytere. Det er ikke en mengde ord som skal til, men ord som utgjør en god begrunnelse for din tro og ditt håp. Forstår folk dine ord? Apostelen Paulus sier at det er bedre å tale fem ord med sin forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge, eller med ord som ingen forstår. — 1 Kor. 14: 19.

15. Til hvis tilfredsstillelse må en Ordets tjener kunne besvare spørsmål? Hvorfor? Hva er påkrevet?

¹⁵ De kristne bør gi akt på Paulus’ råd og undervise andre muntlig med forstandige ord. Deres sinn må være fylt med nøyaktig kunnskap om Jehova Gud, om hans Sønn, Kristus Jesus, om hans rike, om hans hensikter med universet og menneskeheten og om hans lover og prinsipper. Bare på den måten vil de kunne forsvare sin tro og sitt håp effektivt. La oss få stille deg et spørsmål: Har du tilegnet deg denne kunnskap? Kan du svare, ikke bare til din egen tilfredsstillelse, men også til spørgerens tilfredsstillelse? Har du konsentrert deg helt og fullt om dine studier, slik at du kan bruke Guds Ord på en effektiv måte, med stor kyndighet, uten å ha grunn til å skamme deg fordi du ikke kan gjendrive motstandernes påstander? Paulus formaner de kristne: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du bruker sannhetens ord på rette måte.» — 2 Tim. 2: 15, NW.

16. a) Hva venter foreldre av sine barn? b) Hva venter Jehova av sine tjenere?

¹⁶ Når du forkynner og forsvarer det gode budskap, og når du blir oppfordret til å begrunne ditt håp, hør du ikke alltid søke den lettvinte utvei å støtte deg til andre og tro at de kan gjøre det bedre. Jehova venter av deg at du er i stand til selv å begrunne ditt håp utifra Bibelen. Du ønsker selvfølgelig ikke å være blant dem som «alltid lærer og likevel aldri kan komme til nøyaktig kunnskap om sannheten», og som derfor ikke kan forsvare sitt håp selv. (2 Tim. 3: 7, NW) Foreldre venter at deres barn etter hvert skal lære å stå på egne ben. Det er nok en glede for en mor å ta sin lille gutt ved hånden og leie ham trygt over gaten. Men det vil sikkert være en skuffelse for henne hvis hennes 20 år gamle sønn skulle si: «Mamma, hold meg i hånden og lei meg over.» En som studerer jus, må også en dag kunne stå alene i retten og forsvare sin sak På lignende måte venter også Jehova at de kristne skal vokse opp og bli i stand til å redegjøre for de grunnleggende sannheter i hans Ord, Bibelen, for hvem som helst og når som helst. — 1 Kor. 13: 11.

17. Hvorfor er det så viktig å studere Bibelen hver dag?

¹⁷ Hvis du ønsker å bli en slik produktiv kristen Ordets tjener, er det påkrevet med daglig studium. Du må være grundig kjent med hva du ønsker å forsvare overfor alle slags mennesker. Sett derfor av tid til å studere Guds Ord. Tenk ikke at du er for ung eller for gammel. Tenk ikke at din verdslige utdannelse ikke er god nok. Enten du er ung eller gammel, og enten du har høyere utdannelse eller ikke, kan du lære din bibel å kjenne. Bruk Bibelen hver dag. Les og mediter hver dag, selv om det bare kan bli i 15 eller 30 minutter. Da vil du avgjort oppnå stor dyktighet i å bruke Guds Ord, uansett alder og utdannelse. Det vi gjør hver dag, blir vi etter hvert dyktige i. Daglig studium er en av de viktigste faktorer når det gjelder å utvikle evnen til å forkynne og forsvare den sanne tro og det sanne håp på en effektiv måte. De kristne må lære dette. «Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, alt etter som det er trang til, for at de ikke skal være uten frukt.» (Tit. 3: 14) Ved å studere oppnår man å bli forberedt «så I vet hvorledes I bør svare enhver». — Kol. 4: 6.

La Bibelen forsvare ditt håp

18. Hvorfor bør vi bruke Bibelen når vi forkynner og forsvarer vårt håp?

¹⁸ Vi kan best forkynne og forsvare vårt håp ved å benytte Bibelen. Vårt håp er basert på Bibelen. Forsvar det med Bibelen. Det er ikke du, men Guds Ord, Bibelen, som må overbevise mennesker av god vilje om at ditt håp er riktig. Det er ikke bare ved å forkynne, men ved å benytte Bibelen effektivt at du virkelig forsvarer din tro og begrunner ditt håp. Bruk Bibelen så meget som mulig. La Bibelen tale heller enn deg selv. Hvordan beskriver du den nye jord? Bare ved å snakke? Da leverer du et svakt forsvar for ditt håp om Riket. Understreker du din forkynnelse med skriftsteder fra Bibelen? Kan du utenat minst ti skriftsteder som gir et storslagent bilde av den nye jord? Da vil du alltid kunne oppgi gode grunner for ditt håp. Bare hvis du går til Bibelen, kan folk se at ditt håp er basert på den og er i harmoni med den, og at det derfor er pålitelig. Når du har gått, vil de da måtte si: «Han viste meg det fra Bibelen!»

19, 20. a) Hvorfor må de kristne kunne forklare Bibelens sannheter så godt at det blir lett å forstå dem? b) Nevn et eksempel c) Hva bør alle kristne gjøre?

¹⁹ De kristne må også kunne forklare Bibelens sannheter korrekt og overbevisende, på en lettforståelig måte. Dette krever forberedelse. Kan du for eksempel forklare den jordiske oppstandelse? I den «apostoliske trosbekjennelse» heter det: «Jeg tror på . . . kjødets oppstandelse,» det vil si, at det samme kjød som blir lagt ned i graven, skal komme opp igjen. Visste du dette? Det er ikke så underlig at mange mennesker har en forskrudd oppfatning arv oppstandelsen og ofte smiler når dette emnet blir brakt på bane. Inspirert av falsk lære ser de for seg at tunge gravstener blir skjøvet til side på gravlundene, og at de samme gamle legemer kommer opp av gravene, kanskje med bare én arm eller ett ben.

²⁰ Du vet at Bibelen ikke lærer noe slikt. Den lærer at det som skal oppstå, er den samme personlighet, naturligvis med et kjødelig legeme, og at «alle de som er i minnegravstedene», skal få del i en slik oppstandelse. (Joh. 5: 28, NW) Hvordan er det mulig for deg å forklare denne storslagne og trøsterike bibelske lære på en overbevisende måte? Hvordan er det mulig for deg å hjelpe menneskene fri fra falsk religions urette og overtroiske forestillinger? Det er bare mulig hvis du hver dag beskjeftiger ditt sinn med Guds Ord. Let etter skriftsteder og argumenter som gir god støtte for ditt håp om at det er de døde personer, og ikke kjødelige legemer, som skal oppstå. Snakk med andre Ordets tjenere blant Jehovas vitner. Hør etter hvordan de forklarer og forsvarer det håp som gjelder for de døde. Merk deg de viktigste argumenter og skriftsteder med tanke på senere bruk. Her kommer et eksempel. Hvorfra tok Jehova det legeme han ga det første menneske, Adam? I 1 Mosebok 2: 7 står det: «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld,» og 1 Mosebok 3: 19 forteller oss hvor det ville bli av det samme legeme da det døde: «For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» Kjensgjerningene viser at dette er sant. Alle legemer som blir gravlagt, vender tilbake til støv, til jordens grunnstoffer. Disse legemer kan ikke gjenreises; de vender tilbake til støv. Men på samme måte som Jehova ga Adam et legeme som var dannet av jordens muld, vil han også gi de oppstandne et legeme som er dannet av jordens muld. Og liksom i tilfellet med Adam vil Jehova på nytt ’blåse livets ånde i deres nese, og menneskene vil bli til levende sjeler’. Søk flere argumenter. Oppstandelsen er bare ett av de oppløftende emner Bibelen redegjør for. Det finnes mange andre også. Sett deg grundig inn i ett nytt emne hver uke eller hver måned, og du vil snart få se hvor meget bedre du etter hvert blir i stand til å forklare Bibelens sannhet på en effektiv, enkel og overbevisende måte.

21, 22. a) Hvordan bør en forkynner se på innvendinger? Nevn eksempler på gode gjendrivelser b) Hva blir viI rådet til å gjøre?

²¹ For å kunne forsvare den kristne tro og det kristne håp effektivt, må man i sannhet kunne gjendrive innvendinger. Når Jehovas vitner forkynner budskapet om Riket, hører de gjerne de samme innvendinger om og om igjen. Hvis du er en samvittighetsfull forkynner, vil du ikke ignorere disse innvendingene. Sett opp en liste over dem. Mediter over dem. Let på nytt etter slående argumenter og passende skriftsteder i Bibelen, slik at du kan gjendrive disse innvendingene og derved forsvare din tro.

²² Ofte reiser folk innvendinger når vi beskriver de fredelige og rettferdige forhold på den nye jord. De vil ha det til at paradiset er i himmelen, og at det aldri kommer til å bli slike forhold her på jorden. Hvordan kan vi overbevise slike mennesker om at vårt håp om en paradisisk jord er basert på Bibelens sunne lære? Vi kan for eksempel belyse det med Esaias 65: 21, 22, hvor det står om den nye jord og om at menneskene skal bygge hus og bo i dem, plante vingårder og ete deres frukt. Det er innlysende at Esaias her ikke taler om et bygge- og planteprogram i himmelen. Han beskriver fredelige og rettferdige forhold her på jorden. Dessuten sier vers 25: «Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen.» Denne profetien kan bare gjelde jorden. Ingen vil påstå at løver en vakker dag kommer til å spise halm i himmelen. Vær på utkikk etter flere slike overbevisende argumenter, og oppgi gode grunner for ditt håp ved at du bruker Guds Ord på rette måte. Hvis du utarbeider en grundig gjendrivelse til en innvending hver uke, ja, selv om det bare blir hver måned, vil du oppnå større dyktighet i å forsvare din tro og komme med sterke grunner for ditt håp overfor alle slags mennesker.

23. Hvordan kan Vakttårnet og Selskapets andre publikasjoner hjelpe oss til å forsvare vårt håp? Nevn eksempler.

²³ Som en dyktig forsvarer bør du være våken for gode punkter i bladet Vakttårnet og Selskapets andre publikasjoner, punkter som du kan gjøre god bruk av når du forklarer Bibelens lære og gjendriver innvendinger. Prøv å finne minst ett slikt punkt i hvert nummer av Vakttårnet. Merk deg det. Føy det til de svar og gjendrivelser du har forberedt. På denne måten holder du deg livsfrisk og velinformert.

24. Hvorfor må de kristne forsvare sitt håp med takt?

²⁴ Hvis du skal kunne forsvare ditt håp effektivt, må du ikke bare ha kunnskap om ditt håp; men også takt, som Peter sa: «Men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» Hvordan ville du for eksempel bære deg at med å forsvare din tro på en taktfull måte hvis en katolikk sa til deg at det aldri vil bli fred på jorden? Du kunne ut fra en katolsk bibeloversettelse vise [ham den profeti englene kunngjorde da Jesus ble født. I Lukas 2: 14 står det: «. . . og på jorden fred for mennesker som har en god vilje.» (Kat. norsk overs.) Han vil være enig i at denne profetien ikke er blitt oppfylt ennå. Derfor må det enten være slik at englene ikke profeterte sant, eller at freden engang må komme til jorden. Fortell vedkommende at Jehovas vitner tror på det som står i denne katolske bibeloversettelsen, at de tror englenes profeti er sann, og derfor at freden kommer til å bli opprettet på jorden, men at bare mennesker som har en god vilje, vil få oppleve denne freden, og at du leter etter slike mennesker fordi du vil hjelpe dem til å lære mer om den fredfylte jord. På en slik taktfull og vennlig måte henleder du oppmerksomheten på Guds Ord. Når du taktfullt forsvarer ditt håp med Guds Ord, vil det ikke oppstå trette, og du kan ha håp om at det hele vil gjøre et fordelaktig inntrykk på mennesker av god vilje. «En Herrens slave behøver ikke å stride, men må være taktfull mot alle, kvalifisert til å undervise, . . . og med mildhet belære dem som ikke er velvillig stemt, for kanskje Gud vil gi dem omvendelse som fører til nøyaktig kunnskap om sannheten.» — 2 Tim. 2: 24, 25, NW.

25. Hva er Guds vilje med alle kristne?

²⁵ Alle kristne forsvarere av Guds Ord og prinsipper, unge som gamle, bør derfor ’gjøre sitt ytterste som arbeidere som ikke har noe å skamme seg over, idet de bruker sannhetens ord på rette måte’ ved at de alltid er ’rede til å forsvare seg for enhver som krever av dem en grunn for det håp de har, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt’. Dette er Guds vilje med dem, og de som på denne måten fullfører sin kristne tjeneste, kan være forvisset om at deres håp vil bli til virkelighet.