Forente forkynnere av «livets ord»
«Idet dere har et fast grep på livets ord.» — Fil. 2: 16, NW.
1. Hvorfor blir «livets ord» forkynt i dag som aldri før, og hvorfor ble det tilveiebrakt?
HVORFOR skulle ikke «livets ord» bli forkynt — ja, bli forkynt i dag som aldri før? Vår tids sivilisasjon, ja, hele menneskeheten står i fare for å bli utslettet av ødeleggelsesvåpen som man ikke har kjent til før i vår generasjon. Alle nasjoner frykter for en ny verdenskrig, en krig med atombomber eller med gasser som er mer fryktelige enn atombomber. Nasjonene utkjemper en «kald krig» for å nå de samme mål som de ellers går inn for å nå gjennom en virkelig «varm krig». Freden blir opprettholdt bare ved hjelp av en terrorbalanse mellom de to fiendtlige leirer som har overfylte lagre av atomvåpen. Fortjener da den menneskelige familie å få «livets ord» forkynt for seg? Er det verdt å frelse den? Menneskets Skaper, Jehova Gud, mener at det er det. Guds elskede Sønn, Jesus Kristus, mener at det er det. Det er grunnen til at Jehova Gud i sin kjærlighet har tilveiebrakt «livets ord». Det er verdt å forkynne. Det ble tilveiebrakt for at det skulle forkynnes. Og det blir også forkynt i dag som aldri før.
2. a) Står verden overfor noe som er verre enn en kjernefysisk verdenskrig? b) Hvem vil komme til å overleve det som forestår?
2 Er det bare fordi verden i dag står overfor en forferdelig ødeleggelse som følge av dens uriktige handlemåte, at «livets ord» ble tilveiebrakt fra himmelen? Nei! De fleste mennesker i vår tid ser på en kjernefysisk verdenskrig som det verste som kan hende, og det faktiske forhold er at verden nå er truet av en slik fryktelig krig. Likevel står verden i virkeligheten overfor noe som er verre, og det vil komme over den enten det kommer en tredje verdenskrig eller ikke. Det er «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», og verden kommer ikke til å overleve denne krigen. (Åpb. 16: 14) Det kommer imidlertid til å være noen av menneskeheten som overlever den og får leve videre i en rettferdig, ny verden. Det vil være de mennesker som «har et fast grep på livets ord». Likevel er det ikke det at vi nå står overfor den allmektige Guds krig, som er grunnen til at «livets ord» fra først av ble forkynt. Hvorfor ikke det?
3. Hvorfor er ikke det at vår generasjon står overfor en slik forferdelig ødeleggelse, grunnen til at «livets ord» ble forkynt første gang, og når og av hvem ble det opprinnelig forkynt?
3 Menneskene i vår generasjon er ikke de første som har stått overfor døden, slik at det bare er vår generasjon som trenger «livets ord». Menneskene har nå i snart 6000 år vært underlagt døden, og dette til tross for de framskritt som er gjort på det medisinske område. Menneskeheten har som et hele betraktet vært døende, og utallige milliarder menn, kvinner og barn ligger døde i sine graver og er glemt. «Livets ord» ble derfor for første gang forkynt da det ble behov for det, og det var like etter at døden trengte inn blant menneskene. Døden kom som en fiende av menneskene. Den har aldri vært deres venn. Det var en fiende av menneskene som sørget for at den kom inn blant dem. «Livets ord» ble tilveiebrakt av en venn av menneskene, ja, i virkeligheten av menneskets største Venn. Det var utelukkende livets Giver, den opprinnelige Kilde til liv, som kunne tilveiebringe et slikt «livets ord», nemlig Gud, Skaperen.
4. a) Hvordan kunngjorde menneskenes fiende dødens ord for Eva? b) Hvorfor er jorden i dag full av ulydige barn?
4 Menneskenes fiende var en løgner da han sa til menneskeslektens mor: «I skal visselig ikke dø.» (1 Mos. 3: 4) Det var ikke «livets ord» til gagn for oss han holdt fram for henne. Han holdt fram for henne dødens ord, for han forsøkte å villede henne, bedra henne og lede henne til ulydighet mot den store Livgiver, Jehova Gud. Hennes mann, Adam, hadde fortalt henne hvordan hun skulle kunne unngå døden, nemlig ved å adlyde Guds bud om ikke å spise av den forbudte frukt, for Gud hadde sagt til Adam: «På den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 17) Gud ville at hans jordiske sønn og datter skulle fortsette å leve i Edens hage, og at de skulle oppfylle jorden med etterkommere som var like fullkomne og uskyldige som de selv. Han ville ikke at jorden skulle bli fylt med barn som var «ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige», slik det er i dag og også ble forutsagt i profetien om disse «siste dager». (2 Tim. 3: 1, 2) Det var fordi Adam og hans hustru Eva unnlot å adlyde sin himmelske Far og Skaper, at jorden i dag er full av ulydige barn.
5. Hvordan fullbyrdet Gud dommen over de ulydige mennesker Adam og Eva, og hva overførte Adam til sine etterkommere?
5 Vi kan ikke vente at foreldre som var ulydige mot sin livgivende, himmelske Far, skulle kunne frambringe barn som ikke ville være ulydige mot sine jordiske foreldre, for ikke å snakke om å være ulydige mot Gud, slik Adam og Eva hadde vært det. Ettersom Adam sluttet seg til sin hustru ved å følge en handlemåte som ville føre til døden, uttalte Gud den dom over ham at han skulle vende tilbake til jorden som han var tatt fra, og bli til formløst, livløst støv igjen. Gud, Skaperen og Eieren av Edens hage, drev av den grunn Adam og Eva ut av hagen. Han sørget for at de ikke fikk anledning til å lure seg inn igjen for å komme til «livsens tre» midt i den store hagen og ete av det og leve til evig tid. (1 Mos. 3: 17—24; 2: 9) Adam overførte således ikke til oss, sine barn, fullkomment liv, men menneskelig ufullkommenhet, synd og dødens fordømmelse. (Rom. 5: 12) Av den grunn ble også senere følgende ordspråk laget i Israels land: «Fedrene eter sure druer, og barnas tenner blir såre.» — Esek. 18: 2.
6. a) Hva skjedde med slangen som ble benyttet for å villede Eva og hvilken dom ble uttalt over den som sto bak slangen? b) Hva betyr dette for ham?
6 Men hva så med menneskenes fiende som var skyld i alt dette? Har han dødd i likhet med Adam og Eva? Ikke ennå, men han skal få en voldsom død i Guds rette tid. Slangen som ble benyttet, og som talte til Eva og forledet henne til å spise av den forbudte frukt, døde naturligvis før Adam og Eva. Den usynlige ånd som sto bak slangen og fikk den til å tale løgnaktig om Gud, har ennå ikke dødd, men den skal dø. Hvordan kan vi vite det? Vi vet det fordi denne ånd er Satan Djevelen, som også bærer det vanærende navn «den gamle slange», og i Edens hage uttalte Gud også sin dom over ham da han sa: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den [hennes ætt] skal knuse ditt hode.» (1 Mos. 3: 15) For en slange vil dette bety en voldsom død. For den «gamle slange», Satan Djevelen, betyr det også en voldsom død, når Guds ’kvinnes’ Ætt går til aksjon som Guds, sin Fars, domsfullbyrder.
7. Hvilke spørsmål melder seg i forbindelse med det at Satan, den gamle slange skal bli drept i framtiden og hvem har sørget for å besvare dem?
7 Det at menneskenes fiende skal bli drept i framtiden, vil nok være til gagn for de mennesker som kommer til å leve på jorden etter hans voldsomme død, men hvordan vil det være til gagn for alle de milliarder mennesker som har dødd i de forløpne 6000 år, og for dem som ennå kan komme til å dø før Satan Djevelen blir drept? Det at han skal bli ødelagt, vil hindre ham i å gjøre ytterligere skade, men hvordan vil ødeleggelsen av ham kunne gjøre god igjen all den skade han har forvoldt alle de generasjoner av mennesker som har gått ned i graven? Jehova Gud har også tenkt over dette spørsmålet, og han har sørget for å besvare det og løse disse problemene på en måte som er til vårt beste.
Hvem blir knust først?
8. a) Hva blir først knust, og hva betyr det for Ætten at dens hæl blir knust? b) Hva er den eneste mulige måten Ætten kan knuse slangens hode på etter at dens hæl først er blitt knust?
8 Gud sa ikke bare til den «gamle slange», Satan Djevelen, at Guds ’kvinnes’ Ætt skulle knuse dens hode, men han sa også: «Du skal knuse dens hæl.» Hvis det var slik at Guds ’kvinnes’ Ætt skulle knuse slangens hode først, ville naturligvis ikke slangen være i live så den kunne knuse Ættens hæl. Men det som i virkeligheten først finner sted, er at slangen knuser hælen til Guds ’kvinnes’ Ætt. Hva betyr dette for Ætten, Guds Sønn? Det betyr hans død. Hans død? Ja! Men hvordan kan Ætten knuse slangens hode hvis den først må dø av slangens bitt? Det kan bare skje ved at Gud med sin makt til å gjenskape bringer Ætten tilbake til livet igjen, det vil si, ved at den ved Guds kraft blir oppvekt fra de døde. Dette er ikke vår fortolkning av den dom Gud i symbolske vendinger uttalte i Edens hage. Det er Guds egen fortolkning av dommen, noe som framgår av den måten han har sørget for at dommen skal bli fullbyrdet på.
9, 10. a) Hvem var den ætten som i egentlig forstand fikk sin hæl knust? b) Hvordan var han Guds ’kvinnes’ Ætt, og hvordan ble han født for å kunne bli lik den fullkomne Adam?
9 Knusingen av hælen til Guds kvinnes Ætt fant i egentlig forstand sted for 1900 år siden. Den lovte Ætt var Guds Sønn. På den tiden var det ingen menneskelige sønner av Gud på jorden ettersom Adam tapte det privilegium menneskene hadde ved å være Guds sønner. Det var derfor Guds Sønn fra himmelen som var denne Ætten. Ettersom han kom fra himmelen, måtte hans mor, som hadde frambrakt ham, også være himmelsk. Hun var Guds symbolske hustru, nemlig hans universelle organisasjon av usynlige, himmelske, hellige åndeskapninger eller engler.
10 Denne himmelske organisasjon er Guds hustru, det vil si offisielt knyttet til ham i et ubrytelig forhold, og den er undergitt ham, akkurat som en jordisk hustru er knyttet til sin ektemann og underlagt hans lov. I denne himmelske organisasjon var den lovte Ætt den fremste Sønn, Guds enbårne Sønn, «den førstefødte framfor enhver skapning», og det var fra denne himmelske organisasjon han utgikk da han ble sendt ned til jorden for å bli født som et menneske. (Joh. 3: 16; Kol. 1: 15) I lydighet mot Guds, sin Fars, befaling ble han gitt navnet Jesus, som betyr «Jehova er frelse». Ettersom ikke noe menneske kunne være Jesu far, ble han født på mirakuløst vis av en jomfru. På den måten ble han kjøtt og blod, men han ble født som et fullkomment menneske ettersom hans himmelske Far var fullkommen. (Joh. 1: 14) Ved å bli menneske ble Jesus lik den fullkomne Adam, litt lavere enn englene, som han tidligere hadde vært den fremste blant.
11. Hvorfor måtte Guds Sønn bli et fullkomment menneske for å kunne være den lovte Ætt?
11 Nå melder imidlertid følgende spørsmål seg: Hvorfor måtte Guds enbårne Sønn bli et fullkomment menneske og lavere enn englene for å kunne være Guds kvinnes Ætt som skulle knuse slangens hode? Det var nødvendig for at han skulle kunne oppfylle Guds løfte i Edens hage ved å få hælen knust, det vil si ved å lide døden som et fullkomment menneske. I overensstemmelse med dette er det skrevet: «Vi ser Jesus, som er blitt gjort litt lavere enn englene, kronet med herlighet og ære fordi han har lidd døden for at han ved Guds ufortjente godhet skulle smake døden for ethvert menneske. Ettersom da de ’små barn’ har del i blod og kjøtt, fikk også han på lignende måte del i de samme ting, for at han ved sin død kunne tilintetgjøre den som har midlene til å volde døden, nemlig Djevelen.» (Heb. 2: 9, 14, NW) Videre leser vi: «Den som fortsetter å gjøre synd, er av Djevelen, for Djevelen har syndet fra begynnelsen. Derfor ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle ødelegge Djevelens gjerninger.» — 1 Joh. 3: 8, NW.
12. Hvilket offer kunne Guds Sønn frambære ved at han ble et fullkomment menneske, og til frelse for hvem?
12 Da Guds kvinnes Sønn eller Ætt ble et fullkomment menneske som hadde et fullkomment liv som var av samme verdi som det liv Adam hadde da han ble skapt i Edens hage, kunne han «smake døden for ethvert menneske». Hvordan kunne han det? Jo, han kunne det ved å gi sitt fullkomne menneskeliv som et offer til Jehova Gud for å befri menneskene for nedarvet synd. På grunn av Adams og Evas synd gikk alle vi, deres etterkommere, glipp av fullkomment menneskeliv. Da Jesus ga sitt fullkomne menneskeliv som et offer, døde han for hele menneskeheten, slik at alle mennesker som tar imot Jesu offer til Gud, kan oppnå fullkomment liv.
13. Hva ble kunngjort om Guds Sønn like etter at han ble født som menneske, og hva ble den «gamle slange» hindret i å gjøre kort tid senere?
13 Da Jesus ble født, ble hans fødsel kunngjort av en engel fra himmelen for noen gudfryktige hyrder i nærheten av Betlehem i Juda med følgende ord: «Jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren.» (Luk. 2: 10, 11) Ordet «Kristus» er en tittel og betyr «den salvede». Det var lenge før den tid blitt forutsagt at Guds Kristus eller Guds salvede skulle komme. Jødene kalte ham Messias, som er et hebraisk ord som betyr det samme som det greske ordet Kristus. Satan Djevelen var klar over at Jesus var den lovte Kristus eller Messias, Guds kvinnes lovte Ætt. Derfor forsøkte Satan, den «gamle slange», å ta livet av «barnet» Jesus før det ennå var blitt to år gammelt. Men Gud beskyttet barnet Jesus, og det lyktes ikke for den onde slange å knuse Ættens hæl den gangen. — Matt. 2: 1—23.
14. a) Fra hvilken tid ble Jesus kalt Kristus? b) Hvilke skritt tok Satan Djevelen for at det ikke skulle bli nødvendig for ham å knuse Ættens hæl?
14 Jesus vokste opp til å bli en fullkommen mann, og da han var 30 år gammel, sluttet han som tømmermann i Nasaret og ble døpt av døperen Johannes i elven Jordan. Like etter at Jesus var blitt døpt i vann, salvet Gud ham med hellig ånd fra himmelen og gjorde ham derved til den salvede. Fra da av ble Guds Sønn, Guds kvinnes Ætt, med rette kalt Jesus Kristus. (Matt. 3: 13—17) Førti dager senere forsøkte Satan Djevelen å påføre Guds kvinnes Ætt døden ved å oppfordre ham til å utføre mirakler som ville skrive seg fra selviskhet og ærgjerrighet, og ved å friste ham med at han skulle få verdensherredømmet hvis han ville anerkjenne og tilbe Satan Djevelen som gud. Men det lyktes ikke for Satan å forlede dette fullkomne menneske til å begå synd, slik det hadde lykkes for ham å forlede den fullkomne Adam til å synde mot Gud, for Jesus Kristus motsto de tre fristelsene og ba Djevelen vike bort fra ham. (Matt. 4: 1—11) Ettersom Jesus Kristus bevarte sin fullkomne lydighet og ikke ble fordømt av Gud og dømt til døden, så den «gamle slange» seg nødt til å forsøke å få knust hans hæl ved en senere anledning.
15. a) Hva gjorde Jesus i overensstemmelse med sin salvelse og hvor? b) Hvilken ætt frambrakte den «gamle slange» til bruk for seg selv, og på grunn av hvilken falsk anklage fikk de Jesus drept?
15 I overensstemmelse med sin salvelse begynte Jesus i mellomtiden å tjene Gud, og han gikk i gang med å forkynne Guds rike som den eneste regjering som kan bringe frelse til alle mennesker. Han samlet også disipler omkring seg og underviste dem og lærte dem opp til også å forkynne om Guds rike. Alt dette fant sted midt i Djevelens verden, hvor Romerriket var den herskende verdensmakt. (Matt. 4: 17; 10: 1—7; Luk. 10: 1—9) Gud hadde forutsagt at den «gamle slange» ville frambringe sin egen ætt. Den store slange oppreiste denne djevelske ætt blant de religiøse ledere for Jesu eget folk på jorden. De beskyldte Jesus Kristus overfor den romerske landshøvding i provinsen Judea for å forsøke å fortrenge de romerske keiseres rike ved å opprette sitt eget rike. På grunn av denne falske beskyldning ble Jesus naglet til en pel utenfor Jerusalem, og der døde han på en vanærende måte som en forrædersk, opprørsk slave.
16. Når skjedde dette, og hva tillot Gud den dagen?
16 Dette skjedde fredag den 1. april i året 33 e. Kr. Selv om Jesus var uskyldig, grep ikke Gud inn for å frelse sin kvinnes Ætt fra en slik grusom død. I samsvar med det han for lang tid siden hadde uttalt ville skje, tillot han at den «gamle slange» fikk knuse den lovte Ætts hæl. (Joh. 18: 12 til 19: 37) Håpet om evig liv for gudfryktige mennesker ble tilsynelatende gjort til intet ved Jesu Kristi død.
17. Hvilken del av den profeti Gud hadde kommet med i Edens hage, måtte fremdeles bli oppfylt, og hva gjorde Gud for at også denne del kunne få sin oppfyllelse?
17 Gud hadde tillatt at den «gamle slange» fikk knuse kvinnens Ætt, slik det var blitt forutsagt. Nå sto det til Gud å sørge for at den andre delen av den profetien som han hadde kommet med i Edens hage, ble oppfylt, det vil si den delen som sa at hans kvinnes Ætt til fastsatt tid skulle knuse den store slanges hode. Jesu død måtte derfor reduseres til bare å bli et sår i hælen. I Guds øyne var Jesu død en offerdød, en uskyldig persons død, en død som det ikke var rett eller rettferdig at den uskyldige Jesus skulle holdes fast av. Han var ikke en forsettlig synder i likhet med Adam som skulle holdes nede i døden til evig tid. Den allmektige Gud oppreiste derfor til fastsatt tid sin Ætt, sin Sønn, fra de døde, nemlig på den tredje dag etter hans død.
18. a) Hva sa Peter angående det at det var umulig at Jesus kunne holdes fast av døden til evig tid, og hva slags oppstandelse sa han at Jesus ville få? b) Hvordan muliggjorde en slik oppstandelse en gjenløsning av menneskene?
18 En av Jesu disipler, Simon Peter, sa angående dette enestående mirakel: «Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblant eder, således som I selv vet, han som ble forrådt etter Guds besluttede råd og forutviten, ham slo I i hjel, idet I naglet ham til korset [til en pel, NW] ved urettferdiges hender; men Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, ettersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den. . . . Denne Jesus oppreiste Gud, som vi alle er vitner om.» (Ap. gj. 2: 22—32) Jesus ble ikke oppreist som et menneske som var «litt lavere enn englene», men som en åndesønn som var mektigere enn Satan, den store slange, for Simon Peter sier også følgende: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden.» (1 Pet. 3: 18) På den måten kunne hans fullkomne menneskeliv fortsette å tjene som et offer, og da han fór opp til himmelen 40 dager etter sin oppstandelse, kunne han således frambære for Gud verdien av sitt offer til gjenløsning av menneskene.
19. a) Hvilken hæl har Satan fått lov til å knuse siden den tiden, men hva er det som nå skal skje med ham? b) Hvilket profetisk syn fikk disippelen Johannes som viste hvordan det vil bli grepet inn overfor Satan?
19 Satan, den store slange, vil ikke mer kunne knuse hælen til Guds kvinnes Sønn. Det er skrevet: «Vi vet at etter at Kristus er oppstanden fra de døde, dør han ikke mer; døden har ikke mer noen makt over ham.» (Rom. 6: 9) Satan, den store slange, har riktignok siden den tid fått lov til å knuse Kristi trofaste disiplers hæl, men nå skal hans hode snart bli knust av Guds kvinnes oppstandne, udødelige Sønn. I et profetisk syn som disippelen Johannes fikk mange år etter at Jesus var blitt oppreist og hadde vendt tilbake til himmelen, fikk han se at Satan, den «gamle slange», ble kastet ut av himmelen etter at Guds rike ble født i himlene. Videre fikk han se at Satan ble bundet og uskadeliggjort ved at han ble kastet i en avgrunn, hvor han må være i de 1000 år Kristus regjerer, og etter den tid ble han kastet i Gehenna, det vil si, tilintetgjort for bestandig.
20. a) Hvem vil Satan ikke mer kunne gripe forstyrrende inn overfor etter at han er blitt fullstendig knust? b) Hva kan vi nå forstå med hensyn til det tidspunkt da «livets ord» opprinnelig ble tilveiebrakt?
20 I denne rekkefølgen skal altså de begivenheter inntreffe som skal føre til at den store slanges, Satan Djevelens hode blir fullstendig knust, og han vil aldri mer kunne gripe forstyrrende inn overfor de gjenløste mennesker som da har oppnådd menneskelig fullkommenhet i et paradis som omfatter hele jorden. (Åpb. 12: 7—17; 20: 1—10) Av dette kan vi forstå hvorfor det tidligere i denne drøftelsen ble sagt at «livets ord» ble tilveiebrakt av menneskehetens store Venn, Jehova Gud, like etter at døden trengte inn blant menneskene, det vil si, mens de ennå befant seg i Edens hage.
Hva vi må gjøre med «livets ord»
21. a) Hvor er det vi får den opplysning fra som gir oss et slikt håp? b) Hvilken enestående beretning kan vi lese i alle Bibelens 66 bøker, fra 1 Mosebok til Åpenbaringen?
21 Men hvor er det så vi får all denne opplysning fra som gir oss et slikt håp? Jo, det er fra den inspirerte bok som den store livets Giver, Jehova Gud, har sørget for. Det er fra Bibelen, den eneste bok i hele verden som inneholder dette herlige «livets ord». I Bibelens første bok, 1 Mosebok, som opprinnelig ble skrevet på hebraisk, blir vi gjort kjent med Guds løfte i Edens hage om at slangens hode skal bli knust av Guds kvinnes Ætt. I Bibelens siste bok, Åpenbaringen, som opprinnelig ble skrevet på gresk for 1900 år siden, er det synet nedskrevet som gjør oss kjent med hvordan Satan, den «gamle slange», og alle hans demoner til slutt skal få sitt hode knust og derved bli tilintetgjort. I alle av Bibelens 66 bøker kan vi lese den enestående beretning om hvordan Gud gjennom sin Ætt, Jesus Kristus, har sørget for at menneskene kan oppnå evig frelse fra død og utfrielse fra trelldommen under den «gamle slange», Satan Djevelen, og få glede seg over et evig liv i fred og lykke på jorden under Guds himmelske rike.
22. Som hvilket Ord kan Bibelen omtales, og hvorfor med rette?
22 Guds inspirerte Ord, Bibelen, kan derfor som et hele bli kalt «livets ord», og det med rette, for det er en gave som er gitt oss ved Guds kjærlige godhet, som vi leser følgende om: «Den [ga han] oss i Kristus Jesus fra evighet av, og som nå er blitt åpenbaret ved at vår frelser Kristus Jesus er stått fram. For han har overvunnet døden, og har latt liv og udødelighet bryte fram ved evangeliet.» (2 Tim. 1: 9, 10, UO) Det finnes ikke noe annet «livets ord» i dag enn det som er i Bibelen.
23, 24. a) Hva må vi gjøre med «livets ord» hvis vi skal dra nytte av det? b) Hvilket våpen må vi kjempe med for å oppnå det liv dette ord holder framfor oss?
23 Når vi nå ved Guds kjærlige godhet har fått dette «livets ord», hva må vi så gjøre med det? Vi befinner oss midt i en døende verden. Vi opplever nå de siste dager for denne gamle tingenes ordning som er dømt til å bli ødelagt i den forestående «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Hvis vi ønsker å dra nytte av «livets ord» og oppnå det evige liv i Guds nye tingenes ordning, som det holder fram for oss, må vi framfor alt holde fast på «livets ord». Vi må leve i samsvar med det for å vise oss verdige til å få dette evige liv og for ikke å bli ødelagt sammen med denne onde tingenes ordning. Den inspirerte apostel Paulus skriver til dem som er blitt Guds åndelige barn: «Fortsett å gjøre alt uten knurring og tretting, for at dere kan være uklanderlige og uskyldige, Guds barn uten lyte midt i en fordervet og vrang generasjon, hvori dere skinner som lys i verden, idet dere har et fast grep på livets ord.» (Fil. 2: 14—16, NW) Hvis vi gjør dette, vil vi ikke ha tatt imot «livets ord» forgjeves. Vi må kjempe for dette livet, og vi har til vår rådighet de midler som vil kunne hjelpe oss til å føre en seierrik kamp. Hvilke midler er det?
24 Apostelen Paulus sammenligner «livets ord», som er Guds Ord, med et sverd som hører med til «Guds fulle rustning». Han sier: «Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.» (Ef. 6: 11—17) For å kunne føre denne kamp for livet og forhindre at det symbolske «sverd» blir slått ut av vår hånd, må vi ha et «fast grep på livets ord».
25. a) Hvordan kan vi ut fra vår egen erfaring finne ut om det ville være riktig av oss å beholde «livets ord» for oss selv? b) Hvem fortalte oss hva vi må gjøre med «livets ord»?
25 Betyr så dette at vi skal beholde «livets ord» for oss selv og bare være interessert i å oppnå frelse og evig liv for oss selv? Mottok vi «livets ord» ved at andre som var i besittelse av det, beholdt det for seg selv, slik at Jehova Gud måtte komme og personlig overrekke oss det? Vi må ærlig innrømme: Nei! Jesus Kristus, som Gud gir oss evig liv gjennom, fortalte oss hva vi må gjøre med «livets ord».
26. a) hvilken uttalelse om Jesus blir det vist at det er i forbindelse med ham vi kan oppnå liv? b) Sørget Jesus for at bare han selv skulle glede seg over å ha liv og hvordan omtalte han seg selv for å vise at det er gjennom ham vi kan oppnå liv?
26 Jesus Kristus blir selv kalt for «livets Ord». Som Jehova Guds talerør blir han kalt «Guds ord». Hans offisielle tittel i himmelen var «Ordet». (Åpb. 19: 11—13; Joh. 1: 1) I et brev til dem som skal arve evig liv i Guds nye tingenes ordning, skriver apostelen Johannes følgende angående Jesu Kristi nærvær på jorden for 1900 år siden: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi skuet og våre hender følte på — om livets Ord — og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner eder livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss.» (1 Joh. 1: 1, 2) Da Jesus var på jorden, sa han: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. . . . den som eter meg, [skal] leve ved meg.» (Joh. 6: 51, 57) Guds Sønn sørget ikke selvisk for at bare han selv skulle glede seg over å ha liv. Han ble utsendt og kom for å gi oss liv.
27. a) Gjennom hvilke siste instrukser til sine etterfølgere viste Jesus hva som skulle gjøres med «livets ord»? b) Hvorfor er det både rett og rimelig at det finner sted en slik verdensomfattende forkynnelse?
27 Akkurat som han selv ble sendt fra himmelen og kom for å gi oss liv, liv som han, i virkeligheten hadde i seg selv, sender han ut dem som er i besittelse av «livets ord», for at de skal gi det videre til andre. Da Jesus Kristus ga sine disipler de siste instrukser fra Guds skrevne Ord, sa han til dem: «Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. I er vitner om dette.» (Luk. 24: 46—48) «I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Ap. gj. 1: 8) Jesu etterfølgere skulle i forening forkynne «livets ord» like til jordens ende. Det er rett og rimelig at en slik forkynnelse skulle utføres, for dette ord er for alle mennesker.