Håp om at menneskeslekten kan overleve den ødeleggelse som nærmer seg

 1. Hvorfor kan ikke denne verdens maktfaktorer gi vår generasjon noe håp om å overleve den ødeleggelse som nærmer seg?

DENNE verden kan ikke gi vår generasjon noe håp om å overleve den ødeleggelse som nærmer seg, hverken dens politikk, militarisme, kapitalisme, kommunisme, sosialisme eller de religiøse samfunn i kristenheten og den hedenske verden. De midler som de har til sin rådighet til å kunne forsvare seg med, vil ikke kunne være til hjelp for dem når Gud fullbyrder sin dom over nasjonene.

 2. Hvorfor ville det fra et verdslig synspunkt være å foretrekke å dø framfor å oppleve en ny verdenskrig, og hvorfor bør vi derfor være takknemlige for at vi har Bibelen?

² I 1952 sa den 80 år gamle britiske forfatter, filosof og matematiker, lord Bertrand Russell, ifølge en melding: «Jeg skulle ønske å leve i ti år til såfremt det ikke blir en ny verdenskrig i løpet av den tiden. Hvis det blir det, er det meget som taler for at jeg ville foretrekke å være død.» Denne britiske lord foretrakk altså å være død framfor å oppleve en ny verdenskrig, en krig med kjernefysiske våpen og ABC-våpen. Sett at det nå var noen få mennesker i de forskjellige land som virkelig overlevde en slik krig. Nasjonene kan imidlertid ikke framholde noe håp om at jorden etter en slik katastrofe ville bli et sted hvor de overlevende kunne føre en menneskeverdig tilværelse og ha noe vakkert, oppløftende og gagnlig å arbeide for. Hvor glad og takknemlig bør vi ikke være for at vi har Bibelen! Den framholder et sant og sikkert håp. Når vi har et slikt håp, behøver vi ikke å bekymre oss over problemet i forbindelse med menneskeslektens fortsatte eksistens. Hvis vi ikke hadde hatt Bibelen, ville vi sannelig ha vært helt uten håp.

 3. Hvordan viser Gud at han er interessert i menneskeslektens fortsatte eksistens, og hvilken forsikring gir Jesus oss i forbindelse med den største trengsel i menneskenes historie?

³ Bibelens Gud er sterkt interessert i menneskeslektens fortsatte eksistens. I sitt Ord framholder han hva som er menneskenes eneste håp når det gjelder å kunne overleve den ødeleggelsen som nærmer seg. Bibelen gjør klart og tydelig rede for at han har sørget for menneskenes evige frelse. I Bibelen kan vi også lese om hvordan Jesus Kristus, Guds Sønn, i sin profeti om endens tid har forsikret oss om at mennesker av kjøtt og blod skulle overleve den største trengsel som skulle komme i menneskenes historie: «Ja, hvis ikke Jehovaa hadde forkortet dagene, ville ikke noe kjød bli frelst. Men for de utvalgtes skyld, som han har utvalgt, har han forkortet dagene.» (Mark. 13: 19, 20, NW) Ved denne lovte mirakuløse redning kommer Kristi profeti til å bli oppfylt, nemlig profetien om at det skulle være som i Noahs dager, da både menneskelig kjød og dyr og fugler ble frelst, slik at både menneskeslekten og de forskjellige dyre- og fuglearter er blitt bevart fram til i dag.

 4. Hvordan påpekte Jesus, i Johannes’ tredje kapitel, at Gud er interessert i at menneskene skal fortsette å leve på jorden, og hva betydde det Gud gjorde, for Jesus?

⁴ Gud har sørget for det største bevis for at det er hans ønske og hensikt at menneskene skal fortsette å leve på jorden. Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, påpekte nettopp dette med de ordene som finnes gjengitt i Bibelen, i Johannes 3: 16, 17: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Det at Gud ga sin enbårne Sønn, vil si at Gud sendte ham ned fra himmelen for at han skulle bli født av en jomfru som et menneskebarn, og at han senere lot hans fiender nagle ham til en torturpel, hvor han skulle henge for offentlighetens øyne og dø en vanærende død. Like før Jesus uttalte de ordene vi nettopp siterte, sa han: «Intet menneske [har steget] opp til himmelen unntagen han som steg ned fra himmelen, Menneskesønnen. Og liksom Moses løftet opp slangen i ørkenen, må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, kan ha evig liv.» — Joh. 3: 13—15, NW; se også 4 Mosebok 21: 4—9.

 5. a) Hvordan gikk det til at Jehova Gud nå har sin enbårne Sønn oppe hos seg i himmelen igjen? b) Hvordan viste Jesus at han var lik sin Far med hensyn til spørsmålet angående menneskeslektens fortsatte eksistens?

⁵ For vår skyld har imidlertid Gud tatt sin enbårne Sønn opp til himmelen igjen, for på den tredje dag etter hans død oppreiste den Allmektige Gud ham fra de døde til himmelsk liv, ikke som en menneskelig Sønn, som han var da han var på jorden, men som en herlig, overmenneskelig, åndelig Sønn. (1 Pet. 3: 18; 1 Kor. 15: 20, 42—46) Som følge av det storslagne Gud her gjorde, steg den oppstandne Guds Sønn opp til himmelen med verdien av sitt menneskelige offer og frambar verdien eller fortjenesten av det for sin Gud, sin himmelske Far. I sin kjærlighet godtok Jehova Gud verdien av Jesu menneskelige offer til gagn for troende mennesker. Det var derfor ikke til ingen nytte at dette fullkomne menneskelige offer ble frambåret. Den dyrebare verdi av hans offer vil bli anvendt fullt ut til gagn for menneskeslekten i framtiden. Jesus Kristus viste at han var lik sin himmelske Far ved å være interessert i menneskeslektens fortsatte eksistens, for han ofret sitt menneskelige liv for at menneskeslekten ikke skulle gå til grunne, men ved å vise tro skulle oppnå evig liv under paradisiske forhold her på jorden.

Det er Guds hensikt at menneskeslekten skal bli bevart

 6. Hvilken av Guds hensikter forsøker nasjonene å forpurre?

⁶ Trass i at nasjonene taler om fred, rettferdighet og universell avrustning, innebærer det i virkeligheten at de forsøker å forpurre den hensikt Gud hadde med å skape menneskene. Guds uttrykkelige hensikt med å skape vår jord innbefatter at menneskeslekten, den menneskelige familie, skal bli bevart. Hør bare hva han sier angående sin hensikt gjennom den bibelske skribent Esaias: «For så sier [Jehova], som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» (Es. 45: 18) I likhet med et veldig bygg som blir oppført i en by nå i vårt 20. århundre for å skaffe boliger til folk, ble vår jord dannet av Jehova Gud for at den skulle bli bebodd av mennesker. For ytterligere å forklare hva som er hans hensikt angående vår jord, sier Jehova videre i sitt Ord, i Salme 115: 15, 16: «Velsignet være I av [Jehova], himmelens og jordens skaper! Himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden, har han gitt menneskenes barn.»

 7. Hvilken av Guds hensikter skulle gjennomføres ved den fullkomne mann og kvinne, og hvem er alle mennesker av alle nasjonaliteter på jorden i vår tid, uansett hvilken hudfarge de har, etterkommere av?

⁷ Jorden skulle bebos av en familie, Adams familie eller den menneskelige familie. Alle mennesker av alle nasjonaliteter på jorden i vår tid, uansett hvilken hudfarge de har, er etterkommere av det første menneske Adam gjennom Noah. Apostelen Paulus sa som sant er: «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender; heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noe, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting; og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike.» (Ap. gj. 17: 24—26) Gud sa til den første mann og kvinne: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden.» (1 Mos. 1: 28) Denne Guds hensikt skulle bli gjennomført ved den fullkomne mann og kvinne, og de skulle begynne med den paradisiske Edens hage som utgangspunkt.

 8. Er de folkerike nasjoner i vår tid i harmoni med Guds hensikter angående vår jord, og hvorfor vil hans domsfullbyrdelse ikke forpurre hans egen hensikt?

⁸ Er så denne Guds hensikt blitt gjennomført? Nasjonene i vår tid mener at befolkningen har økt voldsomt i den senere tid, og at jorden er fylt med så mange mennesker at det kan skape problemer. Men når nasjonene får jorden fylt med mennesker, følger de en handlemåte som innebærer at de kommer til å utrydde hele menneskeslekten og tømme jorden. Om kort tid skal jordens befolkning bli kraftig redusert — når Gud fullbyrder sin dom over nasjonene på denne deres domsdag, for denne verden eller tingenes ordning må bli ødelagt. Gud skal imidlertid ikke fullstendig gjøre ende på menneskeslekten. Gud vil frelse kjød som ikke er av denne verden, ved å forkorte den store trengsels dager.

 9. Hvorfor vil ikke Guds dom om ødeleggelse ramme dem som er det «kjød» som skal bli frelst?

⁹ Det kjød som skal bli frelst, kommer til å være mennesker som ligner Noah, mennesker som i likhet med Noah vandrer med Gud i denne verden hvor menneskenes ondskap er stor og deres hjertes tanker og påfunn er onde den hele dag. (1 Mos. 6: 5, 9) De som ikke er av denne verden, følger i Jesu Kristi fotspor. Da han var på jorden, var heller ikke han av denne verden. (Joh. 17: 14, 16) Disse menneskene får en gunstig dom av Gud på denne domsdag for nasjonene. Det er de som oppfyller Kristi profeti: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, for at det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag.» Dette rike er ikke av denne verden som er dømt til ødeleggelse. Jesus Kristus sa: «Mitt rike [er] ikke av denne verden.» (Joh. 18: 36) Guds dom om ødeleggelse skal derfor ikke ramme forkynnerne av hans nye verdens rike.

10. Hva skal skje etter at forkynnelsen av det gode budskap om Riket er blitt fullført og med hensyn til hvem eller med hvilke resultater?

¹⁰ Men hva skal så skje etter at forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» er blitt fullført, når det er blitt avlagt et fullstendig vitnesbyrd på hele den bebodde jord? Jesus fortsatte med å si: «Og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) Ikke den «fullbyrdede ende» på alt menneskelig kjød, men den dullbyrdede ende» på denne «tingenes ordning», for dens avslutning vil da ha nådd sin klimaks. (Matt. 24: 3, 14, NW) De som har gjort seg selv til en del av denne tingenes ordning, kommer til å bli ødelagt sammen med den.

11. a) Hva vil oppfyllelsen av Matteus 24: 35 ikke innebære med hensyn til vår jord, i samsvar med det som skjedde i Noahs dager? b) Hvorfor kommer ikke Rikets forkynnere til å bli rammet av ødeleggelsen?

¹¹ Jesus sa med hensyn til deres ende: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» (Matt. 24: 35) Guds fiender i himmelen og på jorden, som er motstandere av hans rike som blir forkynt av Kristi etterfølgere på jorden, er de som skal forgå når Gud fullbyrder sin dom over denne onde tingenes ordning. I Noahs dager, som våre dager er et motbilde til, ble ikke menneskeslektens jordiske hjem ødelagt, og heller ikke omkom alt kjød i vannflommen. (1 Mos. 7: 4) Oppfyllelsen av Jesu ord betyr derfor ikke at den bokstavelige jord, månen og alle jordens menneskelige beboere skal brennes opp. Det er sant nok at den bibelske skribent Peter sier at «de himler som nå er, og jorden er ved det samme [Guds] ord spart til ilden», men han tilføyer at disse onde himler og denne onde jord «oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt». (2 Pet. 3: 7) Men ikke alle menn og kvinner som lever i vår tid, er ugudelige. Kristi innvigde etterfølgere, som ikke er av denne verden, er ikke ugudelige, og som bevis på at de ikke er det, går de fra hus til hus i alle land og forkynner «dette gode budskap om riket». I likhet med Noah og hans gudfryktige husstand, som ikke ble ødelagt av vannflommen, kommer heller ikke de til å bli rammet av den forestående ødeleggelse av de ugudelige mennesker.

12. Hva skrev Peter for 1900 år siden angående Guds uendelige tålmodighet?

¹² Peter skrev sitt annet brev til de trofaste kristne om lag år 64 e. Kr. Det har derfor gått 1900 år siden Peter skrev følgende om Jehova Guds uendelige tålmodighet: «Dette ene må dere ikke unnlate å være oppmerksom på, elskede, at én dag er for Jehovab som tusen år og tusen år som én dag. Jehovac er ikke sen med hensyn til sitt løfte, som noen mennesker akter det for senhet, men han er tålmodig med dere, for han ønsker ikke at noen skal bli ødelagt, men at alle skal komme fram til omvendelse. Men Jehovasd dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forsvinne med en fresende lyd, men elementene skal bli oppløst i en intens hete, og jorden og dens gjerninger skal bli blottstilt.» — 2 Pet. 3: 8—10, NW.

13, 14. Hvem er derfor de etterfølgende ordene av Peter, i 2 Peter 3: 11—14, utvilsomt rettet til, og hvorfor til dem?

¹³ Liksom Jehova var tålmodig i lang tid da Noah bygde arken, har han også nå siden 1914 vært tålmodig i over 40 år. På bakgrunn av Bibelens profetier tyder nå alle ting på at den dag er nær da Jehova vil fullbyrde sin dom over de ugudelige, og det vil skje innenfor vår generasjon. Det er derfor til oss som holder fast på det bibelske håp om å få overleve den kommende katastrofe at de etterfølgende ordene av Peter er rettet:

¹⁴ «Ettersom alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da vise en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann, og elementene vil smelte i en intens hete. Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdigheten bo. Derfor, elskede, siden dere venter disse ting, så gjør deres ytterste for at han til sist må finne dere uten plett og lyte og i fred.» — 2 Pet. 3: 11—14, NW.

15. Hva er det således Peter sier oss som lever i denne generasjon?

¹⁵ Gjennom dette brevet, som er blitt bevart fram til i dag som en del av Bibelen, forteller apostelen Peter oss hva vi må gjøre for å unnslippe den ødeleggelsen som vil føre til at de symbolske himler og den symbolske jord av ugudelige mennesker blir satt ut av virksomhet ved den hete, den fresende lyd og den flammende ild som skal kjennetegne denne oppløsningsprosess. For 1900 år siden gjorde Peter oss som lever i denne generasjon, oppmerksom på hva som er den eneste måten å kunne overleve denne ugudelige tingenes ordnings fullstendige ende på. Vil vi gi akt på hans inspirerte råd?

16. Hva kommer til å skje med oss hvis vi handler i likhet med dem som Peter forutsa skulle framstå, og hvordan bør vi derfor handle?

¹⁶ Eller vil vi være lik dem som Peter forutsa ville framstå, og som han hadde i tankene da han følte seg tilskyndet til å komme med ovennevnte formaning om å vise gudfryktighet i disse «siste dager» for denne tingenes ordning med dens ugudelige himler og jord? «For dere vet først og fremst dette,» skrev Peter, «at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: ’Hva blir det til med hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’» (2 Pet. 3: 3, 4, NW) Hvis vi nå handler i likhet med slike forutsagte spottere, da vil Jehovas brennende dom helt sikkert komme plutselig over oss som en tyv, og vi vil ikke bli dømt verdige til å få overleve ødeleggelsen og komme frelst inn i den nye, rettferdige ordning, de nye himler og den nye jord. Hvis vi imidlertid holder fast på håpet om den nye ordning og gjør det som Peter så inntrengende oppfordrer oss til å gjøre, da vil det føre til at vi kan få overleve den ødeleggelse som nærmer seg.

Noe som er verdt å leve for

17. Hvor vil medlemmer av menneskeslekten bli bevart i live, og når vil Esaias 54: 5 som sier at «all jordens Gud kalles han», få sin oppfyllelse?

¹⁷ Det vil ikke bli noe tomrom i universet på grunn av at Jehova ødelegger de ugudelige himler og den ugudelige jord, slik at den ikke mer finnes blant de utallige soler og planeter, det kosmiske støv og melkeveiene i universet. Den bokstavelige jordklode skal fortsatt bestå og være et hjem for de godkjente, gudfryktige medlemmer av menneskeslekten som vil bli bevart i live, og solen og månen og stjernene skal fortsatt lyse på himmelhvelvingen over dem. Til støtte for dette er det skrevet om Jehova som Skaperen av de symbolske nye himler og den symbolske nye jord: «All jordens Gud kalles han.» (Es. 54: 5) Denne profetien får i vår tid ikke sin oppfyllelse i de kommuniststyrte land, som utgjør en tredjedel av jorden, og den blir heller ikke oppfylt i den materialistiske, verdslige kristenhet. Profetien vil få sin oppfyllelse over hele jorden etter at Jehova har fullbyrdet sin dom på den brennende dag da han skal ødelegge den nåværende ugudelige tingenes ordning. Jehovas, store motstander, Satan Djevelen, kommer da ikke lenger til å være «guden for denne tingenes ordning», hvor han blir tilbedt. Denne «nærværende onde tingenes ordning» skal bli ødelagt for bestandig på Jehova Guds domsdag. Satan kommer da ikke lenger til å ha noen tilbedere på jorden, og både han og hans onde demoner vil som de falske guder de har vært, bli fornedret og kastet i avgrunnen. — 2 Kor. 4: 4; Gal. 1: 4,NW; Åpb. 20: 1—3.

18. a) Hvordan vil da også bønnen i Matteus 6: 9, 10 bli besvart? b) Hvordan og hvorfor kommer menneskeslekten som blir bevart i live, til å leve under nye himler?

¹⁸ Følgende ord vil da få sin oppfyllelse: «Da skal [Jehova] bli konge over hele landet [jorden, NW].» (Sak. 14: 9) Dette vil bli det herlige svar på Jesu mønsterbønn, som han lærte sine etterfølgere å be til deres Far i himmelen: «Komme ditt rike; skje din vilje som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Ifølge Bibelens profetier og tidsregningen innsatte Jehova i 1914 sin Sønn Jesus Kristus på sin himmelske trone ved sin høyre hånd for at han skulle herske i Jehovas navn over hele jorden og således sørge for en universell regjering for dem av menneskeslekten som skulle bli bevart i live. De skal derfor få leve under nye himler, det vil si under en ny åndelig regjering. Satan Djevelen kommer ikke lenger til å være «høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn». (Ef. 2: 2) Da vil disse profetiske ordene som Jesus Kristus uttalte for 1900 år siden i Jerusalem, ha fått sin oppfyllelse: «Nå holdes dom over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» «Fordi denne verdens fyrste er dømt.» (Joh. 12: 31; 16: 11) Satan og hans onde ånder kommer ikke lenger til å virke som de usynlige onde himler over denne verdens mennesker og frambringe et vanstyre for den lidende menneskehet.

19, 20. a) Hvem vil de nye himler begynne å herske over, og hvem vil innen kort tid slutte seg til de overlevende? b) Hvorfor så disse fortidens trofaste med rette fram til dette?

¹⁹ De «nye himler», Guds rike som virker gjennom hans Sønn og Konge Jesus Kristus, vil begynne å herske over alle gudfryktige mennesker som overlever fullbyrdelsen av Guds dom over de «himler som nå er, og jorden». De overlevende vil fortsette å vandre med Jehova Gud uten å bli forstyrret, hånt og forfulgt av ugudelige mennesker, akkurat som Noah fortsatte å vandre med den sanne Gud etter vannflommen slik han hadde gjort det tidligere i en verden av ugudelige. Ja, Noah vil faktisk om kort tid slutte seg til de overlevende for deretter sammen med dem å vandre med den samme sanne Gud. Det vil også fortidens patriarker og Jehova Guds profeter og trofaste vitner gjøre som levde før Jesus Kristus døde på torturpelen og ble oppreist fra de døde og steg opp til himmelen for å frambære verdien av sitt gjenløsningsoffer til gagn for alle menn og kvinner som ville tro på ham. Noah og disse andre førkristne vitner for Jehova Gud så fram til de dødes oppstandelse, og det med rette, for Jesus Kristus sa engang til dem som med forundring lyttet til ham:

²⁰ «Den time kommer da alle de som er i minnegravstedene, skal høre hans røst og komme ut, de som gjorde det gode, til en livets oppstandelse, de som praktiserte det onde, til en dommens oppstandelse. . . . akkurat som jeg hører, slik dømmer jeg, og den dom jeg feller, er rettferdig, for jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje som sendte meg.» — Joh. 5: 28—30, NW.

21. Hvem skal således jorden ikke bare bli bebodd av, og hvilket oppdrag vil disse for en tid være med på å utføre?

²¹ Jorden skal således ikke bare bli bebodd av dem som overlever denne store «trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå». For en tid skal disse jordiske overlevende som har håp om evig liv i et jordisk paradis, ta del i å utføre det oppdrag som ble gitt til Adam og Eva etter at de var blitt skapt i Edens paradis: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden!» (1 Mos. 1: 28) Dette oppdrag ble gjentatt like etter vannflommen da Noah og hans husstand kom ut av arken og gjenopptok tilbedelsen av Jehova på den rensede jord, og da Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden!» (1 Mos. 8: 15 til 9: 1) Hvordan det nå enn er på jorden når denne ’store trengsel’ er over, så vil de overlevende utføre det oppdrag som de to første mennesker fikk etter at de var blitt skapt, og de vil begynne å underlegge seg den og befolke den i den utstrekning Gud finner det formålstjenlig.

22. Hva vil begynne å ta form på jorden, hvem skal utgjøre resten av jordens befolkning, og i hvor lang tid?

²² Et nytt jordisk paradis vil begynne å ta form og etter hvert omfatte hele jorden ved jordens Skapers velsignelse og bistand. De som er oppreist fra de døde, vil utgjøre resten av jordens befolkning. Disse vil også få glede seg over det verdensomfattende paradis hvis de velger å tilbe Jehova Gud trofast og viser en usvikelig lydighet overfor hans teokratiske regjering ved Jesus Kristus. Alle disse trofaste vil symbolsk talt utgjøre en «ny jord», det vil si et jordisk samfunn som er organisert på et nytt grunnlag, og som virker i samsvar med Guds vilje slik den blir gjort kjent gjennom hans nye himler. Denne ’nye jord’ vil overleve Guds endelige dom og bli bevart for bestandig.

23. Hvilken beskrivelse av den nye tingenes ordning gir apostelen Johannes oss, og hvorfor skrev han ned det han så?

²³ Ønsker du å få et blikk inn i framtiden og se den nye tingenes ordning som er til ære for Gud? Da den gamle apostel Johannes skrev Bibelens siste bok, kom han med en beskrivelse av det han hadde fått se. Han skrev: «Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet [det ugudelige menneskehav] er ikke mer.» Johannes skrev ned det han så, fordi han fikk befaling om å gjøre det av Jehova Gud som sitter på sin himmelske trone. «Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til meg: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.» — Åpb. 21: 1, 5.

24. Hvorfor bør vi derfor være takknemlige for at vi har Bibelen, og hvilke forhold vil vi komme til å leve under ifølge det håp den holder fram?

²⁴ Hvor takknemlige kan vi ikke være for at vi i dag har Bibelen! Hvis ikke Jehova Gud hadde bevart sin Bok, Bibelen, fram til i dag, ville vi ikke ha hatt noen nøyaktig beretning om hans gjerninger, hans hensikter og hans løfter. Da ville vi ikke vite hvordan vi skulle kunne overleve denne onde verdens ende og komme inn i den endeløse nye verden som Gud skaper. Men nå har vi noe å leve for, noe storslagent å se fram til! Ved å leve i samsvar med vårt håp kan vi få overleve den ødeleggelse som nå nærmer seg. Dette vil ikke si at vi kommer til å leve videre under en etterkrigsordning hvor jorden, havet og luften er forgiftet av radioaktivitet, kjemikalier og sykdomsbakterier. Nei, vi kommer til å få leve på en renset jord som vil bli forvandlet til et vakkert paradis. Vi kommer til å få leve under en ny tingenes ordning, uten Satan og hans demoner, hvor det lovte, rettferdige Guds rike med Kristus som Konge vil utøve et fullkomment herredømme over både levende og døde.

25. a) Hvem bør de som ønsker å overleve den store trengsel, nå søke, og hvorfor? b) Hva må vi gi akt på for å få overleve, og i hvor lang tid kan vi få leve?

²⁵ Alle dere som ønsker å overleve den store trengsel når denne tingenes ordning som er dømt til ødeleggelse, blir ødelagt, må nå søke Jehova og hans rike ved Kristus. Satan Djevelen og hans verdslige tingenes ordning er ikke interessert i at dere skal overleve, og de kan heller ikke gi dere noe løfte om å få overleve. (Åpb. 12: 12) Jehova Gud er i sin kjærlighet interessert i at dere skal få overleve. Ved sin Konge og Sønn Jesus Kristus har han også sørget for at dere kan få overleve. I denne domstid da problemet i forbindelse med menneskeslektens fortsatte eksistens volder verdens herskere bekymring, blir vi oppfordret til å søke Jehova som vår Gud, Livgiver og Beskytter. Følgende ord vil like fullt gjelde i vår tid som på Noahs tid: «[Jehova] bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.» (Sl. 145: 20) Han har bevart sitt Ord for oss i Bibelen, og hans Ord blir evinnelig. (Es. 40: 8; 1 Pet. 1: 25) Bevar ditt liv sammen med hans uforgjengelige Ord ved å gi akt på det og leve etter det.

26. a) Hvilken bok bør vi anskaffe oss, og hvorfor? b) Hvilken hjelp som Gud har sørget for, bør bibellesere også ta imot, og hvordan kan de ha håp om å få overleve den ødeleggelse som nå nærmer seg?

²⁶ «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 17) Bibelen, som gjør oss kjent med Guds vilje, viser oss klart og tydelig hva alle mennesker bør gjøre i vår tid såfremt de skal ha håp om å overleve den ødeleggelse som nærmer seg. Hvis du ikke allerede har en bibel, så anskaff deg snarest en på et av de over tusen språk den er oversatt til. Les den, ikke bare som interessant, gammel litteratur, men under bønn og med tro på den «som det Guds ord det i sannhet er». (1 Tess. 2: 13, UO) Ta også imot den hjelp som Gud sørger for i dag for at du kan forstå hans skrevne Ord, nemlig hans innvigde vitner som forkynner «dette gode budskap om riket» på hele den bebodde jord i den hensikt å avlegge et endelig vitnesbyrd for alle nasjoner før den katastrofe kommer som vil gjøre ende på dem. (Matt. 24: 14, NW) Ved å gjøre det vil du også kunne bli i stand til å slutte deg til dem i å forkynne det herlige Rikets budskap som gjør menneskene kjent med hvordan de kan få overleve denne verdens ende og oppnå evig liv. Gled deg over at du har håp om å kunne overleve. Tro på Bibelen og følg den handlemåte som den viser er den rette å følge i vår tid, og du vil kunne få overleve den ødeleggelse som nå nærmer seg — alt til ære for Gud.

[Fotnoter]