La oss vandre med Gud!

«Han har fortalt deg, o jordiske menneske, hva som er godt. Og hva annet krever Jehova av deg enn at du skal gjøre rett og elske godhet og vandre ydmykt med din Gud?» — Mika 6: 8, NW.

 1. Hva kan det at vi vandrer med Gud, sammenlignes med, og hvorfor?

KUNNE du tenke deg en elefant og en maur marsjere side om side i et sirkusopptog? Eller en kenguru og en loppe hoppe sammen over det australske steppelandet? Synes du det er meningsløst? Ja, selvfølgelig er det det! Men den tanken at det er mulig for oss, små, svake, ufullkomne mennesker å kunne vandre med Jehova, den Allmektige, Høyeste Gud, hele universets Overherre, ville være enda mer meningsløs, hadde det ikke vært for den omstendighet at det er han selv som sier at det er mulig.

 2, 3. Hvem har vandret med Gud, og hva må Gud være for oss hvis vi skal kunne vandre med ham?

² Guds Ord forteller oss således at «Enok vandret med Gud», at «Noah vandret med Gud», og at Levi, det vil si det levittiske presteskap, vandret med Gud. Ja, Gud venter i virkeligheten av alle sine tjenere at de skal vandre med ham, slik det står skrevet: «Hva annet krever Jehova av deg en at du skal . . . vandre ydmykt med din Gud?» — 1 Mos. 5: 22; 6: 9; Mal. 2: 4, 6; Mika 6: 8, NW.

³ Skal vi kunne vandre med Jehova Gud, må han være i høy grad virkelig for oss, ja, mer virkelig for oss enn våre medmennesker er. Som vi kan lese om Moses: «Han holdt ut, som om han så den usynlige.» Vi må si med salmisten David: «Mine øyne er alltid vendt til [Jehova].» «Jeg setter alltid [Jehova] for meg.» — Heb. 11: 27; Sl. 25: 15; 16: 8.

 4, 5. Hvorfor krever Gud av oss at vi skal vandre med ham?

⁴ Hvorfor krever Gud av oss at vi skal vandre med ham? Han krever det av sin overhøyhet og av hensyn til vår lykke. Vi skylder Gud å vandre med ham. Som vår Skaper og høyeste Overherre har han rett til å befale hvordan vi skal vandre. Den eneste måten hans hensikter kan bli iverksatt på, den eneste måten det kan bli fred og harmoni i hans domene på, er ved at alle vandrer med ham. Hvis vi som skapninger med en fri vilje nekter å vandre med ham, vil han bli nødt til å ødelegge oss som opprørere.

⁵ Når Jehova krever av oss at vi skal vandre med ham, er det våre høyeste og viktigste interesser som ligger ham på hjertet. Når vi vandrer med Gud, er vi sikre på at vi går på den rette veien, for Gud er allvitende, og han gjør aldri en feil. Det å vandre med Gud er dessuten den tryggeste veien å vandre, for under hans skygge er det fullstendig beskyttelse. — Ordspr. 2: 6—9; Sl. 91: 1.

 6. Av hvilke andre grunner bør vi vandre med Gud?

⁶ Det å vandre med Gud er ikke bare rett og forstandig av oss å gjøre, men vi legger også kjærlighet for dagen ved å gjøre det, og det er den handlemåte som vil gjøre oss mest lykkelige. Det gjør også Gud lykkelig å se at vi følger en forstandig handlemåte, at vi vandrer med ham. I betraktning av alt han har gjort for oss, er det klart at vi bør ønske å vise vår kjærlighet og verdsettelse ved å prøve å behage ham. Det er jo så at vi liker å være i nærheten av og gå sammen med en vi elsker, og hvis vi elsker vår himmelske Far, Jehova Gud, vil vi derfor også ønske å være i hans nærhet, ja, alltid å vandre med ham. — Ordspr. 27: 11.

Motstand en blir møtt med

 7. Hvilken mektig, usynlig motstand møter vi når vi vandrer med Gud?

⁷ Det å vandre med Gud er ikke å følge den minste motstands vei. Nei, på ingen måte. Når vi vandrer med Gud, møter vi tvert imot motstand, og det fra tre hold. Først har vi motstand fra Satan og hans demoner. Men du sier kanskje: «Jeg tror ikke at det finnes noen Djevel!» Peter og Paulus trodde det, og Peter skrev følgende: «Hold hodet klart og vær våkne! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne dem han kan sluke.» Paulus skrev: «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Bibelen holder således fram uten mulighet for tvil at det virkelig eksisterer slike makter, og at de er usynlige, mektige og onde personer som er fast besluttet på å få oss fra å vandre med Gud fordi de ønsker å bevise Satans skrytende påstand om at ikke noe menneske kan bevare sin ulastelighet. — 1 Pet. 5: 8, UO, Ef. 6: 11, 12.

 8. Hvorfor er verden imot at vi vandrer med Gud?

⁸ Når vi vandrer med Gud, møter vi også motstand fra verden i likhet med Enok, Noah, Jesus og hans apostler. Verden liker ikke at vi vandrer med Gud, blant annet fordi den handlemåte vi følger, refser den: «For det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, . . . derfor undrer de seg når I ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet, og spotter eder.» — 1 Pet. 4: 3, 4.

 9. Motstand fra hvilket hold har ofte ført til sorg for dem som vandrer med Gud?

⁹ Vi har også våre nedarvede dårlige tilbøyeligheter å kjempe mot når vi vandrer med Gud. Hvor stor sorg har ikke disse brakt slike trofaste tjenere for Jehova som Daniel, David og Peter! Hvor sann er ikke denne uttalelsen av Paulus: «Jeg som vil gjøre det gode, støter altså på den lov at det onde ligger nærmest for meg. Jeg arme menneske!» Likevel kunne han samtidig si: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» Vi må følge Paulus’ eksempel når det gjelder dette. Helt til Harmageddon kan vi vente at disse tre kreftene vil prøve å hindre oss i å vandre med Gud. — Rom. 7: 21, 24, UO; 1 Kor. 9: 27; Dan. 9: 4—13.

En trefoldig hjelp

10. Hvilket råd som ble gitt til Israels konger, vil hjelpe oss til å vandre med Gud hvis vi følger det?

¹⁰ For å hjelpe oss til å motstå disse tre kreftene som prøver å få oss fra å vandre med Gud, har Jehova gitt oss tre mektige redskaper. Først og fremst har vi Guds Ord. Hvilken dyrebar hjelp er ikke det! Det veileder og styrker oss og viser oss hvorfor vi bør vandre med Gud. Det er bare i sitt Ord Jehova Gud taler direkte til oss. Det finnes ingen erstatning for Bibelen, og vi burde derfor gjøre det til en vane å ’lese i den alle vårt livs dager’ slik det ble krevd at kongene i Israel skulle gjøre. — 5 Mos. 17: 19.

11, 12. Hvordan kan vi få størst utbytte av vår bibellesning?

¹¹ Når vi leser Guds Ord, bør vi forvisse oss om at vi forstår det vi leser, om ikke hvert eneste ord, så i det minste hovedinnholdet, samtidig som vi leser med tanke på å anvende det på oss selv, på vår oppførsel og på vår tjeneste. Vi bør identifisere oss med eller se oss selv i dem som vandret med Gud, og bestemme oss for å følge deres eksempel. Nå i denne tiden da det er så stor ondskap, er Ordspråksboken av særlig verdi, idet den hjelper oss til å vandre rett. Når vi leser Salmene, bør vi heller ikke være fornøyd med bare å glede oss over de vakre lovsangene til Jehova, men vi bør merke oss hvor meget formaning de inneholder, både indirekte og direkte. Den første salme forteller oss om hvor lykkelig det menneske er som bevarer sin ulastelighet, og formaner oss, således til å etterligne ham.

¹² Salmene inneholder selvfølgelig også direkte formaning, nemlig oppfordringene til å prise Jehova. Men det er ikke alt. Legg merke til de påbud som blir gitt til verdensherskerne i Salme 2: 10—12, og det som blir gitt til, Guds folk i Salme 4: 5: «Vredes, men synd ikke! Tenk etter i eders hjerte på eders leie og vær stille!» En slik bibellesning vil virkelig opplyse og styrke oss og anspore oss til å fortsette å vandre med Gud.

13, 14. Hvilken ytterligere hjelp har Gud tilveiebrakt, og hva må vi gjøre hvis vi skal bli hjulpet til å vandre med Gud?

¹³ For å hjelpe oss til å vandre med ham har Gud også tilveiebrakt en synlig, jordisk organisasjon, «den tro og kloke tjener» eller «levningen», som Jesus Kristus har satt over alt det han eier, slik han forutsa at han skulle gjøre. Denne «tjener» sørger for ledelse og åndelig føde ved hjelp av utnevnte tjenere, møter av forskjellig slag og trykt litteratur. Både de tjenerne i menigheten som tjener som tilsynsmenn, og de andre gir hjelp i form av råd og en eksemplarisk handlemåte: «Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og etterfølg så deres tro!» — Matt. 24: 45—47; Heb. 13: 7.

¹⁴ Dra derfor nytte av den hjelp de kan gi deg. Respekter dem og samarbeid med dem. Det innebærer selvfølgelig at vi ’ikke må unnlate å komme sammen’. Hvor ofte er vi ikke blitt påminnet om dette! Men hva skjer ikke likevel med møtedeltagelsen når været en dag er dårlig? Og det til og med i store byer med gode kommunikasjonsmidler. Tenk på våre brødre bak jernteppet som setter sin frihet og sin families underhold i fare hver gang de kommer sammen. Og så finnes det likevel noen som holder seg borte på grunn av snø eller regn. Slik burde det ikke være, brødre! — Heb. 10: 25, NW.

15, 16. Hvor stor pris bør vi sette på Selskapet Vakttårnets publikasjoner?

¹⁵ For å kunne vandre med Gud må vi også lese alt det som blir tilveiebrakt av Guds organisasjon. Guds synlige kanal forsyner oss med en mengde lesestoff, og de kristne burde anse det som en NØDVENDIGHET å lese alt sammen. Noen mener at de ikke har tid til å lese igjennom hvert nummer av Vakttårnet, men både presidenten og visepresidenten for Selskapet Vakttårnet gjør det. Har du det mer travelt enn dem, eller har du et viktigere arbeid enn de har? Eller er det et spørsmål om hva du velger å gjøre? Kaster vi bort tiden med å lese andre ting eller med å se på fjernsyn når vi kunne kjøpe den beleilige tid ved å lese Vakttårnet? Tar du deg tid hver dag til å lese dagsteksten? De såkalte biartiklene i Vakttårnet inneholder en mengde verdifulle opplysninger og formaninger som hjelper de kristne til å gå på den rette veien og til å «være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». — 2 Tim. 3: 17, NW.

¹⁶ Det samme gjelder også bladet Våkn opp! Det å lese hvert nummer helt igjennom vil ikke bare utvide din åndelige horisont, men det vil også hjelpe deg til å se alle ting fra Guds synspunkt. Og hvordan er det med Yearbook hvis du er så heldig å kunne engelsk? Leser du dens stimulerende og oppmuntrende rapporter? Hvis du gjør det, vil det hjelpe deg til å vandre med Gud.

17, 18. Hva kan sies om den hellige ånds virksomhet i forbindelse med vår vandring med Gud?

¹⁷ I tillegg til sitt Ord og sin synlige organisasjon har Jehova Gud gitt oss sin hellige ånd eller virksomme kraft. Selv om dens virkemåte i dag ikke er så lett å se med det bokstavelige øye som på det gamle Israels tid og på apostlenes tid, kan dens virkemåte tydelig ses med troens øye. Ja, den store forandring som den bevirker hos mennesker, og det store arbeid som blir utført i verden i dag ved hjelp av den, kan ses av alle selv om de ikke anerkjenner årsaken, den hellige ånd. Denne ånd får vi imidlertid ikke uten Guds Ord, samfunn med hans organisasjon og bønn, uten «hørsomhet ved tro». — Gal. 3: 2, NW.

¹⁸ Det er sikkert nok at ikke alle innvigde, ikke engang alle modne kristne, har det samme mål av den hellige ånd. Det er ikke tvil om at graden av vår uselviskhet, hengivenhet, selvkontroll og ydmykhet, hvorvidt vi har et mildt sinnelag, hvor flittige vi er i vårt studium av Guds Ord, og hvor ivrige vi er i Guds tjeneste, har innflytelse på hvor meget av den hellige ånd vi har. Det ser også ut til at nedarvede egenskaper har meget å si når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad vi lar den hellige ånd få virke fritt i vårt liv, eller om vi er tilbøyelige til å hindre dens virksomhet. Jo mer fargerik et menneskes personlighet er, desto vanskeligere vil det således være for den hellige ånd å fylle det fullstendig. Et slikt menneske har større behov for selvkontroll og må særlig være på vakt mot mennesketilbedelsens snare. Det å være rikt utrustet menneskelig sett ser ut til å motvirke åndeligsinnethet, for et slikt menneske er tilbøyelig til å stole mer på seg selv, akkurat som de som er rike på materielle eiendeler, er tilbøyelig til å stole på dem i stedet for på Jehova. — Sl. 52: 9.

Udelt hengivenhet

19. Hvilke skritt må vi ta før vi kan begynne å vandre med Gud?

¹⁹ Før vi i det hele tatt kan begynne å vandre med Gud, må vi ha tro. Vi må tro at han er til, og at han vil lønne dem som vandrer med ham. Vi viser at vi har tro når vi innvier oss til å gjøre Guds vilje og følge i Jesu Kristi fotspor og derved tar det aller første skritt for å vandre med vår Gud. Som vi leser: «Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?» Hvis vi skal vandre med Gud, må vi først ha truffet en avtale med ham ved at vi innvier oss til ham og lar oss døpe i vann som en offentlig bekjennelse av vår innvielse til Jehova. Som det har vært understreket gjentatte ganger i dette bladet, innvier vi oss ikke til en upersonlig sak, heller ikke til et samfunn av mennesker, men til en person, den høyeste Person i universet, Jehova Gud. — Amos 3: 3.

20. Hvilket mål som Jehova har, må være vårt mål, hvis vi skal kunne vandre med ham?

²⁰ Fra nå av må vi følge Guds ledelse, vi må gå i den samme retning som han går, hans mål må være vårt mål. Og hva er så hans mål? Jo, selvfølgelig opphøyelsen av ham selv, hans navn og hans ord ved hjelp av hans rike. «Jehova er fullstendig hengitt til sitt navn. Han er en Gud som fordrer udelt [den samme udelte] hengivenhet [av andre].» «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.» Det var derfor Jesus ga denne befaling til sine etterfølgere: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet!» — 2 Mos. 34: 14, NW (1953-utgaven); Mark. 12: 30, NW; Matt. 6: 33.

21. Hva må vi gjøre for å vise udelt hengivenhet?

²¹ Jesus vandret med Gud ved å sette Guds navn og rike først i sitt liv, og det må også vi gjøre. Vi må adlyde de profetiske befalinger som står nedtegnet i Esaias 43: 10—12 og Matteus 24: 14. Vi må gå fra hus til hus og stå på gatehjørnene og kunngjøre Jehovas navn og rike, foreta gjenbesøk og lede bibelstudier med dem som er klar over sitt åndelige behov. En udelt hengivenhet innebærer at vi må være våkne for anledninger til å forkynne uansett hvor vi måtte befinne oss.

22. Hva innebærer det prinsippet som står nedtegnet i Lukas 12: 48, for oss?

²² Er Jehovas tjeneste virkelig det mest betydningsfulle i vårt liv? I så fall vil vi ikke være tilfreds med bare et lavmål av tjeneste, men vi vil bestrebe oss på i hvert fall å nå de minimumskravene som menighetens kvoter representerer. Vi ønsker å ha en slik brennende nidkjærhet som Jesus hadde, og vi vil derfor gjøre alt vi på noen mulig måte kan gjøre. Husk, «hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mer fordres». La oss derfor ikke være fornøyd med å gjøre så lite som mulig for å være en kristen. — Luk. 12: 48.

23, 24. Nevn noen av de snarer vi bør vokte oss for hvis vi vil gi Jehova udelt hengivenhet.

²³ Etter hvert som tiden går, burde vår nidkjærhet øke. Hvis det ikke er tilfelle når det gjelder oss, kan da grunnen være at materialisme eller andre ting stjeler vår tid? Noen kan ha blitt slaver av fjernsynet. Hvis ens fjernsynapparat er årsak til at en snubler med hensyn til tilbedelsen av Jehova, hvis det å se på fjernsyn stjeler tid fra ens personlige studium, ens møtedeltagelse og ens felttjeneste, da bør en se å kvitte seg med det. Det er bedre å komme inn i den nye verden uten fjernsynapparat enn å risikere ikke å komme inn i den nye verden fordi en ser på fjernsyn! — Mark. 9: 45.

²⁴ Det samme kan også sies om andre former for underholdning. Er vi blitt så fornøyelsessyke at vi synes vi absolutt må gå på kino, i selskap eller ut og danse på lørdagskveldene? Hvordan kan vi ta helt og fullt del i søndagens felttjeneste, offentlige foredrag og Vakttårn-studium hvis vi ikke sørger for å få en god natts søvn? Det er sant at det er nødvendig med atspredelse, men la oss ha atspredelsene under kontroll, ikke la dem kontrollere oss! Skal vi vandre med Gud, gi ham udelt hengivenhet og sette hans rike først, er det nødvendig at vi har det!

Å «gjøre rett»

25. Hvilke skriftsteder må vi følge hvis vi vil bli ledet av Jehovas rettferdige prinsipper?

²⁵ Å vandre med Gud betyr også at vi må la oss lede av hans rettferdige prinsipper. «Hva annet krever Jehova av deg enn at du skal gjøre rett.» «I skal være hellige; for jeg er hellig.» «Derfor skal I være fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen.» Akkurat som det ørlille atomet følger de samme guddommelige lover som styrer de veldige galaksene i universet, kan og må vi, uansett hvor ubetydelige og små vi er sammenlignet med Jehova Gud, la oss lede av hans rettferdige prinsipper, vi må «gjøre rett». — Mika 6: 8, NW; 1 Pet. 1: 16; Matt. 5: 48.

26—28. Hva kreves av oss i tillegg til det å elske rettferdighet, og hvorfor?

²⁶ For å kunne gjøre rett må vi ikke bare elske det som er rettferdig og rett, men også hate eller avsky det som er urett. Jehova gjør det. Han sier selv: «Jeg, Jehova, elsker rett og hater . . . urettferdighet.» Og om Jesus ble det skrevet: «Du elsker rettferd og hater ugudelighet.» Vi får derfor følgende formaning: «I som elsker [Jehova], hat det onde!» «Avsky det onde, hold fast ved det gode!» — Es. 61: 8, NW; Sl. 45: 8; 97: 10; Rom. 12: 9.

²⁷ Vi må alle passe nøye på at vi fortsetter å vandre med Gud ved å gjøre rett, ikke bare ved å elske det som er rett, men også ved å hate det som er urett, det som er ondt. Undertiden kan det som er urett, bli framstilt meget fristende for oss, akkurat som den forbudte frukt ble det for Eva, og med mindre vi da har opparbeidet hat til det som er urett, har vemmelse og avsky for det, kan vi i et svakt øyeblikk komme til å gi etter for fristelsen til evig skam og sorg for oss. Ingen må ta for gitt at en ikke kan falle fordi om en har vært en innvigd kristen i mange år. Ikke engang apostelen Paulus stolte så fast på seg selv! — 1 Kor. 9: 27; 10: 12.

²⁸ Vi vet selv hvilke svakheter vi har. Vi må ikke gi etter for dem, men vi må til enhver tid legge for dagen den rette iver etter å motstå dem. Hvis pengekjærhet er vår største svakhet, vil vi ikke våge å gi oss av med betenkelige foretagender, for før eller senere vil vi komme til å gå for langt og kunne pådra oss straff. Hvis vi er så svake for alkoholholdige drikker at vi ikke er i stand til å kontrollere denne svakheten, må vi holde oss selv i stramme tøyler når vi er sammen med mennesker som nyter slike drikker, eller aller helst holde oss borte fra slike steder, ellers kan vi komme til å føre vanære over den kristne menighet og fortjene å bli refset. Hvis vår svakhet ligger på det seksuelle område, må vi, uansett om vi er gifte eller enslige, kjempe en hard kamp mot denne svakheten, unngå urene tanker, pornografisk litteratur og sanselige filmer. Husk, «intet er skjult som ikke skal bli åpenbart». Vi må fortsette å ta «enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus». Vi må ’rense oss vi som bærer Jehovas kar’, hvis vi vil fortsette å vandre med Gud, å «gjøre rett». — Matt. 10: 26; 2 Kor. 10: 5; Es. 52: 11.

Å «elske godhet»

29. Hvorfor innebærer det å vandre med Gud at vi også må elske godhet?

²⁹ For å kunne vandre med Gud må vi også «elske godhet», slik Mika 6: 8 (NW) videre sier. Det hebraiske ordet som her er gjengitt med «godhet», er det samme ordet som andre steder er gjengitt med «kjærlig godhet». Gjentatte ganger leser vi om Jehovas kjærlige godhet. «Hvor dyrebar din kjærlige godhet er, o Gud!» «Jeg er Jehova, Han som viser kjærlig godhet.» «Det skyldes Jehovas kjærlige godhet at det ikke er ute med oss, for hans miskunnhet kommer visselig ikke til å ta slutt. Den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor.» «Jehova er meget kjærlig og barmhjertig.» — Sl. 36: 7; Jer. 9: 24; Klag. 3: 22, 23; Jak. 5: 11, NW.

30. Hva vil det si å ha empati, og hvordan viser Jehova empati?

³⁰ Godhet er en av åndens frukter. Kjærlig godhet vil gjøre oss forståelsesfulle, hensynsfulle, vennlige og hjelpsomme. For å kunne vise godhet må vi ha empati. Empati er mer enn sympati, for empati vil si å sette seg selv i den annens sted, å føle det samme som han føler. Enda så stor Jehova Gud er, er han ikke for stor til å vise sine skapninger empati. Han har ikke bare medfølelse for oss og medlidenhet med oss idet han husker at vi bare er støv, men han setter seg selv i vårt sted, slik at det som smerter oss, smerter ham. Vi kan således lese følgende om hans folk Israel: «Under all deres lidelse var det en lidelse for ham.» Ja, når de led, led han. — Es. 63: 9, NW.

31. Hvordan viste Jesus og Paulus empati?

³¹ Jesus Kristus hadde også empati, ikke bare da han var her på jorden, men også etter at han hadde fart opp til himmelen. Da Saulus fra Tarsus forfulgte de kristne, sa Jesus til ham: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.» Jesus Kristus, som nå er det nøyaktige bilde av Guds vesen; satte seg selv i sine etterfølgeres sted. Det som såret dem, såret ham. Og da Paulus først var blitt en Jesu Kristi etterfølger selv, etterlignet han sin Herre ved å vise empati. Han satte seg selv i de andres sted for at han kunne vinne dem for Kristus. For jøder ble han som en jøde, for dem som var under loven, som en som var under loven, for dem som var uten loven, som en som var uten lov. «For de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt . . . for evangeliets skyld.» Og når disse var blitt hans brødre, fortsatte Paulus å vise empati: «Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i meg?» — Ap. gj. 9: 5; 1 Kor. 9: 20—23; 2 Kor. 11: 29.

32. Hvordan vil vi opptre hvis vi har empati?

³² Når vi går fra hus til hus med det gode budskap om Guds rike, vil empati gjøre oss til hensynsfulle, taktfulle, tålmodige, vennlige og effektive forkynnere. Empati vil gjøre ektemenn og hustruer til takknemlige, forståelsesfulle og kjærlige ektefeller. Empati vil bevirke at barn forstår sine foreldres standpunkt og den stilling de har, og den vil også gjøre foreldre kjærlige og forståelsesfulle, slik at de ikke irriterer sine barn, men forstår deres syn på tingene, samtidig som de ikke gir slipp på sin autoritet. — Ef. 5: 33—6: 4.

33. Hvem trenger i særlig grad å vise empati, og hvorfor?

³³ Empati vil bevirke at det blir fred og enhet i den kristne menighet. Den hjelper oss til å bære over med andres feil og svakheter. Empati vil bevirke at tjeneren for den teokratiske tjenesteskolen er vennlig når han gir veiledning, idet han setter seg selv i elevens sted. Særlig er det nødvendig for tilsynsmennene å ha empati for å kunne gjøre mest mulig godt. Hvis dere som er tilsynsmenn, skal kunne være til virkelig hjelp, er det nødvendig at dere skaper kontakt gjennom forståelse; prøv å sette dere inn i den andres følelser. Dette krever stor åndelig skjelneevne, tålmodighet og langmodighet. Det er derfor Paulus gir dere følgende råd: «Brødre! om også et menneske blir overlistet av noen synd, da hjelp ham til rette . . . med saktmodighets ånd; men se til deg selv at ikke du og blir fristet!» — Gal. 6: 1.

Å «vandre ydmykt»

34. Hvilket av de kravene som stilles for å vandre med Gud, trenger vi å lære helt fra vi kommer til verden?

³⁴ Endelig sier Guds profet i Mika 6: 8 (NW) at vi skal ’vandre ydmykt med vår Gud’. Jehova Gud er villig til å ydmyke seg selv så meget at han lar oss vandre med ham, og det er klart at vi burde være villige til å ydmyke oss og vandre ydmykt med vår Gud. Å vandre ydmykt med Gud vil si å underkaste seg ham, hans prinsipper og hans redskaper. Dette er noe vi trenger å lære helt fra vi kommer til verden. Et spebarn eller et lite barn skriker ikke alltid fordi det mangler noe eller har vondt, men på grunn av harme, såret stolthet, skuffelse, opprørstrang eller raseri. Både små og større barn kan læres opp til å sitte stille på møtene hvis de blir oppdratt med tilstrekkelig kjærlighet og fasthet i hjemmet resten av uken. De kan læres opp til å bli lydige.

35, 36. Hva kan sies om fordelene ved å underordne seg?

³⁵ Det samme gjelder de voksne. Når vi har vanskeligheter med å underordne oss, bør vi spørre oss selv i hvilken grad det skyldes omstendighetene, og i hvilken grad vi selv kan lastes. Ydmykhet beskytter oss mot å bli store i egne øyne. Ydmykhet hjelper oss til å underordne oss under dem som har ledelsen over oss, enten det er en ektemann, en studiestyrer, en assisterende tjener eller en tilsynsmann. Sett nå at vi har bedre dømmekraft enn vedkommende som det kreves av oss at vi skal underordne oss under. Er vi like godt kvalifisert som han på andre områder? Det kan jo også være at vi tar feil. Dessuten er det mange ganger slik at det som for oss syntes å være den klokeste handlemåten, ikke gir gode resultater, mens det som vi syntes var en mindre klok handlemåte, virkelig fører fram. Jehova kan lede utfallet slik at det når alt kommer til alt, virker til det beste, og han gjør det ofte på den måten. Han lar alle ting virke til beste for dem som elsker ham. — Rom. 8: 28.

³⁶ La oss aldri glemme at det er langt viktigere at det er fred, enhet og harmoni iblant oss, og at vi samarbeider, enn at alt blir gjort på den best mulige måten. En trenger både stor visdom og tålmodighet for å kunne underordne seg. Hvis vi er fast forvisset om at vi har et forslag som vil virke til å forbedre arbeidet, bør vi ikke presse på med det, men vente til det rette øyeblikket og så legge det fram på den rette måten for dem som kan gjøre noe med det. Husker du dronning Ester? Hun torde ikke fortelle sin ektemann hva han skulle gjøre, men likevel fikk hun alle sine ønsker oppfylt.

37. I hvilken annen situasjon er det forstandig å underordne seg?

³⁷ En av de situasjonene da det kanskje er vanskeligst å underordne seg under teokratiske bestemmelser, er når en blir forelsket, grepet av romantisk kjærlighet, det som grekerne kalte eros. Sett at en av dere unge eller en som ikke er så ung, blir forelsket i en som ikke er en innvigd kristen eller i en som ikke har nidkjærhet for Jehova eller hans tjeneste, og som derfor ville være til hindring i stedet for til hjelp. Hvis vi vil etterligne Kristus hva lydighet angår, vil vi bli nødt til å bryte en slik forbindelse i stedet for å dyrke den, uansett hvor behagelig en kan synes forbindelsen er på grunn av tiltrekningen mellom kjønnene, og også uansett hvor meget lidelse det kan forårsake i øyeblikket å bryte den. Er det ikke langt bedre å lide litt nå ved å la forelskelsen kjølne og gjøre slutt på forholdet, enn å lide resten av livet eller helt til Harmageddon befrir deg for din tunge byrde? Selvfølgelig er det det! — 1 Kor. 7: 39.

38. Hva kan det å vandre med Gud sammenlignes med?

³⁸ Det å vandre med Gud innebærer i sannhet mange ting. Det kan også sammenlignes med at en liten pike holder sin sterke far fast i hånden når de vandrer hjemover i en snøstorm. Hvis hun slapp farens hånd på grunn av likegyldighet eller fordi hun mente at de gikk i feil retning, ville hun komme bort i stormen og omkomme. Forstandig nok holder hun derfor fast for bare livet. På samme måte er det med oss. Hvis vi ønsker å nå fram til vårt «hjem», den nye, rettferdige verden som vil følge etter Harmageddon, tør vi ikke slippe vår himmelske Fars hånd, men vi må holde oss hardt fast.

39, 40. Gi en oppsummering av hva det vil si å vandre med Gud.

³⁹ Det vil si at vi må akseptere hans lederskap, at vi må ha en udelt hengivenhet for ham, og at vi må gjøre hans mål, opphøyelsen av hans navn, til vårt mål. Det vil si at vi må bestrebe oss på å etterligne ham når det gjelder å gjøre rett, å hate det som er ondt. Det vil si at vi må elske godhet ved å ha empati. Det vil si at vi må være ydmyke og være lydige mot alle hans synlige foranstaltninger.

⁴⁰ Det å vandre med Gud er i sannhet en vis, rett og kjærlig handlemåte. Det er imidlertid ikke lett, i betraktning av den motstand en blir møtt med fra Satan og hans demoner, fra Satans synlige organisasjon og fra vårt falne kjød. Likevel er det ikke så vanskelig at en ikke kan klare det, for Jehova har viselig og kjærlig tilveiebrakt tre dyrebare hjelpemidler for oss, nemlig sitt Ord, sin synlige organisasjon og sin hellige ånd. Vi bør heller ikke overse det dyrebare privilegium som bønn er, det å kunne tale med vår Gud.

[Bilde på side 294]

DJEVELEN OG DEMONENE

DEN ONDE VERDEN

KJØDETS SVAKHETER

[Bilde på side 295]

GUDS ORD

GUDS SYNLIGE ORGANISASJON

GUDS ÅND