Hold Guds menighet ren i tiden for hans dom

«Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?» — 1 Kor. 5: 6.

 1. Hvorfor legger de kristne stor vekt på renhet?

Renhet både i fysisk og moralsk henseende, er til gagn for menneskekroppen. For å kunne leve et sunt liv må en vie begge disse former for renhet oppmerksomhet. Det som er tilfelle med menneskekroppen, er også tilfelle med Kristi Jesu sanne disiplers verdensomspennende organisasjon, som blir sammenlignet med et menneskelegeme. Jehova Gud krever at hans tjenere skal være rene — noe som er til ære for hans navn og til evig gagn for alle som elsker ham. — 2 Kor. 6: 17; Es. 52: 11; Mal. 3: 2, 3.

2, 3. Hvilket ansvar har kristne hyrder eller tilsynsmenn, ifølge apostelens formaning?

² Apostelen Paulus kom med følgende formaning til sine kristne brødre for 1900 år siden: «Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Og gi akt på at . . . ikke noen bitter rot skal vokse opp og volde mén, og mange bli smittet [besmittet, NW] ved den, at det ikke må være noen ekteskapsbryter eller noen som ikke verdsetter hellige ting, lik Esau, som i bytte for et eneste måltid ga fra seg sine rettigheter som førstefødt.» — Heb. 12: 14—16, vers 16 fra NW.

³ Samtidig som hyrdene i Guds hjord jager etter fred med alle, må de følgelig også beskytte hjorden mot innblanding fra uønskede elementer. De må være realistiske og innse at «en liten surdeig syrer hele deigen». — 1 Kor. 5: 6; Ap. gj. 20: 28.

Det rette syn på narkotikamisbruk

4, 5. a) Hvilke spørsmål har oppstått i den senere tid og er blitt overveid under bønn? b) Hvilken viktig forskjell er det mellom «legaliserte» narkomaner og mennesker som bruker medikamenter fordi de har en organisk sykdom?

⁴ Misbruk av narkotika har grepet om seg som en farsott i mange land. Narkotikamisbruk har ingen plass i Guds rene menighet.a Men hva med mennesker som under myndighetenes kontroll får bestemte doser av et preparat (for eksempel metadon) som en erstatning for et farligere narkotisk stoff, for eksempel heroin? Slike mennesker sier kanskje at de ikke gjør noe «ulovlig»; at de ikke får de hallusinasjoner som er så karakteristiske ved narkomani; at de er i stand til å fungere uten å ligge samfunnet til byrde. Hva skjer hvis de ønsker å bli anerkjente, døpte medlemmer av Jehovas vitners verdensomspennende menighet? Kan de bli godtatt som dåpskandidater?

⁵ Disse spørsmålene har oppstått i den senere tid og er blitt overveid under bønn. Fra et bibelsk synspunkt er det tydelig at slike mennesker ikke er kvalifisert til å bli døpt, ettersom de fortsatt må regnes for å være henfalne til narkotika. Medikamenter har naturligvis sin berettigelse ved behandling av fysiske eller organiske sykdommer. Men en som for eksempel bruker metadon, kan ikke sammenlignes med en diabetiker, som har en organisk lidelse som krever at han får insulin, eller med en pasient med kronisk leddgikt eller uhelbredelig kreft som får medikamenter for at smertene skal bli lindret. Diabetikeren, leddgiktpasienten og kreftpasienten bruker ikke disse medikamentene for å unngå den ubehagelige, fryktelige opplevelsen avvenningen fra sterke narkotiske stoffer er; de bruker heller ikke medikamentene som en «krykke» for å bevare mental og følelsesmessig likevekt. Og selv om en lege kanskje foreskriver et beroligende middel som vil gi pasienten midlertidig lindring, hjelpe ham til å få sove i en kritisk tid eller forberede ham på en operasjon, er ikke det å bruke slike medikamenter det samme som å være slave av narkotika.

6, 7. Hva er det å si om «legal» bruk av narkotika, og hvilke spørsmål oppstår?

⁶ Det som er det avgjørende, er ikke om bruken av et preparat, for eksempel metadon, er legal fordi den har tilknytning til et program myndighetene har iverksatt. I noen land kan narkomaner få heroin på resept på «legal» måte. Dette rettferdiggjør ikke bruken av slike stoffer sett fra et bibelsk synspunkt.

⁷ Et slikt program går som regel ikke ut på noe annet enn å erstatte ett narkotisk stoff med et annet, med et som blir regnet for å være mindre skadelig enn for eksempel heroin. Noen steder blir imidlertid metadon solgt på gaten til narkomaner på samme måte som andre, forbudte narkotiske stoffer. De som fortsetter å benytte seg av et slikt program som nevnt ovenfor, prøver å unngå eller vente med å se problemet i øynene og overvinne det, i stedet for å gjennomgå de plager som avvenningen medfører, og så begynne å leve et liv uten narkotika. Dette får oss til å spørre: Hvilken betydning ville deres dåp ha? Hva ville den stå for?

 8. Sammenlign den innstilling narkomaner som er uvillige til å legge av sin last, har, med den innstilling mennesker som vil bli Guds Sønns disipler, må ha.

⁸ Kristus Jesus sa at hver den som ønsket å bli hans disippel, måtte «ta opp sin torturpel» og følge ham og til og med være villig til å miste livet for hans skyld. (Luk. 9: 23, 24, NW; Joh. 12: 25) Den som blir døpt, må ha truffet en slik beslutning i sitt hjerte. Hvis han er villig til å bære en «torturpel» og villig til å følge Jesus like til det punkt å bli pelfestet, kan han da si at han ikke er villig til å utholde de kvaler det medfører å avvenne seg fra narkomani? (Se Romerne 6: 6; Galaterne 5: 24; Kolossenserne 3: 5.) De kvaler avvenningen fører med seg, er i virkeligheten bare en naturlig følge av at en har handlet urett; en ’høster det en har sådd’. — Gal. 6: 7.

 9. a) Hvilke spørsmål blir med rette stilt vedrørende mennesker som bruker narkotika, og som ønsker å bli døpt? b) Hvilket eksempel satte Guds Sønn hva dette angår?

⁹ Kan det da sies at en slik person virkelig har ’angret og vendt om’ fra sin tidligere levemåte? (Matt. 3: 8; Ap. gj. 26: 20) Kan han framstille seg for Gud av hele sitt hjerte og all sin sjel og hu og makt for å være hans trell, hvis han fortsatt er i trelldom under narkotiske stoffer? (Mark. 12: 29, 30) Har en slik person virkelig tro på Guds Ord, for eksempel på det som sies i Filippenserne 4: 6, 7, hvor vi får det løfte at Guds fred skal ’bevare våre hjerter og våre tanker’ hvis vi ser hen til ham i tro? Vil han stole på Guds ånds makt, eller vil han tvile på dens makt og i stedet tro at narkotiske stoffer skal kunne bevare hans hjerte og hans tanker og hindre at han mister herredømmet over seg selv? Kan det sies at han har «selvkontroll», som er en frukt av Guds ånd? (Gal. 5: 22, 23, NW) Da Jesus skulle dø på torturpelen ville han ikke drikke «vin med myrra i», tydeligvis fordi han ønsket å ha alle sine sanser usvekket da han beseglet sin ulastelighet i døden. (Mark. 15: 23) Han satte således et eksempel for oss og viste at vi må stole på at Gud har makt til å hjelpe oss gjennom slike avgjørende prøver.

10, 11. Hvorfor er det rimelig å vente at de som ønsker å bli døpt, først slutter å bruke narkotika, og hvorfor viser en dem ikke virkelig godhet hvis en godtar dem som dåpskandidater før de har gjort det?

¹⁰ Det er ingen grunn til å benekte at det er uhyre vanskelig å slutte å bruke heroin og andre sterke narkotiske stoffer, og at det er svært få som klarer det. Men det faktum at noen har klart det, viser at det lar seg gjøre. Det forhold at mennesker i verden har klart å gjøre det, gir oss enda større grunn til å tro at de som ønsker å bli sanne disipler av Guds Sønn, kan klare det. I stedet for å gå fra trelldom under ett stoff til trelldom under et annet, for eksempel metadon, bør de ta imot utfordringen og stole på at Gud vil hjelpe dem til å bli utfridd av trelldommen.

¹¹ Å gi noen adgang til dåpen før de gjør dette, vil rett og slett være ensbetydende med å se gjennom fingrene med at de venter med å ta et nødvendig skritt. Det vil ikke være til noen virkelig hjelp for dem, for til syvende og sist må de treffe en avgjørelse og innta et fast standpunkt. Den tid kan snart komme da myndighetene ikke lenger kan tilby dem hjelp. Hvis narkomaner nå blir godtatt som medlemmer av en menighet, kan de ikke da en gang i framtiden bli en virkelig kilde til fare eller til vanære for menigheten? Og kan ikke det at de blir fullt ut godtatt i menigheten, også før den tid gjøre noen av våre kristne brødres uvilje mot å bruke narkotika mindre? Vi kan ikke ignorere det som er til beste for menigheten som et hele, for å skåne en enkeltperson. — Gal. 5: 9; 6: 10.

Et konsekvent standpunkt til bruk av tobakk

12—14. Kan det å være henfallen til tobakk sammenlignes med det å være henfallen til narkotiske stoffer? Hvilket spørsmål bringer dette på bane?

¹² Dette kan imidlertid få en til å spørre om det da vil være konsekvent å godta slike som fremdeles bruker tobakk, som dåpskandidater. De er også i trelldom under et skadelig stoff, enten de røyker, tygger skrå eller bruker snus. Legg merke til hva en rapport i Science World for 9. april 1973 sier:

¹³ «Det stoffet . . . som forårsaker avhengighet, er nikotin. . . . I løpet av et minutt eller to etter at en ’tar et drag’ av en sigarett, er det nikotin i hjernen. Men mellom 20 og 30 minutter etter det ’siste draget’ har det meste av nikotinen forlatt hjernen med kurs for andre organer. . . . Det er omtrent på denne tiden røykeren trenger en ny sigarett. . . . Når kroppen ikke får tilført nikotin, ’hungrer’ den etter stoffet, og det i en slik grad at den noen ganger blir ’syk’ uten det. Avvenningssymptomene — en følelse av å være syk — begynner. . . . Noen av disse symptomene er døsighet, hodepine, magebesvær, svetting og uregelmessige hjerteslag.»

¹⁴ Selv verdslige myndigheter har følt seg tilskyndt til å komme med alvorlige advarsler mot bruk av tobakk. Er så personer som ikke har sluttet å bruke tobakk, kvalifisert til å bli døpt?

15. Hvordan kommer Bibelens prinsipper til anvendelse i dette spørsmålet, selv om tobakk ikke er spesielt nevnt i Bibelen?

¹⁵ Ifølge det bibelske vitnesbyrd er de ikke det. Som det er blitt forklart i andre numre av dette bladet, har det greske ordet phar·ma·ki’a, som blir brukt av bibelskribentene og oversatt med «trolldom» eller «spiritisme» (NW), grunnbetydningen «bruk av legemidler, tryllemidler, gift». (Gal. 5: 20; Åpb. 9: 21) Ordet kom etter hvert til å bli brukt om trolldom eller spiritisme på grunn av den nære sammenheng mellom bruken av rusgifter og spiritisme. Tobakk ble også opprinnelig brukt av amerikanske indianere i forbindelse med spiritistiske handlinger. Tobakk kan derfor med rette stilles i klasse med de vanedannende stoffer som har gitt opphav til det greske ordet phar·ma·ki’a. Nikotinen i tobakken har ikke den samme virkning på sinnet og følelsene som sterke rusgifter, for eksempel heroin og de såkalte psykedeliske stoffer, som LSD; den påvirker ikke desto mindre sinnet og er svært vanedannende. Mot slutten av den annen verdenskrig var sigaretter i noen tilfelle mer verdt enn penger. Det fortelles at prostituerte solgte seg for noen få sigaretter, og alminnelige mennesker ofret til og med rasjoneringskortene sine for å skaffe seg tobakk.

16. a) Hvilke vektige grunner har de kristne for å legge av en slik vane? b) Kan de som bruker tobakk, unnskylde seg ved å henvise til 1 Mosebok 1: 20?

¹⁶ Tobakkens skadelige virkning på kroppen er velkjent, og det er innlysende at tobakk også er forurensende. Vi viser absolutt ikke respekt for Skaperen, som har gitt oss livet, hvis vi misbruker og forurenser kroppen vår ved å bruke tobakk. Medisinske autoriteter sier at risikoen for abort er langt større for gravide kvinner som bruker tobakk, enn for andre, og slike kvinner viser derfor alvorlig ringeakt for livets hellighet. De som bruker tobakk, kan ikke forsvare seg ved å hevde at Gud har skapt tobakksplanten, og at den hører med til de «urter» som Gud ga menneskene til «føde». (1 Mos. 1: 29) De som bruker tobakk, bruker den ikke til «føde» ved å benytte de grønne bladene som salat eller koke dem på samme måte som spinat. Nei, de bruker tørkede, brune blad og røyker, tygger (uten å svelge saften) eller snuser for å oppnå fysisk stimulans, og alt dette skader kropp og sinn.

17—19. a) Hvilke ransakende spørsmål bør slike som bruker tobakk, tenke over hvis de ønsker å bli døpt? b) Hvilke andre mennesker gjelder det som her er sagt, for?

¹⁷ De spørsmål som oppstår i forbindelse med narkomaner som gjennomgår et slikt program som vi har nevnt tidligere, kan også stilles med hensyn til mennesker som bruker tobakk, og som ønsker å bli døpt. Har de virkelig ’angret og vendt om’, eller praktiserer de fremdeles ting som de vet er i strid med bibelske prinsipper? (Rom. 6: 19; 1 Tess. 4: 7; 5: 22) I 2 Korintierne 7: 1 sier apostelen: «Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!» Har de som bruker tobakk, lagt seg dette på hjertet? Alle vil måtte innrømme at de som får leve i Guds nye ordning, ikke vil bruke tobakk og trenge spyttebakker og askebegere og forurense den luften som andre skal puste i, med tobakksrøyk.

¹⁸ Bør ikke da de som nå bruker tobakk, slutte med det for å bevise at de tror at det skal komme en ren, ny ordning, og at de har kjærlighet til den rettferdighet som skal bo der? Hvis de ønsker å bli funnet «uten flekk og lyte» av Gud når han fullbyrder sin dom, bør de ikke da innta et fast standpunkt nå i stedet for kanskje å håpe at det at de kommer gjennom den «store trengsel», på en eller annen måte vil føre til en forandring og kurere dem for deres trang til nikotin? (2 Pet. 3: 11—14) Det vil ikke være noe lettere for dem å legge av denne vanen når den kommende «store trengsel» tvinger dem til det fordi det blir umulig å få kjøpt tobakk, enn det er å gjøre det nå, ut fra et ønske om å behage Gud.

¹⁹ Det som er sagt om tobakk, gjelder også slike skadelige, vanedannende nytelsesmidler som betelnøtter og kokablad, som blir mye brukt enkelte steder i verden. (Kokabladene inneholder kokain, som har en sløvende virkning på sinnet.)b

Nødvendig å handle nå

20, 21. Hvilken bestemt holdning inntar nå Jehovas vitner på bakgrunn av det som her er sagt, og hvorfor er dette til gagn også for dem som bruker vanedannende stoffer?

²⁰ Jehovas vitners publikasjoner har i mange år advart mot bruken av tobakk og lignende, vanedannende stoffer. De som har sluttet seg til Jehovas vitners menigheter, innser i nesten alle tilfelle at det ikke er riktig å bruke tobakk. Nyinteresserte bør derfor innta et fast standpunkt og ikke skyve problemet til side ved å be om å bli døpt og godtatt i menigheten eller være med på å framholde opplysninger fra plattformen i Rikets sal hvis de fremdeles er avhengige av nikotin eller andre skadelige stoffer.c Nå når den nye ordning nærmer seg raskt, er det absolutt i harmoni med Guds Ord å innta den holdning at de som ikke er villige til å legge av slike skadelige vaner, ikke er kvalifisert til å bli døpt av oss og ikke kan bli anerkjent som medlemmer av Jehovas kristne menighet.

²¹ Det å godta slike mennesker i menigheten kunne i virkeligheten være å gjøre dem en bjørnetjeneste og hjelpe dem til å døyve sin samvittighet. At vi avslår å godta dem, kan derimot vise seg å være en velsignelse for dem. Det kan hjelpe dem til å forstå at de må treffe en avgjørelse og handle nå og forberede seg på livet i Guds nye ordning. Når en tar imot slike utfordringer, vinner en en moralsk seier, noe som virkelig gir en styrke og tillit til at Gud er mektig og villig til å hjelpe.

22—24. a) Hva bør en som ble døpt på et tidspunkt da han brukte slike stoffer nå gjøre, og hvorfor er det rimelig å vente det av ham? b) Hvilket tiltak bør menighetene treffe overfor døpte mennesker som ikke vil legge av slike vaner?

²² Hva så med dem som ble døpt mens de fremdeles brukte tobakk eller narkotika, eller som blir behandlet med for eksempel metadon, og som fortsatt bruker slike stoffer? De kan nå få en rimelig tid på seg, for eksempel seks måneder, til å legge av sin vane. Når de gjør det, viser de at de har et oppriktig ønske om å bli i Jehova Guds rene menighet av innvigde tjenere.

²³ Når noen kan gjennomgå fryktelige kvaler for å slutte å bruke sterke narkotiske stoffer og bli sanne disipler av Guds Sønn, er det klart at de som er henfalne til tobakk eller lignende stoffer, ikke skulle ha noen rimelige innvendinger mot å gjennomgå langt mindre kvaler for å legge av sin vane. Hvis de ikke vil gjøre det, setter de et svært dårlig eksempel for dem som strever med å frigjøre seg fra sterke narkotiske stoffer, og som står overfor en mye større utfordring.

²⁴ Hva så hvis noen som allerede er døpt, ikke er villige til å slutte å bruke skadelige og vanedannende stoffer? Da viser de at de i likhet med Esau ikke «verdsetter hellige ting», men at de foretrekker å ha slike vaner framfor å ha det privilegium å tilhøre Jehovas rene folk. De bør derfor fjernes fra menigheten, ettersom de har en oppførsel som ikke sømmer seg for kristne. — 1 Kor. 5: 7; Heb. 12: 15, 16, NW.

25. Trenger medlemmer av menigheten som nå legger av slike skadelige vaner å bli døpt om igjen?

²⁵ Vil det være nødvendig at de som slutter å bruke tobakk eller andre skadelige stoffer, blir døpt om igjen? Nei, det ser ikke ut til det. Kunnskap medfører ansvar og oppøver samvittigheten. (1 Tim. 1: 13) Menigheten ga dem den forståelse at deres vane ikke ’var til hinder for’ dem, og de ble døpt i samsvar med den forståelsen. (Ap. gj. 8: 36) Men hvis noen mener at de framstilte seg til dåpen med en «dårlig samvittighet» på grunn av en slik vane, kan de bestemme seg for å bli døpt om igjen. Det er en avgjørelse den enkelte selv må treffe

Tiden for Guds dommer

26. Hva må en huske vedrørende de avgjørelser som nå er blitt truffet?

²⁶ Noen synes kanskje at disse avgjørelsene som er blitt truffet i forbindelse med Jehovas kristne vitners syn på åndelighet og moral, er svært strenge. De representerer imidlertid ikke noe forsøk på å handle på en egenmektig, diktatorisk måte. Det er i virkeligheten Gud som stiller så strenge krav gjennom sitt skrevne Ord. I betraktning av den tiden vi lever i, bør det nå legges stor vekt på at de som ønsker å behage Gud og komme inn i hans rettferdige, nye ordning, har en ren oppførsel.

27—29. a) Hvorfor følte apostelen Peter som tilhørte det styrende råd i det første århundre seg tilskyndt til å skrive til sine brødre, og hva skrev han om? b) Hvilket alvorlig spørsmål stilte han med hensyn til hvem som ville bli godkjent under Guds dom?

²⁷ Apostelen Peter var medlem av den kristne menighets styrende råd i det første århundre av vår tidsregning. I egenskap av medlem av dette rådet skrev han flere brev med råd og veiledning til menighetene av Jehovas folk. Peter var klar over at den kristne menighet da levde i den siste tiden for den jødiske tingenes ordning, som var bygd opp omkring Jerusalem og dets tempel. Hans Herre, Jesus Kristus, hadde forutsagt at en katastrofe ville inntreffe i den daværende generasjons levetid. (Matt. 23: 36; 24: 34, NW) Det var en svært alvorlig tid, spesielt for de jøder som var blitt kristne. Romerrikets forfølgelse av de kristne var i ferd med å begynne. Peter følte seg derfor tilskyndt til å skrive til sine kristne brødre.

²⁸ Hans første brev ble skrevet omkring år 62—64 e. Kr., bare kort tid før det jødiske opprøret mot Romerriket brøt ut i år 66 e. Kr. og ble etterfulgt av ødeleggelsen av det jødiske Jerusalem og dets tempel i år 70 e. Kr. Peter visste at hans død nærmet seg, og han følte seg forpliktet til å advare sine kristne brødre mot å ’renne med ikke-kristne, verdslige mennesker ut i den samme strøm av ryggesløshet’. For å understreke hvor viktig det var å sky en slik skadelig handlemåte, selv om det kunne føre til forfølgelse, viste Peter hvor kort tiden var, ved å skrive: «Men alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige [ikke påvirket av en rusgift i et forsøk på virkelighetsflukt] og edrue så I kan be.» (1 Pet. 4: 4—7) Saken var imidlertid enda mer alvorlig, for Gud hadde allerede begynt å dømme den kristne menighet. Hvem ville bli stående godkjent for Guds ransakende blikk? Ikke de som var likeglade og tok tingene lett, ikke de som tok etter verdens ryggesløshet, ikke de som egenrådig henga seg til det fordervede, falne kjøds ukristne lyster. (Ordspr. 1: 32, 33) Apostelen Peter skrev:

²⁹ «Lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn. For det er nå tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss [Guds hus], hva blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen [i den kristne menighet]? Derfor skal og de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.» — 1 Pet. 4: 16—19.

30. Hvorfor er det så farlig for en døpt kristen i noen som helst utstrekning å etterligne ’de ugudelige’ og ’synderne’ spesielt i denne tiden?

³⁰ Selv om en trofast etterfølger av Jesus Kristus fortsetter å være ’rettferdig’ innenfor den kristne menighet, blir han «vanskelig frelst». Hvis en døpt kristen i noen som helst utstrekning etterligner «den ugudelige» og «synderen», vil det være enda vanskeligere for ham å bli frelst. Eller vil han i det hele tatt vise seg verdig til å bli frelst? Dette er noe de kristne i vår tid må huske. Med tanke på vår generasjon kan det i sannhet sies: «Alle tings ende er kommet nær.» Gud dømmer nå sitt eget «hus» av tilbedere. Dette blir omtalt i Malakias’ profeti, kapittel 3, hvor vi leser at Jehova skulle komme til sitt åndelige tempel, ledsaget av Jesus Kristus, «paktens engel». Hvem vil den høyeste Dommer, Jehova, vitne mot og dømme som lovbrytere og syndere? Han sier i Malakias 3: 5:

31—33. a) Hva sier Malakias 3: 5 om den alvorlige situasjon de som nå er i trelldom under skadelige stoffer, står overfor? b) Hvilke andre skriftsteder viser at det er en sammenheng mellom spiritisme og bruk av narkotiske stoffer?

³¹ «Og jeg vil komme til eder og holde dom og være et hastig vitne mot trollkarlene [phar·ma·kous’ — ifølge den greske oversettelsen Septuaginta] og horkarlene og dem som sverger falsk, og mot dem som forholder dagarbeideren hans lønn og gjør vold mot enken og den farløse, og som bøyer retten for den fremmede og ikke frykter meg, sier [Jehova], hærskarenes Gud.»

³² Legg merke til at de første som Jehova sier at han vil være et hastig vitne mot på grunn av deres urette handlemåte, er «trollkarlene». Den greske oversettelsen Septuaginta, som ble oversatt av jøder i Alexandria før Kristi tid, brukte her det greske ordet phar·ma·kous’. Det er det samme ordet som blir brukt i Åpenbaringen 21: 8, hvor det i den vanlige norske bibeloversettelsen blir gjengitt med «trollmennene» og i New World Translation blir gjengitt med «de som praktiserer spiritisme». Trollmennene i gammel tid praktiserte virkelig spiritisme. At grunnbetydningen av det greske ordet viser at de hadde noe med narkotiske stoffer å gjøre, betyr ikke at de var drogister eller farmasøyter; de var sin tids narkotikaselgere.

³³ Den førkristne greske oversettelsen Septuaginta bruker det beslektede greske ordet phar’ma·kon (som bokstavelig betyr «legemiddel, tryllemiddel, gift», men som blir oversatt med «trolldom») minst fem ganger. Den avguderiske dronning Jesabel praktiserte phar’ma·kon (i flertall) eller «trolldomskunster». (2 Kong. 9: 22) Hun ble henrettet av kong Jehu, som handlet i egenskap av Jehovas domsfullbyrder. De som støttet og var kunder hos profesjonelle ’trollmenn’ eller spiritister, deltok også i spiritistiske handlinger og ble fordømt.

34—36. a) Hvorfor er det bare rimelig at de som praktiserer slike ting, nå blir gjenstand for nærmere gransking? b) Hvilket ansvar hviler således på dem som tjener som hyrder i Guds hjord?

³⁴ Det er derfor ingen grunn til å bli forbauset over at de som er henfalne til narkotika og tobakk, blir gjenstand for nærmere gransking nå i denne tiden, da bruken av slike stoffer får stadig større omfang. Jehova Gud, den høyeste Dommer, er i sitt åndelige tempel og ransaker spesielt dem som sier at de tilber ham på dette hellige sted. Han har lovt å være et hastig vitne mot trollmennene eller dem som praktiserer spiritisme, som helt fra gammel tid av har hatt forbindelse med vanedannende stoffer.

³⁵ Ønsker vi at Jehova Gud skal være et hastig vitne mot oss fordi vi er henfalne til narkotika eller tobakk, stoffer som er skadelige og vanedannende og utsetter oss for demoners innflytelse? Når mennesker med slike vaner blir dømt av Jehova i den kommende «store trengsel», vil det bety at de blir tilintetgjort. (Åpb. 21: 8) Jehova Gud ønsker så visst ikke å ha slike mennesker i menigheten av sine kristne vitner nå i «avslutningen på tingenes ordning». Åpenbaringen 22: 15 sier om det lovte «nye Jerusalem»: «Utenfor er hundene og trollmennene [de som praktiserer spiritisme, NW; gresk: phar’ma·koi] og horkarlene og manndraperne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn.»

³⁶ Det er derfor med en følelse av stort ansvar overfor Jehova Gud at disse instruksene blir gitt. Det er følgelig de eldstes plikt i egenskap av åndelige tilsynsmenn i Guds hjord å sørge for at uønskede elementer ikke blir godtatt som døpte medlemmer av Jehovas kristne vitners menigheter.

Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i [Jehovas] lov. Salige er de som tar vare på hans vitnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier. Du har gitt dine befalinger for at en skal holde dem nøye. O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter! Da skal jeg ikke bli til skamme — Sl. 119: 1—6.

[Fotnoter]

[Bilde på side 449]

Røyking hører med til mange verdslige menneskers fornøyelser. Men sømmer det seg for kristne å røyke?

[Bilde på side 452]

En som ønsker å bli et innvigd, døpt vitne for Jehova må sky bruken av tobakk