Er det nok å stå tilsluttet et kirkesamfunn?

’KOMMER jeg til å være blant dem som blir utfridd og får komme inn i Guds nye ordning?’ Enhver som tror på Guds løfte, må stille seg selv dette spørsmålet. Mange spør også seg selv: ’Er det at jeg står tilsluttet et kirkesamfunn, noen garanti for at jeg har Guds gunst?’

Disse spørsmålene fortjener virkelig å bli tatt opp til alvorlig overveielse, spesielt i betraktning av at det finnes så mange kirkesamfunn, og av at disse har så mange motstridende læresetninger og skikker.

Hva så med dem som er døpte Jehovas vitner? Disse kan også spørre seg selv: ’Er det at jeg kommer sammen med Jehovas vitner, deltar i deres møter og forkynner fra hus til hus, noen garanti for at jeg vil bli utfridd når denne tingenes ordning blir ødelagt?’

For å kunne svare på et hvilket som helst av disse spørsmålene må du også stille deg selv følgende spørsmål: ’Hva krever Gud av meg?’ Gud sier: «Jeg, [Jehova] din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som fordrer udelt hengivenhet, NW].» (5 Mos. 5: 9) Av deg som et enkeltindivid krever han således udelt hengivenhet. Du må tjene ham personlig, av hjertet, og du må ha nøyaktig kunnskap om hva som behager ham. — 1 Krøn. 28: 9; Matt. 22: 37.

Kunnskap ut fra Guds Ord av stor betydning

En slik kunnskap kan en bare få ved å studere Guds sannhetsord, Bibelen. En som hevder at han tjener Gud, kan være nidkjær og oppriktig. Han kan tro at lederne i hans kirkesamfunn er oppriktige. Men oppriktighet er i seg selv ikke noen garanti for at en har Guds gunst.

Bibelen trekker fram et slående eksempel på dette. Den viser at selv om enkeltpersoner er oppriktige, ja, selv om alle medlemmene av en organisasjon er det, kan de komme til kort med hensyn til det å vise Gud udelt hengivenhet. Apostelen Paulus sa om sine kjære jødiske landsmenn: «Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem [jødene] er at de må bli frelst. For jeg gir dem det vitnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet [i samsvar med nøyaktig kunnskap, NW]; for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde etter å grunne sin egen rettferdighet, ga de seg ikke inn under Guds rettferdighet.» — Rom. 10: 1—3.

Hvis du leser Bibelen med et åpent og fordomsfritt sinn, uten å være påvirket av andre læresetninger eller trosoppfatninger’ og godtar det den sier, vil det ikke være vanskelig for deg å forstå hva Gud krever. La oss ta et eksempel. Like forut for sin uttalelse om at han krever udelt hengivenhet, sa han:

«Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde, noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden’ eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem.» (5 Mos. 5: 8, 9) Legg merke til at Gud gir menneskene befaling om ikke å ’gjøre seg’ eller «tilbe» slike bilder. Senere sa han: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn, og jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.» — Es. 42: 8.

Hvis du har brukt bilder i tilbedelsen enten av Kristus, av engler eller av helgener, vet du derfor nå at uansett hva mennesker sier, må du vise Gud udelt hengivenhet.

Du forstår derfor sikkert at det at du står tilsluttet et kirkesamfunn som lærer deg å bruke bilder i tilbedelsen, selv om denne tilbedelse bare blir betraktet som relativ, ikke utgjør noen beskyttelse for deg. Alle ting som ikke bringer ære til Gud, hindrer deg i å vise ham udelt hengivenhet. Og en organisasjon som forkynner læresetninger som ikke er til ære for Gud, eller som er i strid med hans Ord, kan ikke hjelpe sine medlemmer til å oppnå Guds velsignelse. Det at du står tilsluttet eller støtter opp om en slik organisasjon, vil i stedet føre til at du blir ødelagt når Gud fjerner alt som ikke bringer ære til ham, fra jorden. — 2 Tess. 1: 7—9.

En rett oppførsel av stor betydning

Du studerer kanskje Bibelen flittig. Du kjenner kanskje dens prinsipper, spesielt dens prinsipper med hensyn til moral. Enten du kommer sammen med andre som hevder at de er kristne, eller ikke — ja, selv om du kommer sammen med dem som du vet viser Gud udelt hengivenhet — er det store spørsmål: Lever du i samsvar med disse rette prinsipper?

Apostelen Peter peker på det ansvar enhver som hevder at han er en kristen, har, når han sier: «Når I påkaller som Fader ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, da ferdes i frykt i eders utlendighets tid [i verden, men ikke som noen del av den].» Senere kom han med denne advarselen: «Det er nå tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen?» — 1 Pet. 1: 17; 4: 17, 18.

En person kan derfor ikke stole på at det er nok at han er tilsluttet et kirkesamfunn. Han kan heller ikke stole på at det er nok å forlate et kirkesamfunn som forkynner falske læresetninger eller ser gjennom fingrene med ting som er i strid med Bibelen. Han må også gjøre noe positivt. Han må lære hva som er Guds vilje, og så handle i samsvar med det. Det betyr at han må komme sammen med og samarbeide med dem som på en aktiv måte viser Gud udelt hengivenhet og utøver den rene tilbedelse.

Selv når han gjør det, må han være på vakt og ransake seg selv. I sitt brev til de kristne i Korint trekker apostelen Paulus fram eksempler på slike som var knyttet til Guds begunstigede folk i fortiden, men som likevel forfeilet målet, fordi de fulgte en gal handlemåte, og sier så: «Derfor, den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor. 10: 6—12) Den som skal kunne fortsette å tjene Gud, må stadig være på vakt og ransake seg selv. Ingen person eller organisasjon kan frelse et menneske, for «hver av oss [skal] gjøre Gud regnskap for seg selv». — Rom. 14: 12; se til sammenligning Hebreerne 4: 12, 13.

Selv en så høyt begunstiget person som apostelen Paulus sa om seg selv: «Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» — 1 Kor. 9: 26, 27.

Hvordan forholder det seg så? Er det nok å stå tilsluttet et kirkesamfunn? Vårt svar er et ettertrykkelig nei! Hvis en person som ønsker å tjene Gud, står tilsluttet et religiøst system som ikke følger Guds Ord, vil han forlate dette systemet. Han må så komme sammen med dem som utøver den rene tilbedelse. For å kunne vise Jehova Gud udelt hengivenhet må han videre leve slik at hans liv «kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære». (Tit. 2: 10) Den som gjør det, kan sette sin lit til følgende guddommelige løfte:

«[Jehova] er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. Han gjør etter deres velbehag som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem.» — Sl. 145: 18, 19.