«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 61. bok — 2 Peter

Skribent: Peter

Sted skrevet: Babylon (?)

Fullført: ca. 64 e. Kr.

Omspenner: Ubestemt

 1. Hva er det som viser at Peter har skrevet Peters annet brev?

DA Peter skrev sitt annet brev, var han klar over at han snart skulle dø. Han næret et sterkt ønske om å minne sine medkristne om betydningen av nøyaktig kunnskap for å hjelpe dem til å holde ut i forkynnergjerningen. Er det noen grunn til å betvile at apostelen Peter har skrevet det annet brev som bærer hans navn? Brevet selv fjerner enhver tvil som måtte ha oppstått med hensyn til hvem som skrev det. Skribenten sier at han er «Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel». (1: 1) Han omtaler dette brevet som «det annet brev jeg skriver til eder». (3: 1) Han sier at han hadde vært øyenvitne til Jesu Kristi forklarelse, et privilegium som Peter delte med Jakob og Johannes, og skriver om dette med et øyenvitnes hele innlevelse. (1: 16—21) Han nevner at Jesus hadde forutsagt hans død. — 2 Pet. 1: 14; Joh. 21: 18, 19.

 2. Hva taler for at Peters annet brev er kanonisk?

² Noen bibelkritikere har imidlertid pekt på at det at stilen i de to brevene er forskjellig, er et bevis for at Peter ikke har skrevet det annet brev. Denne forskjell i stilen skulle imidlertid ikke by på noe virkelig problem, ettersom det også er forskjell på innholdet i og hensikten med brevene. Peter skrev dessuten sitt første brev «med [med hjelp av, UO] Silvanus, den trofaste bror», og hvis Silvanus fikk en viss frihet med hensyn til utformingen av setningene, kan dette forklare forskjellen i stilen i de to brevene, ettersom Silvanus øyensynlig ikke var med på å skrive det annet brev. (1 Pet. 5: 12) At dette brevet er kanonisk, er også blitt dratt i tvil fordi «kirkefedrenes vitnesbyrd er svakt». Peters annet brev ble imidlertid betraktet som en del av Bibelens kanon av 11 autoriteter forut for det tredje kirkemøte i Karthago.a

 3. Når og hvor ser det ut til at brevet ble skrevet, og hvem er det stilt til?

³ Når ble så Peters annet brev skrevet? Det ble høyst sannsynlig skrevet i år 64, i Babylon eller i dets nærhet, kort tid etter at det første brevet ble skrevet, men det finnes ikke noe direkte bevis for dette, spesielt ikke hva stedet angår. Da Peter skrev sitt brev, sirkulerte de fleste av Paulus’ brev i menighetene og var kjent av Peter, som betraktet dem som inspirert av Gud og stilte dem i klasse med «de andre skrifter». Peters annet brev er stilt til «dem som har fått samme dyre tro som vi», og det innbefatter dem som det første brevet var stilt til, og andre som Peter hadde forkynt for. Akkurat som det første brev hadde sirkulert i mange forskjellige områder, kom også det annet brev til å bli alminnelig lest av de kristne. — 2 Pet. 3: 15, 16; 1: 1; 3: 1; 1 Pet. 1: 1.

INNHOLDET AV 2 PETER

 4. a) Hvordan bør brødrene bestrebe seg på å bære frukt med hensyn til nøyaktig kunnskap, og i betraktning av hvilke løfter? b) Hvordan er det profetiske ord blitt gjort fastere, og hvorfor bør en gi akt på det?

⁴ De må gjøre sitt kall til det himmelske rike fast (1: 1—21). Peter er snar til å vise kjærlig omsorg for «dem som har fått . . . tro». Han ønsker at nåde og fred skal bli dem mangfoldig til del «ved en nøyaktig kunnskap om Gud og om Jesus, vår Herre». Gud har gavmildt gitt dem «de største og dyreste løfter», for at de ved dem skal få del i guddommelig natur. De bør derfor alvorlig bestrebe seg på å føye til sin tro dyd, skjønnsomhet, avhold eller selvkontroll, tålmod, gudsfrykt, broderkjærlighet og kjærlighet til alle. Hvis disse egenskapene finnes hos dem i rikelig mål, vil de aldri bli uvirksomme eller ufruktbare hva nøyaktig kunnskap angår. Brødrene bør gjøre sitt ytterste for å gjøre sitt kall og sin utvelgelse fast, for på den måten skal det gis dem inngang i deres Herres evige rike. Ettersom Peter vet at ’nedleggelsen av hans hytte kommer brått’, vil han gjøre seg flid med å minne dem om disse ting, slik at de kan drøfte dem etter hans bortgang. Peter var øyenvitne til Kristi storhet på det hellige berg, da «en sådan røst kom til [Kristus] fra den opphøyde herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag». Det profetiske ord er på den måten blitt gjort fastere, og de gjør vel i å akte på det, for det er ikke framkommet ved et menneskes vilje, «men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd». — 1: 1, 2, 4, 14, 17, 21, vers 2 fra NW.

 5. Hvordan advarer Peter imot falske lærere, og hvilke eksempler bruker han for å vise at Guds dommer med sikkerhet vil ramme slike mennesker?

⁵ En kraftig advarsel mot falske lærere (2: 1—22). Falske profeter og lærere skal lure inn vrange lærdommer og oppmuntre til løsaktig oppførsel, noe som vil føre til at sannhetens vei blir spottet. Men deres fortapelse eller ødeleggelse sover ikke. Gud sparte ikke engler som syndet, og unnlot ikke å la en vannflom komme på Noahs tid eller å legge Sodoma og Gomorra i aske. Akkurat som Jehova utfridde forkynneren Noah og den rettferdige Lot, vet han «å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag». De er selvgode vågehalser, er lik ufornuftige dyr, spotter det de ikke kjenner, fråtser i svik eller «har sin lyst i bedragerske lærdommer» (NW), har øyne som er fulle av skjøgen, er havesyke og elsker i likhet med Bileam urettferdighets lønn. De lover frihet, men er selv vanartens treller. Det ville ha vært bedre for dem at de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, for det har gått dem som ordspråket sier: «Hunden vender seg om til sitt eget spy, og den vaskede so velter seg i søle.» — 2: 9, 22.

 6. a) Hvorfor skriver Peter, og hva sier han om Guds løfte? b) Hvordan må de kristne vise at de er årvåkne, i motsetning til spotterne?

⁶ De må ha Jehovas dags nærvær i tankene (3: 1—18). Peter skriver for ved påminnelse å vekke deres rene hu, slik at de kan minnes de ord som forut er talt. I de siste dager skal det komme spottere som skal si: «Hvor er løftet om hans gjenkomst?» Slike mennesker er blinde for at Gud i gammel tid ødela en verden med vann, og at «de himler som nå er, og jorden . . ved det samme ord [er] spart til ilden», inntil den dag da de ugudelige mennesker skal tilintetgjøres. Én dag er som 1000 år i Herrens øyne, og derfor «er ikke [Herren] sen med løftet», men han er langmodig, da han ikke vil at noen skal bli tilintetgjort. De kristne bør derfor strebe etter å ha en hellig ferd og gjøre gudfryktige gjerninger, idet de har Jehovas dags nærvær i tankene, den dag da himlene skal oppløses i brann og elementene smelte i en intens hete! (NW) Men det skal komme «nye himler og en ny jord» ifølge Guds løfte. — 3: 4, 7, 9, 12, 13.

 7. Hvordan bør de kristne forholde seg i betraktning av den kunnskap de har?

⁷ De bør derfor ’legge vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred’. De bør være klar over at deres Herres langmodighet innebærer frelse, akkurat som deres elskede bror Paulus skrev til dem. Ettersom de forut vet dette, bør de ta seg i vare, slik at de ikke faller ut av sin egen faste stand. «Men,» slutter Peter, «voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nå og til evig tid! Amen.» — 3: 14, 18.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

 8. a) Hvordan viser Peter at både de hebraiske og de greske skrifter er inspirert? b) Hvordan vil vi ha gagn av å holde fast ved den nøyaktige kunnskap?

⁸ Hvor viktig er det ikke å ha nøyaktig kunnskap! Når Peter argumenterer, fletter han inn den nøyaktige kunnskap han har ervervet seg ved å studere de hebraiske skrifter, som han viser er blitt inspirert av den hellige ånd: «For aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» Han peker også på at den visdom Paulus hadde, var «ham gitt». (2 Pet. 1: 21; 3: 15) Vi vil ha meget stort gagn av å studere disse inspirerte skrifter og holde fast ved den nøyaktige kunnskap. På den måten vil vi aldri bli selvsikre, i likhet med dem som Peter omtaler, og som sier: «Alle ting [vedblir] som de var fra skapningens begynnelse.» (2 Pet. 3: 4) Vi vil heller ikke bli fanget i de falske læreres garn, som Peter beskriver i kapittel 2 i sitt brev. Vi bør til stadighet tenke over det vi blir minnet om av Peter og de andre bibelskribentene, slik at vi kan fortsette å være «grunnfestet i sannheten» og tålmodig og trofast ’fortsette å vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap’. — 2 Pet. 1: 12; 3: 18, NW.

 9. Hva blir vi oppfordret til å bestrebe oss på å gjøre, og hvorfor?

⁹ Som en hjelp til å vokse i nøyaktig kunnskap om Gud og Herren Jesus anbefaler Peter at vi alvorlig bestreber oss på å framelske de kristne egenskaper som er regnet opp i kapittel 1, versene 5 til 7, og i vers 8 sier han så: «For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.» Dette er i sannhet en oppmuntring til å være virksomme som Guds tjenere i disse kritiske dager.

10. a) Hvilke løfter framholder Peter, og hvilken formaning kommer han med i denne forbindelse? b) Hvilken forsikring gir han angående profetiene om Riket?

¹⁰ Hvor viktig er det ikke at en gjør sitt ytterste for å kunne være sikker på å få del i Jehova Guds «største og dyreste løfter»! Det er derfor Peter formaner de salvede til å ha øynene rettet mot målet, nemlig Riket, og sier: «Legg enn mer vin på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble; for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.» Peter henleder så oppmerksomheten på Jesu herlighet i Riket, som han har vært øyenvitne til ved forklarelsen, og sier: «Dess fastere har vi det profetiske ord.» Ja, enhver profeti om Jehovas storslagne rike vil med sikkerhet bli oppfylt. Det er således med tillit vi gjentar Peters ord, som han siterte fra Esaias’ profeti: «Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2 Pet. 1: 4, 10, 11, 19; 3: 13; Es. 65: 17, 18.

[Fotnote]