Hva er det bibelske syn?

Er ouija-bordet harmløs underholdning?

«UTFORSK telepatiens og underbevissthetens mysterier med dette gjennomprøvde og populære brettet. Det talende ouija-bordet er et stort mysterium, og vi påstår ikke at det vil fungere like godt til alle tider og under alle forhold, men vi påstår at hvis De viser rimelig tålmodighet og dømmekraft, vil det innfri Deres største forventninger.» Slik lød en annonse for ouija-bord.

Det hevdes at ouija-bordets historie kan følges helt tilbake til år 540 f. Kr., og at den greske filosofen Pytagoras brukte det. Ikke alle er like begeistret for det. Avisen News-Sentinel, som kommer ut i Knoxville i Tennessee, siterte en gang en uttalelse som den kanadiske forfatteren Allen Spraggett kom med i sin bok Probing the Unexplained: «Alle som har sittet rundt et ouija-bord, dette djevelske spådomsredskapet, vet hvilken fiasko ritualet vanligvis ender med.»

Et ouija-bord er vanligvis omkring 60 centimeter langt, 45 centimeter bredt og en halv centimeter tykt. Ordene «Ja», «Nei», «Ouija», «Forvirrende orakel» og «Farvel» står skrevet forskjellige steder på det. Dessuten står alfabetets bokstaver skrevet i to parallelle buer og romertallene fra én til ti i en rett linje. En liten, hjerteformet brikke som hviler på tre pigger og har en rund glass-skive i spissen, hører også med.

Ettersom ouija-bordet blir framstilt av firmaer som lager forskjellige spill, og for eksempel i USA blir solgt i leketøysavdelingene i varemagasiner, skulle en kanskje tro at det er et uskyldig spill. Det er det imidlertid ikke. For ikke lenge siden ba en spiritist som driver et helse- og meditasjonssenter i London, tidsskriftet Southeast London and Kentish Mercury om å offentliggjøre en advarsel i forbindelse med ouija-bordet. Han sa at i løpet av bare noen få måneder hadde han fått en mengde henvendelser fra fortvilte foreldre eller unge mennesker som hadde fått problemer etter å ha brukt ouija-bord. Han uttalte: «La dem være! De kan forårsake uhelbredelige hjerneskader. . . . Hvis folk ville innse hvor farlig det er å leke med dette!» Han sa også at det å bruke et ouija-bord kan skape en dyp depresjon som stadig forverrer seg, og åpne veien for «onde åndevesener». Han fortalte om mennesker som blir plaget av ånder som hevder at de er mennesker som en gang har levd. En pike var blitt plaget av en ånd som hevdet at den var ånden til en ung pike som nettopp hadde begått selvmord.

I De forente stater har både spiritister og astrologer advart folk mot å leke med ouija-bordet. De sier at det er «skadelig og bedragersk», og at det bringer folk ut av balanse og til og med kan gjøre dem sinnssyke. Ifølge en av dem er det å bruke ouija-bordet «det første skritt inn i demonverdenen — og tro ikke at demonene ikke eksisterer». — Oregon-bladet Journal for 12. desember 1968.

En rapport som sto i New York Times for 3. mars 1970, understreket hvor bedragersk ouija-bordet er. Artikkelen het: «Arving bedratt av ouija-bord — ber om 59 285 dollar.» Den fortalte om hvordan en kvinne av en «venn» var blitt forledet til å tro at ouija-bordet hennes hadde befalt henne å gi dette beløpet til en bestemt «god engel». Det tok juryen 40 minutter å avsi kjennelsen «skyldig». Dommeren sa at det burde ikke ha tatt den mer enn tre minutter!

En sjelden gang kan de svar et ouija-bord gir, synes å bekrefte påstanden om at døde menneskers ånder kommuniserer med de levende ved hjelp av det. Men hvordan kan dette være tilfelle, i betraktning av de klare uttalelser angående de døde som vi finner i Bibelen, Guds Ord? Bibelen sier: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting.» — Pred. 9: 5, 10; Sl. 146: 4.

Ettersom et menneske opphører å eksistere når det dør, kan en spørre: Hvem er da de åndene som gir seg ut for å være døde mennesker og undertiden forbauser folk med sin kjennskap til bestemte forhold? De er usynlige, onde ånder, som opprinnelig var skapt som gode ånder eller engler, på samme måte som Satan Djevelen. I tiden før vannflommen forlot de sin himmelske bolig for å nyte seksuelle gleder. Bibelen sier om dette, i 1 Mosebok 6: 2: «Guds sønner [så] at menneskenes døtre var vakre; og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til.» At dette ikke var menneskelige sønner av Gud, framgår tydelig av det disippelen Judas sier om dem: «De engler som ikke tok vare på sin høye stand, men forlot sin egen bolig, dem holder [Gud] i varetekt i evige lenker under mørket til dommen på den store dag.» — Jud. 6.

I tråd med dette skrev apostelen Peter om dem: «Gud [sparte ikke] engler da de syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen og overga dem til mørkets huler i varetekt til dom, . . . men oppholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige.» Ja, disse englene hadde materialisert seg for å nyte seksuelle gleder. Da vannflommen kom, måtte de dematerialisere seg, og selv om de ønsket å vende tilbake til den stilling de tidligere hadde hatt i himmelen, tillot ikke Gud dem å gjøre det, for de hadde forspilt dette privilegiet ved sin sanselige, selviske handlemåte. Han holder dem derfor i fangenskap i åndelig mørke i åndeverdenen. — 2 Pet. 2: 4, 5.

Israelittene ble gjentatte ganger advart mot å ha noe å gjøre med demoner eller med dem som hevdet at de sto i forbindelse med de døde. (5 Mos. 18: 10—12; Es. 8: 19, 20) Jesus og hans apostler visste hvilke ånder det var som fikk makten over mennesker, og de kunne befale dem å forlate sine offer. — Matt. 8: 28—34; Ap. gj. 16: 16—18.

Hvilken handlemåte er det i betraktning av dette forstandig og trygt å følge? Det er å la være å ha noe med noe «Forvirrende orakel» eller noe spiritistisk medium å gjøre, og det er mer enn én god grunn til dette:

For det første er alle disse onde åndene bedragere, for de utgir seg for å være avdøde menneskers ånder, noe de ikke er. Det alene burde gi oss et ønske om ikke å ha noe med dem å gjøre. Ved å bruke et ouija-bord gjør en seg dessuten mottagelig for demonenes påvirkning, ja, en innbyr dem til å kontakte en, og en risikerer å komme under deres kontroll. Vi har sett hvilke ulykkelige følger dette kan få.

Dessuten — og dette er meget viktig — forbyr Bibelen de kristne å ha noe med onde ånder eller demoner å gjøre. Vi leser: «Jeg vil ikke at I skal komme i samfunn med de onde ånder. I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord. Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?» Vi kan ikke søke sammen med Guds fiender uten å bli hans fiender! — 1 Kor. 10: 20—22.

Kan en si at ouija-bordet er harmløs underholdning? De som er blitt opplyst av Bibelen, svarer: «Nei, absolutt ikke!»