altrene, særlig de varene som lett ble bedervet, omsatte de babyloniske prestene i penger så snart de kunne. Tempelprestene i Babylon hadde i likhet med tempelprestene i Abrahams hjemby, Ur i Kaldea, de nødvendige lagerhus, og de drev egne forretninger. De ønsket å plassere de penger de tjente, og i den hensikt drev de egne banker.c Kan du finne noe lignende innen vår tids religioner?

Babylons religion står overfor noe nytt

21. a) Hvordan ble Babylons religion utbredt? b) I hvor stor grad påvirket den babyloniske religion den jødiske religion? c) Hvilken ny makt sto den babyloniske religion overfor i det første århundre etter Kristus?

²¹ Det religiøse Babylon var i opposisjon til Guds sanne tilbedere da Nimrod grunnla det. Senere, da språket ble forvirret og menneskene i Babylon ble atspredt, førte de sin falske religion med seg til andre deler av jorden. Følgen av dette ble at på de steder hvor den sanne tilbedelse ble utøvd, fantes det også babylonisk religion, som var i opposisjon til den. Da Babylon i 539 f. Kr. falt for mederne og perserne, fortsatte dets religion å være til. Da Babylon førte jødene i fangenskap, hadde det forsøkt å oppsluke dem, for all tid, men det ble tvunget til å slippe dem fri. Dets religionsutøvere gjorde seg imidlertid store anstrengelser og klarte å påvirke og forderve den jødiske religion, slik at da Jesus kom til jorden, møtte han stor motstand og ble til slutt slått i hjel. Men da kristendommen ble innført, sto Babylons religion overfor noe nytt, selv om kristendommen fikk sin begynnelse blant jødene. Dets religion sto overfor Kristi apostlers tro. Babylons religion hadde vært i opposisjon til det jordiske Sion, og den kom nå i opposisjon til det åndelige Sion, som ble representert ved Jehovas kristne vitner. Ville Babylons religion seire?

22. a) Hvorfor har de som sier de er kristne, behov for å høre «dette gode budskap om riket»? b) Hva vil bli behandlet i de neste numre av Vakttårnet?

²² Satan Djevelen har hele tiden benyttet babylonisk, falsk religion som et redskap i sin kamp mot Guds folk, og vi kan være forvisset om at denne listige fiende av Jehova nå ville føre sin krig mer ondskapsfullt enn noen gang før. I neste nummer av dette bladet skal vi undersøke hvordan han ved hjelp av babylonisk, falsk religion har fått i stand den mest forræderske og djevelske plan som noen gang er blitt uttenkt og gjennomført. Vi skal se hvordan den har ført til at mange er blitt bedratt og villedet, at sanne kristnes tro er blitt satt på den største prøve, og at det er blitt ulykkelige forhold blant alle jordens folk. Vår tids budskap om at en domstid har kommet, er derfor i sannhet et godt budskap, noe en kan glede seg over. «Dette gode budskap om riket» er derfor noe alle har behov for å høre, særlig de kristne, for det er bare det opprettede rike med Jesus Kristus på tronen som kan fullbyrde dommen over Babylons religion. Hvis du ikke er fullt ut klar over at Kristus har mottatt Riket og kommet igjen usynlig som konge, og hvis du ikke vet i hvilken utstrekning Satan har benyttet babylonisk religion til å besmitte kristenheten og dens religionssamfunn, bør du vie dette gode budskap om Riket oppmerksomhet. Du vil sikkert glede deg over de kommende numre av dette bladet, for der vil det bli redegjort for hva denne planen går ut på, og der vil det bli vist hvordan Gud har blottstilt Babylon den store og avslørt dens hemmeligheter i vår tid da den skal bli dømt og ødelagt, noe som vil være til stor lettelse og velsignelse for alle sanne kristne, som støtter den rene tilbedelse av Jehova Gud.

Spørsmål fra leserne

● I 2 Peter 2: 4—6 og i Lukas 17: 26—30 omtales de som ble ødelagt i vannflommen, og de som omkom da Sodoma og Gomorra ble ødelagt, i samme forbindelse. Viser dette at de som omkom i vannflommen, vil få en oppstandelse? — J. B., England.

For å kunne finne ut hvordan 2 Peter 2: 4—6 og Lukas 17: 26—30 skal forstås, bør vi lese disse skriftstedene nøye og ta sammenhengen i betraktning.

Når vi undersøker 2 Peter, kapittel 2, finner vi at apostelen Peter advarte om at falske kristne skulle oppstå i menighetene. (2 Pet. 2: 1—3) Disse «falske lærere» ville komme til å lede noen bort fra den sanne tro. Deres ødeleggelse skulle imidlertid helt sikkert komme. For å slå fast at Gud ville komme til å straffe dem, henviste apostelen til flere eksempler. Han viste at «Gud ikke sparte engler da de syndet», og at han «ikke sparte den gamle verden» på Noahs tid. Ved å straffe Sodoma og Gomorra med tilintetgjørelse satte Gud dem til «et forbilde på de ugudelige i framtiden». (2 Pet. 2: 4—6) Apostelen trakk fram disse eksemplene for å vise at Gud straffer ugudelige mennesker for det onde de gjør. Han talte ikke om deres utsikter til å få en oppstandelse.

I Lukas 17: 26—30 benyttet Jesus på lignende måte de menneskene som omkom i vannflommen, og de som døde da Sodoma og Gomorra ble ødelagt,