en synd, men det kan også føre til at de blir årsak til at kvinnen gjør det. Det er derfor tydelig at både menn og kvinner i den kristne menighet må gjøre sin del hvis eldre kvinner skal bli behandlet «som mødre, unge som søstre, i all renhet». — 1 Tim. 2: 9; 5: 1, 2.

Selvkontroll på andre områder

23, 24. På hvilke andre områder må de kristne passe på å vise selvkontroll, og hvorfor?

²³ Skaperen påla ikke dyrene å vise selvkontroll. Når de følger sine instinkter, har de det bra, lever så lenge det var meningen at de skulle leve, og tjener Guds hensikt med dem. Men det er annerledes med menneskene. Gud utstyrte menneskene med forstand, med samvittighet og viljestyrke, ting som imidlertid er blitt svekket etter fallet i Eden. Det er derfor nødvendig for ufullkomne mennesker å fortsette å tukte seg selv, slik at de ikke går til ytterligheter når det gjelder noe som de finner behag i. Det er således ikke i seg selv noe galt med atspredelser, med sport, hobbyer og lignende, HVIS slike ting blir holdt under kontroll og inntar den rette plass i ens liv, HVIS de blir utøvd med måte. Men hvis en har vanskelig for å vise måtehold når det gjelder slike ting, enten det nå dreier seg om en hobby eller om det å se på fjernsyn, er det bedre at en slutter fullstendig med det, enn at det skal bli en snare for en. — Mark. 9: 43—48.

²⁴ Det samme gjelder ens verdslige arbeid. Det kan være at det er ganske interessant, eller at en synes en har noe igjen for det på grunn av de pengene en tjener, eller på grunn av andre fordeler. Slike faktorer kan få en mann til å arbeide for mye, til å unnlate å vise selvkontroll. Det hender ofte at en mann som handler på den måten, blir offer for høyt blodtrykk og får hjerteanfall. Det er også mange mennesker som ikke er i stand til å vise selvkontroll når det gjelder det å skaffe seg materielle ting. De lar seg lett overtale av ivrige selgere, som får dem til å gjøre uforstandige innkjøp, og setter seg derved i gjeld.

25. Hva er vi blitt gjort oppmerksom på i denne artikkelen angående verdien og nødvendigheten av å vise selvkontroll?

²⁵ Verdien og nødvendigheten av å vise selvkontroll kan i sannhet ikke understrekes sterkt nok. Hvis vi ikke legger selvkontroll for dagen, kan det være at all vår kristne virksomhet vil vise seg å ha vært forgjeves. Det var mangel på selvkontroll som førte til at menneskeslekten kom inn på den vei som fører til synd og død, og mangel på selvkontroll har også fått mange av Jehovas tjenere til å falle og brakt dem stor sorg. Men det er mulig å vise selvkontroll, noe som framgår av de mange eksempler på dette som vi finner i Bibelen. Særlig når det gjelder slike ting som vi finner glede i, for eksempel mat og drikke, sex og atspredelser, er det nødvendig at vi viser selvkontroll, hvis vi ønsker å gjøre det som er forstandig, kjærlig og rett.

’Føy til deres kunnskap selvkontroll’

«Nettopp av denne grunn må dere, ved at dere til gjengjeld gjør dere alvorlige anstrengelser, til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll.» — 2 Pet. 1: 5, 6, NW.

 1, 2. a) Hvorfor er Peters oppfordring til å føye til vår kunnskap selvkontroll meget passende? b) Hvorfor er det ikke lett å vise selvkontroll?

GUDS ORD legger stor vekt på at vi tilegner oss den kunnskap det inneholder. En slik kunnskap er nødvendig hvis vi skal oppnå evig liv, slik Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3, NW) Men som vi nettopp har sett, vil ikke kunnskap uten selvkontroll hjelpe oss til å oppnå evig liv, og apostelen Peter kommer derfor meget passende med følgende formaning: «Nettopp av denne grunn må dere, ved at dere til gjengjeld gjør dere alvorlige anstrengelser, til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll.» — 2 Pet. 1: 5, 6, NW.

² Like verdifullt og nødvendig som det er å vise selvkontroll, like verdifullt og nødvendig er det i virkeligheten å anstrenge seg for å gjøre det. Hvorfor er det slik? Ja, hvorfor må til og med modne kristne alltid passe på at de ’vandrer verdig for Gud’, selv om det må innrømmes at det krever at noen må anstrenge seg mer enn andre? (1 Tess. 2: 12) Grunnen til dette er at under de nåværende forhold er det å følge en moralsk riktig handlemåte det stikk motsatte av det å følge den minste motstands vei, noe som igjen skyldes de tre fiender som vi som kristne har å kjempe mot, nemlig kjødet, verden og Djevelen.

 3. Hva er det ved oss selv som gjør det vanskelig å vise selvkontroll?

³ For det første har vi det ufullkomne kjøds nedarvede, syndige tilbøyeligheter. Ja, akkurat som vi har arvet forskjellige fysiske skrøpeligheter fra våre forfedre, har vi også arvet moralske svakheter eller ufullkommenheter i personligheten. Vi erfarer virkelig sannheten i Bibelens ord: «Fedrene åt sure druer, og barnas tenner ble såre.» Det er som Jehova selv sa om menneskeheten rett etter vannflommen: «Menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.» Og det ser ut til at jo mer begavet en person er, eller jo sterkere personlighet han har, jo vanskeligere er det for ham å vise selvkontroll, noe som er blitt bekreftet utallige ganger, ikke bare i den verdslige historie, men også i Bibelen. Apostelen Paulus gir på en utmerket måte uttrykk for den kamp alle Jehovas tjenere må kjempe i forbindelse med det å vise selvkontroll: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke; for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Det er ingen tvil om at Paulus var klar over at han måtte kjempe for å kunne vise selvkontroll. Men det framgår tydelig både av hans egne ord og av hans beretning at han aldri ga opp å kjempe mot kjødets svakheter, og at de aldri fikk overtaket over ham, ellers kunne han ikke ha skrevet: «Vi gir ikke i noe stykke noe anstøt, for at ikke tjenesten skal bli lastet.» Han undertvang sitt legeme og holdt det under kontroll. Det kan sies at når vi fortsetter å kjempe mot selviskhet, mot mangel på selvkontroll i små ting, er det ikke så sannsynlig at vi vil begå alvorlige synder og være årsak til at andre tar anstøt. — Jer. 31: 29; 1 Mos. 8: 21; Rom. 7: 18, 19; 2 Kor. 6: 3; 1 Kor. 9: 27; Sl. 51: 7; Mark. 14: 72.

 4, 5. a) Hvilke synlige fiender står vi overfor når vi bestreber oss på å vise selvkontroll? b) Hvilke usynlige fiender har vi å kjempe mot?

⁴ For det annet har vi imot oss denne onde tingenes ordning, som består av gudløse, selviske mennesker. For å oppnå personlig vinning forsøker de å utnytte oss ved å appellere til våre svakheter. (1 Joh. 2: 15, 16) Det tjener deres interesser hvis vi gir etter for våre lidenskaper, fråtser i mat og drikke, viser en løsaktig, uren oppførsel, leser smusslitteratur, ser umoralske filmer, blir sportsfanatikere eller unødig setter oss i gjeld fordi vi kjøper ting vi ikke har råd til. Vi kan dessuten bli påvirket av det dårlige eksempel som blir satt av mennesker omkring oss som gir etter for slike fristelser.

⁵ For det tredje må vi kjempe mot dem som har usynlig kontroll over den nåværende onde tingenes ordning, nemlig dens gud, Satan, og hans demoner. (2 Kor. 4: 4; Ef. 6: 12) Det lyktes Satan å få Eva til å miste selvkontrollen, og han gjorde hva han kunne for også å få Jesus til å vise mangel på selvkontroll. (Matt. 4: 1—10) Vi bør huske at vi ikke bare har synlige fiender å kjempe mot, men at vi først og fremst har usynlige fiender, og den fremste av dem «går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke». — 1 Pet. 5: 8.

Guds ånd og Ord hjelper oss

 6. a) Hva har Jehova skaffet til veie som en hjelp for oss til å vise selvkontroll? b) Hvordan kan vi benytte oss av denne hjelpen?

⁶ Men selv om det er mektige krefter som forsøker å hindre oss i å vise selvkontroll, har vi Guds hellige ånd og hans Ord, som er enda mektigere, og som hjelper oss til å vise selvkontroll. Vi leser: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova].» (Sak. 4: 6) Paulus viser tydelig hvilken stor hjelp Guds hellige ånd er i forbindelse med det å vise selvkontroll: «Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.» Dette er selvkontroll! Den beste måten å få del i den hellige ånd på er regelmessig og oppriktig å ta til seg næring fra Guds Ord, som er gjennomtrengt av hans ånd. Guds Ord kommer stadig med direkte og indirekte formaninger om å vise selvkontroll, like fra 1 Mosebok til Åpenbaringen. Som vi har sett, inneholder det mange advarende eksempler, som viser hvilke skadelige følger det får å unnlate å vise selvkontroll, men det inneholder også mange fine eksempler, som viser hvor forstandig det er å vise selvkontroll, og hvilke velsignelser det medførte. — Gal. 5: 16.

 7—9. a) Hvilken formaning gir Guds Ord oss med hensyn til det å holde våre tanker under kontroll? b) å holde vårt sinn under kontroll? c) å holde våre følelser og våre lengsler eller ønsker under kontroll?

⁷ Noe av det Guds Ord direkte formaner oss til, er å holde våre tanker under kontroll. På grunn av nedarvede svakheter og de ufullkomne og onde tilstander som omgir oss, er det meget lett å tenke urette tanker, stolte, bitre, vrede, urene og selvmedlidende tanker. Vi blir derfor oppfordret til å ’fornye vårt sinn’ og tenke på «alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er». Det mål vi bør sette oss når det gjelder vår tenkning, er å ta «enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus». Hvilken høy norm er ikke dette! — Rom. 12: 2; Fil. 4: 8; 2 Kor. 10: 5.

⁸ Når vi regelmessig leser Guds Ord, får vi også mye direkte veiledning i hvordan vi skal styre vårt sinn, vårt temperament og våre følelser. «Den langmodige [den som er sen til vrede, NW] er bedre enn en veldig helt» som ikke er sen til vrede og derfor ikke har selvkontroll, og «den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by», men som ikke har sitt sinn under kontroll. Ja, «som en by hvis murer er brutt ned og borte», og derfor ikke har noen forsvarsverker, «er en mann som ikke kan styre sitt sinn». — Ordspr. 16: 32; 25: 28.

⁹ Guds Ord formaner oss også inntrengende til å beherske våre følelser, våre lengsler og våre ønsker — slike ting som hjertet begjærer — for det er der alle vanskelighetene begynner. En som alltid har sine følelser, sine lengsler og sine ønsker under kontroll, vil ikke så lett begå en synd som fører til at han blir utstøtt av den kristne menighet. Jesus sa: «Fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelse», noe som alt sammen gjør et menneske urent og frambringer dårlige frukter. (Matt. 15: 19, 20) Vi får det forstandige råd: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» Ja, en tar det første skritt i en gal retning når en i sitt hjerte dveler ved ting som en finner behag i, men som er dårlige i Guds øyne, slik som disippelen Jakob viser: «Hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst», idet han dveler ved ting som Gud forbyr. «Deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» Når vi leser Guds Ord, finner vi mye fin veiledning angående det å holde våre tanker, vårt sinn og våre ønsker under kontroll. — Ordspr. 4: 23; Jak. 1: 14, 15.

10. Hva sier Guds Ord om det å holde tungen under kontroll?

¹⁰ I Guds Ord finner vi også mye veiledning angående nødvendigheten av å holde tungen under kontroll. Kong Salomo snakker gjentatte ganger om dette, for eksempel i Ordspråkene 10: 19: «Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine lepper i tømme, er klok.» De kristne skribenter kommer under inspirasjon med lignende formaninger: «Utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.» (Ef. 5: 3, 4) Disippelen Jakob har særlig mye å si om nødvendigheten av å holde tungen under kontroll, og han sier til og med at hvis ikke vi gjør det, vil vår gudsdyrkelse være forgjeves. Hvor viktig er det ikke at vi følger denne formaningen og holder vår tunge under kontroll! — Jak. 1: 26; 3: 1—12.

11. Hvilken formaning gir Bibelen oss med hensyn til hvordan vi bør vandre?

¹¹ Vi har nå fått veiledning i hvordan vi kan holde våre tanker og vår tale under kontroll, men sier Bibelen noe om hvordan vi kan holde våre handlinger under kontroll? Ja, når vi leser Guds Ord, får vi også mange gode råd med hensyn til dette. Det blir blant annet fortalt oss hvordan vi bør vandre, hvordan vi bør oppføre oss. Apostelen Paulus mente at dette var så viktig at han hadde noe å si om det til alle de menigheter han skrev til. Til de kristne i Roma skrev han: «La oss vandre sømmelig, som om dagen.» De kristne i Efesos fikk følgende formaning: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.» Når det gjaldt kolossenserne, ba han om at ’de måtte fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, slik at de kunne vandre verdig for Jehova til velbehag i alt, så de kunne bære frukt og vokse i all god gjerning’. Til menigheten i Tessalonika skrev han like etter at den var blitt opprettet: «Vi formante hver og én av eder . . . og ba eder inderlig å vandre verdig for Gud», å «vandre sømmelig». Å vandre sømmelig, å vandre verdig for Gud, og å vandre varlig er alt sammen noe som krever selvkontroll. — Rom. 13: 13; Ef. 5: 15, 16; Kol. 1: 9, 10; 1 Tess. 2: 11, 12; 4: 12, NW; 1 Kor. 3: 3; Gal. 5: 16, 25; Fil. 3: 16.

Andre ting som hjelper en til å vise selvkontroll

12. Hvordan hjelper rett omgang oss til å vise selvkontroll?

¹² I tillegg til det å studere Guds Ord er det noe annet som hjelper oss til å vise selvkontroll, og det er å komme sammen med våre kristne brødre i lydighet mot den formaningen som blir gitt i Hebreerne 10: 23—25 (NW). Når vi kommer sammen med våre kristne brødre, som også forstår nødvendigheten av å vise selvkontroll, vil vi bli hjulpet til selv å vise selvkontroll. Det er ikke så sannsynlig at de vil forlede oss til å vise en løsaktig oppførsel. Dette er noe vi særlig bør ha i tankene når vi skal ha ferie. Når vi bruker vår ferie til å ta del i Kurs i Rikets tjeneste, ved stevner eller til å tjene der hvor behovet er stort, for eksempel i isolerte distrikter, vil det være til stor beskyttelse for oss. Men både når vi har ferie, og til andre tider, er det slik at hvis vi kommer sammen med mennesker som ikke i likhet med oss bestreber seg på å vise selvkontroll, kan det hende at vi etterligner dem og således forderver våre gode seder. Vi får følgende advarsel: «Hold deg ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi deg ikke i lag med en hastig mann, for at du ikke skal lære deg til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!» Den som søker omgang med slike mennesker, begår en stor feil. — Ordspr. 22: 24, 25; 1 Kor. 15: 33.

13. Hvordan hjelper felttjenesten oss til å framelske selvkontroll?

¹³ Noe annet som vil hjelpe en til å vise selvkontroll, er trofast og regelmessig å være opptatt i den kristne tjeneste. Det krever selvkontroll å gå til sengs på et passende tidspunkt lørdag kveld og få tilstrekkelig søvn, slik at en kan være opplagt til søndagens teokratiske virksomhet. Det krever selvkontroll å stå opp tidlig om søndagen, slik at en kan ta del i felttjenesten sammen med andre kristne. Det krever selvkontroll å fortsette i tjenesten så lenge som en vet en burde, når været ikke er så bra og en ikke finner så stor interesse hos de menneskene en treffer ved dørene. Når en går fra dør til dør, kan en komme opp i mange situasjoner som kan sette ens selvkontroll på prøve. En kan bli hånt, slått på kinnet billedlig talt, men for det gode budskaps skyld vil en vende det andre kinnet til. Også det krever selvkontroll. Det samme kan sies om det å svare med mildhet og dyp respekt når en øvrighetsperson krever en grunn for det håp vi har, og om det å gi et mildt svar når en møter en vred beboer. — Matt. 5: 39; 1 Pet. 3: 15, NW; Ordspr. 15: 1.

14. Hvordan hjelper bønn oss til å framelske selvkontroll?

¹⁴ Bønn er også noe som vil hjelpe en til å framelske selvkontroll. Å holde seg nær til Gud i bønn er en stor hjelp. Se hen til ham når du har behov for hjelp, eller når du har vanskeligheter eller blir utsatt for fristelser. Forsøm aldri å be. Gjør det til en vane, men ikke en mekanisk vane. Be alvorlig og oppriktig. Be til stadighet Gud om hjelp, og be om hans tilgivelse når du har unnlatt å vise selvkontroll. Fortell ham hver gang oppriktig at du vil bestrebe deg på å gjøre det bedre neste gang. Fortsett å be: ’Led meg ikke inn i fristelse.’ «Be uavlatelig», ja, vær «vedholdende i bønnen» når du bestreber deg på å framelske selvkontroll. — Matt. 6: 13; 1 Tess. 5: 17; Rom. 12: 12.

Egenskaper som hjelper en til å framelske selvkontroll

15. Hvordan hjelper frykt for Jehova oss til å framelske selvkontroll?

¹⁵ Noe som også er til stor hjelp når det gjelder det å framelske selvkontroll, er slike fine kristne egenskaper som frykt for Jehova, ydmykhet og kjærlighet og det å ha tro. Det er ingen tvil om at frykt for Jehova hjelper oss til å framelske selvkontroll. Vi har med rette frykt for Jehova på grunn av hans stilling og hans egenskaper. Ettersom han er universets Overherre, må vi stå til regnskap for ham, og «ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med [som vi må gjøre regnskap for, NW]». Vi frykter med rette for å mishage ham, for han er fullkommen i rettferdighet, mens vi er ufullkomne, syndige og tilbøyelige til å handle galt. Vi frykter også med rette for ham på grunn av hans ubegrensede makt: «Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.» Å frykte Gud er «begynnelsen til visdom», for det «er å hate ondt». Ja, det er ikke nok at vi elsker sannhet og rettferdighet, men i likhet med Jesus Kristus må vi også hate og avsky all lovløshet, uansett hvor behagelig, ønskverdig eller tiltalende det som er galt, kan være for det ufullkomne kjød. Det betyr at vi må ’legge av den gamle personlighet med dens gjerninger og ikle oss den nye personlighet’. — Heb. 4: 13; 10: 31; Sl. 111: 10; Ordspr. 9: 10; 8: 13; Kol. 3: 9, 10, NW.

16. Hvilken rolle spiller ydmykhet når det gjelder det å vise selvkontroll?

¹⁶ En annen egenskap som er til stor hjelp for oss når vi skal vise selvkontroll, er ydmykhet. Dette er ikke så underlig i betraktning av at stolthet er en av de ting som i høy grad hindrer en i å vise selvkontroll. En som er ydmyk, tar for det første ikke så lett anstøt og blir derfor heller ikke så lett fristet til å vise mangel på selvkontroll. En som er ydmyk, er vanligvis også mer tålmodig og langmodig overfor andre, noe som hjelper ham til å vise selvkontroll. Når vi skal forsøke å framelske selvkontroll, trenger vi Jehovas hjelp, hans ufortjente godhet eller nåde, og den gir han ikke de stolte, men de ydmyke: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» De ugudelige, som Judas sier vender «vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel», og som således mangler selvkontroll, er også stolte og «ringeakter herredømme og taler nedsettende om de herlige». — Jak. 4: 6; Jud. 4, 8, NW; 1 Pet. 5: 5.

17, 18. a) Hvordan kan tro hjelpe oss til å vise selvkontroll? b) Hvordan kan kjærlighet gjøre det?

¹⁷ Noe som også vil hjelpe oss til å framelske selvkontroll, er tro på Jehova Gud og på hans løfter. Hvor ofte er vi ikke blitt foruroliget på grunn av mangel på tro på Gud, noe som gjør det vanskelig for oss å vise selvkontroll! Job var i stand til å holde ut på grunn av sin tro. Det krevde virkelig selvkontroll ikke å «si Gud farvel og dø», og han kunne vise selvkontroll på grunn av sin tro, som tilskyndte ham til å si: «Selv om han skulle drepe meg, skulle jeg da ikke vente?» Tro vil hjelpe oss til ikke å bli opphisset på grunn av de onde, men til å vise selvkontroll og vente på Jehova fordi vi vet at hevnen hører ham til, og at han vil gjengjelde. Tro vil også hjelpe oss til å vise selvkontroll og ikke gi etter for materialismens fristelser, idet vi vet at denne verden og dens lyst snart vil forgå. Tro vil hjelpe oss til å vise selvkontroll når vi blir forfulgt, idet vi vet at det verste mennesker kan gjøre, er å slå legemet i hjel. — Job 2: 9; 13: 15, NW; Sl. 37: 1; Rom. 12: 19; 1 Joh. 2: 15—17; Matt. 10: 28.

¹⁸ Framfor alt vil kjærlighet hjelpe oss til å framelske selvkontroll. Hvis vi elsker Jehova av hele vårt hjerte og sinn og av hele vår sjel og styrke, vil vi søke å behage ham ved å vise selvkontroll. Kjærlighet vil få oss til å passe på at vi ikke vanærer hans navn ved dårlig oppførsel. Det at vi elsker vår neste som oss selv, vil også tilskynde oss til å vise selvkontroll, slik at vi ikke påfører ham noen smerte eller skade og ikke gjør noe som han kan ta anstøt av. Følgende ord av Paulus viser hvordan kjærlighet og selvkontroll er knyttet sammen: «For dette er hva Gud vil, deres helliggjørelse, at dere avholder dere fra utukt; at enhver av dere bør vite hvordan han skal komme i besittelse av sitt eget kar i helligelse og ære [dette krever selvkontroll], ikke i begjærlig seksuell lyst som også de folkeslag har som ikke kjenner Gud; for at ingen skal drive det så vidt at han skader sin bror og krenker hans rettigheter i denne sak, for Jehova er en som fordrer straff for alle disse ting.» Når vi har kjærlighet til våre brødre, vil vi avholde oss fra å begå slike feil på grunn av mangel på selvkontroll, og det vil også hjelpe oss til å følge formaningen: «Gjør rette stier for eders føtter, for at ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!» Paulus satte et fint eksempel hva dette angår: «Om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.» — 1 Tess. 4: 3—8, NW; Heb. 12: 13; 1 Kor. 8: 13.

Det gagn en har av å vise selvkontroll

19. Hvordan har både kropp og sinn gagn av at vi viser selvkontroll?

¹⁹ En har stort gagn av å vise selvkontroll. Dette er som det bør være, ettersom Jehova, den rettferdige Gud, er universets Overherre. Akkurat som det å unnlate å vise selvkontroll får skadelige virkninger, som ikke står i forhold til de øyeblikkelige fordeler eller gleder en oppnår, kan det å vise selvkontroll få gagnlige virkninger som ikke står i forhold til de anstrengelser det koster en. En av de ting en oppnår ved å vise selvkontroll, er et sunt sinn og en sunn kropp. En av USA’s ledende ernæringsfysiologer sa at «god helse er belønningen for selvbeherskelse» eller selvkontroll, og at «det å være slank og ha et rolig temperament betyr et langt liv». En undersøkelse som nylig ble foretatt, viste dessuten at det er langt flere med nervøse lidelser blant unge college-piker som innlater seg på tilfeldige kjønnslige forbindelser, enn det er blant dem som bevarer sin dyd.

20. Hvilket gagn har en i åndelig henseende av å vise selvkontroll?

²⁰ Noe som er enda viktigere, er at det å vise selvkontroll styrker selvrespekten. Vi vet alle hva Gud krever av hver enkelt av oss, og i den utstrekning vi ærlig og oppriktig forsøker å leve opp til denne norm, vil vi kunne glede oss over å ha selvrespekt og en god samvittighet. (1 Pet. 3: 16) Selvkontroll vil også hjelpe oss til å unnlate å «følge mengden i det som ondt er». (2 Mos. 23: 2) Det å vise selvkontroll vil dessuten i høy grad hjelpe oss til å framelske de andre av åndens frukter. Vi kan ikke oppnå virkelig glede med mindre vi tukter vårt sinn, vårt hjerte og vår kropp, for kristen glede er ikke bare en følelse, men noe som er basert på prinsipper. Det samme er tilfelle med fred. Hvordan kan vi ha fred hvis vi stadig kommer i vanskeligheter fordi vi unnlater å vise selvkontroll? Og som vi allerede har sett, er langmodighet nøye knyttet til selvkontroll. Å være vennlig og mild når det virkelig gjelder, for eksempel i vanskelige situasjoner, er også noe som krever stor selvkontroll, og det samme kan sies om det å vise godhet når en blir fristet til å gi etter for selviskhet. — Gal. 5: 22, 23, NW.

21. Hvordan er det at vi viser selvkontroll, til gagn for andre?

²¹ Det å vise selvkontroll er ikke bare til velsignelse for oss selv, men også for andre. Det vil blant annet få oss til ikke å gjøre noe som kan være til anstøt for andre. (Fil. 1: 9, 10) Det vil hjelpe oss til å være gode eksempler for andre. Det vil bidra til å skape et godt forhold i familien, hvor nødvendigheten av å vise selvkontroll ofte blir oversett, og det vil også bidra til å skape et godt forhold i den kristne menighet, på arbeidsplassen og på skolen. Hvis vi har en ansvarsfull stilling eller bestreber oss på å oppnå en slik stilling, må vi i enda høyere grad vise selvkontroll, for en slik stilling krever stor selvkontroll. Et av de spørsmål musikerne i et symfoniorkester stiller seg selv når de skal bedømme en dirigent, er: «Bevarer han selvkontrollen når han blir utsatt for press?» En kristen tilsynsmann må dessuten være «måteholden i sine vaner, . . . ordentlig, . . . fornuftig», noe som alt sammen krever at han «viser selvkontroll». — 1 Tim. 3: 1—7; Tit. 1: 6—9, NW.

22. Hva fører det å vise selvkontroll framfor alt til?

²² Men framfor alt fører selvkontroll til at vi kommer i et godt forhold til Jehova Gud, og det at vi viser selvkontroll, bidrar dessuten til at hans navn blir opphøyd. Det er bare når vi gjør det, at vi er vise og gleder Jehovas hjerte, slik at han kan svare den som håner ham. Nødvendigheten av å vise selvkontroll kan således ikke understrekes sterkt nok. — Ordspr. 27: 11.

«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 18. bok — Job

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet

Skribent: Moses

Sted skrevet: Ørkenen

Fullført: ca. 1473 f. Kr.

Omspenner: Mellom 1657—1473 f. Kr.

 1. Hva betyr Jobs navn, og hvilke spørsmål gir denne boken svar på?

DETTE er en av de eldste bøkene i de inspirerte skrifter. Det er en bok som er høyt verdsatt og ofte sitert, men likevel en av de bøkene i Bibelen som er minst forstått. Hvorfor ble denne boken skrevet, og hvilken verdi har den for oss nå i det 20. århundre? Svaret blir antydet i betydningen av Jobs navn, som er «gjenstand for fiendskap». Ja, denne boken tar opp følgende viktige spørsmål: Hvorfor lider de uskyldige? Hvorfor tillater Gud ondskapen på jorden? Vi har beretningen om Jobs lidelser og hans store utholdenhet som vi kan undersøke for å få svar på disse spørsmålene. Det er alt sammen blitt nedskrevet, slik Job ba om at det måtte bli. — 19: 23, 24.

 2. Hva er det som viser at Job virkelig har levd?

² Job er blitt betraktet som selve innbegrepet av tålmodighet og utholdenhet. Men har Job virkelig levd? Det gis bare ett svar på dette trass i alle anstrengelser fra Djevelens side på å fjerne dette enestående eksempel på troskap fra historiens blad. Job har levd! Jehova nevner ham sammen med sine vitner Noah og Daniel, hvis eksistens ikke blir dratt i tvil. (Esek. 14: 14, 20) Fortidens hebraiske folk betraktet Job som en virkelig person. Den kristne skribenten Jakob viser til Jobs eksempel på utholdenhet. (Jak. 5: 11) Bare et eksempel fra det virkelige liv, ikke et oppdiktet eksempel, ville ha noen vekt og kunne overbevise tilbedere av Jehova om at det vil være mulig for dem å bevare sin troskap under alle forhold. Den følelse og intensitet som preger de talene som er gjengitt i Jobs bok, viser dessuten at det som det fortelles om, er noe som virkelig har funnet sted.

 3. Hvilke beviser har vi for at beretningen er inspirert?

³ At Jobs bok er autentisk og inspirert, framgår også av den omstendighet at fortidens hebreere alltid tok den med i den bibelske kanon, noe som er bemerkelsesverdig i betraktning av at Job selv ikke tilhørte det israelittiske samfunn. I tillegg til at Job blir omtalt i Esekiels bok og i Jakobs brev, siterer apostelen Paulus fra Jobs bok. (Job 5: 13; 1 Kor. 3: 19) Noe som også utgjør et kraftig bevis for at boken er inspirert, er at den i forbausende høy grad er i harmoni med vitenskapelige kjensgjerninger. Hvordan kunne en vite at Jehova «henger jorden på intet», når folk i fortiden ellers hadde de mest fantastiske forestillinger med hensyn til hvordan jorden ble holdt oppe? (Job 26: 7) Noen trodde at den var flat og hvilte på støtter, andre trodde at en gud som het Atlas, holdt den oppe, og atter andre trodde at den ble holdt i likevekt på ryggen til en elefant som sto på en skilpadde som igjen svømte i et kosmisk hav. Hvorfor finner vi ikke den slags fantasifulle skildringer i Jobs bok? Grunnen til det er tydeligvis at Jehova, Skaperen, ved inspirasjon sørget for at det var sannheten som kom fram. De mange andre beskrivelser av jorden og dens vidundere og av de ville dyr og fuglene i deres naturlige omgivelser er så nøyaktige at det