«De siste dager» — hva de betyr for deg
DU HAR uten tvil hørt uttrykket «de siste dager». Mange mennesker kjenner det fordi det blir brukt i Guds Ord, Bibelen. Men ettersom en gjerne forbinder dette uttrykket med undergang og fortapelse, bringer det tanken hen på et emne folk vanligvis helst ikke vil høre noe om. Noen mennesker spotter til og med tanken på at det vil komme en slik tid, og lukker sitt sinn når emnet «de siste dager», som Bibelen omtaler, blir brakt på bane. Det er imidlertid en kjensgjerning at mange ting før eller senere når sin avslutning, og således opplever sine siste dager.
Mennesker opplever for eksempel de siste dager av sitt liv eller av en viss periode av sitt liv. Hvis du gikk på et stort bibliotek og så etter i kortkatalogen, ville du finne bøker som omhandler slike emner som «Karl II’s siste dager», «Maria-Antoinettes siste dager», «Napoleons siste dager», «Abraham Lincolns siste dager» og «Hitlers siste dager». Ingen vil betvile at vi mennesker opplever «de siste dager» av vårt liv.
En kan også tale om de siste dager for en by. Ved noen biblioteker kan en således finne bøker som omhandler slike emner som «Sevastopols siste dager», «Pompeiis siste dager» og «Herculaneums siste dager». Krig kan i noen tilfelle føre til at de vanlige funksjoner i en by opphører, noe som skjedde med byen Sevastopol ved Svartehavet under den annen verdenskrig. Et vulkanutbrudd kan også føre til at en by og dens innbyggere blir utslettet, noe som for eksempel skjedde ved Vesuvs utbrudd i år 79 e. Kr., da byene Pompeii og Herculaneum ble begravd.
Det er imidlertid ikke bare mennesker og byer som har opplevd sine siste dager, men hele nasjoner og riker har også gjort det. For bare noen få generasjoner siden streifet mektige indianerstammer omkring som nomader på prærien i den vestlige delen av De forente stater. Nå er de imidlertid borte; de ble fortrengt og utryddet av de hvite etter hvert som disse dro mot vest, I sin bok The Last Days of the Sioux Nation (Siouxenes siste dager) forteller Robert M. Utley om de konflikter og begivenheter som førte til at denne engang så mektige indianerstammen til slutt gikk til grunne.
Det er ikke uvanlig at gamle regjeringer eller styreformer opplever sine siste dager og så blir erstattet av nye. Dette blir bekreftet i boken The Last Days of the French Monarchy (Det franske monarkis siste dager). Forfatteren skriver: «I august 1788 endte den gamle [franske] styreform sine dager, og en ny ordning fikk sin begynnelse.» En nyere bok, The Last Days of the British Raj (Det britiske styres siste dager), omhandler det britiske styres siste dager i India. Og boken De siste 100 dagene, som ble utgitt på norsk i 1968, omhandler Nazi-Tysklands siste dager.
Et uttrykk som kan misforstås
Det er tydelig at uttrykket «de siste dager» er et vanlig uttrykk. Det er således ikke noen grunn til å spotte bruken av dette uttrykket i Bibelen. Ettersom det kan ha forskjellige betydninger, er det imidlertid lett for mennesker som er uvitende, eller som ikke er riktig underrettet, å trekke feilaktige slutninger og misforstå uttrykket.
På grunnlag av tittelen på boken The Last Days of Richard Nixon (Richard Nixons siste dager) kan en kanskje for eksempel trekke den slutning at denne mannen er død. Men det er ikke riktig, for i dette tilfellet sikter ikke uttrykket «de siste dager» til de siste dager av hans liv, slik en kunne tro, men til et avsnitt av eller en fase i hans liv. En kan også benytte byene Sevastopol og Pompeii som eksempler. Selv om begge disse byene opplevde sine siste dager, var utfallet av det nokså forskjellig for dem. Byen Pompeii og hver eneste innbygger som ble værende i den, ble utslettet, og i dag, nesten 1900 år senere, ligger byen fortsatt i ruiner. Sevastopol, som også ble rammet av en stor ødeleggelse, ble imidlertid gjenoppbygd og er i dag en blomstrende by med over 100 000 innbyggere.
De som ikke har kjennskap til de faktiske forhold i en sak, kan således lett misforstå betydningen av uttrykket «de siste dager». Dette gjelder også den måten dette uttrykket blir brukt på i Bibelen. Mange mennesker har en fullstendig feilaktig oppfatning av hva Bibelen mener når den taler om «de siste dager». Det er imidlertid av stor betydning for oss at vi kjenner den rette betydningen av dette uttrykket. Hva er «de siste dager»? For hva er det «de siste dager»? Er det mulig å overleve dem? Bør en tenke på dem med redsel? Hva betyr de for deg?
Hva er «de siste dager»?
I 2 Timoteus, kapittel 3, vers 1, står det: «Dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.» Og i 2 Peter, kapittel 3, versene 3 og 4, står det: «Idet I først og fremst vet dette at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.»
«De siste dager» som det tales om her, er tydeligvis en betydningsfull tid i historien, en tid som skulle kjennetegnes av stor trengsel, ja, det skulle i det hele tatt være en vanskelig tid. Bibelen viser imidlertid at menneskene på den tiden ikke ville tro at «de siste dager» hadde kommet, trass i bevisene for det. I stedet ville de spottende si: ’Hvor er løftet om at han skal komme igjen? Hans gjenkomst vil ikke finne sted i vår tid. Alt vil fortsette å være som det alltid har vært.’
Jesus Kristus snakket også på en utvetydig måte om «de siste dager». Da han var på jorden, gikk hans disipler til ham i enrom og sa: «Si oss: Når skal dette skje? og hva skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?» (Matt. 24: 3) Eller som en moderne oversettelse mer nøyaktig gjengir det siste spørsmålet: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (New World Translation) I sitt svar viste Jesus at hans annet «nærvær» og «avslutningen på tingenes ordning» eller «verdens ende» skulle strekke seg over en bestemt tidsperiode. Denne tidsperioden tilsvarer det Bibelen kaller «de siste dager».
For hva er det de siste dager?
Ettersom Bibelen således forbinder «de siste dager» med «verdens ende», er det mange som tror at «de siste dager» vil bety enden på den bokstavelige himmel og den bokstavelige jord. De tror at jorden og himmellegemene på en eller annen måte vil bli satt i brann og brenne opp, slik at det bare blir asken igjen. Det hevdes at Bibelen støtter denne oppfatningen når den i forbindelse med «de siste dager» sier: «De himler som nå er, og jorden er . . . spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.» (2 Pet. 3: 3—7) Det er ikke noe å undres over at mennesker som har en slik oppfatning, ikke liker å høre om «de siste dager».
Betyr så uttrykket «de siste dager» at det er de siste dager for selve jordkloden? Betyr «verdens ende» at den bokstavelige himmel og den bokstavelige jord skal forgå? Det er i sannhet meget ufornuftig å tro at denne vakre planeten, som Gud etter at han hadde beredt den til bolig for menneskene, sa var ’såre god’, skal bli fullstendig ødelagt ved hjelp av ild fordi noen onde mennesker har fulgt en egenmektig handlemåte. (1 Mos. 1: 31) En slik oppfatning er ikke bare ufornuftig, men den er også ubibelsk.
Legg merke til hva Guds Ord sier angående dette spørsmålet: «For så sier [Jehova], som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» (Es. 45: 18) Gud skapte ikke jorden for at den skulle være øde, men for at den skulle være bebodd av rettferdselskende mennesker som gledet seg over å leve på den.
At det som er Guds hensikt med jorden, vil bli gjennomført, blir tydelig vist i Bibelen, for det sies: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og bo i det evinnelig.» (Sl. 37: 29) Ja, rettferdige mennesker vil for evig kunne bo på jorden, for Bibelen sier også at Gud har «grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet». «De siste dager» betyr derfor ikke enden på jordkloden. Både jorden og den vakre stjernehimmelen vil bestå til evig tid, slik som Bibelen lover. — Sl. 104: 5; Pred. 1: 4.
Det er således tydelig at «de himler som nå er, og jorden» som ifølge 2 Peter, kapittel 3, er «spart til ilden» ved avslutningen på «de siste dager», ikke er de bokstavelige himler og den bokstavelige jord. (2 Pet. 3: 7) Dette framgår av de foregående vers i det samme kapitlet, hvor det sies at en verden i gammel tid ’gikk under i vannflommen’. Det var ikke selve jordkloden som gikk under i vannflommen på Noahs tid, og det vil heller ikke være selve jordkloden som går under når den nåværende tingenes ordning ender. Nei, når Gud ved avslutningen på «de siste dager» holder dom, vil det være de onde menneskene som går under, for det sies at «de ugudelige mennesker skal . . . gå fortapt».
Dette hjelper oss til å forstå hva uttrykket «de siste dager» sikter til, hva det er de siste dager for. Det sikter ikke til de siste dager for den bokstavelige verden, men til de siste dager for den nåværende, onde tingenes ordning, som består av alle menneskelagde organisasjoner som ikke vil la seg lede av Gud. Ja, alle jordiske, menneskelige regjeringer som motstår Guds rike, vil bli ødelagt, for Bibelen sier: «Himmelens Gud [vil] opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, . . . det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» — Dan. 2: 44.
Gi akt på advarselen!
Men når vil dette skje? Lever vi nå i «de siste dager» for denne tingenes ordning? Ja, det gjør vi. De ting som har funnet sted som en oppfyllelse av Bibelens profetier, gir oss grunn til å trekke den slutning. Akkurat som byer, nasjoner og til og med verdensriker har opplevd sine siste dager, har vi nå kommet fram til den tid da alle nasjoner og riker samtidig opplever sine siste dager. Ja, det høres kanskje utrolig ut, men det er ikke desto mindre en kjensgjerning. Bevisene er overveldende.
I de senere år har kristne vitner for Jehova Gud latt advarselen lyde om at tiden er i ferd med å løpe ut, om at «de siste dager» snart vil nå sin avslutning i en ødeleggelse som kan sammenlignes med vannflommen på Noahs tid. Selv om mange mennesker spotter dette, bør du huske at Bibelen har forutsagt at «i de siste dager skal det komme spottere med spott», Det er nokså betegnende for menneskene at de ignorerer advarsler som kan redde deres liv.
Da for eksempel Vesuv i år 79 e. Kr. begynte å vise tegn på at et utbrudd var forestående, unnlot de fleste innbyggerne i Pompeii å gi akt på advarselen. Bare noen få av innbyggerne forlot byen ved vulkanens første utbrudd. En historiker sier: «Mange pompeianere — hovedsakelig de rike — ville ikke forlate sine luksuriøse hjem og sine eiendeler og søkte ly i håp om at uhyggen snart ville være over. Det kostet dem livet.» De forsto at ikke alt var som det skulle være, men likevel flyktet de ikke. Hvor uforstandig var ikke det av dem! Vi bør ikke gjøre en lignende feil. Nei, vi bør gi akt på advarselen om at enden nærmer seg. Hva bør vi så gjøre?
Hva vi nå må gjøre
Det er en kjensgjerning at vi nå lever i «de siste dager», for de ting som det var forutsagt skulle kjennetegne disse dager, nemlig ulykker, nød og moralsk forfall, har funnet sted. «Den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt,» nærmer seg hurtig. (2 Pet. 3: 7) Bør vi tenke på denne dag med redsel og gru? Bør vi betrakte «de siste dager» som et emne som det er lite hyggelig å snakke om, og unnlate å tenke over hva de betyr for oss? Nei, på ingen måte!
Legg merke til at det bare er «de ugudelige mennesker» som vil bli berørt av Guds dom på en ugunstig måte. Det er bare de som ikke vil underordne seg Guds lov, som vil bli ødelagt. For dem som elsker rettferdighet og ser fram til at Guds rike skal fjerne ondskapen fra jorden, er «de siste dager» virkelig en tid som gir grunn til glede. Sanne kristne kan glede seg fordi Guds rike og utfrielsen av denne onde tingenes ordning er nær. (Luk. 21: 28—32) Men for å være blant dem som får overleve ødeleggelsen av hele denne tingenes ordning, må en gjøre noe nå.
Du må framfor alt bevise at du i likhet med Noah og hans familie vandrer med Gud og elsker hans veier. I tiden før vannflommen skilte Gud menneskene i to klasser, hvorav den ene overlevde vannflommen og den andre ble ødelagt, og han skiller også menneskene i to klasser i vår tid. Jesus Kristus er blitt utnevnt til dommer, og Bibelen viser at han skiller menneskene fra hverandre. De får-lignende menneskene blir stilt på hans høyre side, noe som viser at de har hans gunst, og de geit-lignende blir stilt på hans venstre side, noe som viser at de er gjenstand for hans mishag. (Matt. 25: 31—46) Hvilken klasse ønsker du å tilhøre? Ønsker du å være blant «fårene» eller blant «geitene»?
Det som avgjør dette, er den måten du reagerer på overfor det budskap Gud lar sine tjenere forkynne. Får-lignende mennesker lytter til den veiledning Gud gir i sitt Ord, og gir akt på den og innretter sitt liv i samsvar med Guds rettferdige prinsipper. En slik handlemåte vil være til gagn ikke bare for dem selv, men også for andre medlemmer av deres familie. Foreldre i Pompeii som ga akt på den advarsel de fikk forut for vulkanens utbrudd, reddet ikke bare sitt eget, men også sine barns liv. Den handlemåte vi følger nå i endens tid for denne tingenes ordning, vil likeledes ha direkte innflytelse på hvorvidt våre barn tar opp tjenesten for Gud og oppnår hans gunst og blir velsignet av ham.
Ettersom «de siste dager» er i ferd med å løpe ut, er det i sannhet tvingende nødvendig å gjøre noe. Det er en tid da du kan glede deg, for det behøver ikke å bli de siste dager av ditt liv, men bare av et bestemt avsnitt av ditt liv. Ja, du har den enestående mulighet sammen med din familie å overleve enden på denne tingenes ordning og få leve evig i Guds rettferdige, nye ordning.