Våkne tilbedere i endens tid

 1. Hvorfor er det så viktig å være åndelig våken nå?

NÅ DA vi nærmer oss den tiden da Jehovas domsfullbyrder, Kristus Jesus, skal ødelegge denne onde verden, er det særlig viktig for oss å være våkne for det ansvar som hviler på dem som praktiserer Bibelens religion. Vi må være på vakt mot de fallgruver som kan trekke oss ned i ødeleggelse sammen med de onde, for Djevelen er som en brølende løve og prøver å oppsluke dem som vakler. Vi må passe på å holde øynene festet på den nye verden som ligger like foran oss. — 1 Pet. 5: 8.

 2. Hvilken innstilling formante apostelen Peter sine kristne brødre til å ha, og hvorfor passer dette rådet også for oss nå i endens tid?

² Det var om lag seks år før de romerske hærer ødela Jerusalem i år 70, at apostelen Peter skrev sitt annet brev til dem som tilhørte den kristne menighet, og ga dem en inspirert veiledning som er enda mer aktuell nå i tiden like forut for den ødeleggelse som Jerusalems ødeleggelse var et forbilde på. Han henvendte seg til dem som allerede hadde kommet til troen, og han understreket deres avhengighet av Gud og nødvendigheten av å vandre ydmykt med ham da han sa at de hadde fått troen «ved vår Guds og Frelseren Jesu Kristi rettferdighet». (2 Pet. 1: 1, LB) Vi har alle sammen Gud å takke for vårt liv og for de utallige ting som opprettholder det. Vi har ikke noe å rose oss av i oss selv, men vi har meget å være takknemlig for. Akkurat som vi kan takke Gud for vårt nåværende liv, er også vårt håp om evig liv i den nye verden bygd på hans foranstaltninger.

Guds foranstaltning for befrielse

 3. Hva er vårt håp om frelse bygd på?

³ Vi er født i synd og er dødsdømt, men da vi hørte det gode budskap, fikk vi øynene opp for at det eneste middel til å bli løskjøpt er ved Jesu gjenløsningsoffer, en foranstaltning som Jehova Gud har truffet. Jesus er «veien og sannheten og livet», og ingen kommer til Faderen uten gjennom ham. (Joh. 14: 6) De kristne som får «del i guddommelig natur» som Guds åndelige barn og medarvinger med Kristus i det himmelske rike, har et slikt håp på grunn av gjenløsningen. Apostelen Paulus sier til dem: «La oss derfor, nå da vi er blitt erklært rettferdige som et resultat av tro, nyte fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne ufortjente godhet som vi nå står i, og la oss juble på grunn av håpet om Guds herlighet.» (2 Pet. 1: 4; Rom. 5: 1, 2, NW) Det håpet som næres av den ’store skare’ av troende som skal arve Rikets jordiske område, er også bygd på denne foranstaltning, og de kunngjør offentlig: «Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.» (Åpb. 7: 10, NW) De verdsetter denne guddommelige foranstaltning høyt. Den er ikke noe de sier de tror på, men som de ikke forstår. De lærer andre om den, og benytter seg regelmessig av bønn til Gud i hans navn som ga sitt liv som en løsepenge.

 4. a) Hva er det som gjør det mulig å overleve ødeleggelsen i Harmageddon? b) Hva bør vi gjøre i stedet for å sette vår lit til mennesker?

⁴ Det å ta imot Jesus Kristus som den som Gud sørger for befrielse gjennom, er også det som gjør det mulig å overleve ødeleggelsen i Harmageddon. I Noahs dager var det bare de som viste tro på Noah som Guds profet og underkastet seg hans ledelse, som ble bevart gjennom vannflommen. Når Harmageddon bryter løs i denne generasjons levetid, er det bare de som har bevist sin tro på den større Noah Jesus Kristus som Guds store profet og regjerende Konge, og som underkaster seg hans ledelse, som vil bli bevart og få komme inn i den nye verden. (1 Pet. 3: 20, 21) De som har satt sin lit til verdslig innstilte mennesker, kommer til å erfare at de ikke vil få noen hjelp. Menneskene vil komme til å erfare at de med all sin vitenskap og sine midler til å oppdage og tilintetgjøre raketter ikke makter å stanse de naturkrefter som Gud vil bruke mot de onde for å ødelegge dem, og de vil heller ikke kunne oppfinne noe middel til å unnfly dommen ved å flykte til et annet sted i universet. Gud sier om de onde: «Om de bryter seg inn i dødsriket, så skal min hånd hente dem derfra, og om de farer opp til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra.» (Amos 9: 2) De som er våkne for betydningen av den situasjonen menneskene nå er oppe i, vil ikke sette sin lit til menneskers tiltak, men de vil i stedet i ydmykhet søke Guds åsyn og hans Sønns, Kongen Jesu Kristi gunst. «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» — 1 Pet. 5: 5; Sl. 2: 12.

Vi må bære den rette frukt

 5. Hvilke egenskaper bør bli lagt for dagen av dem som ønsker å få leve i den nye verden, og hva vil følgen av det bli nå?

⁵ Alt dette krever anstrengelser av oss. Det betyr at vi må ordne vårt liv slik at det blir i samsvar med Guds rettferdige krav. Med tanke på det håp om liv som Gud holder fram for oss, kommer Peter med denne formaning: «Ja, nettopp av denne grunn må dere, ved at dere til gjengjeld gjør dere iherdige anstrengelser, til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet, til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet, og til deres broderlige hengivenhet kjærlighet.» (2 Pet. 1: 5—7, NW) For å kunne behage Gud må vi ha tro, som er en velbegrunnet overbevisning om at det håp som er holdt fram for oss gjennom Guds Ord, vil bli oppfylt. Dyd er en rettskaffen oppførsel i samsvar med Guds moralnormer. Uten den vil vår tilbedelse ikke være antagelig. Kunnskap er nødvendig hvis vi skal kunne være ’arbeidere som ikke har noe å skamme oss over, idet vi bruker sannhetens ord på rette måte’. (2 Tim. 2: 15, NW) Selvkontroll er viktig hvis vi skal kunne bringe vårt liv i samsvar med det vi vet er rett. Utholdenhet gjør det mulig for oss å stå fast i troen selv under vanskelige forhold. Gudhengivenhet driver oss til å utføre vår tilbedelse av hele vårt hjerte. Broderlig hengivenhet og kjærlighet holder oss nær til Gud, til våre brødre og til den teokratiske organisasjon. «Hvis disse ting finnes i dere, og det i overflod, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller ufruktbare når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» — 2 Pet. 1: 8, NW.

 6. a) Hvilke frukter har kristenheten frambrakt, og hvorfor? b) Hva slags frukt frambringer Jehovas folk, og hvorfor?

⁶ Vi kan ikke tillate oss å være forsømmelige eller slappe tilbedere. Dette er en tid som krever virksomhet. Vår handlemåte nå vil være avgjørende for om vi skal få liv i den nye verden eller ikke. Alle mennesker kjennes på sine frukter. Et blad som heter «Memento», og som er spesielt skrevet for «Pasjons-søndag», og som blir distribuert i Nederland, sa i forbindelse med kristenhetens religiøse samfunns frukter: «Vi har skylden for at Kristi kirkes enhet er så svak, og at Sannheten forsvinner. . . . Vi har skylden for de 33 millioner kommunister som fornekter Gud, fordi vi ikke elsker nidkjært nok. . . . Vi er svake fordi vi har gjort evangeliet til en behagelig formel for ytre sømmelighet og sikker livsførsel . . . Vi er svake fordi vi frigjør oss fra den kristne moral . . . Vi er svake fordi vi ikke ber.» Deres frukter viser at deres religion ikke er Bibelens religion, for deres frukter utspringer ikke fra «den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus». Men den som hører sannhetens Ord og forstår det, bærer virkelig frukt av rette slag. Han frambringer i sitt liv frukt i form av kristne egenskaper, som blir omtalt i Johannes 15: 8, og som herliggjør Faderen. Han ofrer stadig «et lovprisningsoffer til Gud, det vil si, frukt av lepper som kunngjør hans navn offentlig». (Heb. 13: 15, NW) Dette fører til at flere mennesker hører det gode budskap og blir innvigde kristne — oppmuntrende skussmålsbrev som bevitner at det blir frukter av den tjenesten vi tar del i som «Guds medarbeidere». — 2 Kor. 3: 1—3; 1 Kor. 3: 5—9.

 7. Hvis vi ikke bærer kristen frukt, hva er da i veien? Hva bør vi gjøre ved det?

⁷ Hvis disse gode egenskapene og denne virksomheten mangler i vårt liv, er det noe alvorlig i veien med oss. «For den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder.» (2 Pet. 1: 9) Hvis noen er blitt forsømmelig i denne henseende og ikke har gjort seg de «iherdige anstrengelser» som kreves, er det nå på tide å rette på dette. Vi kan ikke tillate oss å være likegyldige eller halvhjertede. Det ville være høyst uforstandig å utsette vår tjeneste for Gud til senere, særlig i betraktning av at den tiden som er tilbake, er så kort. Vi må være våkne for kravene i forbindelse med sann tilbedelse. Vi må være klar over at det er nødvendig å rette seg etter Guds krav og gjøre seg helhjertede anstrengelser for å tjene ham nå, for bare «på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike». — 2 Pet. 1: 11.

Kjærlige påminnelser

 8. Hva sa apostelen Peter om sin grunn for å skrive sitt annet brev?

⁸ Hvorfor skrev Peter disse rådene til sine kristne brødre? Kjente de ikke til det han skrev til dem om? Han svarer: «Derfor vil jeg alltid komme til å minne eder om dette, enda I vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos eder; likevel akter jeg det for riktig, så lenge jeg er i denne hytte, å vekke eder ved påminnelse.» (2 Pet. 1: 12, 13) På den tiden var to eller tre av evangeliene blitt skrevet, og også boken Apostlenes gjerninger. Paulus hadde også skrevet de fleste av sine 14 inspirerte brev, og Peter omtaler disse brevene. Likevel sier han: «Dette er nå alt det annet brev jeg skriver til eder, I elskede, for atter ved påminnelse å vekke eders rene hu [deres klare tenkeevne, NW] til å minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og Herrens og frelserens bud, som eders apostler har forkynt.» (2 Pet. 3: 1, 2) Han visste at det ville stimulere dem til stadig å være åndelig våkne. Det var en beskyttelse for dem å ta et tilbakeblikk på disse viktige sannhetene, slik at de alltid kunne verdsette dem høyt og ’alltid kunne være rede til å forsvare seg for enhver som krevde dem til regnskap for det håp som bodde i dem’. — 1 Pet. 3: 15.

 9. Hvordan får vi påminnelser i dag, og hvilken virkning har de på oss?

⁹ Vi som lever nå i endens tid, trenger også å få kjærlige påminnelser. Bibelen selv inneholder påminnelser for oss. (Sl. 19: 12) Ved hjelp av artikler som kommer i Vakttårnet og andre av Selskapets publikasjoner, blir vår tenkeevne stimulert ved påminnelser. Det er nok så at vi kjenner igjen mange av de grunnsannhetene vi har studert tidligere, men slike påminnelser er nødvendige for at vi kan ha verdsettelse, og hvis vi ikke har verdsettelse, blir det snart slik at den kunnskap vi har, ikke klarer å drive oss til aktiv tjeneste. For å kunne holde oss åndelig våkne bør vi gjøre oss full nytte av disse guddommelige påminnelser.

10. Hva var det som gjorde Peter så sikker på profetienes pålitelighet, og hvorfor har vi som lever i dag, enda større grunn til å stole på dem?

¹⁰ Det Peter skrev, var ikke fri fantasi. Han bygde ikke sin lære på «listig uttenkte løgnhistorier». Han hadde selv vært til stede da Jesus ble forklaret på berget, og hadde i et syn der sett Herren i Rikets herlighet. Han hadde også hørt Guds røst fra himmelen som sa: «Dette er min Sønn, min elskede, som jeg har gitt min godkjennelse.» Det var på grunn av disse trosstyrkende opplevelsene at Peter sa at «det profetiske ord [er] gjort fastere for oss, og dere gjør vel i å gi akt på det». (2 Pet. 1: 16—19, NW) Hvis Peter hadde grunn til å tro dengang, har vi enda større grunn til det i dag, for vi har like for våre øyne sett oppfyllelsen av de profetier som umiskjennelig beviser at Kristus nå er nærværende i Rikets makt og herlighet, at han allerede har gått til aksjon mot Djevelen og har kastet ham ut fra himmelen, og at denne endens tid snart skal nå sitt høydepunkt i og med ødeleggelsen av all ondskap, slik at Guds evige nye verden kan komme. Når vi stadig har alt dette i tankene, vil det hjelpe oss til å være årvåkne i utøvelsen av vår tilbedelse.

Fallgruver som må unngås

11. a) Hva hjelper oss som kristne til å være på vakt? b) Hvilke to alvorlige overtredelser blir vi advart mot i 2 Peter 2: 10?

¹¹ Hvor sørgelig ville det ikke være å forspille anledningen til å komme inn i den nye verden nå da vi står på terskelen til den! Men slik kan det komme til å gå hvis vi ikke gir akt på de advarsler som er nedskrevet til vår beskyttelse. «Jehova [vet] hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve, men å holde tilbake urettferdige mennesker til avskjærelse på dommens dag, og da særlig dem som fortsetter å gå etter kjød med ønske om å besudle det, og som ser ned på herredømme.» (2 Pet. 2: 9, 10, NW) Legg merke til de to overtredelser som vi særlig blir advart mot, nemlig å gå etter kjød med ønske om å besudle det, og å se ned på herredømme.

12. a) Hvis noen ’går etter kjød med ønske om å besudle det’, hva forspiller de da anledningen til? b) Hvordan viser israelittenes erfaring at det er nødvendig å være på vakt overfor denne faren?

¹² Det har ikke noen hensikt å ignorere advarselen. Det vil ikke hjelpe oss å hevde at vi er født i synd, og at vi av den grunn har lett for å gi etter for kjødets svakheter. «Vet dere ikke at urettferdige personer ikke skal arve Guds rike? La dere ikke villede. Hverken utuktige mennesker eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske personer eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike.» (1 Kor. 6: 9, 10, NW) Selv om vi er aldri så nær den nye verden, kan vi ikke slutte å være på vakt. Vi må være årvåkne overfor faren. Da israelittene nærmet seg slutten på sin 40-årige vandring i ørkenen og skulle til å dra inn i det lovte land, forspilte tusenvis av dem sin anledning til å komme inn i det landet Gud hadde gitt dem, fordi de ga etter for kjødelig lidenskap og ’drev utukt med Moabs døtre’. (4 Mos. 25: 1) De som i vår tid har forlatt denne verdens urenhet, og som så lar seg forlede til umoral og går tilbake til en slik levemåte igjen, har fornektet ham som kjøpte dem, Jesus Kristus. «Det er gått dem som det med sannhet heter i ordspråket: ’En hund vender seg om til sitt eget spy,’ og: ’Et svin som er blitt vasket, velter seg igjen i sølen.’» — 2 Pet. 2: 22, LB.

13. Hva er i veien med et menneske som hengir seg til umoral, og hva må vi derfor bevare, og hvordan?

¹³ De som velger en slik handlemåte, har et ondt hjerte. «De har øyne som er fulle av skjøgen og umettelige i synd; de forlokker ubefestede sjeler; de har et hjerte som er oppøvd i havesyke,» sier Peter. Jesus pekte på den samme årsaken da han sa: «Fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt» og lignende. (2 Pet. 2: 14; Matt. 15: 19) Hvordan kan slike begjæringer oppstå i hjertet, setet for motivene, og ta makten over det? Et menneske omsetter ikke i gjerning alle de tanker som kan oppstå i dets sinn, men det er de ting det dveler ved, de tankene det holder fast i sitt sinn inntil de blir befruktet, som det til slutt omsetter i gjerning. (Jak. 1: 14, 15) Hvis et menneske gjør seg det til vane å nære sitt sinn med umoral, setter det sin kristne ulastelighet i fare. «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» (Ordspr. 4: 23) Det kan vi gjøre ved å framelske de rette vaner med hensyn til vår tenkemåte, slik det blir anbefalt i Filippenserne 4: 8: «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» Å gjøre det er det samme som å beskytte sitt hjerte.

14. Hvem er «de herlige» som Peter taler om, og hvorfor er det viktig at vi viser dem den rette respekt?

¹⁴ Hva så med dem som «ser ned på herredømme»? Apostelen sier videre om dem: «Frekke og egenrådige som de er, skjelver de ikke for de herlige, men taler spottende.» (2 Pet. 2: 10, NW) «De herlige» som nevnes her, er ikke noen som er dyktige og strålende i sine egne eller andres øyne på grunn av sine egne bedrifter. Da Jesus ba til sin Far, sa han om dem som var blitt hans etterfølgere: «Den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem.» (Joh. 17: 22) Denne herlighet er derfor gudgitt. De har mottatt privilegier som i sannhet er herlige, for de kommer fra Gud. De som er Kongen Jesu Kristi brødre, er blitt utvalgt som arvinger til det himmelske rike — et herlig privilegium! Den gunst Gud således viser dem, kan ikke ignoreres av andre mennesker som ønsker å vinne livet. Av den grunn viste Jesus i sin lignelse om fårene og gjetene at dommen over disse andre menneskene med hensyn til om de er verdige til å få liv i den nye verden, skal bli avsagt på grunnlag av deres holdning overfor Kongens brødre og det budskap de forkynner om Riket. Å snakke spottende om disse Rikets ambassadører ville være det samme som å vise ringeakt for Riket, for Kongen og for herredømmet til ham som bemyndiget Kongen, nemlig Jehova Gud selv. Som en kollektiv gruppe utgjør levningen av disse Rikets arvinger som ennå er på jorden, den «tro og kloke slave», som Gud har overgitt Rikets interesser på jorden til. Under ledelse av den hellige ånd har denne «slave» innsatt forskjellige personer som tjenere i menighetene for å vokte Guds hjord. Det er viktig at vi anerkjenner og samarbeider fullt ut med dem som Gud har gitt spesielt ansvar og spesiell myndighet, og ikke ser ned på denne ordning eller taler spottende om dem som er blitt betrodd disse privilegier.

15. Hvordan viser de som ’taler spottende om de herlige’, at de er lik ufornuftige dyr?

¹⁵ De som kjemper mot Guds synlige organisasjon, som den «onde slave» har gjort, viser at de er ufornuftige, uten verdsettelse av sitt forhold til Jehova Gud og sitt ansvar overfor ham. De verdsetter ikke åndelige ting, og det sies om dem at «disse, liksom ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå — de skal, fordi de spotter det de ikke kjenner, også forgå i sin vanart og få urettferdighets lønn». — 2 Pet. 2: 12, 13.

16. Hva kan vi være sikre på i betraktning av Guds eksekvering av sine dommer i fortiden?

¹⁶ Ingen som viser seg å være likegyldige overfor Guds advarsel, må tro at Gud vil la være å straffe dem for deres trossige oppførsel overfor ham. Han lot ikke være å straffe de engler som syndet, eller den ugudelige verden i Noahs dager eller de umoralske menneskene i Sodoma og Gomorra. (2 Pet. 2: 4—7) I Harmageddon vil han eksekvere dommen over dem som følger i sine ugudelige forgjengeres fotspor, men han vil også bevare dem som viser at deres hjerte er helt for ham, ved at de retter seg etter hans rettferdige ordning.

Det rette syn på Guds tålmodighet

17. Hvorfor blir ikke de kristnes tro rokket fordi om de vantro spotter tanken om verdens ende?

¹⁷ Når vi har fått vår tenkeevne stimulert av Guds Ord, finner vi at vår tro ikke blir rokket, selv om vi står overfor denne verdens spottende vantro. Verdens mennesker kan nok si: «Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.» (2 Pet. 3: 4) Men vi vet at dette ikke er sant! Vi er opplyst av Guds ufeilbare Ord, og vi er klar over at vi lever i endens tid. Selv om menneskene spotter tanken om en ødeleggelse av den onde verden i Harmageddon-slaget, gjør ikke vi det. Vi kjenner godt til den bibelske beretning og de verdslige historiske beretninger om vannflommen i Noahs dager, som var midlet til at «datidens verden [led] ødeleggelse da den ble oversvømt av vann». Det var et forbilde på det som skal komme. «De himler [Satan og hans demoner] og den jord [de ugudelige mennesker] som er nå, er ved det samme ord [Guds ord] spart til ilden og blir oppholdt inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og ødelegges.» (2 Pet. 3: 5—7, NW) Vi kan være sikre på at denne dommen kommer; den er ikke noe å spotte over.

18. a) Hvorfor tar spotterne feil når de hevder at Gud er sen? b) Hvordan bør vi betrakte den tålmodighet Gud nå viser?

¹⁸ I sitt forsøk på å bagatellisere situasjonens alvor røper disse spotterne sin egen vantro ved å hevde at hvis Gud hadde til hensikt å frambringe en ny verden, ville han ha gjort det for lenge siden. De mener han er sen. Peter sier imidlertid: «Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som én dag.» For et menneske, som har en levetid på bare 70 eller 80 år, er 1000 år en lang tid, men for Gud, som er fra evighet til evighet, er det ikke mer enn en dag ville være for oss. Det er derfor ikke noen grunn til å tvile når vi tenker på at mindre enn seks av disse dager på 1000 år har gått siden mennesket falt i synd, og vi lever nå i levetiden for den generasjon som skal få se den nye verden komme. «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, som noen mennesker akter det for senhet, men han er tålmodig med dere, for han ønsker ikke at noen skal bli ødelagt, men at alle skal komme fram til omvendelse.» (2 Pet. 3: 8, 9, NW) De som er travelt opptatt i Herrens gjerning, klager ikke over at Gud er tålmodig. De arbeider iherdig for å finne dem som er Herrens får, og for å hjelpe dem inn i sikkerhet i folden mens det ennå er tid. De ser med glede og forventning fram til den tiden da det skal bli gjort ende på ondskapen, og da Guds navn skal bli herliggjort for evig, og de er ivrige etter å gjøre alt de kan før den tiden, for å hjelpe dem som har en rett hjertetilstand, til å komme fram til omvendelse og få overleve sammen med dem og komme inn i den nye, rettferdige verden.

19. Hvorfor vil ødeleggelsen komme over den gamle verden som en tyv, men hvorfor kommer Jehovas trofaste tjenere ikke til å bli overrumplet?

¹⁹ Selv om verden er blitt advart, vil de vantro og ulydige bli overrumplet fordi de ikke har gitt akt på advarselen. Jehovas dag vil komme over dem som en tyv — uønsket og på en tid de ikke venter. «Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over eder som en tyv; for I er alle lysets barn og dagens barn.» (1 Tess. 5: 2—5; 2 Pet. 3: 10) Nei, Jehovas trofaste tjenere kommer ikke til å bli overrumplet. De legger seg dette råd på hjerte: «Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred.» De lever hver dag med en klar bevissthet om at den dagen er nær da Jehova vil fullbyrde sin dom over Satans verden. De vet at Guds rike allerede hersker i himmelen, og at det er deres oppgave å kunngjøre det. De er dets nidkjære forkjempere både i ord og gjerning. Disse årvåkne tilbedere av Jehova Gud gjør seg alvorlige bestrebelser for å vekke andre opp til åndelig årvåkenhet, slik at disse ikke skal falle i en evig søvn sammen med de onde i Harmageddon, men sammen med de årvåkne tilbedere få overleve og komme inn i den nye verden hvor de kan tilbe Jehova i all evighet. — 2 Pet. 3: 11—14.

Så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt, og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus. — 2 Pet. 1: 5—8.