Advarsler som bør tas alvorlig

DET var om våren i året 1902. Livet gikk sin vante gang på den vakre karibiske øya Martinique. Sukkerrørhøsten så lovende ut, og i øyas folkerikeste by, St. Pierre, var politikerne travelt opptatt med valgkamp.

Men så, i slutten av mars, inntraff noe som så ut til å forstyrre de fredelige og trygge tilstandene. Vulkanen Mont Pelée, som lå omkring åtte kilometer fra St. Pierre, ble aktiv. Til å begynne med brydde ikke folk seg særlig om det. Men i april, da vulkanen begynte å spy ut røk, aske og steiner sammen med en kvelende sky av gass, begynte folk i byen å bli engstelige. Nærmere slutten av april skrev en kvinne til søsteren sin i De forente stater:

«Byen er dekket av aske. Lukten av svovel er så sterk at hestene stopper i gatene og pruster. Mange mennesker er nødt til å gå med fuktige lommetørklær for å beskytte seg mot de sterke gassene.»

I begynnelsen av mai økte den vulkanske aktiviteten. Det forekom ofte kraftige eksplosjoner. Avisen Les Colones i St. Pierre sa at «asken regner ned uten opphør . . . en kan ikke lenger høre vognene kjøre i gatene. Lyden fra hjulene er blitt dempet». En som bodde i St. Pierre, skrev til sin bror i Marseille i Frankrike:

«Jeg oppfatter situasjonen som svært mørk, selv om jeg håper at jeg overdriver. Mannen min ler av meg, men jeg kan se at han også er redd. . . . Heten er kvelende. Vi kan ikke gå fra noen åpne vinduer eller dører, for støvet kommer inn overalt. Det svir i ansiktet og øynene. Hele avlingen er ødelagt.»

Det burde ha vært helt klart at faren var overhengende. Men ble de advarsler som kom fra Mont Pelée, tatt alvorlig?

HVA MENTE BYENS LEDENDE MENN?

Fordi sukkerrørhøsten nærmet seg, forsikret forretningsstanden i St. Pierre folk om at det ikke var noen fare i det hele tatt. Politikerne, som var opptatt av det kommende valget, ønsket heller ikke at folk skulle flykte, så de gav uttrykk for omtrent det samme. Ja, faktisk kom borgermesteren fra en annen by til St. Pierre for å overbevise folk om at det ikke var noen grunn til engstelse. De religiøse lederne, det katolske presteskapet, samarbeidet med forretningsfolkene og de politiske gruppene ved å forsøke å overbevise sine sognebarn om at det ikke var noen fare.

Og så skjedde det. Like før kl. 8.00 den 8. mai eksploderte Mont Pelée med et formidabelt drønn. Enorme glohete, mørke skyer kom med en utrolig høy hastighet ned mot St. Pierre. En som skriver om dette, sier:

«De mange tusen likene i ruinene fortalte stort sett alle den samme historien om en så å si øyeblikkelig død som hadde rammet dem som følge av den sviende orkanen fra Mont Pelée. Det hadde ikke vært tid til å forsøke å flykte eller kjempe for å overleve. Flere hundre døde ganske enkelt på stedet. Den glohete gassen gjorde jobben sin raskt. Den tok flere tusen menneskeliv på to — tre minutter.»

Så å si alle i St. Pierre døde — omkring 30 000 eller flere. Bare tre overlevde, og to av dem døde kort tid etter av skadene. Den eneste som kom seg igjen av skadene og levde videre, var en ung fange. Han var blitt satt i kasjotten i fangekjelleren, hvor han ble funnet flere dager senere.

Den dag i dag er det mange ruiner i St. Pierre, fangekjelleren innbefattet, som vitner om denne katastrofen. Og en minneplate forteller om de mange hundre som mistet livet i en katolsk kirke mens de overvar messen.

Alminnelig sunt folkevett burde ha fått folk til å forlate St. Pierre da luften ble så ille at det var vanskelig å puste. Og hadde forretningsfolkene, politikerne og de religiøse lederne vært mer opptatt av menneskers liv enn av sine egne fordeler i øyeblikket, ville de ikke ha forsøkt å overtale folk til å bli værende i byen. Nei, de ville ha flyktet sammen med dem. Det kunne ha reddet deres liv.

ADVARSLER I DAG

I vår tid har vi hørt advarsler om en enda større ødeleggelse. Hvilke advarsler tenker vi på? Ikke på de advarsler som vulkanen St. Helens i USA kom med i fjor. En av dem som bodde i nærheten av denne vulkanen, skrev: «Fjellet fortsatte å ’røre på seg’ med stadig større intensitet, nesten som om det advarte oss om å gjøre oss klar for den virkelige eksplosjonen.» Myndighetspersoner i staten Washington og på det lokale plan hevet også sin røst for å advare dem som bodde i området omkring vulkanen, om den store faren.

Men det er ikke advarsler om en kommende lokal ødeleggelse vi har i tankene. Nei, det er advarsler om en nær forestående verdensomfattende ødeleggelse — Harmageddon — vi snakker om. Disse advarslene kunngjøres nå over hele jorden. Da Jesus Kristus forutsa denne ødeleggelsen, sa han: «For da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli.» (Matt. 24: 21, EN) Ifølge Jesu beskrivelse vil denne ’store trengsel’ ødelegge flere menneskeliv enn alle naturkatastrofer i menneskenes historie til sammen.

«Umulig!» sier du kanskje. Men vi vet at Guds profet, Jesus Kristus, aldri har tatt feil før. «Krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», som vanligvis blir omtalt som Harmageddon, kommer helt sikkert. (Åp. 16: 14—16) Den vil utgjøre den siste delen av den ’store trengsel’. Er det ikke derfor i det minste fornuftig å ta opp til overveielse de advarsler som går ut på at Harmageddon er nær, så nær at denne krigen vil komme mens de fleste av dem som lever i dag ennå er i live?

HARMAGEDDON — NÅR?

I forbindelse med den ’store trengsel’, som innbefatter Harmageddon, sa Jesus videre i denne viktige profetien: «For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være. For som de var i dagene før vannflommen, de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble gitt til ekte, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og de gav ikke akt før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens nærvær være.» — Matt. 24: 37—39, NW.

Jesus slo på denne måten fast at den kommende verdensomfattende ødeleggelsen — som til og med skulle overgå vannflommen i omfang — er knyttet til hans nærvær. Dette er ’når han kommer i sin herlighet og sitter på sin trone i herlighet’ for å herske som konge. (Matt. 25: 31) Har vi noen mulighet til å få vite når Harmageddon vil inntreffe?

Ja, det har vi. Jesu disipler var interessert i dette. Derfor stilte de ham noen spørsmål om det. Akkurat det spørsmålet som foranlediget den redegjørelsen der Jesus omtalte den ’store trengsel’, var: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt. 24: 3, NW) Vi bør absolutt være sterkt interessert i å identifisere det «tegnet» som Jesus gav.

Du kan selv undersøke dette «tegnet». Det står beskrevet i Bibelen i Matteus, kapitlene 24 og 25, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21. Der vil du se at Jesus sa at hans komme eller nærvær og tiden like før den ’store trengsel’ skulle være kjennetegnet av store vanskeligheter på jorden. Det skulle være kriger, hvor folk skulle reise seg mot folk, store jordskjelv, hungersnød og pest. Dessuten skulle lovløsheten tilta i en slik grad at kjærligheten skulle bli kald hos de fleste. Jesus forutsa også at hans etterfølgere skulle bli forfulgt, men likevel skulle «evangeliet om riket» bli forkynt i hele verden, og så skulle enden [Harmageddon innbefattet] komme.

Apostelen Paulus ble inspirert til å skrive i en annen profeti: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.» — 2. Tim. 3: 1—5.

Mener du at Jesu Kristi og apostelen Paulus’ profetier om «de siste dager» nå blir oppfylt? Over to millioner Jehovas vitner er av den oppfatning at de blir det, og det er grunnen til at Jehovas vitner overalt forkynner den advarsel at Harmageddon er nær. De oppfordrer folk til å undersøke bevisene og derved selv kunne avgjøre hvorvidt det er noe reelt grunnlag for disse advarslene.

BØR EN TA DEM ALVORLIG?

Noen advarsler er helt opplagt uten grunnlag. Det ville være tåpelig å ta dem alvorlig. Men den kjensgjerning at mange — fremtredende medlemmer av et samfunn innbefattet — håner visse advarsler eller ikke tar dem særlig alvorlig, er ikke tilstrekkelig grunnlag for å ignorere dem. Tenk igjen på situasjonen i tilknytning til Mont Pelée. Den 5. mai, tre dager før vulkanen hadde sitt største utbrudd, sendte den ut en strøm av glohete stoffer som tok livet av dusinvis som befant seg i dens vei. Mange oppfattet dette som en passende advarsel, slik Peter Francis skriver i sin nylig utgitte bok Volcanoes:

«Mange forsøkte å forlate St. Pierre med kurs for Fort-de-France, Martiniques nest største by. De lokale myndigheter var imidlertid ikke særlig begeistret for tanken på en evakuering i stor skala. I tillegg til de problemer som ville være knyttet til å ta seg av et stort antall vettskremte flyktninger, skulle det holdes et valg den 10. mai. De politiske grupperingene i byen var oppsatt på at ikke noe skulle gripe forstyrrende inn i det. Derfor gjorde de seg forente anstrengelser for å bagatellisere alvoret i situasjonen. En ’vitenskapelig kommisjon’, som bestod av noen av de mest lærde folk på øya, ble satt sammen, og den la fram en rapport som skulle berolige folk.»

Kommisjonen lyktes til en viss grad i å gjøre dette. Folk ble værende i byen — og alle sammen omkom, med ett unntak!

I dag blir Bibelens profetier om «de siste dager» oppfylt. Alle trekkene ved det sammensatte «tegnet» som Jesus gav, kan ses. Ja, det Kristus og hans apostler forutsa skulle finne sted like forut for den ’store trengsel’, finner nå sted. Bevisene er overveldende. Som Jesus forutsa er folk i dag «grepet av angst og fortvilelse». De forgår «av redsel og gru for det som kommer over jorden». — Luk. 21: 25, 26.

Utgiveren av Miami-avisen Herald, Jim Hampton, sa noe som bringer tanken hen på oppfyllelsen av disse profetiene. Selv om han ikke ser Harmageddon fullstendig fra Bibelens synsvinkel, skrev han den 4. mai 1980:

«Vokser det i denne tiden den samme slags klump i magen din som det vokser i min? Denne forferdelige klumpen som holder deg våken om natten og forteller deg at det er noe rav ruskende galt med landet ditt, ja, med hele verden? Denne klumpen som av og til får deg til å grøsse fordi det nettopp har gått opp for deg at Harmageddon ikke bare er en allegori du leser om i Bibelen, men er virkelig, og at fyrstikken for første gang i ditt liv befinner seg så nær lunten at Harmageddon er mulig?

Jeg har denne klumpen. Og jeg skammer meg ikke over å innrømme det, for jeg har spurt mange av mine venner om de også har den, og det er ikke en av dem som ikke har den.»

Det finnes noen som håner den tanke at Gud skal gjøre ende på ondskapen. Andre forsøker å bagatellisere bevisene for at Bibelens profetier er i ferd med å bli oppfylt. Men Bibelen forutsa nettopp denne situasjonen: «I de siste dager skal [det] komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: ’Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.’» — 2. Pet. 3: 3, 4.

Men de som spotter på denne måten, tar feil. Kjensgjerningene viser at forholdene har forandret seg. Bevisene for at Harmageddon er nær, er like tydelige som bevisene var for at vulkanen St. Helens skulle bryte ut i fjor. Likevel var det mange der som ikke tok advarslene om å holde seg utenfor faresonen alvorlig. De betalte med sitt liv. En kvinne som ble intervjuet i fjernsynet, sa at hun var misfornøyd med de restriksjoner som skulle få folk til ikke å reise gjennom området. Etter utbruddet trådte hun fram i fjernsynet på nytt for ydmykt å gi uttrykk for takknemlighet for restriksjonene, som hun mente hadde reddet livet hennes.

HVOR EN KAN FINNE TRYGGHET

Når en står overfor faren for et vulkanutbrudd, er det helt opplagt hvor en kan være trygg — langt borte fra vulkanen. Utrolig nok omfattet «dødssonen» i forbindelse med St. Helens’ utbrudd et 380 kvadratkilometer stort område. Trær ble slått til jorden så langt borte som 23 kilometer fra vulkanen i tre retninger, og flere kilometer lenger borte var alt vissent! Men hvor kan en være trygg under den ’store trengsel’, som er så nær?

Ikke på noe fysisk sted. Akkurat som under vannflommen kommer Jehova Gud til å ha de nødvendige midler til å ødelegge de ugudelige, uansett hvor de måtte forsøke å skjule seg. Av samme grunn vil han kunne bevare hvem han ønsker å bevare, uansett hvor de bor. Nøkkelen til å oppnå trygghet får vi av apostelen Johannes, når han sier: «Verden [av ulydige mennesker] forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1. Joh. 2: 17.

Den eneste måten å oppnå trygghet på, er å stå i et godt forhold til Jehova. Dette kan en oppnå ved å gjøre hans vilje. Men før vi kan gjøre Jehovas vilje, må vi vite hva han krever av oss. Det betyr at vi må studere hans Ord, Bibelen, og så anvende det vi lærer, i vårt liv. Er du villig til å gjøre dette? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg. Avvis for all del ikke de bibelske advarsler som de forkynner, nemlig om at Harmageddon nærmer seg. Disse advarslene fortjener å bli grundig undersøkt. De bør tas alvorlig.

[Bilde på side 4]

Flere hundre, som ikke tok advarslene alvorlig, søkte tilflukt i en kirke og mistet livet