«Verdens ende» — noe å se fram til

«ØKONOMISKE og moralske kriser, kriger, snikmordforsøk, gisseldramaer, våpenkappløpet, den tragedie som hungersnød og flyktninger utgjør — menneskeheten er virkelig svært syk. . . . Men enden på en verden betyr ikke nødvendigvis verdens ende.» Det sa Paris-avisen Le Monde under overskriften «Står vi overfor Apokalypsen?»

Enten skribenten var klar over det eller ikke, gav han med disse få linjene uttrykk for Bibelens syn på tingene. Bibelen viser at en verden (i betydningen en «tingenes ordning») kan ende uten at verden i bestemt form (i betydningen jordkloden og alle dens innbyggere) blir tilintetgjort. Dessuten er, som vi skal se, nettopp de forholdene denne franske avisen nevnte som et bevis for at ’menneskeheten virkelig er svært syk’, forutsagt i Bibelen som en del av et tegn som viser at vi nå lever ved «avslutningen» på den nåværende «tingenes ordning», og at vi står overfor en ny ’tidsalder’, som vil bli ganske annerledes — en ny «tingenes ordning».

Hvorfor den gamle «verden» må forsvinne

Uttrykket «verdens ende», som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en, er virkelig en misvisende benevnelse, som er blitt brukt av kristenhetens religiøse ledere for å skremme folk til å støtte deres kirkesamfunn. Det ord som er brukt i den greske grunntekst, betyr «avslutning på tingenes ordning». En kan derfor spørre: Hvorfor må den nåværende ordning forsvinne?

I første rekke fordi det er Guds hensikt. Hvorfor er det det? Helt siden den nåværende tingenes ordning ble til, kort tid etter vannflommen på Noahs tid, har den gått fra galt til verre. (1. Mos. 10: 8—12; 11: 1—9) Den ble ikke skapt av Jehova Gud. Guds sanne tjenere er i stedet alltid blitt hånt og forfulgt av «denne verdens herskere». (1. Kor. 2: 6) Og det er ikke noe å undres over, for apostelen Paulus omtaler Satan som «denne verdens gud». (2. Kor. 4: 4) Ene og alene fordi det var denne «verdens herskere» som «korsfestet [pælfestet, NW] herlighetens Herre», Kristus Jesus, fortjener denne verden eller ordning å forsvinne. — 1. Kor. 2: 8.

Den nåværende verdensordning har i stadig større utstrekning vært kjennetegnet av synd, urettferdighet og opprør mot Gud og hans vilje. Den har avlet urett, undertrykkelse og vold — både blant enkeltpersoner og blant nasjoner. Bibelen omtaler den som «den nåværende onde verden». (Gal. 1: 4) Det lar seg ikke gjøre å forbedre den. Derfor må den forsvinne!

Vitenskapsmennenes frykt ugrunnet

Men det vil ikke bety enden på planeten jorden. Som vi så i den foregående artikkelen, har vitenskapsmennene gitt uttrykk for frykt for «kosmiske katastrofer som truer jorden». En slik frykt er imidlertid bare grunnet på hypoteser angående ting som kan skje. Den tar ikke i betraktning den viktigste kosmografiske faktoren — Gud og hans hensikt med jorden.

Pierre-Paul Grassé, et medlem av det franske vitenskapsakademi, sier:

«Den orden som preger naturen, ble ikke oppfunnet av menneskesinnet, og den er ikke et produkt av visse oppfatningsevner. Nei, den er en realitet som er blitt fullt ut forstått av slike fysikere og matematikere som Planck og Einstein. En slik orden forutsetter at det finnes en intelligens som har evnen til å organisere. En slik intelligens kan ikke være noen annen enn Gud.»

Ja, stadig flere vitenskapsmenn har kommet til den konklusjon at det er mer fornuftig å anerkjenne at det finnes en vis Skaper, enn å forsøke å forklare universets eksistens ved å si at det er blitt til ved tilfeldigheter.

Ettersom det er tydelig at det finnes en Gud, blir nå spørsmålet: Hva er hans hensikt med jorden? Hans Ord, Bibelen, svarer: «Så sier [Jehova], som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er [Jehova].» (Jes. 45: 18, EN) Da Jehova Gud skapte jorden, var det ikke hans hensikt at han med tiden skulle ødelegge den. (Sal. 104: 5) Det er Guds hensikt at jorden skal være «til bolig for folk», at det skal bo rettferdige menn og kvinner som har innviet sitt liv til å gjøre hans vilje, på den. Det forklarer hvorfor Jesus lærte de kristne å be: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» — Matt. 6: 9, 10.

En rettferdig, «ny jord» — hvordan?

Når vi nå har slått fast at Jehova Gud, «han som dannet jorden», «han som grunnfestet den», har en tydelig uttrykt hensikt med den planeten vi bor på, gjenstår det for oss å forsøke å forstå hva Bibelen mener når den taler om «en ny jord, hvor rettferdighet bor». — 2. Pet. 3: 13.

Det er tydelig at den lovte ’nye jord’ ikke kan være en ny planet. Hva uttrykket sikter til, kan vi utlede av sammenhengen i Peters annet brev. For å vise hva som vil skje før den rettferdige, ’nye jord’ blir opprettet, taler Peter om vannflommen på Noahs tid. Han sier at det «var himler og en jord [gresk: ge] som steg fram av vann og består ved vann, i kraft av Guds ord. Og ved vann gikk den første verden [gresk: kósmos] under da den ble oversvømt av vann». — 2. Pet. 3: 5, 6.

Hvilken «verden» var det som ble ødelagt i vannflommen? Litt tidligere i det samme brevet skriver Peter: «Heller ikke sparte han [Gud] den gamle verden [kósmos]. Det var bare Noah, rettferdighetens talsmann, og sju andre han lot overleve da han førte storflommen over de ugudeliges verden [kósmos].» (2. Pet. 2: 5) En ’verden av ugudelige’ endte således i vannflommen. Men selve jorden og noen få mennesker på den ble bevart.a Det var det onde, ugudelige menneskesamfunn som ble tilintetgjort, ikke planeten jorden.

Det er på lignende måte med tanke på den symbolske jord, det fordervede menneskelige samfunn som har utviklet seg siden vannflommen, Peter videre sier: «De himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt [tilintetgjøres, NW].» (2. Pet. 3: 7) Ja, akkurat som planeten jorden ble bevart da «de ugudeliges verden» fra tiden før vannflommen ble tilintetgjort, vil den bli bevart gjennom «ilden» eller ’tilintetgjørelsen’ av «de ugudelige» og deres regjeringer. De sistnevnte og det onde menneskesamfunn de regjerer over, utgjør «de [symbolske] himler og den [symbolske] jord som nå er». — Jevnfør Åpenbaringen 21: 8.

Peter tilføyer: «Men vi ser fram til det han [Gud] har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» Det er således tydelig at han med disse ordene sikter til en rettferdig, ny regjering (Guds rike med Kristus som konge) og et fornyet menneskesamfunn. — 2. Pet. 3: 13.

Hvordan du kan få overleve

Mens de fleste framtidsforskere er sørgelig pessimistiske med hensyn til jordens og menneskesamfunnets framtid, er kristne mennesker som virkelig tror på og følger Bibelen, svært optimistiske. De ser i de kriser som har gjort seg gjeldende på jorden siden 1914, det «tegnet» som Jesus sa til sine etterfølgere at de skulle være på utkikk etter. Jesus sa også: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær. . . . når dere ser at dette skjer, [skal dere] vite at Guds rike er nær. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende.» — Luk. 21: 10, 11, 25, 26, 28, 31, 36; Matt. 24: 3, 7—13.

Jehovas vitner er på ingen måte «dommedagsprofeter». De forkynner det beste budskap som finnes, nemlig budskapet om at Guds rike er i ferd med å overta herredømmet over jorden. De er med på å oppfylle Jesu profetiske ord: «Og evangeliet [dette gode budskap, NW] om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden [télos] komme.» (Matt. 24: 14) «Enden» vil bety at den nåværende onde tingenes ordning blir tilintetgjort, at det blir slutt på urettferdighet, undertrykkelse, vold, kriger, hungersnød og sykdom — ja, til og med på lidelser og død. — Åp. 21: 1—5.

Nei, «verdens ende» er virkelig ikke noe å frykte for. Det er i stedet noe å se fram til, ettersom det er en begivenhet som vil føre til at det blir opprettet en rettferdig, ny tingenes ordning på denne vakre jorden, som Gud ’grunnla på dens søyler, for at den aldri i evighet skal rokkes’. — Sal. 104: 5.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Guds rike er i ferd med å overta herredømmet over jorden