levningen av den «lille hjord». De blir ikke døpt til Kristi død, for den store Døper Jehova Gud vil det annerledes med dem. Det er hans vilje å la dem overleve Harmageddon-slaget i nåtidens «ark» til frelse, så de kan bli fruktbare og få mange barn i den rettferdige nye verden, og få være med på å bygge opp paradiset på den rensede jord og bebo den som fullkomne mennesker i Guds bilde og likhet for all tid. De er derfor ikke lik Kristi levning som blir «begravd med ham ved vår dåp til hans død» eller «forent med ham ved likheten med hans død». Selv om noen av de «andre får» dør i den tiden som er igjen før Harmageddon, så ofrer de aldri sine utsikter til fullkomment liv i det nye jordiske paradis. De sovner inn med håp om oppstandelse til menneskelig liv på jorden under Kristi tusenårige rike. De blir derfor døpt til den større Noah ved at de hører den rette Hyrdes røst når han i dag utroper det gode budskap om Riket over hele jorden som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og ved at de hengivent følger ham som Guds salvede konge. Av denne grunn har de begynt å leve et nytt liv. De kaster ikke lenger bort tiden med å etterligne denne verdens levemåte, men lever i samsvar med den nye tingenes ordning, sikkerhetens ark.

Bønn til Gud om en god samvittighet

 1. Hvordan ventet Guds tålmodighet I Noahs dager? Hvordan venter den nå?

APOSTELEN Peter minner om at «Guds tålmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd». (1 Pet. 3: 20, NW) Siden 1914 har vi levd på ’Jehovas forberedelsesdag’, for tiden fra 1914 og til den universelle Harmageddon-krig er «endens tid» for denne verden, «avslutningen på tingenes ordning». (Nah. 2: 4, KJ) Alle begivenheter viser at våre dager er lik Noahs dager, og atter en gang legger Jehova Gud sin tålmodighet for dagen — og venter og venter. Etterat befalingen om å bygge arken var gitt til Noah da hans sønner var gifte, må Gud ha ventet tålmodig i flere tiår. På tilsvarende måte har vi nå i tiden for Kristi Jesu nærvær i det himmelske rike allerede opplevd mer enn tre tiår siden 1914. Vi vet ikke hvor lenge Guds tålmodighet ennå vil vente før han slipper dåpen med ild løs over denne verden og ødelegger den, for det er ikke gitt oss å vite den nøyaktige dag og time.

 2. Hvorfor betyr ikke Guds tålmodighet senhet med hensyn til hans løfte?

² Vi kan ikke fortolke dette dit hen at Gud er sen med hensyn til sitt løfte om å opprette den nye verden med nye himler og en ny jord til velsignelse for alle jordens slekter, levende og døde. Han har fastsatt dagen og timen, og han kommer til å holde sin timeplan. Intet av det Satan Djevelen har gjort eller ennå kan komme til å gjøre, vil få Ham til å utsette den dagen en eneste time og forsinke ilddåpen over denne verden. Av den grunn sier Peter at denne «Jehovas dag» skal komme like plutselig over denne vantro, hånlige og likegyldige verden som en tyv om natten. Vi håper derfor at ingen ting vil hindre oss fra å være på vakt, men ønsker at vi alltid må finnes i «arken», oppholde oss der og være døpt til den større Noah på den forferdelige dag og time. Ifølge apostelen Peter bør vi ’betrakte vår Herres tålmodighet som frelse’. Vi bør forstå at han er tålmodig med oss og gir oss tid til å arbeide på vår frelse med frykt og beven. Dette arbeid består for en del i å prøve å hjelpe så mange som mulig av de «andre får» til å omvende seg, slik at de kan søke Guds beskyttelse og bli frelst fra den kommende ødeleggelse. Han vil ikke at noen av dem skal bli ødelagt, men ønsker at de alle skal innta den angrende holdning som leder til frelse i arken. Det tar tid å undervise dem og lede dem inn, i arkens tingenes ordning, og Jehova har vært god nok til å være tålmodig i tilstrekkelig tid. Men den tiden nærmer seg nå raskt sin avslutning på hans fastsatte dag og time. — 2 Pet. 3: 9, 15, NW.

 3, 4. a) Hva måtte Noah og hans familie finne seg i på jorden? b) Hva må vi finne oss i, og hvem er mest tolerant?

³ I tiden før vannflommen i Noahs dager, var jorden fylt med vold. Menneskelig kjøtt hadde fordervet sin levemåte og sin moralske vandel, og engler fra himmelen var med på å forringe menneskeslekten. De kjempemessige nefilim tyranniserte menneskeskapninger og skapte seg selv et navn, akkurat som helter gjør. Menneskene misbrukte Jehovas navn og brakte forhånelse over det med sitt religiøse hykleri. Noah og hans familie måtte finne seg i meget.

⁴ På lignende måte må vi finne oss i vår tids vold, i fordervelsen av det menneskelige samfunn og i den brutalitet de totalitære diktatorer legger for dagen. De etterligner nefilim i å utbre sitt eget ry og misbruke sin makt til å tyrannisere menneskeheten. Vårt samarbeid med Kristus Jesus, den større Noah, krever at vi i hans gjerning må tåle den spott og hån som blir slynget mot oss av verdslige religionsdyrkere mens kristenhetens religiøse hykleri fremdeles bedrar de lett-troende menneskene. I disse tider som er «svære å ha å gjøre med» må vi finne oss i en hel del, og Gud selv ’tåler i stort langmod de menneskelige vredens kar som bare er dannet til undergang’. Amerikanerne og andre folk kan nok skryte av den religiøse toleranse som blir garantert i deres rettighetserklæringer, men den behandling de overalt gir Jehovas vitner, viser at de ikke er tolerante i praksis. Når det gjelder toleranse, så har Jehova Gud vist den størst tenkelige religiøse toleranse mye lenger enn den amerikanske nasjon og alle andre moderne nasjoner har eksistert. Han har nå gjort det i 4319 år eller siden Babylon ble grunnlagt like etter vannflommen. Denne Guds tålmodighet har gitt oppriktige mennesker anledning til å komme seg vekk fra falsk religion før den til slutt går under sammen med sine stivsinnede tilhengere.

 5. Hva er vannflommens motstykke? Hvem kan vente det i sin levetid?

⁵ Nåtidens motstykke til vannflommen er Harmageddon-slaget. De første kristne levde som om det skulle komme i deres generasjon og de skulle overleve det i de kristnes ark. Men det er vi som lever i dag