Den fred som etterfølger krigen fra himmelen
«Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer; for de første ting er veket bort.» — Åpb. 21: 1, 4.
1. Hva er Jehovas hensikt med jorden?
«JORDEN står evindelig.» Denne inspirerte uttalelsen beviser at den religiøse påstanden om at jorden skal ødelegges, er falsk. Jehova skapte ikke jorden til å være øde, men «dannet den til bolig for folk». Denne Guds kunngjorte hensikt gjendriver den påstanden at ild skal gjøre jorden om til aske. Jehova har ikke til hensikt å ødelegge jorden, men å berge den. Harmageddon skal ikke legge den øde, men vil i stedet «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Pred. 1: 4; Es. 45: 18; Åpb. 11: 18.
2, 3. Hva sier Bibelen om ødeleggelsen av himlene og jorden og hvorfor kan det ikke bety de bokstavelige himler og den bokstavelige jord?
2 Men er det ikke så at Bibelen sier at jorden er spart til ilden på dommens dag? Jo, det gjør den, og enkelte kan kanskje trekke den forhastede slutning at det motsier det andre skriftstedet som sier at jorden står evindelig. Det er imidlertid ikke tilfelle, for når man leser denne uttalelsen om ild i dens rette sammenheng, kommer det klart fram at det ikke er den bokstavelige kloden som er ment med uttrykket «jord»: «Det var himler i gammel tid og en jord som hadde framstått fast ut av vann og midt i vann ved Guds ord, og ved disse midler led datidens verden ødeleggelse da den ble oversvømt av vann. Men de himler og den jord som er nå, er ved det samme ord spart til ilden og blir oppholdt inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og ødelegges. Men Jehovas dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forsvinne med en fresende lyd, men elementene skal bli oppløst i en intens hete, og jorden og gjerningene på den skal bli avdekket. Etter som alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da vise en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete. Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdigheten bo.» — 2 Pet. 3: 5—7, 10—13, NW.
3 Det første leddet i denne uttalelsen gjelder vannflommen på Noahs tid, da den daværende verden som besto av himler og en jord, ble ødelagt ved vann. Ødela vannflommens vannmasser den bokstavelige planet Jorden? Nei, det gjorde de ikke, for Noah og hans familie overlevde vannflommen i en ark, gikk ut av den da vannet trakk seg tilbake, og satte sine føtter på den samme jorden som de hadde stått på før flommen. Den bokstavelige jord overlevde vannflommen og består til denne dag, og den bærer på merkene etter denne erfaringen med vannmassene. Og vannflommen på Noahs tid ødela så visst ikke de bokstavelige himler mange lysår over jordens overflate! Likevel var det himler, og en jord som forsvant og ble erstattet med andre himler og en annen jord, «de himler og den jord som er nå», og det er disse som nå skal ødelegges med ild. Og i stedet for dem skal det komme «nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdigheten bo». Stjernehimmelen og denne planeten overlevde vannflommen på Noahs tid, og de kommer på samme måten til å bestå gjennom Harmageddons brennende ødeleggelse og fortsette å stå til evig tid. Hvordan kan for øvrig disse religionsdyrkerne som holder fast på en bokstavelig tolkning, komme til himmelen når jorden blir oppbrent, når det til og med står at «himlene blir oppløst i brann»?
4. Hvilke himler og hvilken jord gjorde vannflommen slutt på, og hvilke himler og hvilken jord vil Harmageddon gjøre slutt på?
4 Hva var så fortidens himler og jord som ble fjernet ved vannflommen? «Himler» hentydet til usynlige åndeskapninger som hadde sluttet seg til Satan i opprør og hadde materialisert seg for å leve sammen med kvinner. Denne ordningen ble det slutt på i og med vannflommen. «Jord» betydde de onde menneskeskapninger som bodde på denne planeten, og som ble ødelagt i vannflommen. Denne oppfatningen er ikke en vilkårlig, privat fortolkning, for Bibelen bruker meget ofte betegnelsen på et sted eller et område som et uttrykk for dem som bor der, akkurat som menneskene i dag snakker om Russland eller Egypt eller Mexico og kan mene enten landet eller folket, alt etter sammenhengen. Tenk på følgende skriftsted: «Hør, I himler, og lytt til, du jord!» «All jorden søkte Salomos nærvær, for å høre hans visdom.» «Syng for [Jehova], all jorden!» De fysiske himler og den fysiske jord blir ikke oppfordret til å lytte. De har ikke noen ører de kan høre med. Men de engler som bor i himmelen, kan lytte, og de menneskene som bodde på jorden, kunne gå for å høre på Salomo, og de kunne synge Jehovas pris. Satan og hans demoner eksisterer fremdeles, selv om de ikke gjør det i den samme ordning som før vannflommen, og de utgjør de himler som skal bli ødelagt i Harmageddon. Mennesker som er organisert i nasjoner som motstandere av Jehova, utgjør den jord som skal bli fortært i Harmageddons brennende dommer. — Es. 1: 2; 1 Kong. 10: 24, AS; Sl. 96: 1; 1 Mos. 6: 1, 2; 2 Kor. 4: 4; Ef. 6: 12; Åpb. 12: 9, 12; 20: 1, 2.
5. Hvem har sviktet hvem, og hva har menneskenes freds anstrengelser ført til?
5 Det er først etter dette det kommer varig fred til jorden, og den kommer til tross for at folk flest er av en annen mening. Mange mennesker i dag tenker som så at Gud ikke er interessert i jorden, og at han har forlatt den. De resonnerer på samme måten som mange gjorde på Esekiels tid: «[Jehova] ser oss ikke, [Jehova] har forlatt landet.» Men Jehova vil ikke forlate og svikte hverken jorden eller lydige mennesker på den. Det er i virkeligheten kristenhetens mennesker som har sviktet og forlatt ham: «For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» I stedet for å drikke det livgivende sannhetens vann som finnes i Jehovas Ord, vender de seg til vitenskapelig filosofi og politiske planer som det bare står mennesker bak. I stedet for å stole på at Kristi rike skal opprette fred, setter de sin lit til diplomati og umenneskelig krigføring. Det førstnevnte kommer de ingen vei med på grunn av nasjonal selviskhet, og det sistnevnte bærer bare spiren i seg til framtidige konflikter. Mens de taler om fred, forbereder de seg til krig. «De sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.» Det er ikke til å undre seg over at «fredsbudene gråter sårt», for deres forhandlinger ender alltid i skuffelse og fiasko. Og krig, som aldri kan løse noe problem, blir et stadig farligere alternativ nå i atomalderen, som formannen i den britiske forening til vitenskapens fremme pekte på: «Vi må se den mulighet i øynene at gjentatte atomeksplosjoner vil føre til en grad av alminnelig utbredt radioaktivitet som ingen kan tåle eller unnslippe.» Jehova overdriver altså ikke når han sier at han må forhindre at de «ødelegger jorden», gjør han vel? — Esek. 8: 12; Jer. 2: 13; 6: 14; Es. 33: 7.
En fredelig verden etter Harmageddon
6. Hvorfor behøver ikke Harmageddon bli utkjempet flere ganger?
6 Krigen fra himmelen bærer ikke spiren i seg til framtidige konflikter, for det er en rettferdig krig som ikke etterlater noen urettferdighet. Profetien sier: «Hva er det I tenker ut mot [Jehova]? Han skal gjøre ende på eder; trengselen skal ikke komme to ganger.» Jesus sa også at denne trengselen ikke skulle komme igjen. (Nah. 1: 9; Matt. 24: 21) Hvorfor skulle den vel det? Alle fredsforstyrrere vil da være fjernet fra jorden, og bare fredselskere er tilbake. De vil alle være hengitt til den eneste sanne Gud, Jehova, og bli ledet av hans pririsipper. Det vil være enhet i tanker og i handlinger. Og det er klart at det ikke kommer til å bli noen gjenoppliving av krigføring menneskene imellom da, når det til og med nå, midt i en kjempende, blødende, døende gammel verden, er slik at Jehovas nye verdens samfunn opplever oppfyllelsen av denne fredfylte profeten: «De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig.» — Mika 4: 3.
7. Hvordan har menneskene holdt mål med hensyn til Jehovas opprinnelige hensikt med jorden?
7 Men disse «nye himler og en ny jord» som erstatter «de himler og den jord som er nå», «den nærværende onde verden», kommer til å utrette meget mer enn bare det å gjøre slutt på menneskenes kriger. De kommer til å få se virkeliggjørelsen av alle Jehovas hensikter angående jorden: «Jeg har både sagt det og vil la det komme; jeg har uttenkt det, jeg vil også gjøre det.» Jehovas opprinnelige hensikt var at jorden ikke bare skulle være bebodd av rettferdige mennesker, men også at den skulle forskjønnes av dem. De skulle dyrke og vokte jorden og legge den under seg og sørge for at den var kledd med grønne vekster som skulle forhindre at jordsmonnet forsvant med erosjon, og som ikke måtte bli kvalt av uønsket ugress. De skulle legge jorden under seg, føre kontroll med den, bevare den i en parklignende tilstand og dessuten råde over dyrene på en kjærlig måte. Hvor ynkelig har ikke denne verdens mennesker kommet til kort! På grunn av kommersielt begjær har menneskene ribbet åsene for skoger og latt landet bli utsatt for eroderende vind og regn. Ved å pløye ned gresstorven på de store slettene har menneskene forvandlet disse bølgende grønne strekningene til verdiløse sandørkener. For å få tak i jordens mineraler skyller de enkelte ganger bort jordsmonnet og etterlater en steinørken bestrødd med digre kampesteiner. Og de dyrene som de ikke har utnyttet på en ødsel måte for å tjene penger, har de i tankeløs selviskhet myrdet for sportens skyld. For en forvirring menneskene har laget der de har handlet stikk i strid med Jehovas hensikter med jorden! I stedet for å dyrke den har de ribbet den, i stedet for å vokte den har de utbyttet den, i stedet for å underlegge seg den, har de ødelagt den, og i stedet for å råde over dyrene i kjærlighet har de i selviskhet utnyttet dem eller drept dem til ingen nytte. — Gal. 1: 4; Es. 46: 11; 1 Mos. 2: 15; 1: 18.
8. Hvordan har menneskene vist mangel på verdsettelse av jorden som sitt hjem?
8 Menneskene har ikke satt pris på sitt hjem jorden. Grepet av begjær har de utbyttet dens dyreliv og planteliv og dens mineralrikdommer, uten å ta noe som helst hensyn til kommende generasjoners behov. Og selv på samme tid som jorden blir herjet og utplyndret, går utbyttet til å berike noen få, mens flertallet lider mangler. Ødeleggelsen av jorden tiltar stadig i hurtighet nå i atomalderen. Ødeleggelsen stopper ikke med at naturrikdommene uttømmes, men jordens evne til å opprettholde selve livet settes i fare. Bruken av dødelige stråler i industri og legevitenskap og prøvingen av atomvåpen forurenser jorden og havet og luften, slik at mange vitenskapsmenn frykter for at forurensningen vil nå så langt at det vil bli umulig for noen livsform å leve på jorden. Selv om enkelte religionsdyrkere lærer at Jehova har til hensikt å ødelegge jorden, så viser kjensgjerningene at det er menneskene som truer den. I stedet for å ødelegge den vil Jehova komme den til unnsetning. Han må redde den fra fordervede mennesker ved å reise seg i Harmageddon for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
9. Hvordan kommer lydige mennesker til å behandle jorden etter Harmageddon?
9 Bare lydige mennesker kommer til å overleve dette Guds, den Allmektiges, slag. De kommer til å sette pris på sitt hjem jorden, og de kommer til å vise det ved å ta seg av den i harmoni med Guds vilje. De kommer til å dyrke den, forskjønne den og forvandle den til et jordisk paradis, alt under ledelse av de usynlige nye himler. Tidligere hungertilstander vil bli glemt når jorden gir sin grøde, og det blir aldri noen tørke eller plantesykdom eller insektplage som forårsaker at høsten slår feil. (Sl. 67: 7) Land som ikke blir brukt i matproduksjonens tjeneste, kommer til å være dekket med gress og blomster, buskas og skog, og by på muligheter for adspredelse og hvile for menneskene og bosteder for alle slags fugler og dyr. Det skal råde en varig fred mellom menneskene og dyrene mens menneskene utøver det herredømme Gud har gitt dem.
10. Hvilken forandring må finne sted før menneskenes handlemåte forandres?
10 Menneskene kommer til å ha Guds lov i sitt hjerte. Hans prinsipper vil litt etter litt bli en del av deres sinn. Deres samvittighet, som er opplært i rettferdighet, vil lede dem på rettferdighetens og kjærlighetens stier. Regler vil etter hvert miste sin betydning når ord og handlinger har sitt utspring i hjerter fylt av rettferdighet. Godhet kommer ikke ved lovgivning, men kommer innenfra, umiddelbart, når hjertene er fylt av Jehovas ånd. Til tross for at det finnes mange gode lover og ledende prinsipper, vender menneskene seg i dag til det som er umoralsk og ondt, for deres ord og handlinger drives av ufullkomne og syke hjerter, og fra slike hjerter kommer det mange onde ting. (Ordspr. 23: 7; Matt. 12: 34; 15: 19) Før det kan finne sted noen virkelig forandring i sinn og oppførsel, må det foregå en forandring med hjertet. Når hjertene er fylt med kjærlighet til Jehova og aktelse for hans vilje og veier og tanker, da, og bare da, vil det senke seg rettferdighet og fred over jorden.
11. Hva vil det ikke mer være behov for?
11 Da kommer det ikke til å være noen krig mer, ingen våpenprøver mer, ingen utskrivning og opplæring av menn til å kjempe og drepe. Ressurser som nå sløses bort i krig, skal bli brukt til gagn for menneskene og til opparbeidelse av jorden. Det blir ikke lenger noe behov for internasjonal politikk, for alle kommer til å tilhøre ett og samme folk, Jehovas folk, uansett hvilken hudfarge de har eller hvor de bor. Det trengs ikke noen leger, for det kommer ikke til å være noen syke; det trengs ikke noen begravelsesbyråer, for det kommer ikke til å være noen døde; det trengs ikke fengsler, for det blir ingen forbrytere; det trengs ikke noen skilsmissedomstoler, for det blir ingen skilsmisser; og det trengs ikke noen hjem for foreldreløse barn, for hvem skulle vel bo der?
12, 13. Hvilken profeti gjelder direkte jordiske forhold etter Harmageddon, og hvilken fredelig beskrivelse gir den?
12 Åpenbaringen 21: 1, 3, 4 gir en direkte beskrivelse av forholdene i den nye verden etterat «de himler og den jord som er nå,» er forsvunnet. Vers én sier: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.» Det er ikke bare de usynlige styrende himler og de synlige jordiske herskere i denne onde verden som vil være borte, men de menneskemasser som er fremmede for Gud, og som blir billedlig framstilt ved det hvileløse og opprørte hav, vil også være fjernet. De kan ikke tjene to herrer; de kan ikke tjene Gud og samtidig støtte Satans skjøkelignende system. (Es. 17: 12, 13; Matt. 6: 24; Luk. 21: 25; Åpb. 17: 1, 15) De som er tilbake på jorden, kommer til å være dem som nå, før Harmageddon, søker saktmodighet og rettferdighet, som studerer og i lydighet følger Jehovas Ord. Etter Harmageddon får versene tre og fire i Åpenbaringen, kapitel tjueen, sin anvendelse på dem: «Og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.»
13 Bare dette løftet dekker faktisk alt mulig. Hvis det ikke skal være noen tårer, blir det ingen bedrøvelse, ingen nedstemmende eller undertrykkende forhold, ikke noe annet enn tilfredshet og lykke. Hvis det ikke skal være noen pine kan det neppe finne sted noen lemlestende ulykker. Det kan ikke eksistere noen sykdom når det ikke skal være noe skrik. Og når døden ikke er mer, vil lydige mennesker leve for bestandig og glede seg over de paradisiske forhold på jorden, som står evindelig. Når bekymringer, vanskeligheter, sorg, sykdom, smerte, krig og død er borte, hva kan da spolere den opphøyde fred og tilfredshet og glede som skal råde i Jehovas nye ’rettferdighetens’ verden? Det er klart at alle, fornuftige mennesker må ønske å få evig liv der.
14. Hvilken innvending kommer enkelte med, men hvordan er de inkonsekvente?
14 Men merkelig nok svarer enkelte at de ikke ville like å leve i en verden som er uten vanskeligheter. Det ville bli kjedelig og uinteressant, sier de, og hevder at vanskelighetene utgjør en utfordring som kvikker opp i tilværelsen. Slike mennesker er imidlertid meget inkonsekvente. Til andre tider klager de bittert og sier at hvis Gud er allmektig, burde han ikke tillate så mange vanskeligheter på jorden. Hvorfor klager de da? Hvorfor takker de ikke Gud for at han tillater vanskelighetene å eksistere? Sier de ikke at det er disse vanskelighetene som gjør deres liv interessant og fordriver kjedsommeligheten? Og de synes at en ny rettferdighetens verden som er fri for vanskeligheter, virker lite tiltalende. Hvorfor bruker de seg da på Gud for at han tillater de vanskeligheter som de påstår gjør dem lykkelige? De er i virkeligheten urimelige og barnslige og nekter å være tilfredse uansett hva Jehova tillater eller gjør. Jesus sammenlignet sin generasjon med barn som ikke ville leke hverken en lystig eller en sørgmodig lek. Menneskene på hans tid likte ikke Johannes fordi han hverken åt eller drakk, og de likte ikke Jesus fordi han både åt og drakk. De ønsket bare å finne feil, å være utilfredse og kritiske. Mennesker som i dag klager over at det er så mange vanskeligheter i denne gamle verden, og som også klager fordi det ikke skal være noen i den nye verden, kommer i samme kategori. — Matt. 11: 16—19.
15. Hva kommer til å forhindre at den nye verden blir kjedelig?
15 Den nye verden blir ikke kjedelig. Det er ikke nøvendig med vanskeligheter og sykdom og død for å forhindre at den blir det. Det kommer til å være arbeid å utføre, og løftet går ut på at menneskene skal «nyte frukten av sine henders gjerning». Det kommer til å være en overflod av arbeid, både mentalt og fysisk. Det vil være en fengslende oppgave å dyrke og vokte og underlegge seg jorden, og å utøve et kjærlig herredømme over dyrene vil være en kilde til inderlig glede. Enkelte mennesker vil gjøre oppfinnelser, andre vil framstille forskjellige ting, og atter andre vil bruke tingene. Det kommer til å være en mengde forskjelligartet arbeid, hvert med sine problemer som utfordrer menneskenes mentale evner og manuelle ferdigheter. Lediggang og ensformighet kommer ikke til å eksistere og gi årsak til kjedsommelighet.
Fly til fjells nå!
16. Hvorfor bør vi være takknemlige for Jehovas tålmodighet i stedet for å beskylde ham for å være sen?
16 Vi bør heller ikke la det råde noen form for lediggang i vårt liv nå, for det ville føre til vår ødeleggelse. Enkelte tror at Jehova er sen til å utkjempe Harmageddon og opprette den nye verden. Men han er ikke sen, han er tålmodig, og det forat vi skal bli frelst: «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, som noen mennesker akter det for senhet, men han er tålmodig med dere, for han ønsker ikke at noen skal bli ødelagt, men at alle skal komme fram til omvendelse.» «Så sant jeg lever, sier [Jehova], Israels Gud, jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø?» Nå har menneskene fått en spesiell tidsperiode forat de skal kunne fly fra den dødsdømte gamle verden under Satan og komme inn under den nye tingenes ordning under Kristus, forat de skal følge strømmen av mennesker fra alle folkeslag som kommer til Jehovas fjell. — 2 Pet. 3: 9, NW; Esek. 33: 11.
17. Hvorfor er denne gamle verden blind, og hvordan kan den sammenlignes med en drukken mann?
17 Denne gamle verden er blind og døv for dette budskapet og forstår ikke hvor farlig denne tiden er. Hvorfor? Det er på grunn av det dekket dens gud legger over den: «Om nå det gode budskap vi forkynner, virkelig er tildekket, da er det tildekket blant dem som går til grunne, blant hvem guden for denne tingenes ordning har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra det herlige gode budskap om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne gjennom.» Har du noensinne sett en full mann? Husker du det slørete, omtåkete uttrykket han hadde i øynene? Han kan ikke se klart, tenke nøkternt eller føre seg sikkert. Men spør ham, og han sier at han er helt klar og kan gjøre hva som helst og alt mulig så godt som noen. Han er i en omtåket tilstand, men han vet det ikke. På samme måte har Satan lagt et tilslørende, bedøvende dekke over nasjonene i denne tingenes ordning og blindet dem uten at de vet det. De tror at de kan se klart og høre tydelig og tenke nøkternt, men de er i virkeligheten drukne av Satans vin, hans religiøse og politiske propaganda. Han har vevd et slør av løgner og tvunget det på menneskenes sinn og lagt det som et dekke over nasjonenes øyne, og i blinde blir de ført av sted til nedslaktningen i Harmageddon. Satans propaganda og «uttalelser som er inspirert av demoner, . . . går ut til kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag». — 2 Kor. 4: 3, 4; Åpb. 16: 14, NW; Jer. 51: 7; Åpb. 17: 2; 18: 3.
18. Hvordan betrakter de blinde det budskap vi forkynner, men hva er verdens visdom?
18 Men tror du at alle disse menneskene som er bedratt og blindet av Djevelen, vil innrømme det? Nei, ikke noe mer enn den drukne vil innrømme at han er drukken! Forkynn sannheten til dem, fortell dem om Kristi offer, pek på at hans rike er opprettet, legg fram bevisene for at vi lever i de siste dager for denne gamle verden, advar dem om at Harmageddon nærmer seg, og forklar hvordan de kan unngå å gå til grunne — og hvordan verdsetter de det hele? Det «er dårskap for dem som går til grunne». Denne bedratte verden er blindet av sin egen formentlige visdom, akkurat som Bibelen sier ’at verden ikke kom til å kjenne Gud ved sin visdom’. Etter som det å kjenne Gud betyr evig liv, og etter som det er verdens visdom som stiller seg hindrende i veien for denne livgivende kunnskap, er det både sikkert og visst at «denne verdens visdom er dårskap». For å kunne unnslippe dette dårskapens slør og få syn og forståelse i lyset av Jehovas Ord må menneskene bli befridd for dette dekke som Satan har bundet over deres øyne. — 1 Kor. 1: 18, 21; 3: 19, NW; Joh. 17: 3.
19. Hvor er det eneste stedet vi kan unnslippe Satans blindende dekke?
19 Og hvor kan de gå for å bli frigjort fra dette blindende dekke? Det er bare ett sted hvor det er blitt ødelagt: «Og han skal på dette fjell tilintetgjøre det slør som omslører alle folkene og det dekke som dekker alle hedningefolkene.» (Es. 25: 7) På Jehovas fjell, i Rikets område under Kristus, eksisterer ikke Satans dekke, og det er til dette fjellets beskyttelse at menn og kvinner og barn fra alle folkeslag nå oppfordres til å fly. Hundretusener har allerede gjort dette, og mange flere tusener er i ferd med å fly, og atter andre tusener kommer fremdeles til å våkne opp og fly, og alle sammen kommer de til å overleve krigen fra himmelen og i all evighet nyte godt av den fred den bringer til jorden.