’Bruk ikke verden fullt ut’
«De som må ha med verden å gjøre, bør ikke bli oppslukt av den. Dette sier jeg fordi denne verden, slik vi kjenner den, er i ferd med å forgå.» — 1. KORINTER 7: 31, The Jerusalem Bible.
1, 2. a) Hvilket syn har mange i dag på verdens framtid? b) Hva sa Paulus om verden og om bruken av den?
«MAN kan ikke forutsi de overraskelser eller skuffelser fremtiden har i gjemme. . . . Ad knudrede eller ad jevne veier synes verden allikevel å gjøre fremskritt og å ville gjøre fremskritt.» Dette sa den kjente historikeren H. G. Wells for noen tiår siden. Trass i de utallige kriser og katastrofer mener mange at menneskene på en eller annen måte vil klare å løse sine problemer, og at verden kommer til å overleve, stort sett slik vi kjenner den.
2 Men den kristne apostelen Paulus, som skrev under inspirasjon, holdt fram et annet bilde da han i et brev til sine medtroende kom med denne oppfordringen: «De som gjør bruk av verden, [bør være] som de som ikke bruker den fullt ut.» En annen oversettelse gjengir dette slik: «De som må ha med verden å gjøre, bør ikke bli oppslukt av den. Dette sier jeg fordi denne verden, slik vi kjenner den, er i ferd med å forgå.» (1. Korinter 7: 29—31, NW; The Jerusalem Bible) Hva betyr dette rådet for Jehovas tjenere i dag?
«Denne verden . . . er i ferd med å forgå»
3. Hva drøftet Paulus i 1. Korinter, kapittel 7? Hva er noe av det han holdt fram?
3 I 1. Korinter, kapittel 7, drøftet Paulus ekteskap blant kristne. Selv om han anbefalte det å være enslig som det beste, innrømmet han at de som gifter seg, «gjør . . . ingen synd». Men han tilføyde at de ville «få vanskeligheter som livet fører med seg», for det følger visse bekymringer med ekteskapet. Når for eksempel en av ens nærmeste er syk, kan det bety en påkjenning. Selv om Paulus ikke mente forfølgelse her, kan ektefolk bli utsatt for ytterligere forfølgelse hvis ektefellene blir skilt fra hverandre, eller hvis foreldre blir skilt fra barna. — 1. Korinter 7: 25—28.
4. Hva betyr 1. Korinter 7: 29?
4 Paulus sa videre: «For øvrig sier jeg dette, brødre, at den tid som er igjen, er begrenset. Derfor bør de som har hustruer, være som om de ikke hadde noen.» (1. Korinter 7: 29, NW) Siden «den tid som er igjen, er begrenset», bør ikke gifte kristne være så fullstendig oppslukt av ekteskapets privilegier og plikter at livet ikke dreier seg om annet. Nei, de bør sette Rikets interesser på førsteplassen i sitt liv, men de skal naturligvis ikke unnlate å oppfylle sine ekteskapelige forpliktelser. (1. Korinter 7: 3—5, 29—40, NW) Fordi vi lever i «de siste dager», har vi enda større grunn til å følge dette inspirerte rådet. — 2. Timoteus 3: 1—5.
5. Hva er den «verden» som vi ikke skal bruke fullt ut?
5 Siden «den tid som er igjen, er begrenset», sa Paulus at «de som gjør bruk av verden, [bør være] som de som ikke bruker den fullt ut». (1. Korinter 7: 29—31, NW) I denne forbindelsen brukes ikke det greske ordet som er gjengitt med «verden» (ko’smos), direkte i betydningen menneskeheten, som det gjør i Johannes 3: 16, men det brukes i betydningen menneskenes livssfære og rammen omkring den. Menneskeheten består av språkgrupper, nasjoner, stammer, familier, rike og fattige, og en generell ramme omgir og berører menneskene. (1. Korinter 14: 10; Jakob 2: 5, 6; Åpenbaringen 7: 9; 14: 6) Ja, det var menneskenes livssfære og det den har å tilby, Paulus siktet til da han sa: «Ikke prøv å få alt det dere kan, ut av verden mens dere bruker den.» — 1. Korinter 7: 31, The New Testament in the Language of Today av William F. Beck.
6, 7. a) I hvilken forstand er det «denne verdens scene skifter»? b) Hva slo apostelen Johannes fast med hensyn til verdens framtid?
6 Paulus viste også at de kristne ikke skulle ’bruke verden fullt ut’ fordi «denne verdens scene skifter». Denne verden kan sammenlignes med de vekslende scenene i et teaterstykke. Selv om den kan virke tiltalende, blir det stadig nye opptredende, og scenearrangementet forandrer seg. Menneskene entrer scenen, og noen opptrer hovmodig. Men snart forsvinner de sammen med sin generasjon og blir glemt. (Forkynneren 1: 4) I vår tid er teppet i ferd med å gå ned for denne gamle verden! Ja, «denne verden, slik vi kjenner den, er i ferd med å forgå». — 1. Korinter 7: 31, The Jerusalem Bible.
7 Apostelen Johannes kom med en lignende uttalelse: «Verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1. Johannes 2: 15—17) Johannes mente tydeligvis at det urettferdige menneskesamfunn skulle forgå ved at Gud tilintetgjorde det, på samme måte som den ugudelige verden før vannflommen gikk til grunne. (Hebreerne 11: 7; 2. Peter 2: 5; 3: 6) Og sammen med urettferdige mennesker kommer selvsagt den nåværende menneskelige ramme om tingene og alt det den har å tilby, til å forgå.
8. Hvilket håp har de kristne selv om denne verden er i ferd med å forgå? Hvordan bør dette berøre vår bruk av verden?
8 Men Jesus viste at på samme måte som noen mennesker med en rett innstilling overlevde vannflommen, kommer noen til å overleve den ’store trengsel’, som nå raskt nærmer seg. (Matteus 24: 21, 22, 36—39, NW; jevnfør Åpenbaringen 7: 9—17.) Allerede nå er en «ny jord» i ferd med å bli dannet. Denne «jord» er et samfunn av mennesker som skal leve her på jorden under Rikets styre. (2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1; jevnfør Salme 96: 1.) Så hvis vi personlig har håp om å overleve og oppnå evig liv i den nye ordning, hvorfor skulle vi da vie det meste av vår tid og bruke de fleste av våre krefter på denne gamle verden, som nå er i ferd med å forgå?
«Så lett som mulig»
9. På hvilken likevektig måte kan Jehovas vitner bruke verden?
9 Som vitner for Jehova som lever i denne tingenes ordning, kan vi ikke «gå ut av verden». (1. Korinter 5: 9, 10) Derfor kan vi med rette bruke verden på en likevektig, passende, begrenset måte. Siden vi betaler skatt, har vi for eksempel rett til å benytte oss av visse tjenester som ’de myndigheter vi har over oss’ yter. (Romerne 13: 1—7) Vi gjør med full rett bruk av postverkets og politiets tjenester og andre lovlige tjenester, for eksempel transportsystemenes tjenester. Hvorfor benytter vi oss av dette? For å kunne leve et ordnet liv og for å kunne utføre det gudgitte arbeid som består i å forkynne om Riket. Men siden vi ikke skal bruke verden «fullt ut», bruker vi alle slike ting bare i den utstrekning de tjener kristne interesser.
10. a) Hva bør vårt liv dreie seg om? b) Hvordan illustrerte Jesus Rikets store verdi? c) Hvis Rikets interesser og «Guds vennskap» betyr mye for oss, hvordan vil da det virke inn på vår bruk av verden?
10 Vi kan ikke la verdslige interesser få være herre over oss. Vi må i stedet la vårt liv dreie seg om vårt forhold til Jehova, tilbedelsen av ham og tjenesten for ham. Viser våre handlinger at «Guds vennskap» er av stor betydning for oss? (Job 29: 4) Og erkjenner vi den store verdien av åndelige ting? Jesus Kristus sammenlignet den store verdien av Riket med ’en perle’ som var så verdifull at en kjøpmann «solgte alt han eide, og kjøpte den». (Matteus 13: 45, 46) På denne måten viste Jesus at en som verdsetter den sanne verdien av det å vinne Riket, vil være villig til å skille seg av med hvilke som helst jordiske skatter for å oppnå det. Hvis Rikets interesser og særlig «Guds vennskap» betyr så mye for oss, vil vi sørge for at «enhver kontakt med verden [er] så lett som mulig». — 1. Korinter 7: 31, Phillips.
«Vi har ikke fått verdens ånd»
11, 12. a) Hva er «verdens ånd»? b) Hvilken ånd har de kristne fått, og hvilken motsetning utgjør den til denne verdens ånd?
11 En annen grunn til at vi ikke skal bruke verden fullt ut, er at det er umulig å være venn med Jehova samtidig som en har «verdens ånd». (1. Korinter 2: 12) Den ånd eller aktiviserende kraft som kontrollerer denne verden, det urettferdige menneskesamfunn, er demonisk. Den utspringer ikke fra Gud. Den verden som står under Djevelens kontroll, legger vekt på selviskhet og på å tilfredsstille lystene i var syndige natur, noe som fører til fiendskap med Jehova Gud. — Johannes 14: 30; Efeserne 2: 1—3; 1. Johannes 5: 19, NW.
12 Apostelen Paulus stilte verdens ånd opp som en kontrast til Guds ånd, og han sa angående de kristne: «Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud.» (1. Korinter 2: 12) Siden verdens måte å tenke og oppføre seg på er i strid med Guds hellige ånds påvirkning og den veiledning vi finner i Guds Ord, må gudfryktige mennesker avsky verdens ånd. De som elsker Jehova, må i stedet framelske den hellige ånds frukt, som er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. — Galaterne 5: 22, 23.
13. Hva skrev Johannes i 1. Johannes 4: 1—6? Har dette noen innvirkning på var bruk av verden?
13 Det er interessant å merke seg at den gamle apostelen Johannes viste at Guds sanne «inspirerte uttalelser» (NW) kom gjennom den sanne kristne menighet, ikke gjennom ukristne, verdslige kilder. Deretter sa han: «Den som kjenner Gud, hører på oss; den som ikke er av Gud, hører ikke på oss.» Det Johannes drøftet, var riktignok «inspirerte uttalelser». Men han slo fast at de kristnes tale ikke er «av verden». (1. Johannes 4: 1—6) Hvorfor skulle vi som er klar over dette. bruke verden fullt ut?
Vi må ’ikke la oss flekke til av verden’
14. Hvordan viser salvede kristne og deres innviede medarbeidere at de ikke er «av verden»?
14 Arbeid og andre gjøremål gjør det nødvendig for Jehovas vitner å «ha med verden å gjøre» på noen områder. Men vi «bør ikke bli oppslukt av den». (The Jerusalem Bible) Det er enda en grunn til at vi ikke bør bli det. Jesus sa at hans etterfølgere «ikke [er] av verden». (Johannes 17: 14) Jehova har gjennom Kristus gjort det mulig å bli fridd ut av denne verden, som står under Satans kontroll. (Kolosserne 1: 13, 14) Ved å være lydige mot den åpenbarte sannhet i Jehovas Ord er salvede kristne blitt helliget eller gjort hellige, satt til side slik at Gud kan bruke dem i sin tjeneste. På denne måten er de og deres innviede medarbeidere av den ’store skare’ blitt skilt ut ved at de ikke er «av verden», den verden som ikke følger Jehovas sannhet. (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 17: 16, 17; Jakob 1: 18; 1. Peter 1: 22) Hvor upassende ville det ikke være for slike mennesker å bruke verden fullt ut!
15. Hva består ifølge Jakob 1: 27 en ren og feilfri tilbedelse i?
15 Når en ikke skal være «av verden», må en innta en nøytral holdning til verdens stridigheter og dens politikk. (Matteus 22: 21; Johannes 18: 36, 37) Salvede etterfølgere av Kristus og deres innviede medarbeidere må heller ikke drive åndelig utukt ved å være venner med verden. Det kreves av dem at de er moralsk og åndelig rene. (Efeserne 4: 25—32; Jakob 4: 4) For å kunne tilbe Jehova på en ren og feilfri måte må vi ’ikke la oss flekke til av verden’. Vi må altså ikke anta synspunkter eller snakke eller oppføre oss på en måte som kjennetegner den syndige menneskeheten, som er fremmedgjort for Gud. (Jakob 1: 27) Vi må ikke ha noen andel i verdens forderv, vold, urettferdige planer og lignende. Ja, behovet for ikke å «la seg flekke til av verden» er en annen vesentlig grunn til at vi ikke skal ’bruke verden slik at vi får alt vi kan, ut av den’. — Becks oversettelse.
Vær ’hellig for vår Gud’
16. Hvorfor skulle israelittene lage «frynsete kanter» på klærne sine?
16 Jehovas folk skiller seg ut fra verden ved at de håper på og trakter etter noe annet enn verden. Dessuten følger de sin hellige Guds vilje. (2. Mosebok 39: 30) De bør vise at de er hellige for Gud. Folk i det gamle Israel skulle av samme grunn lage «dusker [frynsete kanter, NW] på kappeflikene». Over frynsene skulle de sette en blå snor. Dette skulle de gjøre for ikke å være lik moabittene, egypterne og andre. Det ville også minne dem om at de som Jehovas folk skulle være annerledes, og om at de skulle adlyde ham, det vil si ’være hellige for sin Gud’. (4. Mosebok 15: 37—41) Ønsket om å være ’hellige for vår Gud’ bør få oss til å være forsiktige med hensyn til å bruke verden.
17. Hvordan kan det verdslige mål som består i å skaffe seg rikdom, sette vårt forhold til Jehova i fare?
17 Noen av de mål mennesker i verden setter seg, er å skaffe seg rikdom, å oppnå berømmelse og å ta del i virksomheter som er usunne åndelig sett, virksomheter som kan undergrave den kristne tro. Hvis vi for eksempel lar jag etter materielle ting og rikdom spille en dominerende rolle i vårt liv, kan det kanskje forlede oss til å gjøre gale ting for å oppnå selviske fordeler. I så fall bringer det vårt forhold til Jehova i fare. (Ordspråkene 28: 20; jevnfør Jeremia 5: 26—28; 17: 9—11.) Ja, de som bruker verden i en slik grad at de er mest opptatt av å skaffe seg materielle ting, står i fare for å bli involvert i uærlige gjøremål. Det er også fare for at de kommer til å miste troen fordi de forsømmer åndelige spørsmål. Enkelte som gjør det godt innen forretningsverdenen eller blir rike, kan også bli «overmodige», idet de stolt setter sine egne synspunkter over de råd som kommer gjennom Guds menighet. (1. Timoteus 6: 9, 10, 17) Dette er absolutt ikke måten å forbli ’hellig for vår Gud’ på.
18. Hvorfor bør vi ikke ha det verdslige mål som består i å skaffe seg en mengde materielle ting?
18 Jesus sa: «Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner [deres himmelske venner, Jehova Gud og Jesus Kristus] som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.» (Lukas 16: 9) Det er klart at vi trenger noen materielle ting, og vi kan bruke slike ressurser til å fremme Rikets interesser og vinne oss himmelske venner. Men vi bør ikke tillate det verdslige mål som består i å skaffe seg slike ting i overflod, å forderve vårt hjerte. — Lukas 12: 34.
19. Hvordan bør vi betrakte det verdslige mål å gå inn for å oppnå ære?
19 Et annet verdslig mål er det å gå inn for å oppnå posisjon, berømmelse og ære. Dette krever ofte at en bruker mange år på å skaffe seg en høyere utdannelse, på å klatre oppover den sosiale rangstige og lignende. Men Bibelen sammenligner folk som søker sin egen ære, med dem som spiser for mye honning, noe som kan gi kvalmefornemmelser. Vi leser: «Å ete for mye honning er ikke godt, og det at folk søker sin egen ære, er det ære?» (Ordspråkene 25: 16, 27, NW) Det er på lignende måte ubibelsk å ære verdslige helter og stjerner. Dette er noe som kristne foreldre til sine tider kan finne det nødvendig å påpeke på en vennlig måte for barna sine. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 12: 21—23.) Ja, et rett syn på slike spørsmål er absolutt av vesentlig betydning hvis vi ønsker å forbli ’hellige for vår Gud’ og å unngå å bruke verden fullt ut.
’Bruk ikke verden fullt ut’
20, 21. Hvorfor bør vi ikke bruke verden fullt ut?
20 Som vi har sett, bør ikke vi som trofaste vitner for Jehova bruke verden fullt ut. Vi «bør ikke bli oppslukt av den». Det er fordi 1) «den tid som er igjen, er begrenset», 2) «denne verden, slik vi kjenner den, er i ferd med å forgå», 3) vårt liv bør dreie seg om vårt dyrebare forhold til Jehova, 4) vi bør vise at vi har Guds ånd, ikke verdens ånd, 5) vi må sørge for at vi ’ikke lar oss flekke til av verden’, og 6) fordi vi må forbli ’hellige for vår Gud’.
21 Det er bare med Jehovas hjelp vi kan klare å følge dette. (Jevnfør Sakarja 4: 6.) Siden vi har det vidunderlige håpet om Riket, burde vi ikke ønske å bruke verden fullt ut, som om det den har å tilby, er alt vi har. Men hva kan hjelpe oss til å avvise verdslige lyster og en verdslig oppførsel?
Husker du?
◻ Hvilken «verden» siktes det til i 1. Korinter 7: 31?
◻ Hvordan bør de kristne se på det å bruke verden, i betraktning av at «denne verdens scene skifter»?
◻ I hvilken utstrekning kan de kristne med rette bruke verden?
◻ Hvordan skiller Jehovas folk seg ut fra verden når det gjelder de mål de har?
[Bilde på side 18]
Kjøpmannen solgte alt han eide, for å kunne kjøpe «en meget verdifull perle»
[Bilde på side 20]
Israelittene hadde frynsete kanter på klærne sine. Det skulle minne dem om at de måtte være hellige for Jehova. Et ønske om å være ’hellig for vår Gud’ bør få oss til å være forsiktige med hensyn til å bruke verden