En stor forandring er nær — hvilken?

DET kan ikke være noen tvil om at en eller annen stor forandring er nær. Vi har i de senere år sett store forandringer inntreffe fra den ene dagen til den andre. «Jeg blir ikke forbauset over noen ting lenger,» er en uttalelse en ofte hører.

På grunn av uroen innen kirkesamfunnene og de stadig større vanskeligheter med å opprettholde lov og orden føler du kanskje at det kan skje hva som helst, til og med i ditt eget nabolag. Men kan vi vite hva som virkelig kommer til å skje? Guds største profet fortalte en lignelse som er til hjelp for oss hva dette angår. Vi finner denne lignelsen i Bibelen, i Lukas 21: 29—31.

Som denne lignelsen viser, kommer ikke «hva som helst» til å skje. Vi blir forsikret om at Gud vil utøve kontroll over tingene ved hjelp av sitt rike. Det som skal skje, vil være til gagn for oss hvis vi nå benytter anledningen til å finne ut hva vi skal gjøre. Det er noe som kommer til å inntreffe snart, for Jesus sa videre: «Denne slekt [dette slektledd, LB; som opplever forholdene i vår tid] skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.» For å understreke sannferdigheten i sin uttalelse sa han deretter at det var mer sannsynlig at himmel og jord skulle forgå, enn at hans ord ikke skulle bli oppfylt. — Luk. 21: 32, 33.

Det er nesten som å lese dagens avis når en leser apostelen Paulus’ beskrivelse av de «siste dager». Han skrev: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde.» Slik skulle det være, sa Paulus, blant dem som hevdet at de var kristne, dem som hadde ’gudfryktighets skinn, men fornektet dens kraft’. Se nærmere på hvert enkelt av disse dårlige trekkene, og tenk så på hvor ofte du har vært sjokkert over å høre og lese om at slike ting blir praktisert av såkalte «kristne» mennesker. — 2 Tim. 3: 1—5.

Du er kanskje enig i at en stor forandring er nær, og at den er nødvendig. Men du hører kanskje noen si: «Naturligvis skjer det forandringer, men det er ikke noe bevis for at vi lever i de siste dager. Nei, det er bare en naturlig utvikling vi må igjennom.»

Apostelen Peter talte om nettopp denne innstillingen og oppfordret sine medtroende til å «minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og Herrens og frelserens bud». Han sa advarende at «i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse». (2 Pet. 3: 2—4) Dette er en meget farlig innstilling å ha. Hvorfor?

Gud er ikke sen

Astronauter har ute fra verdensrommet sett at mennesket er ubetydelig sammenlignet med universet. Profeten Esaias talte sant da han sa at Gud «troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper». (Es. 40: 22) Menneskene, særlig de som motstår Gud, er likså ubetydelige for ham som gresshopper er for mennesker. Og når det gjelder Guds oppfatning av tiden, så er også den annerledes enn menneskenes. Peter kommer inn på dette, for han sier at spotterne, som anklager Gud for å være sen, overser at «én dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som én dag». (2 Pet. 3: 8) Dette er noe vi må ta i betraktning.

Ettersom advarselsbudskapet er blitt kraftig forkynt i verden og særlig i kristenheten i de siste 50 årene, har noen sagt: ’Å, like siden min fars tid — før jeg ble født — har de sagt at vi lever i de siste dager!’ Men kan en si at 50 år er for lang tid å bruke til å advare nasjonene i? Hvis Gud virkelig bryr seg om menneskene, er dette da å være altfor sendrektig?

Hvis en gresshoppe på en åker kunne høre og forstå bonden når han snakker om å svi av åkeren, ville den kanskje også si: ’Det sa han også i min fars tid, og ennå har det ikke hendt noen ting.’ Men da ville dette skeptiske insektet overse det faktum at det som er to eller tre generasjoner for en gresshoppe, bare er en kort tid for et menneske. Ikke desto mindre kunne denne gresshoppen i sin egen levetid komme til å oppleve de katastrofale følgene av sin spottende innstilling.

En forandring til gagn for menneskeheten

Bonden svir kanskje av sin åker for å bli kvitt en gresshoppeplage eller for å gjøre jorden mer fruktbar med tanke på de plantene han skal dyrke der neste sesong. På samme måte har Gud til hensikt å tilintetgjøre, ikke jorden, men dem som ved sine misgjerninger gjør tidene kritiske og vanskelige å leve i, og som på grunn av sin selviskhet forurenser og «ødelegger jorden». Han er interessert i at mennesker skal få leve på jorden under de rette forhold. Da han forsikret Israels barn om at de skulle få vende tilbake til sitt land, omtalte han seg selv som «han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk». Han vil sørge for at hele jorden blir bebodd under de trygge og fredelige forhold som vil råde under hans rikes styre. — Åpb. 11: 18; Es. 45: 18.

Gud er ikke interessert i mennesker som bare har «gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft». Han er interessert i dem som har sann gudsfrykt, som gir akt på hans ord og følger det. Apostelen Peter skriver: «Herren [vet] å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag.» (2 Pet. 2: 9) Den forandring han vil gjennomføre, vil være storslått for dem som nå leser og forstår hans ord som er nedskrevet i Bibelen. De vil kunne glede seg over «nye himler og en ny jord [ikke en ny planet, men et samfunn av mennesker på en renset, forskjønnet jord], hvor rettferdighet bor». (2 Pet. 3: 13) Ved å studere Bibelen kan du få rede på hvordan du kan bli en av dem som har et slikt håp.