navnet «Jehova» flere steder enn der hvor navnet forekommer i sitater fra de hebraiske skrifter. Hvorfor? Jo, for å hjelpe leseren til å bli klar over om det er Jehova Gud eller Jesus Kristus det siktes til når «Herren» (Kyrios) forekommer i den greske tekst. Finnes det noe akseptabelt grunnlag for å gjøre dette? Ja, for i cirka 20 hebraiske oversettelser av de greske skrifter har dette vært gjort. Dessuten finnes det mange misjonæroversettelser av de kristne greske skrifter som følger samme praksis. Et eksempel på det er en av de første oversettelser av de kristne greske skrifter til japansk som ble laget. Den bruker ofte navnet «Ehoba» (Jehova). Den madagassiske bibeloversettelsen, som er utgitt av Det Norske Bibelselskap, bruker også Guds navn i de greske skrifter.

27. Hvorfor bør lojale tjenere for Gud bruke denne bibeloversettelsen fullt ut?

²⁷ Enten hebraisk- og greskkyndige i kristenheten roser eller kritiserer denne oversettelsen, vet vi at den ble laget av menn som holdt seg lojalt til Guds Ord. Den er absolutt med på å ’gjøre oss vise til frelse og fullt dugelige, fullstendig utrustet til all god gjerning’. (2. Timoteus 3: 15—17, NW) Måtte alle de som kan lese denne gode oversettelsen, bruke den fullt ut!

FORKLAR HVORDAN GUDS ORD ER BLITT LOJALT FORSVART AV:

□ Jesus Kristus og hans apostler

□ Den ’tro og kloke tjener’ i vår tid

□ Avskrivere som skrev av den bibelske tekst

□ Slike som har oversatt Bibelen til moderne språk tidligere

□ Slike som har oversatt Bibelen den senere tid

□ Den komitéen som laget New World Translation

Andre trekk ved New World Translation

Det er også mange andre trekk ved New World Translation som gjør den til en yndet oversettelse blant dem som er glad i Bibelen. Et av disse trekkene er den måten den gjengir de hebraiske og greske verbene på. Den skiller konsekvent mellom en enkelt handling og en som blir gjentatt, en vedvarende handling. De oversettelsene som ikke får fram denne forskjellen, for eksempel den norske oversettelsen av 1930, får det til å se ut som om apostelen Johannes motsier seg selv. Hvordan det? Jo, i 1. Johannes 2: 1 sier han: «Om noen synder, da har vi en talsmann hos Faderen.» Men i 1. Johannes 3: 6 leser vi: «Hver den som blir i ham, synder ikke.» Men New World Translation klargjør dette, for den gjengir 1. Johannes 2: 1 slik: «Hvis noen likevel begår en synd, har vi en hjelper hos Faderen.» Og i 1. Johannes 3: 6 leser vi: «Enhver som fortsetter å være i forening med ham, praktiserer ikke synd.»

På lignende måte bruker Jesus en illustrasjon eller lignelse i Lukas 11: 5—10 for kraftig å understreke at vi må være vedholdende i bønnen. Derfor sier han ikke ganske enkelt at Gud vil bønnhøre oss hvis vi «ber», «leter» og «banker på». Nei, han sier at «hver den som holder ved med å be, får, og hver den som holder ved med å søke, finner, og for hver den som holder ved med å banke på, skal det bli lukket opp». Her kommer det tydelig fram at det dreier seg om en vedvarende handling.

New World Translation skiller også mellom adjektivet kalós, som betyr utmerket, edel, ypperlig, dyktig, fortreffelig, av utsøkt kvalitet, og agathós, som først og fremst blir brukt om det som er moralsk godt. I Johannes 10: 2—16 omtaler derfor ikke Jesus seg selv bare som en god hyrde, men som en utmerket, edel, ypperlig hyrde.

New World Translation anbefaler seg selv også ved at den på en enestående måte skiller mellom de fem hebraiske ordene som vanligvis alle sammen blir oversatt med «menneske» eller «mann». I samsvar med den opprinnelige betydning gjengir således New World Translation ordet adam med «jordisk menneske». Dette sikter til mennesket som en jordisk skapning. Enosh gjengir den med «dødelig menneske». Dette understreker menneskets ubetydelighet, dets svake tilstand. Geber gjengir den med «førlig mann», for det hebraiske ordet innebærer tanken om en sterk, kraftig mann. Ish gjengir den ganske enkelt med «mann» eller med «menneske» til forskjell fra ishah, kvinne. Det hebraiske ordet zakar blir vanligvis brukt i forbindelse med kjønnslig omgang, og New World Translation gjengir det på en måte som viser at det har med hannkjønn å gjøre.