Hva Bibelen sier
En overgang fra ett liv til et annet — eller en oppstandelse?
HENRY Wadsworth Longfellow, en berømt amerikansk dikter i det forrige århundre, skrev: «Det finnes ikke noen død! Det som virker slik, er en overgang.»
Er dette riktig? Eller forblir de som dør, i en ubevisst tilstand inntil Gud bringer dem tilbake til livet i en oppstandelse? Hva tror du?
Mange er i villrede med hensyn til dette spørsmålet. En som lurte på dette, skrev til evangelisten Billy Graham: «Må folk som dør, ligge i graven inntil oppstandelsen? Jeg trodde at sjelen gikk til Gud for å være hos ham når døden inntrer.»
Graham svarte: «Ved døden blir sjel og legeme skilt fra hverandre. Legemet går i oppløsning, mens den vantros sjel blir holdt i fangenskap i helvete eller hades.» Angående rettferdige, troende mennesker sa Graham: «I deres tilfelle innebærer legemets død at sjelen straks blir forløst for å være sammen med Kristus.»
Dette er den vanlige religiøse oppfatning. Den reiser imidlertid dette spørsmålet: «Hvis en død person straks blir forent med Kristus i himmelen — eller hvis en ond person straks blir sendt til helvete — hvilket behov er det da for en oppstandelse?» Dette spørsmålet har lenge opptatt teologene uten at de har funnet noe svar på det.
Når en godtar Guds Ords enkle uttalelser, forsvinner imidlertid enhver forvirring. Bibelen sier at når et menneske dør, er det slutt på dets eksistens og dets tankevirksomhet. Vi leser: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, . . . han [vender] tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» (Sal. 146: 3, 4, EN) Ja, «de døde vet slett ingen ting». «Blant de døde er det ingen som tenker på deg» — Allmektige Gud. — Fork. 9: 5; Sal. 6: 6; 115: 17.
Da Jesus døde, kunne han ikke lenger tenke på sin himmelske Far eller prise ham. Jesus var virkelig død. Han var uten bevissthet. Han eksisterte ikke noe sted. For Jesus innebar ikke døden at han gikk over fra ett liv til et annet, men den innebar en tilstand av ikkeeksistens. Men på den tredje dag etter hans død brakte Gud ham tilbake til livet. «Gud oppreiste denne Jesus,» sa apostelen Peter. — Apg. 2: 32.
Jesus døde som et menneske av kjøtt og blod, for han hadde et fysisk legeme i likhet med oss. Men han ble oppreist av Gud som en åndeperson, med et legeme som var usynlig for menneskeøyne. Apostelen Peter sier: «Også Kristus led én gang for synder . . . han . . . led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden.» Bibelen sier også: «Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det òg et åndelig legeme.» — 1. Pet. 3: 18; 1. Kor. 15: 44, EN.
Jehova Gud, Kristus Jesus og englene har alle åndelige legemer, og de som kommer til himmelen, får på lignende måte et åndelig legeme. Hvor store åndepersonenes legemer er — om for eksempel Gud har et mye større legeme enn Kristus og englene — eller hvordan deres legemer ser ut, vet vi ikke. Apostelen Johannes visste det heller ikke. Han sa: «Det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han [Gud] åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.» — 1. Joh. 3: 2.
Da døden nærmet seg for apostelen Paulus, var han overbevist om at han ville bli belønnet med himmelsk liv. «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen,» skrev han. «Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen.» — 2. Tim. 4: 7, 8.
«Den store dagen» — den dagen da Paulus skulle bli belønnet med himmelsk liv — var en dag som da hørte en fjern framtid til; det var ikke den dagen Paulus døde. Da Paulus døde, innebar ikke det at han oppnådde liv sammen med Kristus i himmelen. Nei, døden innebar at han ble uten bevissthet, at det var slutt på hans tilværelse. Men Paulus forklarte hva som ville skje med ham og andre trofaste kristne på et senere tidspunkt: «Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.» — 1. Tess. 4: 16, EN.
Men noen vil kanskje likevel spørre: ’Sier ikke Bibelen at det blir en plutselig forvandling når døden inntreffer — «i ett nu, på et øyeblikk»? Og viser ikke dette at det er en øyeblikkelig overgang fra ett liv til et annet?’
La oss undersøke dette spørsmålet. Apostelen Paulus skrev til korinterne: «Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø [sovne inn i døden, NW], men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp.» — 1. Kor. 15: 51, 52.
Legg merke til at denne plutselige forvandlingen til åndelig liv som Paulus snakker om her, finner sted «når det lyder støt i den siste basun». I sitt brev til tessalonikerne, som vi nettopp har sitert fra, viser Paulus at «Guds basun» skal lyde når Herren ’kommer ned fra himmelen’, det vil si, når han vender sin oppmerksomhet mot jorden for å oppreise sine elskede etterfølgere. På dette tidspunkt blir ordene om at «de døde i Kristus skal først oppstå», oppfylt. — 1. Tess. 4: 16, EN.
Men hva med dem av de salvede kristne som fremdeles er i live på jorden når «Guds basun» lyder og Kristus ’kommer ned’ for å oppreise dem som døde i ham? «Deretter,» sier Paulus, «skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem [kristne som døde før Kristi gjenkomst] bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.» — 1. Tess. 4: 17.
De kristne som blir oppreist «i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun», er således de som dør etter at Kristus ’kommer ned’. På det tidspunkt — etter at Kristus har oppreist dem som døde i ham — er det ikke noe behov for at kristne med et himmelsk håp som dør deretter, fortsetter å sove i døden. Når de dør, blir de derfor forvandlet straks, «på et øyeblikk», for å bli forent med dem som allerede har fått en oppstandelse til himmelsk liv. De dør som mennesker, men får en oppstandelse i et åndelig legeme.
Vi bør imidlertid merke oss at ikke alle kristne vil bli forent med Kristus i himmelsk herlighet. Det er bare et begrenset antall som vil bli det. Bibelen sier at de som kommer til himmelen for å være sammen med Kristus, har «del i den første oppstandelse», og at de skal «herske med ham». Bibelen viser at bare 144 000 vil bli oppreist til himmelsk liv for å «herske på [over, UO] jorden». (Åp. 20: 6; 5: 10; 14: 1—3) Hva så med resten av de mennesker som oppnår Guds gunst?
Disse vil med tiden få evig liv på jorden, i samsvar med det som var Guds hensikt med menneskene da han satte det første menneskepar i et paradis på jorden. De vil være Guds rikes jordiske undersåtter. Bibelen gir følgende løfte: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det.» Hvor storslagent vil det ikke bli når Guds enestående hensikter til slutt er blitt fullt ut gjennomført! — Sal. 37: 29; Matt. 5: 5; Åp. 21: 3, 4.