Kan du utvide din hellige tjeneste?

«NEKT ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!» (Ordspr. 3: 27) Er dette et prinsipp du følger i ditt liv? Er du på utkikk etter anledninger til å hjelpe andre? I så fall er du utvilsomt et lykkelig menneske, for det er de som gavmildt gir av seg selv, som er de lykkeligste. — Ap. gj. 20: 35.

Men hvordan kan du gi av deg selv i hellig tjeneste for Gud? Står det «i din makt» å gjøre mer enn du gjør nå? Vi skylder Jehova livet, og siden vi er avhengig av ham som vår Eier, bør vår takknemlighetsfølelse drive oss til helhjertet å gjøre det han byr oss å gjøre. (Sl. 36: 6, 10; 1 Krøn. 16: 8) En meget verdifull del av vår hellige tjeneste er det å kunne forkynne det gode budskap om Riket for andre. (Matt. 24: 14) Kan du utvide din andel i forkynnelsen? Kan du begynne som heltidsforkynner, som «alminnelig pioner», og dermed bruke 20 timer eller mer i uken til å kunngjøre det «gode budskap»?

Et vitne som har vært pioner i flere år, skrev nylig: «Pionertjenesten har alltid vært til glede for meg.» Hun fortalte om åtte mennesker som hun studerer Bibelen sammen med, og om den glede det gir henne å se at de stadig gjør framskritt. Hun nevnte også at det å tjene som pioner har gitt henne anledning til å bruke mer tid på spesielle «prosjekter» sammen med hennes mann og tre barn. Hun synes hun får bedre orden på det hele og kan følge en timeplan som hjelper henne å utnytte verdifull tid.

Har du tenkt på den gode virkning pionertjenesten kunne ha på ditt liv? Det vil gi deg både glede og tilfredsstillelse å vite at du hver dag vil ha mange anledninger til å snakke med andre om Jehova og hjelpe dem til å kjenne og elske ham. (Sl. 96: 1—4) Det er naturligvis sant at man har anledninger til å snakke med andre om Riket selv om man ikke er pioner, men det å gå fra dør til dør hver dag øker mulighetene for å finne noen som er ivrige etter å lære. Og tenk også på hvor mange flere ganger om dagen du da får bruke Bibelen. Det er ikke bare trosstyrkende, men ved at du dyktig svinger Guds Ord som et sverd, hogger du de fangne fri fra de bånd som falsk religiøs uvitenhet og villfarelse utgjør. (Ef. 6: 17, 18) Alltid vil det vel også være noen i din menighet som kan ha gagn av en hjelpende hånd, og som pioner er du i stand til å gi denne hjelpen. — Rom. 12: 10.

TENK OVER DIN NÅVÆRENDE SITUASJON

Er det du nå gjør, like mye verdt som pionertjenesten? Kan du ordne deg slik at du får anledning til å utføre heltidstjeneste for Gud? Det er klart at dette vil kreve en del forandringer, sannsynligvis også noen offer, men vil ikke disse bli oppveid av de goder tjenesten gir? Det første skritt må være at du legger saken fram for Jehova i bønn. La din nærmeste Venn få vite hva du føler og har lyst til, og se så om han ikke gir deg den rettledning du trenger. — 1 Pet. 3: 12.

Du har utvilsomt visse forpliktelser her i livet. De kan være av en slik art at de hindrer deg i å bli pioner. Er det tilfelle, så ta deg av dine forpliktelser og tjen Jehova med glede mens du gjør det. Men hvis du kan foreta forandringer, hvorfor da ikke gjøre det? Det vil bety å kjøpe tid fra dine andre gjøremål. (Kol. 4: 5) Det går ikke an å ta tid fra kristne møter, ditt personlige bibelstudium og lignende åndelige saker, så tiden må kjøpes fra andre gjøremål. Det kan være at det kan kjøpes tid fra virksomhet eller fritidsaktiviteter som har med denne tingenes ordning å gjøre, og da er det på dette område du må undersøke om du kan foreta endringer.

Er du ung? Kan du kjøpe noe av den tid du bruker til å delta i fornøyelser og underholdning eller til å utføre mer verdslig arbeid enn nødvendig? Et vitne som begynte i pionertjenesten da han var 18 år gammel, og har vært i heltidstjenesten i 34 år, sier at han, da han begynte, ikke hadde det hans venner mente var nødvendig, for eksempel en bil eller penger i banken, men han har likevel aldri lidd alvorlig mangel. På den annen side har hans liv vært fylt av velsignelser som bare heltidstjenesten kunne gi ham.

Kanskje du er pensjonert eller er i ferd med å bli det. Kunne du bruke timer som tidligere ble brukt i verdslig arbeid, til forkynnelse, enten ved å være pioner eller hjelpepioner — noe som ville bety at du brukte omtrent to timer eller mer i Guds tjeneste hver dag i måneden? Er du en hustru som arbeider for å hjelpe til med å forsørge familien? Er det mulig at en revurdering av dine forhold kan vise at det du nå tjener, ikke er absolutt nødvendig for at familien skal greie seg? Hvis det er tilfelle, kunne du da gi avkall på ditt verdslige arbeid og bringe større lykke til deg selv og resten av familien ved å være pioner? Hvis det står i din makt å være pioner, hvorfor da ikke være det?

DET ER BEHOV FOR PIONERER

Du sier kanskje til deg selv: Trengs det virkelig pionerer nå når vi går gjennom distriktet vårt så ofte? Ja, selv i slike distrikter kan vi finne interesserte mennesker. I enkelte distrikter, som for eksempel på enkelte deler av Hawaii, får folk besøk nesten hver uke. Og likevel er det slik at de mange pionerene finner «får». Men hvis du kunne søke deg andre gressganger, kan du finne enda flere «får» som bare venter på å bli funnet. Både i Norge og andre land er det menigheter som ikke har folk og tid nok til å gjennomarbeide sitt tildelte distrikt så ofte som én gang i året. Hvis du skriver til avdelingskontoret, vil de der med glede gi deg beskjed om hvor du kan finne en slik menighet.

Enten du tjener som pioner hjemme eller flytter til et annet sted, er det nødvendig å ha den rette innstilling til arbeidet. For det første må det ikke betraktes bare som en følelsesmessig opplevelse eller et eventyr. Pionertjenesten er et arbeid, et arbeid som nok gir både gleder og belønninger, men som likevel krever planlegging og krefter. (Joh. 4: 34; 5: 17) Pionerene må kunne tjene til livets opphold, og det er ingen tvil om at leveomkostningene er høye. Det er derfor fornuftig å finne seg et verdslig deltidsarbeid som gir mest mulig igjen for den tid du må bruke på det. Det er også nødvendig å vise likevekt ved at man spiser sunn mat og får den søvn man trenger.

Det er viktig å få dekket de legemlige behov, men det er enda mer nødvendig å få dekket det åndelige behov. Den styrke som skal til for at man kan tjene med kraft og holde ut i pionertjenesten, kommer innenfra, fra ens åndelige tilstand. Spør dem som har holdt det gående i årevis, og de vil forsikre deg at det er gjennom sunn åndelig føde de har fått sin styrke. (2 Tim. 1: 13, 14) De har lagt opp et praktisk program for sitt personlige studium, og de vil ikke gå glipp av et eneste møte i menigheten eller et stevne så lenge helsen holder. De vet at åndelig arbeid krever åndelig føde og den dynamiske energi som bare Guds ånd kan gi. — Es. 40: 29—31.

Det er helt avgjørende at vi har det rette motiv for å tjene som pioner. Hva er det? Det er kjærlighet til Gud og til nesten. (Matt. 22: 37—39) Husker du den tanken som kommer til uttrykk i 1 Johannes 3: 17? «Den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for ham, hvorledes kan kjærligheten til Gud bli i ham?» Dette prinsipp kan anvendes på pionertjenesten. Hvis vi har «verdens gods», god helse og frihet fra forpliktelser innbefattet, bør ikke da kjærligheten drive oss til å ta opp heltidsforkynnelsen? Man skal jo heller ikke overse de fordeler det har for en selv, for når vi viser en slik uselvisk kjærlighet, blir vårt eget hjerte styrket. — 1 Tess. 3: 12, 13.

FORBEREDELSE TIL PIONERTJENESTE

Forberedelse og opplæring vil kunne hjelpe deg til å utvide din hellige tjeneste og bli pioner. Jo dyktigere du er til å undervise andre desto mer gledelig og produktiv vil din pionertjeneste bli. Det er derfor klokt å arbeide sammen med erfarne forkynnere eller andre pionerer. Lær av dem ved å snakke med dem om de metoder de har funnet er de beste når de anstrenger seg for å nå hjertet til dem de snakker med. Gå sammen med dem og se og lytt og lær. Vent ikke med å gjøre dette til du er klar til å begynne som pioner, men skaff deg opplæring på forhånd.

Liksom det er riktig at «dårlig omgang forderver gode seder», så er også det motsatte riktig: God omgang bevarer og beriker nyttige seder eller vaner. (1 Kor. 15: 33) At du har omgang med mennesker som tenker positivt på pionertjenesten, vil være til stor hjelp for deg. Pionerer, krets- og områdetilsynsmenn og nidkjære eldste som ’innprenter’ troverdige ord, hjelper deg til å være innstilt på å «gjøre gode gjerninger». (Tit. 3: 8) En slik oppmuntring nærer og styrker din beslutning om å fortsette med å gjøre gode gjerninger når du først har kommet i gang. Det er også slik at vi har lett for å etterligne vanene til dem vi beundrer. Når deres vaner er gode vaner som de har lært gjennom år med trofast arbeid i hellig tjeneste, kan vi ha uendelig stort gagn av dem. — Jevnfør 1 Korintierne 11: 1.

Hvis din virksomhet som forkynner er temmelig svak, finner du kanskje at det er best for deg å tjene som hjelpepioner i noen måneder før du begynner som alminnelig pioner. Det er et gammelt ord som sier at man må krype før man lærer å gå. Du kan lett finne hvilken visdom som ligger i dette ordtaket, ved å øke antall timer brukt i Rikets tjeneste fra noen få i måneden og til 90 timer hver eneste måned.

Det er på sin plass med et advarende ord. Tro ikke at ditt liv som heltidstjener alltid vil være lett. Se realistisk på det. Du vil møte problemer. Slik er livet. Du kan få vanskeligheter med å finne et deltidsarbeid. Du opplever kanskje at enkelte mennesker gjør deg motløs og foreslår at du skal slutte. Men vær bestemt på å holde fast på dette arbeidet så snart du har begynt i det. Tusener av andre har greid det i mange år. Hvis de kan gjøre det, så kan du det også.

Det som kanskje først og fremst trengs når du skal utvide din hellige tjeneste ved å bli pioner, er at du har en sterk tro og tillit til Jehovas evne til å dra omsorg for deg. Mer enn én pioner har opplevd at man nesten må komme ned på et minimum materielt sett for å lære at Jehova virkelig mener det når han sier at han «har omsorg for eder». (1 Pet. 5: 7) Det er naturlig å bekymre seg over hva vi skal spise, og hva vi skal kle oss med, men vi bør stole på at Jehova, som hans Sønn minner oss om, ’vet at vi trenger til det’ og vil ta seg av oss. (Luk. 12: 25—31) Våre grunnleggende behov er mat, klær og husly, og når vi har det, bør vi være tilfreds. (1 Tim. 6: 8) Når vi har en slik kjærlig himmelsk Far, bør vi ikke da sette vår lit til ham av hele vårt hjerte og stole på ham? — Ordspr. 3: 5, 6.

Jehova har latt døren til beskyttelsens ark bli stående åpen. Hvor lenge den vil stå åpen, vet vi ikke. Spør deg selv: Kan jeg i min nåværende situasjon hjelpe mange til å komme innenfor? Står det i min makt å bruke mer tid i dette velsignelsesrike arbeidet? Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene, så gjør det til ditt mål å tjene som pioner!