Hvor farlig er marihuana?

MANGE har i flere år betraktet røyking av marihuana som et «uskadelig» tidsfordriv. Selv mange vitenskapsmenn har ment at det er det, fordi de har betraktet marihuana som en mild form for narkotika.

Et av resultatene av denne innstillingen er at bruken av marihuana har spredt seg raskt. Millioner har prøvd dette stoffet, og millioner er blitt vanemessige brukere av det. Under selskaper blir marihuana budt rundt som om det skulle være likså alminnelig som konfekt.

I den senere tid har noen forskere imidlertid hevdet at marihuana ikke er noen mild form for narkotika. De hevder at stoffet kan forårsake hjerneskader som svekker de mentale prosesser, hemme cellenes evne til å formere seg, skade kromosomene og genene (de viktige bærere av arveanleggene), svekke kroppens motstandskraft mot sykdommer og nedsette produksjonen av mannlige kjønnshormoner, noe som skaper forskjellige problemer.

Det finnes imidlertid forskere som stiller seg tvilende til disse påstandene. De sier at marihuana ikke er farlig. En skribent hevdet til og med i bladet New Times: «Å røyke [marihuana] kan være bra for helsen.» Han sa at marihuana «kan vise seg å bli framtidens vidundermedisin», og tilføyde: «[Hvis] stoffet blir brukt med måte, . . . kan [det] bidra til å helbrede astma, lindre migrene, hindre kreft og forlenge livet.» Men De forente staters departement for helse, undervisning og velferd sier at det finnes intet klinisk vitnesbyrd som støtter slike fantastiske påstander.

Hvorfor finnes det slike motstridende oppfatninger? Det skyldes flere faktorer. For det første er det de forutfattede meninger til dem som er berørt. En forsker som ønsker å få bekreftet en bestemt oppfatning, kan ofte, bevisst eller ubevisst, tolke resultatene av en undersøkelse slik at de støtter hans oppfatning. En annen faktor er den måten en forsker utfører sine forsøk på. Hvis de blir utført på én bestemt måte, kan de gi én slags resultater, men hvis de blir utført på en annen måte, kan resultatet bli noe helt annet. Det er også tilfelle at når det gjelder forsøk med dyr, er den mengden som blir brukt av det giftige stoffet i marihuana, langt større enn den mengden selv en storforbruker av marihuana vil få i seg i løpet av et helt liv. Det er således forskjellige grunner til at det er blitt gitt motstridende rapporter.

I den senere tid er det imidlertid stadig flere som hevder at marihuana er farlig. En grunn til dette er at de undersøkelser som er blitt gjort i den senere tid, ikke var mulig for noen år siden. Det er først i løpet av de senere årene at en har vært i stand til å isolere den giftige bestanddel i marihuana som har fått betegnelsen THC (tetrahydrocannabinol). Nå har hundrevis av forskere over hele verden fått dette stoffet og kan bruke det ved sine forsøk.

ET NYTT SYN

Blant dem som hevder at marihuana er skadelig, er noen som en gang mente at stoffet var ufarlig. Noen av dem brukte det i virkeligheten selv, men nå har de endret oppfatning. Hvorfor? Det er fordi de føler at «bevisene for stoffets skadelige virkninger fortsetter å øke i de vitenskapelige laboratoriene», som meddelt i Seattle-avisen Times.

Dr. David H. Powelson sa en gang at marihuana var et «ufarlig» stoff. Men etter åtte års forskning ved California universitet beklager han nå at han har hatt en slik oppfatning. Han sier i stedet at marihuana er et «ytterst farlig stoff».

Dr. Robert Heath, som er knyttet til Tulane medisinske fakultet, sier: «Da jeg begynte min forskning for fire år siden, mente jeg at marihuana var et forholdsvis uskyldig stoff . . . Jeg mener nå at det er svært skadelig.» Portland-bladet Oregonian tilføyer: «Dr. Heath er ikke den eneste som har forandret sitt syn på marihuana. Blant vitenskapsmenn som arbeider i laboratorier over hele verden, går det samme tema igjen: ’Til å begynne med trodde jeg ikke at marihuana var farlig, men nå mener jeg at dette stoffet utgjør en stor trusel.’» Og i Canada sier Montreal-bladet Star Weekend Magazine:

«Dr. Olav Brænden, sjefen for FN’s narkotikalaboratorium, følte seg nylig tilskyndt til å si: ’Etter min mening ser det ut til at jo flere vitenskapelige fakta som oppdages i forbindelse med cannabis [hasjisj og marihuana], jo mer blir en klar over de potensielle farene.’ . . .

Her i Canada står stadig flere narkotikaeksperter fram og råder folk inntrengende til å vise forsiktighet, om de da ikke rett ut fordømmer bruken av cannabis.»

Noen forskere hevder at selv moderat, regelmessig bruk av marihuana kan ha skadelige virkninger. Detroit-avisen Free Press sier: «Medisinske forskere rapporterer nye oppdagelser som viser at marihuana — og dette stoffets storebror [hasjisj] — virkelig er farlige for den fysiske og den mentale helsen når de blir brukt regelmessig, selv om det bare er én eller to ganger i uken.»

HVOR STOR MENTAL SKADE?

Skader marihuana hjernen, og svekker dette stoffet de mentale funksjoner, selv når en person ikke umiddelbart er påvirket av det? De som forsvarer bruken av det, sier at det ikke gjør det, og henviser til resultatene av flere undersøkelser for å støttet sine observasjoner.

Et forskerteam ved Pennsylvania universitet rapporterte at det ikke var noen forskjell mellom dem som røykte marihuana, og dem som ikke gjorde det. De sa følgende om det de hadde kommet til:

«En rekke av de mest følsomme nevrologiske og psykologiske undersøkelser som det nå er mulig å foreta, viste i alt vesentlig ingen forskjell mellom moderate brukere og ikke-brukere av marihuana. Disse resultatene stemmer overens med dem Mendelson og Meyer kom til da de undersøkte ti personer som brukte marihuana av og til, og ti personer som var storforbrukere av stoffet.»

Det er imidlertid mange som stiller seg tvilende til påliteligheten av de vilkårlige undersøkelser av brukere kontra ikke-brukere. Noen mener at det ville være bedre å undersøke en persons mentale tilstand før han begynner å bruke marihuana, og så undersøke ham igjen etter at han har brukt dette stoffet i lang tid. De henviser til erfaringen med tobakksrøyking. Det er først etter lang tids bruk at de skadelige virkningene viser seg i form av lungekreft og andre sykdommer.

Hva de mer øyeblikkelige virkningene på sinnet angår, har flere forsøk vist at det stort sett forholder seg slik at jo større mentale evner og koordinering en oppgave krever, jo mindre effektivt vil den bli utført av en som er under påvirkning av marihuana. Brukeren tror kanskje at han gjør oppgaven bedre. Han er imidlertid som en som har tatt flere drinker, og som tror at han er flinkere enn vanlig til å gjøre det han foretar seg, men i virkeligheten ikke er det.

Dette er blitt vist i forbindelse med bilkjøring. Personer som var under påvirkning av marihuana, klarte ikke å starte og stanse bilen så lett som dem som ikke var under påvirkning av dette stoffet. Til sine tider reagerte de like dårlig som en beruset bilfører. De hadde vanskelig for å konsentrere seg, deres bedømmelse var mangelfull, og de reagerte senere enn vanlig.

Dr. Francis A. Davis, som utgir det medisinske tidsskrift Private Practice, sier angående de langtidseffekter marihuana har på sinnet:

«Til å begynne med virker bruken av marihuana besnærende. Stoffet gir brukeren en illusorisk følelse av velvære, slik at han ikke er klar over at han begynner å miste mentale funksjoner.

Ja, marihuana svekker i virkeligheten brukerens evne til å bedømme tapet av hans egne mentale evner.»

Dr. Davis hevder at «stadig, stort forbruk fører til mental og fysisk svekkelse som det kan være umulig å lege». Han sier at når det gjelder noen mennesker, kan en slik bruk til og med føre «direkte til paranoia». Han advarer også om at «en har merket psykiske forandringer hos dem som røykte mindre enn én [marihuana]sigarett i uken».

Dr. Jared Tinklenberg, som er knyttet til Rådet for narkotikamisbruk i Washington, D.C., mener at marihuana svekker hukommelsen ved å hemme overføringen av inntrykk fra «lageret» for kort tids hukommelse til «lageret» for lang tids hukommelse. Og dr. Hardin Jones, som er professor i medisinsk fysikk og fysiologi ved California universitet, sier:

«Det kommer nå stadig flere beviser for at marihuana-røykere har problemer med hukommelsen.

I mitt arbeid, hvor jeg er opptatt med å bedømme og behandle cannabis-brukere, har jeg omfattende beviser for at de som slutter å bruke marihuana, blir forbauset når de får tilbake funksjoner som de ikke var klar over at de hadde mistet.»

Inspektør Gordon Tomalty, som er sjef for narkotika-avdelingen ved det kongelige, kanadiske ridende politi, hadde lagt merke til de skadelige psykologiske virkningene. Etter at han i mange år hadde arbeidet med marihuana-brukere, sa han:

«Tragedien ligger i det faktum at så mange av de unge tyr til cannabis for å løse sine personlige problemer . . .

Men de finner ingen av de løsninger de søker, og den glede de kan ha av det, er kortvarig. Det tjener i virkeligheten bare til å gjøre dem enda mer forvirret . . .

Blant alle de brukere jeg har sett i årenes løp, vet jeg ikke om en eneste som har hatt noe gagn av det. Jeg mener at det rett og slett hemmer modningsprosessen.»

EN SAMMENLIGNING MED ALKOHOL

Noen forskere som forsvarer bruken av marihuana, innrømmer at stoffet kan påvirke sinnet. Det er naturligvis derfor de fleste bruker det, ettersom det kan frambringe en følelse av oppstemthet og velbefinnende, en oppløftet stemning, som så mange henviser til. Det blir også innrømmet at når det gjelder noen brukere, er den mentale virkningen så sterk at det blir sagt om dem at de er «steine».

De som forsvarer bruken av marihuana, sier imidlertid at selv om det virker på sinnet, er det ikke farligere enn alkohol, ettersom alkohol kan frambringe lignende mentale tilstander. Men mange andre hevder at det er en meget reell forskjell mellom marihuana og alkohol.

Det blir pekt på at kroppen eller hjernecellene ikke lagrer alkoholen i lengre perioder av gangen. Lang tids overdreven bruk eller misbruk av alkohol kan naturligvis skade både kroppen og hjernen. Men ved moderat bruk blir alkoholen skilt ut av kroppen i løpet av noen timer. Giftstoffet i marihuana blir imidlertid ikke så raskt utskilt. Det sies at det blir igjen i kroppen og hopes opp i likhet med DDT, og dette er grunnen til at mange mener at marihuanaens potensielle fare er større enn alkoholens.

Seks leger fra Columbia universitets kollegium av leger og kirurger sa for eksempel i et brev til redaktøren av New York Times:

«Marihuana inneholder giftige bestanddeler . . . som bare er løselige i fett, og som lagres i kroppens vev, hjernen innbefattet, i uker og måneder i likhet med DDT.

Vevenes lagringskapasitet når det gjelder disse bestanddelene, er enorm — noe som forklarer de langsomt nedbrytende virkninger de har på vanemessige [marihuana]-røykere.

Alle som får i seg disse stoffene oftere enn én gang i uken kan ikke bli narkotikafri.»

Dr. Andrew Malcolm fra Toronto sier: «Hjernecellene er særlig rike på disse fettstoffene, og derfor finnes det en nokså høy konsentrasjon av marihuana i slike celler.» Han sa også: «Det finnes mennesker som vil si til deg at det ikke er noe galt med cannabis, men i lys av det nåværende vitnesbyrd er det rett og slett uansvarlig av dem å si noe slikt.»

Dr. Robert Heath, som er knyttet til Tulane universitet, stempler sammenligningen mellom alkohol og marihuana som «meningsløs». Han sier at alkohol har «en midlertidig virkning. Marihuana er kompleks og har en vedvarende virkning». Han hevder derfor at vedvarende bruk av marihuana «skader hjernen».

FRUKTBARHETEN SVEKKES

Delte meninger gjør seg også gjeldende i forbindelse med påstander om skader på andre områder. Noen sier for eksempel at bruk av marihuana nedsetter produksjonen av kjønnshormoner, noe som har skapt problemer i forbindelse med mannens forplantningsevne.

Det amerikanske tidsskriftet Journal of Medicine redegjør for tre forskjellige iakttagelser hva dette angår. I ett tilfelle var forplantningsevnen hos tre menn som var mellom 23 og 26 år gamle, blitt svekket. Det viste seg at de hadde røykt store mengder marihuana i lang tid. Én hadde gjort det i seks år, og en annen i to år. Noen leger mener at det var en direkte forbindelse mellom deres problemer og den langvarige bruken av marihuana.

I forbindelse med en undersøkelse av 40 menn mellom 18 og 28 år forteller det samme legetidsskriftet at 20 av disse hadde røykt marihuana minst fire dager i uken i minst seks måneder uten å bruke noe annet narkotikum i den tiden. De andre 20 hadde aldri røykt marihuana. Publikasjonen rapporterer at konsentrasjonen av det mannlige kjønnshormon lå «betydelig under det normale hos marihuana-brukerne», og at dette hadde hatt alvorlige innvirkninger på en rekke av dem. Rapporten sa: «Materialet viser at stadig, intenst forbruk av marihuana kan frambringe endringer i den mannlige forplantningsfysiologien.»

Men hva med en annen undersøkelse av 27 menn som Journal of Medicine også offentliggjorde? I forbindelse med denne undersøkelsen ble konsentrasjonen av kjønnshormoner undersøkt hver dag under og etter en periode på 21 dager da disse mennene brukte marihuana. I dette tilfellet ble det ikke konstatert noen endringer av betydning. På bakgrunn av dette trakk de som ledet denne undersøkelsen, den slutning at det ikke var noen forbindelser mellom bruken av marihuana og konsentrasjonen av mannlige kjønnshormoner. Men det var en forskjell. Hvilken? Tidsrommet var mye kortere — tre uker — sammenlignet med de to andre undersøkelsene, da det ble konstatert skadelige følger etter mye lengre tids bruk av marihuana.

ANDRE MULIGE SKADER

I forbindelse med påstander om at marihuana nedsetter motstandskraften mot sykdom og skader kromosomene og genene, hersker det lignende uenighet.

Consumer Reports beretter om undersøkelser hvor en ikke har kunnet påvise noen skadelig innvirkning på cellestrukturen. Hva sykdommer angår, omtaler bladet resultatet av noen undersøkelser som ble foretatt ved California universitet i Los Angeles. Det lød: «Det finnes ikke noe klinisk eller epidemiologisk bevis for at kroniske marihuana-brukere skulle være mer utsatt for å få . . . [kreftlignende] eller infektuøse vevsforandringer.» Disse resultatene skrev seg fra prøver av huden.

Andre forskere har kommet til det stikk motsatte. Dr. Gabriel G. Nahas og hans medarbeidere ved Columbia universitets kollegium av leger og kirurger rapporterte etter omfattende undersøkelser at marihuana-røykeres forsvarssystem var svekket. Dr. Nahas trakk den slutning at vanemessige marihuana-røykere svekker sin motstandskraft mot smittsomme sykdommer og også mot kreft. Han konstaterte også at store doser THC har forårsaket «en nedgang i produksjonen av DNA», noe som tydet på at det fant sted en abnorm dannelse av genetiske koder. Han sa derfor:

«Virkningen av THC er 10 000 ganger sterkere enn virkningen av alkohol . . .

Alt tyder på at marihuana er ytterst skadelig, og bruken av dette stoffet bør bekjempes. Det er ikke en mild, bevissthetsutvidende urt. Jeg beklager dypt de bestrebelser som blir gjort for å gjøre det sosialt akseptabelt eller lett tilgjengelig.»

Når det gjelder lungeskader, er det mer generell enighet om at marihuanarøyk i likhet med tobakksrøyk kan være skadelig. Sveitsiske vitenskapsmenn har konstatert at marihuanarøyk har «bidratt til dannelsen av ondartede svulster og svulster som senere er blitt ondartede», i lungevevet. Et sveitsisk legeteam kom til at marihuana skader lungevevene enda hurtigere enn sigarettrøyk. Og Consumer Reports sier i en artikkel som stort sett stiller seg positiv til marihuanarøyking:

«Selv om bevismaterialet til dags dato er langt fra avgjørende, er det ingen grunn til å tvile på at marihuanarøyk i likhet med tobakksrøyk og annen røyk kan skade de menneskelige lungeceller. Hvor stor skade den gjør, er fortsatt et ubesvart spørsmål. . . .

For storforbrukere som røyker mange marihuanasigaretter i uken, kan faren for å skade lungene naturligvis være alvorlig.»

JAMAICAUNDERSØKELSEN

De som forsvarer bruken av marihuana, henviser til en undersøkelse som er blitt foretatt på Jamaica i Vest-India. Mange av innbyggerne i dette landet har lenge røykt det som kalles ganja, det vil si marihuana. En mente derfor at undersøkelser av menneskene der ville gi avgjørende resultater.

En rapport som er basert på disse undersøkelsene, sier at en ikke har kunnet påvise alvorlige skadevirkninger hos jamaicanerne. Rapporten sier: «Materialet viser tydelig at lang tids bruk av marihuana . . . ikke frambrakte noen påviselige svekkelser av de mentale evner . . . Det er ikke noe i resultatene som tyder på hjerneskade.».

Denne undersøkelsen og de konklusjoner den resulterte i, er imidlertid blitt dratt i tvil. Professor Hardin B. Jones, som er knyttet til California universitet, sier:

«En undersøkelse av bruken av marihuana (ganja) på Jamaica som har resultert i påstanden om at en ikke kan påvise skadevirkninger, er blitt dratt sterkt i tvil av dr. John A. S. Hall, sjefen for den medisinske avdelingen ved Kingston sykehus på Jamaica, som fant at utvalget av dem som undersøkelsen omfattet, var mangelfull.

Han konstaterte ’20 prosent impotens . . . blant menn som hadde røykt ganja i fem år eller lenger’, og rapporterte at ’personlighetsforandringer blant ganja-røykere . . . er noe som er vanlig å se på Jamaica’. Blant symptomene var sløvhet, virkelighetsflukt og uvillighet eller manglende evne til å konsentrere seg i lengre tid.»

Dr. Jones innrømmet at det har vært undersøkelser som ser ut til å gjendrive påstandene om at marihuana er skadelig. Han sier imidlertid: «Disse undersøkelsene overser uvegerlig ett eller begge av følgende to punkter: Det tar tid før virkningene av marihuana viser seg, og de utvalgte grupper av forsøkspersoner opplever kanskje ikke de virkninger som inntreffer hos de fleste brukere. Den aktive bestanddel, THC, holder seg i kroppen; mellom 40 og 45 prosent er igjen etter fire dager; mellom 30 og 35 prosent er igjen etter sju dager, og deretter blir stoffet langsomt utskilt. Når hjernen gjennom lengre tid blir belastet med THC, svekker det hjernefunksjonene.»

EN VIKTIG FAKTOR

På det nåværende tidspunkt er vitnesbyrdet om marihuanaens skadevirkninger ikke fullstendig. Det gjenstår ennå mye forsking. Men på grunnlag av de resultater som allerede foreligger, er det tydelig at stoffet i det minste har mulige alvorlige skadevirkninger.

I betraktning av dette sier dr. Robert L. DuPont, sjefen for det nasjonale institutt for narkotikamisbruk i De forente stater: «Det er grunn til å være bekymret og utvise forsiktighet i betraktning av det bevismateriale som foreligger etter undersøkelsen av dyr og noen foreløpige undersøkelser av mennesker . . . På det nåværende tidspunkt ser det ut til at de mulige skadevirkninger bør få marihuanarøykere og potensielle røykere til å spørre seg selv om det er risikoen verdt.»

Til og med en artikkel i Consumer Reports, som ble offentliggjort en måned etter den artikkelen som forsvarte bruken av marihuana, innrømmet: «I likhet med andre narkotiske stoffer er marihuana antagelig i visse doser og under visse omstendigheter skadelig i det minste i visse henseender for i det minste noen brukere.»

Det er imidlertid noe annet i forbindelse med dette spørsmålet som er enda viktigere å ta i betraktning. Hva er det? Det er det syn han som skapte menneskets kropp og sinn, har på saken, for han vet hva som er best for menneskene. I Guds Ord, Bibelen får vi det råd: «La oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd.» (2 Kor. 7: 1) Det at en med fullt overlegg fyller lungene med røyk — enhver form for røyk — gjør i høy grad kjødet urent. En kan derfor ikke fortsette å gjøre dette og samtidig være en sann kristen.

Ettersom marihuana dessuten kan gjøre brukerne «høye» eller «steine», er det tydelig at sinnet kan bli mottagelig for urette oppfatninger. The World Book Encyclopedia sier: «Marihuana framkaller forskjellige forandringer i den måten en person føler og tenker på. . . . Marihuana kan også få en person til å miste sansen for tid og rom. Minutter kan fortone seg som timer, og gjenstander nær ved kan se ut som om de er langt borte. Stoffet kan svekke hukommelsen, dømmekraften og koordinasjonen. . . . Marihuana kan øke en persons villighet til å godta nye tanker uten å bedømme hvorvidt de er sanne eller falske.»

Kan et gudfryktig menneske utsette seg for en slik påvirkning? Bibelen sier: «I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden.» (1 Joh. 4: 1) Hvor effektivt vil en person kunne prøve tanker for å avgjøre om de er sanne eller falske, hvis han bruker et stoff som kan «øke en persons villighet til å godta nye tanker uten å bedømme hvorvidt de er sanne eller falske»?

Ordspråksboken i Bibelen sier dessuten: «Ettertanke [tenkeevnen, NW] skal holde vakt over deg, forstand skal verne deg, for å fri deg fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale, fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier.» (Ordspr 2: 11—13) Vil det å bli «høy» ved å bruke marihuana forbedre tenkeevnen og forstanden og hjelpe en til å unngå å følge onde veier og føre forvendt tale? Det vil det neppe.

Uansett hva forskningen måtte komme til med hensyn til virkningene av marihuana på kort eller lang sikt, vil sanne kristne sky dette stoffet. De vet at det er noe som gjør kjødet urent, og de vet at det kan framkalle en mental tilstand som er i strid med den tilstand som Guds tjenere må framelske.

[Uthevet tekst på side 5]

Under påvirkning av marihuana reagerte noen bilførere likså dårlig som de ville ha gjort hvis de hadde vært beruset.

[Uthevet tekst på side 7]

’Marihuana skader lungene enda hurtigere enn sigarettrøyk.’ — Et sveitsisk legeteam.