Hvordan en kan oppnå et tilfredsstillende liv
1. Hva er grunnen til at millioner av mennesker i vår tid ikke er tilfreds med livet?
DET finnes utallige mennesker som ikke har oppnådd et tilfredsstillende liv. Mange befinner seg i trelldom på grunn av falske religiøse læresetninger om døden og de døde. Andre gir etter for håpløshet og fortvilelse. Millioner på millioner har et sterkt behov for frigjøring, slik at de kan begynne å leve et virkelig tilfredsstillende liv. Tenk over følgende:
2—4. Hvordan har forskjellige oppfatninger angående de døde berørt medlemmene av ikke-kristne religionssamfunn?
2 I størsteparten av Asia og i store deler av Afrika er det millioner som tror at de i hele sitt liv må vise sine døde forfedre ære. De brenner røkelse, ber, anbringer blomster og ofrer til og med mat foran anetavler. Hvorfor gjør de dette? De har lært at de derved kan hjelpe de døde til å få en mer behagelig tilværelse i det hinsidige liv og forhindre at de blir fiendtlig innstilte ånder.
3 Spesielt i forbindelse med sørgehøytideligheter og begravelser har de etterlatte ofte store utgifter når de skal prøve å hjelpe de døde. Noen steder i Østen brenner de etterlatte papirhus og andre papirartikler som koster hundrevis og noen ganger tusenvis av kroner, for å hjelpe de dødes ånder.
4 Det er læren om skjærsilden som ligger til grunn for denne skikken. Denne læren går ut på at når noen er død, vandrer ånden omkring i skjærsilden i to år, og den trenger hjelp for å komme derfra og til himmelen. Hensikten med å ofre papirartikler er å vise at den døde levde et bra liv, og at han har alt det han trenger for å kunne leve i den neste verden. Mange av østens folk tror at slike ofringer hjelper de dødes ånder til å bli hurtigere utfridd av skjærsilden.
5. Hva har mange mennesker i kristenheten gjort i håp om å forkorte sitt eget eller sine kjæres opphold i skjærsilden?
5 Er det egentlig annerledes i kristenheten? Nei. I mange hundre år har både rike og fattige betalt kolossale pengesummer til religiøse organisasjoner i håp om at dette skulle forkorte deres eget og deres kjæres opphold i skjærsilden. Forfatteren Corliss Lamont sier om disse skikkene:
«Helt siden middelalderen har den katolske kirke skaffet seg veldige pengesummer både fra rike og fra fattige bare ved å meddele avlat. Denne avlat, som gis mot penger, almisser eller andre gaver, bevirker at ens egen sjel eller en avdød slektnings eller venns sjel blir spart for hele eller for en del av den straff det er bestemt at den skal lide i skjærsilden. . . . I Russland opphopet den ortodokse kirke veldige rikdommer ved lignende forbønner for de døde. I tillegg til den jevne inntekt fra arbeidere og bønder som var ivrige etter å mildne den guddommelige straff, ga mange av dem som tilhørte adelen og overklassen, gaver i form av klostre og kirker på betingelse av at det daglig skulle framsies bønner for deres sjeler etter at de døde.» — The Illusion of Immortality, sidene 17, 18.
6. Hva tror mange at de døde kan gjøre mot de levende?
6 Det er også en utbredt oppfatning at de levende må beskytte seg mot de døde. Mange steder i Afrika er det slik at når en familie blir rammet av sykdom, et barn dør, et foretagende mislykkes eller et eller annet uhell inntreffer, vil en mann hurtig oppsøke en juju-prest. Presten forteller ham vanligvis at en i familien som er død, er blitt fornærmet. Oraklet blir rådspurt, og offer blir foreskrevet. Presten forlanger mange penger for dette, og han får også kjøttet av de dyr som blir ofret.
7, 8. Hva sier Bibelen om de dødes tilstand?
7 Guds Ords sannhet frigjør menneskene fra slike løgner, som holder dem i trelldom. Bibelen viser tydelig at sjelen dør, og at det ikke er noe som overlever legemet og fortsetter en bevisst tilværelse. (Esek. 18: 4, 20, eldre norsk overs.) Vi har ingen grunn til å frykte de døde. Predikeren 9: 6 sier om dem: «Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med, og de har i all evighet ingen del mer i alt det som hender under solen.»
8 De døde kan følgelig heller ikke få noen hjelp fra de levende. Når noen dør, vender de tilbake til støvet. (1 Mos. 3: 19; Sl. 104: 29) Ettersom de døde er livløse og uten bevissthet, kan de ikke oppholde seg på noe sted hvor de blir pint midlertidig eller i all evighet. Guds Ord sier i Romerne 6: 7: «Den som er død, er rettferdiggjort fra synden.» Dette ville ikke holde stikk hvis menneskene ble pint etter døden på grunn av sine synder.
9, 10. Hva innrømmer kristenhetens teologer om menneskesjelen, helvete og skjærsilden?
9 Kristenhetens lærde vet hva Bibelen lærer om de dødes tilstand. I sine teologiske skrifter innrømmer de at Bibelen ikke lærer at menneskesjelen er udødelig, og at denne og andre læresetninger er et produkt av hedensk, gresk filosofi. «Den kristne teologi,» skriver professor Douglas T. Holden, «har smeltet sammen med gresk filosofi i den grad at den har fostret mennesker med en tro som er en blanding av ni deler gresk tenkning og én del kristen tenkning.» (Death Shall Have No Dominion, side 14) Og den franske teologen Oscar Cullmann omtalte læren om sjelens udødelighet som «en av kristenhetens største misforståelser». — Immortality of the Soul or Resurrection of the Dead?, side 15.
10 Et katolsk tidsskrift (Commonweal, 15. januar 1971, side 370) sier om læren om evig pine i et brennende helvete: «For mange mennesker, noen filosofer innbefattet, dekker helvete et behov hos den menneskelige fantasi — en slags motsetning til julenissen. . . . Hvem blant de rettferdige ville ikke gjerne se at de urettferdige får en noenlunde rettferdig straff? Og hvis de ikke får det i dette liv, hvorfor skulle de så ikke få det i det neste? Men et slikt syn er ikke forenelig med Det nye testamente, som oppfordrer menneskene til å søke livet og vise kjærlighet.» Et katolsk oppslagsverk sier om læren om skjærsilden: «Den katolske læren om en skjærsild [er] basert på tradisjonen, ikke på Den hellige skrift.» — New Catholic Encyclopedia, bind 11, side 1034.
11, 12. a) Hvorfor kan det med rette sies at kristenhetens religiøse ledere har forkynt «djevlers lærdommer»? b) På hvilken måte er mange blitt utnyttet av de religiøse ledere i kristenheten?
11 Men er det virkelig dette kirkene lærer? Sier de religiøse ledere til sine sognebarn at sjelen dør, at læren om evig pine i et brennende helvete er i strid med kristendommens ånd, og at troen på skjærsilden ikke er basert på Bibelen? Eller fortsetter kristenhetens prester som gruppe betraktet å forkynne «djevlers lærdommer»? (1 Tim. 4: 1) Tar vi for hardt i hvis vi svarer ja på det siste spørsmålet? Innrømmer ikke kristenhetens egne lærde at disse læresetningene er falske? Og når prestene fortsetter å forkynne lærdommer som de vet er falske, etterligner de ikke da ham som Jesus omtalte som «løgnens far»? (Joh. 8: 44) Og gjenspeiler ikke læren om evig pine demonenes onde, brutale innstilling?
12 Bibelen sier: «Gud er kjærlighet.» (1 Joh. 4: 8) Men læren om et brennende helvete og en skjærsild stiller Gud i et fullstendig feilaktig lys. De som lærer slike ting, gjør seg derfor skyldig i gudsbespottelse. De religiøse organisasjonene har skaffet seg store pengesummer ved å føre folk bak lyset. I stedet for å trøste farløse og enker i deres sorg har mange religiøse ledere på en ubarmhjertig måte utnyttet dem og tatt imot penger for å utføre verdiløse seremonier. Dette har spesielt gått hardt ut over de fattige, som kunne ha brukt pengene til å skaffe seg nødvendige ting til livets opphold.
13. Hvorfor kan ikke kristenhetens prester unnskylde det at de har forkynt falsk lære?
13 Noen prester har kanskje ikke kjennskap til hva Bibelen sier, men det burde de ha. De hevder at de forkynner Guds budskap, og er derfor forpliktet til å vite hva Bibelen sier. De vet utmerket godt at det de sier og gjør, kan få store konsekvenser for dem som ser hen til dem for å få veiledning. Det burde få dem til å forvisse seg om at det de lærer andre, er riktig. Når Gud blir framstilt i et feilaktig lys, kan det få folk til å ta avstand fra den sanne tilbedelse, og det kan få katastrofale følger for dem.
14. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv, i betraktning av at falsk religion har framstilt Gud i et feilaktig lys og utnyttet folk?
14 Hva synes du om at falsk religion har utnyttet sine tilhengere og gitt dem en feilaktig framstilling av Skaperen? Ønsker du at Guds navn skal bli renset for den vanære som falske læresetninger har ført over det? Ønsker du at alt skal bli gjort for at ærlige og oppriktige mennesker skal bli utfridd av trelldommen under religiøse løgner? Er du villig til å være med på å avsløre religiøse villfarelser? Alle innvigde tjenere av Jehova Gud er det.
Frihet fra fortvilelse
15. Hva er grunnen til at mange som ser at falsk religion utnytter sine tilhengere, likevel ikke lever et tilfredsstillende liv?
15 Mange har naturligvis gjennomskuet falsk religion. Men det har ikke vært nok til at de har oppnådd virkelig frihet og har begynt å leve et tilfredsstillende liv. Hvorfor ikke? Grunnen er at de mangler en virkelig tro og et virkelig håp. De blir derfor ikke beskyttet mot den skadelige virkning utviklingen i verden kan ha på dem i mental og følelsesmessig henseende.
16. Hva har skjedd i verden, og hvilken holdning har dette ført til at mange har inntatt?
16 Tenk over hva som har skjedd. Millioner har dødd på grunn av kriger, forbrytelser, oppstander og hungerkatastrofer. Luften og vannet er blitt forurenset i et alarmerende tempo. Det ser ut til at menneskenes liv blir truet fra alle kanter. Og det er ikke noe som garanterer at menneskeheten vil kunne løse sine problemer i den nærmeste framtid. Dette har ført til at mange av dem som har vendt falsk religion ryggen, har fått følelsen av at alt er håpløst. Så vidt de kan se, er dette liv alt vi kan vente oss. Bibelen viser på en treffende måte hvilken innstilling de har: «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» — 1 Kor. 15: 32.
17. Hva gjør mange i vår tid i et forsøk på å unnslippe livets harde realiteter?
17 I et forsøk på å flykte fra livets harde realiteter tyr mange til alkohol eller narkotika. Andre forsøker å finne avløp for den skuffelse og håpløshet de føler, ved å innlate seg på forskjellige former for kjønnslig umoral. De driver utukt, gjør seg skyldig i ekteskapsbrudd og begår homoseksuelle handlinger. Ignace Lepp skriver om den virkning denne usikkerheten har på folk: «Det ser ut til at flere normale mennesker i dag er berørt av denne frykt for kollektiv død, i det minste ubevisst. Dette er i hvert fall delvis forklaringen på vår tids forvirring, som gir seg utslag i umotiverte forbrytelser, vandalisme, erotikk og et oppjaget tempo. Til og med moderne musikk og danser synes å uttrykke den håpløshet som næres av en menneskehet som ikke lenger tror på sin egen framtid.» (Death and Its Mysteries, oversatt fra fransk av Bernard Murchland, side 49) Hva er blitt resultatet av at folk gir etter for sin fortvilelse og så prøver å flykte fra virkeligheten?
18—20. Hvilke dårlige frukter har overdreven drikking, narkotikamisbruk og seksuell umoral ført til?
18 De som drikker og ligger under for alkohol, kan kanskje glemme sine vanskeligheter for en stund. Men de mister sin verdighet, og mens de er beruset, kan de komme til å skade seg selv eller andre. Og dagen derpå har de fått en voldsom hodepine i tillegg til de vanskeligheter de allerede hadde. Drukkenskap fører også til alvorlige sykdommer.
19 Narkotikere betaler også en høy pris for sine forsøk på å flykte fra virkeligheten. De pådrar seg ofte varige fysiske og mentale skader. Og for å kunne fortsette sin dyre vane må mange av dem nedverdige seg til å stjele eller drive prostitusjon.
20 Hva med løse seksuelle forbindelser? Bidrar de til å forbedre ens lodd i livet? Nei, de fører tvert imot ofte til motbydelige kjønnssykdommer, uønskede svangerskap, barn født utenfor ekteskap, abort, oppløste hjem, sjalusi, slåssing og til og med mord.
21, 22. Hvilke gode resultater kan en oppnå ved å følge Bibelens prinsipper?
21 Ja, det er mange som lever et trist liv. De trenger et sant håp og en sterk tro for å bli befridd for sin fortvilelse og de problemer den har medført. Guds Ord kan hjelpe dem, hvis de er villige til å studere det og anvende det i sitt liv. Det er det Jehovas kristne vitner har erfart. De har funnet at det å anvende. Bibelens prinsipper hjelper dem til å komme bedre ut av det med sin familie, sine arbeidskamerater og andre som de kommer i kontakt med i det daglige liv. (Rom. 12: 17—21; 13: 8—10; Ef. 5: 22—6: 4; 1 Pet. 3: 1—7) Dette har bidratt mye til at deres liv allerede nå er blitt lykkeligere og mer tilfredsstillende og meningsfylt.
22 Betyr så dette at en som anvender Bibelens prinsipper i det daglige liv, fullstendig vil unngå å bli berørt av de problemer og det press som gjør seg gjeldende i verden? Nei, han vil fortsatt befinne seg blant mennesker som ikke har kjærlighet til rettferdigheten. Men han vil klare å løse de problemer som oppstår i livet, langt bedre enn dem som setter sin lit til menneskelig visdom. Han vet hva som er årsaken til problemene, og har den faste overbevisning at Guds rike ved Kristus snart skal fjerne alt som hindrer ham i fullt ut å glede seg over livet. (2 Pet. 3: 11—13) Han blir beskyttet mot å gi etter for fortvilelse og å skade seg selv i et forgjeves forsøk på å flykte fra virkeligheten.
23. 24. Hva bør de goder vi har oppnådd ved å utøve sann tilbedelse, få oss til å gjøre?
23 Ettersom de som er innvigde kristne, er klar over dette, burde de føle seg tilskyndt til å hjelpe sine medmennesker til å begynne å leve et tilfredsstillende liv. De må vise at de er den slags mennesker som Jesus Kristus talte om i Matteus 13: 23: «Det er den som hører ordet [om riket] og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.»
24 Kan dette sies om deg? Fortsetter du å reagere positivt på «ordet om riket»? Får dette deg til å skape anledninger til å dele Rikets budskap med andre, slik at de nå kan begynne å leve et tilfredsstillende liv? Hvis dette er tilfelle, kan du være forvisset om at du har Jehovas godkjennelse og velsignelse.
Nødvendig med iherdige anstrengelser
25. Hvorfor må vi gjøre oss iherdige anstrengelser hvis vi skal kunne leve et tilfredsstillende liv?
25 Vi må gjøre oss iherdige anstrengelser hvis vi skal kunne leve på en fullt ut tilfredsstillende måte. Vi mennesker er syndere og må derfor anstrenge oss for å holde syndige tendenser under kontroll. Vi kan ikke la slike tendenser få herredømme over oss, noe som ville føre til at vi kom i trelldom under denne verdens fyrste, Satan. (Joh. 14: 30; 2 Kor. 4: 4) Apostelen Paulus skrev om seg selv til korintierne: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» (1 Kor. 9: 27) Han benyttet ethvert tilgjengelig middel for å få kontroll over sine syndige tilbøyeligheter.
26. Hva er det som viser at kristenhetens prester tar feil når de hevder at troen på et brennende helvete ansporer folk til å oppføre seg riktig?
26 Hva var det som fikk Paulus og andre av Jesu trofaste disipler til å gjøre dette? Mange av kristenhetens prester har hevdet at frykten for å bli pint i et brennende helvete får mange til å oppføre seg riktig. Men de historiske kjensgjerninger viser det stikk motsatte. Kristenhetens forferdelige inkvisisjon og bloddryppende korstog er et bevis for at noen av de største grusomheter er blitt begått av tilhengere av den ubibelske helveteslæren.
27. Hva er det rette motiv for å tjene Jehova Gud?
27 Frykten for pine er ikke det rette motiv for å tjene Gud. Jehova Gud vil at vi skal tilbe ham av kjærlighet. Det har alltid vært hans ønske at hans fornuftutstyrte skapninger skal gjøre det. Legg merke til den oppfordring Moses kom med til israelittene: «Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk [Jehova] din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv, og da skal du nå en høy alder.» — 5 Mos. 30: 19, 20.
28, 29. a) Hvorfor har vi god grunn til å elske Jehova? b) Hvordan understreker apostelen Peter dette i sitt første brev?
28 Vi har god grunn til å elske Jehova inderlig og til å gi uttrykk for vår kjærlighet ved å adlyde hans bud. Det var Jehova som tok initiativet til å vise oss kjærlighet i den aller høyeste grad. Som syndige mennesker ville vi aldri av egen fortjeneste kunne komme i et gunstig forhold til ham. Den eneste lønn vi som syndere fortjener, er døden. (Rom. 6: 23) Men i sin grenseløse kjærlighet ga Jehova Gud sin Sønn for oss, for at vi skulle få soning for våre synder og komme i en rettferdig stilling innfor ham. Det var ikke noe lite Jehova her gjorde. Han elsket sin Sønn høyt, men likevel lot han ham gjennomgå de største ydmykelser, ja, han tillot til og med at han led en vanærende død på en henrettelsespel. Og Jesus Kristus var villig til å gjennomgå alt dette som et uttrykk for sin kjærlighet til menneskeheten. — Joh. 10: 17, 18.
29 Det Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort til gagn for oss, burde skape i oss et brennende ønske om å handle i harmoni med Guds vilje. Det var dette apostelen Peter ønsket å understreke da han sa til sine kristne brødre: «Ferdes i frykt [det vil si, en sunn frykt, frykt for å mishage Jehova Gud] i eders utlendighets tid, for I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam, han som forut var kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, men ble åpenbart ved tidenes ende for eders skyld, I som ved ham tror på Gud, som oppvekte ham fra de døde og ga ham herlighet, så at eders tro også er håp til Gud.» — 1 Pet. 1: 17—21.
30, 31. Vis forskjellen mellom den oppførsel sanne kristne har nå, med den oppførsel de hadde før de lærte sannheten å kjenne.
30 Verdsetter du virkelig Jesu Kristi dyrebare offer? Viser du det ved din handlemåte? Gjør du det som sømmer seg for en som er blitt vist kjærlighet, og som det er blitt gitt et så dyrebart offer for? Vi burde alle kunne svare ja på dette. I 1 Peter 1: 14, 15 får derfor åndsavlede kristne denne oppfordringen: «Som lydige barn skal I ikke skikke eder etter de forrige lyster i eders vankundighet, men vær, etter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd!»
31 Hvis vi er innvigde kristne, har vi i høy grad hatt gagn av Jesu sonoffer. Vi bør derfor hate den måten vi levde på før vi fikk virkelig tro og et sant håp, da vi ikke verdsatte det Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort til gagn for oss. I vår «vankundighet» eller uvitenhet levde vi bare for å fremme våre egne interesser. Vi fulgte våre lyster, hvis da ikke frykt for myndighetene eller frykt for å skade vår helse, vår eiendom eller vårt gode navn og rykte holdt oss igjen. Men hvor mange av oss var det som virkelig følte at vi var ansvarlige overfor vår Skaper og Livgiver?
32. Hva vil det si at Jehova er «hellig»?
32 Nå blir vi imidlertid sterkt tilskyndt til å bestrebe oss på å følge de normer for hellighet som vår kjærlige, himmelske Far har fastsatt. Jehova Gud er «hellig», ren i absolutt forstand. Han er helt igjennom god og kjærlig. Det finnes ikke den minste antydning til ondskap eller forderv hos ham. Han er kilden til alle rettferdige prinsipper og lover. — Ordspr. 19: 7—10; Sl. 119: 137, 138, 160.
33, 34. Hva må vi gjøre for å kunne følge rådet i 1 Peter 2: 1?
33 Vår kjærlighet til ham burde gi oss et ønske om å være lik ham. Vi bør derfor bekjempe enhver tilbøyelighet som er i strid med hans hellighet. Det er det vi blir oppfordret til i 1 Peter 2: 1, hvor vi leser: «Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse.» Hva krever dette av oss?
34 Den framherskende tilbøyelighet i vårt hjerte må ikke på noen måte være ond. Vi må avsky enhver tanke på å bedra andre for å oppnå selvisk vinning, enten den er stor eller liten. Tendensen til misunnelse bør holdes under kontroll, slik at vi ikke gjør oss skyldig i bedrag eller andre former for uærlighet for å skaffe oss det andre har. Vi må heller ikke baktale våre kristne brødre, rette utilbørlig kritikk mot dem eller dra deres evner og motiver i tvil. Det vi sier, bør bygge andre opp og ikke bryte dem ned. Vi ønsker ikke å være hyklere, å foregi å være noe vi ikke er, og skjule onde planer under dekke av gudhengivenhet.
35. Hva bør alle sider av en kristens liv vise, og hvilken gagnlig virkning kan dette ha på andre?
35 Ja, vårt daglige liv — hjemme, på arbeidsplassen, på skolen og ellers — bør være et tydelig vitnesbyrd om at vårt liv er mer tilfredsstillende enn det var før vi begynte å adlyde Guds sannhetsord. Spesielt i betraktning av den virkning god oppførsel kan ha på oppriktige iakttagere, bør vi ha et slikt ønske. Apostelen Peter sa: «[La] eders ferd iblant hedningene være god, for at de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud nå besøkelsens dag.» — 1 Pet. 2: 12:
36, 37. Nevn noen av de velsignelser Jehovas tjenere gleder seg over. Hva bør dette få dem til å gjøre?
36 Hvis vi er innvigde kristne, har vi mange gleder og velsignelser. Når vi motstår trangen til å følge en selvisk handlemåte, blir vi tilfredse, for vi kan da vise at vår tjeneste for Gud er et utslag av kjærlighet. Vi merker at vi får veiledning og hjelp fra Jehova til å løse livets problemer. Vi oppnår god åndelig helse og tilfredshet. Vi bevarer den fred i hjerte og sinn som bare en ren samvittighet kan gi. Vårt liv har virkelig mening, ettersom vi har kommet i et varig forhold til Jehova Gud.
37 Ja, innvigde kristne har god grunn til å fortsette å anstrenge seg for å bevare den frihet de har oppnådd ved å følge Guds sannhet. Er det det du gjør? Harmonerer din innstilling, dine ord og dine gjerninger stadig bedre med Guds normer for hellighet? Beskytter din tro og ditt håp deg mot alt som kunne ødelegge ditt gode forhold til Jehova Gud og føre til at du mistet «det liv . . . som kommer»? (1 Tim. 4: 8) Hvis det er tilfelle, bør du fortsette å følge den gode kurs du har slått inn på. Gi akt på den inspirerte formaningen: «Gled deg i [Jehova]! Så skal han gi deg hva ditt hjerte attrår.» (Sl. 37: 4) Måtte du fortsatt finne glede i å være gjenstand for Jehova Guds kjærlighet og ha hans godkjennelse, og måtte du fortsette å være forvisset om at dette vil gi deg stor lykke nå og evig liv i Guds rettferdige ordning, som nå er nær. — Åpb. 21: 3, 4.