Hva Bibelen sier

Foreldrene — barnets første lærere

BARN begynner å lære umiddelbart etter fødselen. Dets første leksjon bør være en leksjon i kjærlighet. Det lærer å vise kjærlighet ved å bli vist kjærlighet, ved å være under påvirkning av mennesker som legger denne egenskapen for dagen, ved at de blir elsket først. Dette er i tråd med prinsippet i 1. Johannes 4: 19: «Vi elsker fordi han [Gud] elsket oss først.» Hvis et spedbarn ikke får kjærlighet, føler det seg utrygt. Hvis det blir ignorert når det gråter for å få oppmerksomhet, kan det bli sykt. Hvis det i en tid ikke blir vist omsorg, kan det føre til at det blir følelsesmessig hemmet resten av livet. Et slikt barn kan få psykiske problemer og senere i livet bli ute av stand til å bli nær knyttet til andre.

Den tidlige opplæringen behøver ikke bare ta sikte på å appellere til barnets følelser. Et barn er i stand til å lære mer i løpet av sine første tre leveår enn de fleste er klar over. Voksne kan ha vanskeligheter med å lære seg ett språk, men barn som vokser opp i en familie hvor det tales to språk, lærer begge disse språkene samtidig. Jo mer lærevennlig det miljøet det lille barnet vokser opp i, er, jo hurtigere lærer det; det suger bokstavelig talt opplysningene til seg.

Det betyr at foreldrene bør begynne å lære opp barnet sitt umiddelbart etter at det er født. Det er mest vitalt i de tre første årene. Foreldrene tar feil hvis de tror at barnet ikke kan begynne å lære noe før det begynner i en barnehage eller på en førskole. Da kan det være for sent. Burton White, som er psykolog og leder for en rekke førskoler, sier at han «er overbevist om at det et barn opplever i løpet av de tre første leveårene, har direkte innvirkning på hvor dyktig det vil bli senere i livet. Det er lite trolig at et barn som gjør få fremskritt i disse årene, kan ta det igjen når det begynner på skolen». White sier at de foreldrene som er flinkest til å undervise sine barn, «oppdrar dem på en bestemt og virkningsfull måte, samtidig som de viser dem stor ømhet og er villig til å lytte til barna når de kommer for å be om hjelp eller bli trøstet, eller når de ønsker å gi uttrykk for sin begeistring for noe».

Mange ved høyere skoler og universiteter har vanskeligheter med å lese. I det første avsnittet i en artikkel med overskriften «Barn burde lære å lese før de begynner på skolen» sies det: «Hvor godt et barn klarer seg på skolen, avhenger i høy grad av hvor godt det kan lese. Leseferdigheten avhenger i mye høyere grad enn en vanligvis antar, av hvor flink familien har vært til å oppmuntre det til å lese.» Her er noen av forslagene som artikkelen kommer med: Hold barnet inntil deg når du leser for det. Vent ikke lenger enn til dets ettårsdag og gjør det daglig. Ha alltid en billedbok i nærheten. Gjør det til en vane å lese for barnet før det skal sove — da blir det beroliget, det blir hjulpet til å slappe av, og dagen blir avsluttet i et glederikt fellesskap med far eller mor. Etter hvert som det lærer seg alfabetet og selv kan lese enkelte ord eller hele setninger, bør du skaffe det passende lesestoff. Du bør nå lese litt vanskeligere ting for det, ting det ennå ikke kan lese selv, men som allikevel ligger innenfor rammen av det det er i stand til å forstå.

Bibelen viser at Timoteus hadde fått en slik tidlig opplæring: «Helt fra barndommen [den spede barndom, NW] har du kjent de hellige skrifter.» (2. Tim. 3: 15; 1: 5) Foreldre har i dag et verdifullt hjelpemiddel som de kan benytte i opplæringen av sine barn, nemlig boken Min bok med fortellinger fra Bibelen.a Når dine barn har lært å lese, bør du oppmuntre dem til å lese for å lære noe.

La ikke opplæringen av barna være begrenset til bøker. Bibelen viser at foreldrene skulle undervise sine barn hele dagen, når som helst anledningen kunne by seg. «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» (5. Mos. 6: 6, 7) Når barna skal få så mye opplæring, er det viktig at de blir tuktet, og at de får lære å vise respekt for dem som har myndighet. «Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?» (Hebr. 12: 7) Når barnet så begynner på skolen, vil det ha den rette respekt for lærerne, og det er blitt opplært til å studere.

En far skrev om hvordan han samarbeidet med den skolen hvor barna hans gikk:

«Minst to ganger i året var jeg til stede på møter hvor bestyreren og lærerne fortalte om undervisningsplanen og om hvordan undervisningen foregikk. Deretter fikk jeg anledning til å snakke med lærerne, slik at jeg kunne drøfte med dem hvordan det gikk med barna våre. Vi forklarte helt fra begynnelsen barna våre at vi betraktet lærernes myndighet som en forlengelse av vår egen myndighet, og at de skulle adlydes, med mindre det dreide seg om et kompromiss med Bibelens prinsipper.

Med hensyn til lesning er myndighetene enig i at skolen ikke er tilstrekkelig for å hjelpe elevene til å bli flinke til å lese, noe som skyldes størrelsen på klassen og andre faktorer. Barna våre er blitt flinke til å lese på grunn av det programmet vi har fulgt i hjemmet. Mens de gikk på folkeskolen, stod vi opp 20 minutter tidligere hver dag og leste i Bibelen.

Det var vanskeligere på ungdomsskolen og gymnaset. Skolene var større, alle kunne kle seg som de ville, og den som fikk ekstra gode karakterer, kunne lett bli uglesett av de andre elevene. Vi snakket også nå med lærerne og gjorde det vi kunne. Samtidig forsøkte vi å være rimelige mot guttene våre, for det kan utgjøre en fare hvis barna skiller seg altfor mye ut fra de andre med hensyn til klesdrakt og hårfrisyre. Presset fra kameratene er stort.

De skolene guttene våre gikk på, var gode, særlig folkeskolen. En av grunnene til at de offentlige skolene kommer til kort, er at foreldrene ikke engasjerer seg på det personlige og dagligdagse plan. Det kan være vanskelig for foreldre å gjøre dette, men det er ingenting som kan erstatte det de gjør, og det synes som om ethvert system vil være dømt til å mislykkes hvis ikke foreldrene er med i bildet.»

Kristne foreldre bekymrer seg også om narkotikamisbruk og seksuell umoral i skolene. Den beste beskyttelse de kan gi sine barn, er å innprente i dem de moralprinsippene som vi finner i Guds Ord, Bibelen. Hvordan bør vi oppføre oss hvis vi ønsker å bli velsignet av vår himmelske Far? (Ef. 3: 14—16) Hvordan blir din familie betraktet? Hva forventes av barn som tilhører din familie? Lever du selv opp til disse forventningene ved å sette et godt eksempel? Er barna dine klar over at det å tilhøre denne familien stiller visse krav til dem, at én oppførsel er antagelig, mens en annen ikke er det? (Ef. 6: 1—4; Kol. 3: 18—21) Barna ønsker å ha følelsen av å tilhøre et sted. La dem føle at du setter pris på dem og er glad i dem, og at du gleder deg når de lykkes med det de gjør. Og sørg framfor alt for at det er god kommunikasjon mellom dere, ved å være kjærlig, rettferdig og villig til å lytte til dem.

[Fotnote]