Nestekjærlighet kan ikke erstatte kjærlighet til Gud

DET at man holder én lov, fritar en ikke for å holde andre lover. Hvis du for eksempel kjører bil, vet du at du ikke bare må kjøre på høyre siden av veien, men at du også må overholde fartsgrensene og rette deg etter trafikklysene. Hvis du kjørte for fort, ville du ikke mene at du kunne unnskylde deg med at du holdt deg på den rette siden av veien, og hvis du kjørte på gal side, ville du ikke rettferdiggjøre deg ved å si at du ikke kjørte for fort eller at du rettet deg etter trafikklysene, ville du vel?

Dette prinsippet blir imidlertid ikke alltid fulgt i forbindelse med åndelige ting, i forbindelse med religion eller tilbedelsen av Gud. Ta for eksempel de to store livets bud som Jesus Kristus ga sine etterfølgere: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt,» og «Du skal elske din neste som deg selv». Menneskene er tilbøyelige til å legge vekt på bare ett av disse to budene, og som følge av det tror de kanskje ubevisst at de er fritatt for å holde det andre. — Mark. 12: 29—31.

I kristenheten er det således vanlig at folk begår den feil bare å tenke på å vise nestekjærlighet, mens de glemmer det viktigste budet, nemlig at man skal elske Gud av alt sitt hjerte og av all sin sjel, hu og makt. Vi finner derfor at mange velmenende mennesker som påberoper seg å være kristne, er opptatt med å forkynne det «sosiale evangelium» og med humanitære tiltak, som for eksempel å bekjempe sykdom, politisk korrupsjon og økonomiske og samfunnsmessige onder, men som tenker lite eller ingenting på det første og største bud og på om det de foretar seg, virkelig er i samsvar med Guds vilje. Bevisst eller ubevisst rettferdiggjør de sin mangel på kjærlighet til Gud ved å vise det de selv mener er nestekjærlighet.

Det populære engelske diktet om Abou ben Adhem, som ofte blir sitert med anerkjennelse, er typisk for en slik tankegang. Abou ben Adhem våknet en natt og så en engel som skrev navnene på dem som elsket Herren, ned i en bok av gull. Da han spurte engelen om hans navn sto i boken, og fikk vite at det ikke gjorde det, sa han: «Jeg ber deg da om å skrive meg opp som en som elsket sin neste.» I diktet heter det så videre: «Engelen skrev det og forsvant. Natten etter kom engelen tilbake med et sterkt lys og viste navnene på dem som var blitt velsignet for sin kjærlighet til Gud, og se! Ben Adhems navn sto først på listen.» Det framholdes med andre ord at det er viktigere å vise nestekjærlighet enn å vise kjærlighet til Gud. Men det er ikke riktig. Kjærligheten til Gud må komme først, men man skal heller ikke unnlate å vise nestekjærlighet, for apostelen Johannes sier: «Den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?» — 1 Joh. 4: 20.

Det kan nok være at de som viser nestekjærlighet, vil hevde at de elsker Gud, og at de viser det ved å elske sin neste. Men dette er bare deres egen mening om saken. Guds Ord sier at «dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud». Vi kan derfor ikke påstå at vi elsker Gud med mindre vi oppfyller de krav han stiller til oss. Adam spiste kanskje av den forbudte frukt fordi han var glad i Eva, men det rettferdiggjorde ikke hans ulydige handlemåte. Et annet eksempel er kong Saul. Han brukte i virkeligheten dette argumentet. Da han ble gjort oppmerksom på at han ikke hadde holdt Guds påbud, unnskyldte han seg med at han hadde tatt hensyn til hva Israels folk ønsket. Men det tjente ikke til å rettferdiggjøre hans handlemåte i Guds øyne. Jehova Gud forkastet kong Saul på grunn av hans ulydighet. — 1 Joh. 5: 3; 1 Sam. 15: 22, 23.

Vi har også tilfellet med kong Salomo. Han hadde så stor «nestekjærlighet» til sine hustruer at han ordnet med støtte til deres forskjellige former for avgudsdyrkelse, og til slutt elsket han ikke lenger Jehova, sin far Davids Gud, av alt sitt hjerte og av all sin hu, sjel og styrke. Var det at han viste «nestekjærlighet», noen unnskyldning for at han ikke viste kjærlighet til Gud? Nei, på ingen måte! Til tross for all sin visdom og til tross for at han var blitt brukt til å bygge Jehovas tempel i Jerusalem og til å skrive nesten hele den boken i Bibelen som kalles Ordspråkene, og Predikerens bok og Salomos høysang, døde han uten å ha Guds godkjennelse. — 1 Kong. 11: 1—9.

Jesus Kristus gjorde imidlertid ikke denne feilen. Han erkjente at han først og fremst var forpliktet til å gjøre sin himmelske Fars vilje og til å forkynne hans navn og rike. Da folket ved en anledning «ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge», utvilsomt fordi han hadde mettet en stor folkemengde med brød og fisk, gikk han derfor «fra dem og opp i fjellet igjen, han selv alene». Nestekjærligheten kunne ha fått ham til å gi etter for folkets krav, men ikke kjærligheten til Gud, for han visste at dette ikke var Guds vilje, ettersom ’hans rike ikke er av denne verden’. Ved å sette Gud først fulgte Jesus ikke desto mindre en handlemåte som til slutt vil være til størst velsignelse for hele menneskeheten og for dem som var hans medmennesker mens han var på jorden, for som følge av hans handlemåte kan de bli oppreist til liv i paradiset i Guds nye verden. — Joh. 6: 15; 18: 36; Luk. 23: 43.

Når vi ser det fra denne synsvinkel, forstår vi at en som viser nestekjærlighet uten å ta Guds vilje i betraktning, virkelig er kortsynt. Hva må vi gjøre for å vise at vi elsker Gud? Er det nok bare å gå i kirken en gang iblant eller å ha sitt navn skrevet i en kirkebok? Det kan det ikke være, i særdeleshet ikke hvis de prekenene som blir holdt der, ikke dreier seg om hva Bibelen sier om Gud og de krav han stiller. For å kunne elske Gud må vi lære ham å kjenne, for hvordan kan vi elske noen vi vet lite eller ingenting om? Gud har gjort det mulig for menneskene å få kunnskap om ham gjennom hans to store bøker, naturens bok og bøkenes bok, Bibelen, og i særdeleshet gjennom den sistnevnte. Og ettersom Bibelen viser at vi har behov for hjelp til å forstå den, og Gud har sørget for at vi kan få slik hjelp, må vi ta imot denne hjelpen for å kunne elske Gud. Å lese Bibelen uten å forstå den, vil ikke hjelpe oss til å elske Gud. — Ap. gj. 8: 30, 31.

Denne boken viser oss også hvilke krav Gud stiller til oss i forbindelse med vår oppførsel, vår omgang med andre og vår oppgave i livet. Når vi følger dens veiledning, vil vi på en forstandig måte kunne ha den rette likevekt mellom kjærligheten til Gud og kjærligheten til vår neste.