Seiervinnere holder internasjonalt stevne
«GUDS seier» var mottoet for det internasjonale stevne som Jehovas vitner innledet i Detroit i USA den 20. juni 1973. Det var det første i en serie stevner som ble holdt i storbyer verden over. Omkring 40 slike kongresser ble holdt i USA, Canada, Europa og Asia fram til august, og fra september og fram til januar er ytterligere 30 stevner blitt holdt eller skal holdes i Mellom- og Sør-Amerika, på Stillehavsøyene, i Australia og i Afrika.
Stevnets internasjonale preg kom godt fram ved de møter som ble holdt på Yankee Stadion i New York i dagene 6.—10. juli. Mennesker i alle aldere og med vidt forskjellig bakgrunn fra de fleste verdensdeler var til stede. (Hundrevis av de utenlandske delegatene gjorde bare et kort opphold i New York på sin vei til andre stevner i USA.) Mellom den 19. og den 29. juni kom 33 charterfly med 179 passasjerer hver fra hele Europa til John F. Kennedy International Airport. Andre, mindre grupper, kom fra India, Etiopia, Tyrkia og Brasil. I alt var det delegerte fra over 60 land til stede da stevnet i New York nådde sitt høydepunkt med 79 256 deltagere.
Verden over blir det ofte i fagre vendinger talt om fred og brorskap. Men de reisende deltagerne ved disse stevnene viste at fred og brorskap også kan være en realitet. De kom nok fra mange land, men de ble ikke drevet fra hverandre av splittende krefter — de sto forent i et kristent brorskap. Ved Guds hjelp har de overvunnet verden; de har beseiret verdslig press og påvirkning.
Seier over nasjonalistisk press
La oss ta et eksempel: En av de sterkeste splittende faktorer i verden i dag er nasjonalismen. Dette problemet blir større etter hvert som stadig flere nasjoner får selvstendighet. Jesus, som sa om seg selv: «Jeg har overvunnet verden,» sa også i bønn at hans etterfølgere «ikke er av verden». (Joh. 16: 33; 17: 14) Jehovas vitner tar disse ordene alvorlig, uansett hvilket land de kommer fra.
Tenk på Nord-Irland. Hundrevis av mennesker er blitt drept i krigen mellom katolikker og protestanter. Men Jehovas vitner tar ikke del i denne striden. «Folk respekterer Jehovas vitner i Nord-Irland fordi vi er nøytrale,» fortalte en representant fra Belfast. «Vi er virkelig kjent for å være annerledes.» Han pekte også på at forholdene i Nord-Irland hadde gjort mange ærlige mennesker våkne for hvor usikker verden er. Nå hører de mer villig på det bibelske budskap Jehovas vitner kommer til dem med.
Nasjonalismen var også blitt overvunnet av de vitner fra forskjellige steder i Afrika som besøkte stevnet i New York. I denne verdensdelen er det enkelte som kunne ha blitt stammehøvdinger, som har sagt fra seg denne muligheten og de privilegier og den prestisje som følger med en slik verdighet.
Enkelte delegerte hadde kjempet mot nasjonalismen i en årrekke. En som kom fra utkanten av London, fortalte om de kamper Guds folk hadde måttet utkjempe under de to verdenskriger. Medlemmer av hans egen familie hadde mistet arbeidet og var blitt fengslet fordi de holdt fast på sin nøytralitet. Under den annen verdenskrig gikk han og hans hustru rundt i de utbombede områder av landet og trøstet folk der med Bibelens sannheter. Dette ekteparet var ikke blitt svekket av de mange prøvelser og vansker de hadde møtt i årenes løp. De sa tvert om: «Motstand virker styrkende.» De har til sammen over 100 års kristen tjeneste bak seg, noe som iallfall viser at verden ikke har seiret over dem.
Materialismen overvinnes
Da apostelen Johannes skrev til kristne som hadde «seiret over den onde», ga han dette rådet: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden!» Dette innbefatter verdens materialisme. Vår tids kristne har motstått materialismens press. — 1 Joh. 2: 14—17.
En engelskmann som kom til New York-stevnet sammen med familien sin, hadde tidligere en ledende stilling i et stort matvarefirma. Hans arbeid var stimulerende, men det krevde også tid. Han resonnerte ofte som så at han arbeidet hardt med å tjene penger, «for familiens skyld». Men, sier han, en dag slo det ham at det beste verden kunne gi familien hans, bare var det nest beste. Det at han ga etter for materialismen, ville ikke gi hans familie evig liv og lykke. Han spurte seg selv: «Hvordan kan jeg forkynne at slutten på denne ordning er nær, når jeg selv støtter meg så sterkt til denne ordning?» Dermed sluttet han i sin stilling, solgte hus og møbler og flyttet til et annet område, hvor han og hans familie nå har en større andel i å hjelpe andre til å lære om Guds vilje.
Materialisme finnes også i land som ikke er så sterkt industrialisert. En misjonær som kom fra Papua, fortalte at siden en der begynte å dyrke kaffe i stor målestokk for 10—15 år siden, har en hatt stor materiell framgang der. Men har folk det bedre nå? Iallfall ikke de som bruker de pengene de har fått, til kjøp av alkohol. Statistikken viser at alkoholmisbruk, forbrytelser og andre sosiale problemer stadig øker.
Men hva gjør så de sanne kristne i slike land? Denne misjonæren kunne berette at de fleste ikke blir påvirket av den materialistiske tankegang. Disse menneskene sørger for å få det bedre uten å bli slaver under materialismen. Hvordan? Ved at de lærer å bruke sine ressurser på en måte som er i harmoni med kristne prinsipper. I stedet for som før å bruke alle sine penger på alkohol bruker de nå pengene til å forsørge sin familie.
I siste instans står det naturligvis til Gud å fjerne hele det materialistiske systemet verden over. Som et ektepar fra Sør-Amerika sa det: «Brødrene gjør sitt beste med de materielle goder de har, og venter tålmodig på Jehovas seier over denne verden.»
Ikke beseiret av umoral
De kristne er også, helt fra det første århundre av, blitt advart om at de ikke må la seg beseire av urenhet og kjønnslig umoral. (Åpb. 2: 20—26) Blant de delegerte ved New York-stevnet var også mennesker som hadde greid å fri seg fra verdens umoralske og urene levemåte.
En gruppe på tre delegerte fra Beirut i Libanon var en gang medlemmer av et femmanns orkester. De lærte Bibelens sannheter av Jehovas vitner og skjønte at de måtte forandre sin livsførsel. Men det var ikke lett å snu om på gamle vaner. En av delegatene sa: «Jehova hjalp meg til å overvinne vaner som jeg aldri trodde jeg kunne legge av — som bruk av hasj, tobakksrøyking og det å leve umoralsk.» Ja, med Guds hjelp beseiret han verdens urenhet.
Disse delegatene og de titusener som var sammen med dem, har ikke gitt etter for nasjonalistisk, materialistisk og umoralsk press. De har «overvunnet verden». Stevnets program var også til stor hjelp når det gjaldt å styrke dem til å holde fast på sin tro. Hvordan?
Programmet understreker Guds seier
I taler, demonstrasjoner og bibelske skuespill ble delegatene minnet om sannheten i apostelen Johannes’ ord: «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?» (1 Joh. 5: 4) Som en taler sa: «Spørsmålet for en disippel er: Skal verden beseire ham, eller skal han beseire den?»
Under stevnet i New York ble det på tre formiddager arrangert spesielle programmer for dem som talte andre språk enn engelsk. Det ble holdt korte foredrag av eldre medlemmer av staben ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor.
Sightseeing og innlosjering
Tusener av tilreisende benyttet også anledningen til å få et førstehånds inntrykk av Selskapet Vakttårnets hovedkontor. De var vitne til produksjonen av bibler, bøker og blad som de kanskje selv senere kommer til å bruke. De besøkte også «Betel», hjemmet til de 1300 frivillige Ordets tjenere som arbeider på trykkeriet og på kontorene og utfører annet arbeid i Brooklyn i tilknytning til denne tjenesten. Over 100 turer med buss ble bestilt av stevnets informasjonsavdeling for dem som ville se Watchtower Farm. På denne gården produseres det grønnsaker, frukt, kjøtt og meierivarer som går til hovedkontorets stab på Betel. En del av opplaget til bladet Vakttårnet blir også trykt i et nybygd trykkeri der.
Men hvordan tok en seg så av alle disse gjestene mens de var i New York? Spesielle arrangementer ble truffet flere måneder i forveien av stevnets losji- og informasjonsavdelinger. En stor del av den nye terminalen til Pan Am Airlines ved Kennedy Airport ble reservert for ankomsten av spesielle delegerte. Busser rullet opp på flyplassen og brakte dem til en sentral samlingsplass. Der overtok en «bilsentral» med over 500 frivillige sjåfører, som brakte gjestene til de stedene hvor de skulle bo. Om lag 90 prosent av utlendingene fikk losji hos amerikanere som er Jehovas vitner, eller hos mennesker som er interessert i deres arbeid. Der det var mulig, ble delegater som snakket tysk, anbrakt hos tysktalende, slike som snakket fransk, hos fransktalende amerikanere, og så videre. I enkelte tilfelle måtte imidlertid delegater og vertskap gjøre seg forstått ved hjelp av gester og tegnspråk eller med de få ord på det fremmede språket som de kjente. Men de var likevel knyttet sammen med ekte brorskaps bånd.
Det internasjonale stevnet med mottoet «Guds seier» er nok et bevis for at Jehovas vitner har overvunnet denne verdens splittende innflytelser. Guds folk venter på den tid, som snart er her, når Herren Jesus Kristus ’fullfører sin seier’ over alle sine fiender. De største hindringer for fred vil da være helt fjernet, og en stor skare overlevende vil jublende rope ut: «Seier for vår Gud, som sitter på tronen, og for Lammet!» — Åpb. 6: 2, NW; 7: 9, 10, New English Bible.
[Bilde på side 16]
Nasjonalitet eller rase kan ikke ødelegge det ekte kristne brorskap mellom Jehovas vitner
[Bilde på side 17]
De delegerte ble ønsket hjertelig velkommen på flyplassen av vitner fra New York
[Bilde på side 17]
Vitner fra utlandet er velkomne gjester hos medvitner under stevnene
[Bilde på side 18]
Et besøk i Selskapet Vakttårnets trykkeri var et høydepunkt under oppholdet i New York
[Bilde på side 19]
Spanske vitner hører her brødre som har holdt fast på sin kristne nøytralitet i mange år, fortelle opplevelser