Hvordan du kan stå fast nå i endens tid
«Oppfør dere bare på en måte som er verdig det gode budskap om Kristus, . . . at dere står fast . . . for troen på det gode budskap og ikke i noen henseende lar dere skremme av deres motstandere.» — Fil. 1: 27, 28, NW.
1. a) Hva har eksistert like siden de to første mennesker syndet, og hvem er innblandet? b) Hva har Jehova forutsagt, og hva vil komme til å skje?
LIKE siden den dag Adam og Eva spiste av den forbudte frukt, har menneskene vært utsatt for press fra Satan Djevelen. Grunnen til dette er at det like fra den dagen av har vært et bittert fiendskap mellom Jehova Gud og denne onde motstander. (1 Mos. 3: 15) Det har vært krig mellom dem, en krig som er blitt stadig mer intens i århundrenes løp. Og i vår tid går den hurtig mot sin klimaks. Hvert eneste menneske er innblandet i den, særlig Jehovas tjenere, for det er spesielt de som er utsatt for Djevelens og hans demoners angrep. Hvis du er en av Guds tjenere, vet du hvor sant dette er. Du bør også være klar over at disse onde åndeskapninger meget snart vil rette et kraftig angrep mot Jehovas folk. Dette ble forutsagt av Esekiel med følgende ord: «Og du [Satan] skal dra opp imot mitt folk Israel [Jehovas vitner] som en sky og skjule landet; i de siste dager skal det skje, da lar jeg deg komme over mitt land, for at folkene skal lære meg å kjenne, når jeg for deres øyne åpenbarer min hellighet på deg.» — Esek. 38: 16.
2. Hva bør de kristne gjøre nå for å bli beskyttet?
2 Hvor presserende, ja, hvor høyst presserende, er det ikke at vi holder oss nær til Jehova Gud og blir mer og mer klar over hvor avhengige vi er av ham for å kunne bli beskyttet under alle forhold i vårt daglige liv! Vi bør gjøre det, akkurat som et ungt dyr holder seg nær sin mor for å søke beskyttelse når en fiende lurer i nærheten. Og den fiende som lurer på oss som kristne, er en «brølende løve» som «søker hvem han kan oppsluke» ved å ødelegge vår åndelighet eller ved å få oss til å bryte vår ulastelighet overfor Gud (1 Pet. 5: 8) Vi bør derfor forstå nødvendigheten av å holde oss nær til Jehova, vår himmelske Beskytter.
3. Hva har Jehova tilveiebrakt for at de kristne skal kunne være åndelig sterke, og hvilken formaning kommer Paulus med i sitt brev til hebreerne?
3 Gjennom sin «tro og kloke tjener»-organisasjon har Jehova Gud tilveiebrakt en meget sunn og allsidig føde som gjør oss åndelig sterke. (Matt. 24: 45—47) Tenk på det! I over 27 100 menigheter verden over blir det hver uke ordnet med fem åndelige måltider. Det er ikke bare viktig, men det er absolutt nødvendig at vi ikke lar noe hindre oss i å komme på disse møtene. I sitt brev til hebreerne sier Paulus at vi bør «holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle» og «ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre». Legg merke til at apostelen formante de kristne som levde for 1900 år siden, til ikke å forsømme å komme sammen med menigheten. Vi som lever nå, bør spesielt gi akt på disse ordene, og ’det så meget mer som vi ser dagen nærme seg’. Det at vi kommer sammen for å ta til oss åndelig næring, er av langt større betydning for vår fortsatte eksistens enn de tre måltider vi spiser hver dag for å opprettholde livet. — Heb. 10: 23—25, NW.
4. Hva vil det være gagnlig for oss å gjøre foruten å komme på møtene, og hvorfor?
4 Det er viktig at vi kommer på alle møtene, hvor Bibelen blir studert, men noe som er enda viktigere, er at vi tar del i dem. Dette betyr naturligvis at en må forberede seg. Har du i denne forbindelse lagt merke til hvilke avsnitt i den artikkelen som blir studert på Vakttårn-studiet, som du husker best? Er det ikke nettopp det eller de avsnitt som du selv kommenterte? Grunnen til dette er at du spesielt rettet din oppmerksomhet mot disse avsnittene. Du studerte og tenkte over det som sto der, slik at du kunne komme med en god kommentar. Du gjentok det dessuten muntlig. Dine tanker dvelte i virkeligheten langt mer ved dette avsnitt, enn ved de øvrige avsnittene. Det samme er tilfelle med de skriftsteder som det er henvist til i avsnittet. En husker stoffet mye bedre når en slår opp disse skriftstedene. Grunnen til dette er at en har gitt seg tid til å lese skriftstedene og tenke over hvilken forbindelse de har med det emnet som studeres. Dette hjelper en i høy grad til å huske stoffet og gjøre det til sitt eget, foruten at det øker ens forståelse av emnet.
5. Hvorfor er det viktig å foreta personlig studium?
5 Det er også høyst nødvendig at vi regelmessig studerer Bibelen, og vi bør være like omhyggelige med det som med å komme på møtene. Hvis du for eksempel setter av en bestemt tid til studium, kanskje bare 15 eller 20 minutter om gangen, bør du ikke la andre ting gripe forstyrrende inn i denne planen. Denne åndelige næring styrker oss til å overvinne dagliglivets problemer både i vårt arbeid, i hjemmet og i felttjenesten. Når vi anvender Bibelens prinsipper og lover som vi er blitt kjent med gjennom vår bibellesning, blir vi dessuten hjulpet til å unngå mange problemer. Vi vet hvordan vi skal bruke den visdom som vi har tilegnet oss fra Guds Ord. (Ordspr. 2: 10, 11) Husk alltid at det finnes en kilde hvorfra vi kan hente åndelig styrke, og denne kilden er Jehova. Vi kan ikke gjøre noe uten ved hjelp av hans ånd.
Vend deg til Jehova i bønn
6. Kan vi be og vente å få våre bønner besvart? Hvordan må vi be for å bli bønnhørt?
6 Har du noen gang tenkt over hvor imøtekommende Jehova er når han gir oss lov til å tale til ham? Han tar hensyn til oss og hører våre bønner om hjelp og veiledning. At det forholder seg slik, blir vi gjort oppmerksom på i Lukas 11: 10—13, hvor det sies at «den som banker på, for ham skal det lukkes opp. . . . Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mer skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som ber ham!» Hvilken stor trøst er det ikke å vite at vi kan vende oss til Jehova og få veiledning gjennom hans hellige ånd og hans skrevne Ord! I en annen uttalelse, som Johannes kom med under inspirasjon, understreker Gud igjen at han vil høre på oss, uansett hva vi ber om i samsvar med hans vilje. «Dette er den frimodige tillit som vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, da hører han oss; og dersom vi vet at han hører oss, hva vi så ber om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt ham om.» (1 Joh. 5: 14, 15) Det er oppmuntrende for oss å vite at vi kan vente at han vil gi oss det vi ber om, så sant det vi ber om, er i samsvar med hans vilje.
7. Kan vi vente at Jehova vil tilgi oss våre feil og synder?
7 Innbefatter det som er nevnt ovenfor, ikke også at vi ber Jehova om tilgivelse når vi feiler, ettersom vi alle gjør feil? Bør vi da ikke også tro at han vil tilgi våre synder? Hvis ikke, hvorfor skulle vi da be i det hele tatt? Hvilken stor trøst er det ikke å vite at han lytter til våre bønner, og at han vil tilgi oss våre overtredelser!
8. a) Hvem kan vi søke hjelp hos når vi skal utføre våre oppdrag? b) Hva lærte Jesus sine disipler angående bønn? c) Kan vi be Jehova om hjelp og veiledning når vi blir prøvd?
8 Når Jehova gjennom sin organisasjon gir oss et oppdrag som vi synes er vanskelig, eller som vi kanskje til og med mener vi ikke er i stand til å utføre, vil det ikke da være bedre først å be om Jehovas hjelp i stedet for å avslå å ta imot slike privilegier? Jo, det vil det. Han lytter til våre bønner — «de rettferdiges bønn hører han». (Ordspr. 15: 29) Han oppfordrer oss til å be til ham — «la i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud». (Fil. 4: 6) Hvorfor ikke be hver dag? Jesus gir oss det råd å gjøre det når han sier: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» Han nevner også andre ting vi kan be om. (Matt. 6: 9—13) Når vi gjør det, følger vi et meget sunt, åndelig mønster. Bønn er den kanal vi kan gjøre bruk av for å tale til den store Skaper, Jehova. Vi bør ha full tillit til at han vil hjelpe oss og styrke oss under alle forhold og i alle situasjoner. Vi bør da være lykkelige når vi utholder prøvelser på grunn av hans navn og som følge av at vi utfører vårt oppdrag som hans tjenere, akkurat som Jakob sier: «Lykkelig er den mann som fortsetter å utholde prøvelse, for når han blir godkjent, skal han motta livets krone, som Jehova lovte dem som fortsetter å elske ham.» Når vi blir utsatt for prøvelser, bør vi huske at det ikke er Jehova som prøver oss, for det sies: «Med onde ting kan ikke Gud bli prøvd, og han prøver heller ikke selv noen.» — Jak. 1: 12, 13, NW.
Vår tenkemåte
9. Hvor viktig er det at vi har en rett tenkemåte, og hva bør vi først og fremst ha i tankene?
9 Det er et ordspråk som sier: «Som et menneske tenker, slik er det.» Det er derfor tydelig at vi må fylle vårt sinn med rette tanker, for det er slike tanker som har betydning for vårt evige liv. Burde ikke da vår oppmerksomhet være rettet mot håpet om Riket som Jehova har holdt fram for oss? Det vi bør gjøre, er trofast å ta hånd om de Rikets interesser som er oss betrodd. Dette er i samsvar med Jesu ord: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 33) Det var dette som var av størst betydning i Jesu liv. For 1900 år siden formante han sine etterfølgere til å følge hans eksempel, og det samme blir vi formant til å gjøre i dag.
10. a) Hva må vi gjøre for å kunne stå fast i den kristne tjeneste? Hva kan vi vente? b) Skal vi bare forkynne under gunstige forhold?
10 Når vi lar Riket komme på førsteplassen, vil vi tenke på Riket og det håp som ligger foran oss, og derved bli styrket. Det vil vende tankene bort fra oss selv hvis vi blir kastet i fengsel eller blir utsatt for forfølgelse, vanskeligheter eller lidelser. Det er viktig for oss å gjøre dette hvis vi skal kunne stå fast og bevare vår ulastelighet overfor Jehova. Det er absolutt nødvendig at vi står fast i den sanne tilbedelse når vår kristne tjeneste blir brakt i fare, eller det blir gjort innsigelser mot den. (Pred. 12: 13) Vi kan vente at myndighetene vil forby vår forkynnelse av det gode budskap om Guds rike, eller at de vil forsøke å skremme oss, slik de allerede har gjort i noen land. Bør dette få oss til å slutte å forkynne? Nei, vi bør treffe den samme avgjørelse som apostlene Peter og Johannes traff da de fikk befaling om å slutte å forkynne i Jerusalem. De fikk påbud om ikke lenger å forkynne i Jesu navn. De ble til og med slått før de ble løslatt. Dette fikk dem ikke til å slutte å følge en trofast handlemåte. De var tvert imot «glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld; og de holdt ikke opp med å lære hver dag i templet og hjemme [fra hus til hus, NW] og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus». (Ap. gj. 5: 40—42) I sitt annet brev til Timoteus henleder også apostelen Paulus vår oppmerksomhet på de kristnes stilling i forbindelse med sann tilbedelse: «Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider, . . . gjør en evangelists gjerning.» (2 Tim. 4: 2, 5, NW) Dette viser også at en kristen må fortsette å stå fast uansett om det blir nedlagt forbud mot den kristne tjeneste eller ikke. Jehovas vitner vil forkynne under vanskelige forhold så vel som under gunstige forhold.
11. Hvilken veiledning kan de kristne følge når det oppstår farlige situasjoner?
11 I farlige situasjoner bør en imidlertid utvise forsiktighet og finne ut hva som er den beste måten å utføre den kristne tjeneste på. Jesus viste at en bør vise skjønnsomhet hva dette angår, da han sa: «Jeg sender eder som får midt iblant ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige [uskyldige, NW] som duer!» (Matt. 10: 16) Ja, det er nødvendig ikke bare å være uskyldig ved å unnlate å følge en urett handlemåte og ved ikke å gå på akkord med sitt kristne standpunkt for Jehova, men i noen tilfelle er det også nødvendig å være klok.
12. a) Vil de kristne fortsette å komme sammen selv om deres virksomhet blir forbudt? b) Hvilke forholdsregler kan en treffe?
12 Når en møter motstand, eller når forkynnelsen blir forbudt, er det viktig for ens åndelige helse at en tar til seg åndelig næring. Paulus’ formaning om ikke å ’unnlate å komme sammen’ får sin anvendelse til alle tider. Hvis vår virksomhet blir forbudt, vil det naturligvis ikke være tillatt å komme sammen i store menigheter, slik vi har anledning til under frie forhold. Men da bør vi finne trøst i Jesu ord: «Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt. 18: 20) Dette viser tydelig hvor tilrådelig det vil være å komme sammen i små grupper, kanskje i private hjem. Når en kommer til slike møter, vil det dessuten være forstandig at ikke alle møter opp samtidig, men kommer en og en eller to og to for ikke å vekke mistanke. Det har vist seg å være av stor betydning å komme sammen både under vanskelige forhold og under gode forhold. For ikke å vekke oppmerksomhet vil det imidlertid være tilrådelig ikke å synge.
13, 14. a) Hvordan kan de kristne fortsette å holde seg åndelig sunne selv om de ikke har noen ny bibelsk litteratur? b) Hva bør en gjøre hvis en er isolert eller sitter i fengsel?
13 Hva med litteratur? Sett at du ikke har noen ny bibelsk litteratur. Vil det ikke da være på sin plass å studere det du har? Hvis du ikke har noen bibelske hjelpemidler, så gled deg over at du har Bibelen. Hvis de kristne ikke har Bibelen, vil de likevel fortsette å komme sammen for å drøfte de bibelske sannheter som de husker, for på den måten å styrke sitt sinn. Apostelen Peter skrev: «Jeg skriver til eder, I elskede, for atter ved påminnelse å vekke eders rene hu til å minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og Herrens og frelserens bud, som eders apostler har forkynt.» (2 Pet. 3: 1, 2) Peter forsøkte å styrke sine kristne brødre med tanke på den vanskelige tiden som lå foran dem. Noen steder er det behov for å gjøre det samme i dag.
14 Sett at en er isolert eller sitter i fengsel og ikke har noen kontakt med andre forkynnere. Da vil det være bra å notere ned alle de skriftsteder en kan huske, og så fortsette å føye nye til etter hvert som en kommer på dem. På den måten vil en uansett hvordan forholdene er, kunne repetere den allmektige Guds ord og holde sitt sinn våkent for hans krav.
15. Hvordan kan en utføre forkynnelsesarbeidet hvis en ikke kan forkynne åpenlyst?
15 Hvis forholdene er slik at en ikke kan forkynne åpenlyst, kan en for å unngå å vekke mistanke avlegge et besøk i ett distrikt og så foreta neste besøk i et annet distrikt, og så videre. Det vil likevel være bra å føre notater over den interessen en finner, eller de steder hvor en kan gå tilbake, slik en gjør i dag når en arbeider i distrikter med spredt bebyggelse. Det viktigste er å undervise og hjelpe dem som ønsker det. Noen benytter seg også av forskjellige former for forkledning der hvor forholdene har gjort det nødvendig. En kan for eksempel ha på seg en vendbar kåpe eller frakk, og hvis en blir mistenkt, kan en så snu kåpen eller frakken og derved unngå å bli gjenkjent. Dette vil være god strategi som en benytter for å unngå å bli oppdaget i en farlig situasjon, og ikke et uttrykk for frykt.
16. Hva bør de kristne gjøre hvis de finner at de ikke kan forkynne fra dør til dør?
16 Når det er umulig å forkynne fra dør til dør, kan en avlegge tilfeldige vitnesbyrd. Dette blir gjort i mange land over hele verden. Sanne tjenere for Jehova innleder mange steder en samtale mens de venter på eller reiser med bussen eller toget, eller når de sitter i en park. En kan begynne å snakke om verdensforholdene eller komme med en vennlig bemerkning for å få i gang en samtale. Når en blir klar over hvilken innstilling vedkommende har, kan en avgjøre hva som vil være et godt samtaleemne. Også i slike tilfelle er det viktig å følge opp samtalen og hjelpe mennesker som er oppriktig interessert i Bibelen eller i Guds rettferdige rike. Det kan også være nødvendig å utvise forsiktighet, slik at en ikke går i en felle.
17. Hvordan kan en studere Bibelen med interesserte mennesker under slike forhold?
17 Vi vet av erfaring at det beste en kan gjøre for å hjelpe dem som viser interesse, er å studere Bibelen med dem. Vi ønsker naturligvis å fortsette i denne viktige grein av vår tjeneste hvor som helst det er mulig. Under vanskelige forhold kan det være nødvendig å besøke den interesserte til forskjellige tider på dagen, slik at det ikke vekkes mistanke ved at en alltid kommer til samme tid. Når den interesserte får forståelse av betydningen av å forkynne, vil han uten tvil snart begynne å fortelle andre om Guds vidunderlige foranstaltninger for trofaste mennesker. Dette kan hjelpe en til å komme i forbindelse med andre interesserte mennesker, og en har således stadig mulighet for å kunne utvide sin tjeneste. Dette er i samsvar med det Paulus sa til Timoteus, kort tid før han avsluttet sin jordiske tjeneste: «Herren sto hos meg og styrket meg, for at forkynnelsen skulle fullbyrdes ved meg og alle folk få høre den, og jeg ble fridd ut av løvens gap.» — 2 Tim. 4: 17
Stå fast
18. Hva forsøker Satan å gjøre nå i vår tid? Hvilken alvorlig formaning kommer Peter med?
18 Husk at Satan Djevelen vil forsøke å forføre de kristne nå akkurat som han en gang forførte det første menneskepar på jorden. Han benytter seg av snedige metoder og av trusler i den hensikt å skremme. En løve nærmer seg sitt bytte med kraftige brøl. Ved hjelp av nasjonalismen eller Babylon den store vil Satan på lignende måte brøle mot de sanne kristne for å skremme dem og få dem til å inngå kompromiss. Peter formaner meget alvorlig de kristne til å ’stå fast’ under slike omstendigheter, slik at de ikke gir opp og mister troen på grunn av trusler om forfølgelse, pryl eller fengsling. — 1 Pet. 5: 8—11.
19. a) Bør vi bli skremt når vi blir utsatt for hard forfølgelse? b) Hva må vi bestemme oss for hvis Jehova skal velsigne oss og besvare våre bønner?
19 Noen tenker kanskje: «Jeg ville aldri kunne tåle den harde forfølgelse som Jehovas vitner i Tyskland måtte utholde, eller de overgrep som våre kristne medsøstre i Malawi ble utsatt for.» Vi kan finne trøst i at Jehova aldri vil tillate at vi blir utsatt for mer enn vi kan tåle, slik vi blir forsikret om i 1 Korintierne 10: 13 (NW): «Han vil ikke la dere bli fristet mer enn dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for en utvei, slik at dere kan bli i stand til å utholde den.» Det er imidlertid noe meget viktig som vi må gjøre. Det er nødvendig å bestemme seg i sitt sinn for å stå fast. Før en har truffet en slik avgjørelse, vil Jehova kanskje ikke handle eller velsigne oss, for da er det ikke noe å velsigne. Men når vi har truffet en gunstig avgjørelse, gir Jehova oss styrke, slik at vi kan bevare vår ulastelighet. Det er på sin plass at vi ber Jehova om hans veiledning, slik at vi kan bli hjulpet til å treffe den rette avgjørelse. Trofaste tjenere for den allmektige Gud har alltid vært gjenstand for Satans onde angrep. Trofaste Guds tjenere like fra Abels tid og til døperen Johannes’ tid og trofaste kristne som har levd siden da, og som har bevart sin trofasthet når de har vært utsatt for press, er eksempler for oss i dag.
Hva hjelper de kristne til å stå fast?
20, 21. a) Hvem er vår største fiende? b) Hva oppfordret Paulus efeserne til å iføre seg som en beskyttelse? b) Hvem må vi ha fullstendig tillit til selv om vi må dø?
20 For å kunne stå fast trenger vi først og fremst den styrke som bare Jehova kan gi. For det annet er det viktig at vi er oppmerksom på vår største fiende, Satan Djevelen, og den skare av demoner som står under hans myndighet. For å forstå hvordan vi kan få styrke til å holde stand mot en erkefiende, må vi se hen til den gode, inspirerte veiledning som Paulus ga de kristne som bodde i den ugudelige byen Efesos. Det siste kapittel i brevet til efeserne inneholder spesielt en alvorlig formaning. Paulus retter her oppmerksomheten mot de usynlige fienders angrep og viser samtidig hvordan en kan beskytte seg. I vers 11 oppfordrer han de kristne til å ’ikle seg Guds fulle rustning, så de kan stå seg mot djevelens listige angrep’. Det er ingen tvil om hvem denne fienden er, eller hvordan han går til angrep. Vi kan se at verdslige myndigheter, regjeringer og andre organer adlyder ham som har herredømmet over denne tingenes ordning, nemlig Satan. (2 Kor. 4: 4) Ettersom vi leve i en kritisk tid, er det bare Guds fulle rustning, som Paulus omtaler, som kan gi beskyttelse. De kristne må derfor ’ikle seg rettferdighetens brynje og være ombundet på føttene med fredens evangelium’. De må ’gripe troens skjold, slik at de kan slokke alle den ondes brennende piler’. De må også ’ta på seg frelsens hjelm og gripe åndens sverd, som er Guds ord, og til enhver tid be i ånden med all bønn og påkallelse’. — Ef. 6: 11—18.
21 Når vi leser dette, forstår vi at Paulus la stor vekt på de ting Jehova har gitt oss som beskyttelse, og hvor viktig det er å be til enhver tid. De kristne må være våkne, slik at de ikke blir overlistet av forfølgelse eller fristet av motstanderen. Vi bør alltid ha en fullstendig, urokkelig tillit til Jehova og hans ledelse, også når vårt liv er i fare, idet vi husker at mennesker bare kan slå legemet i hjel. Når vi betrakter tingene på denne måten, kan vi være sikker på at Gud vil reise oss opp igjen. Paulus hadde en slik urokkelig tillit, og dette er grunnen til at han, til og med da han var fange i Roma, formante de kristne i Efesos til å stå fast for troen.
22. Hvilken fin veiledning ga Paulus menigheten i Filippi? Får disse ordene sin anvendelse på oss i dag?
22 Da Paulus var fange i Roma, ga han dessuten de kristne i menigheten i Filippi veiledning på en kjærlig, men bestemt måte og sa at de kunne vente å bli forfulgt på grunn av sin tro. Han skrev: «Oppfør dere bare på en måte som er verdig det gode budskap om Kristus, . . . at dere står fast . . . for troen på det gode budskap og ikke i noen henseende lar dere skremme av deres motstandere.» (Fil. 1: 27, 28, NW) Disse verdifulle ordene er like viktige for oss, som lever i «endens tid».
[Bilde på side 318]
Regelmessig personlig bibelstudium er nødvendig hvis en skal kunne stå fast
[Bilde på side 319]
Ved å be holder vi oss mer til Jehova og får styrke til å fortsette å gjøre hans vilje
[Bilder på side 320]
Når du blir utsatt for trengsler, vil det å tenke på det håp du har, hjelpe deg til å stå fast
Når en møter motstand og arbeidet blir forbudt, vil det å komme sammen, selv i små grupper, kunne hjelpe en til å stå fast
[Bilde på side 321]
Hvis en blir fengslet fordi en tjener Gud, vil det å skrive ned og lese alle de skriftsteder en husker, hjelpe en til å stå fast