Undertrykkerens åk blir brutt
«Han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har. Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler. Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øyne.» — Sl. 72: 12—14.
1. Hva søker folk i vår tid, men hva er det de ikke vet?
OVERALT på jorden lyder det et rop om frihet. Alle mennesker ønsker å være frie. De vil ha frihet til å velge sin egen regjering og sin egen måte å leve på. De vil ha frihet til å tilbe Gud slik de ønsker å gjøre det, og hvis de ønsker å gjøre det. De vil ha frihet fra den strenge timeplan som det moderne liv fører med seg, frihet fra industriens trellbindende krav, frihet fra skattebyrdene og de høye leveomkostningene. De vil ha frihet fra militært herredømme og diktatur. De vil ha frihet fra vitenskap og teknologi som har fratatt dem personligheten og gjort dem til kort som stemples i datamaskiner. De vil ha frihet fra religiøs overtro og hierarkiets velde. Folk overalt har et desperat ønske om å bli frigjort fra denne ordning, som har trellbundet dem. Men de vet ikke hva de må gjøre for å fri seg fra sine undertrykkere. Hva kan de gjøre?
2. Nevn noen ting som de som ønsker frihet, kan gjøre nå.
2 Mennesker som ønsker frihet, kan begynne med å finne ut hva som er årsaken til at de befinner seg i trelldom. Når de har funnet årsaken, vil de også bli klar over utveien. De bør også prøve å sette seg inn i Guds syn på dette spørsmålet ved å granske Guds Ord, Bibelen, og innrette sitt liv i samsvar med Guds vilje. (Ordspr. 3: 5—7) De bør også prøve å innse at en ikke kan oppleve virkelig frihet atskilt fra Gud, og at enhver handlemåte som er i strid med Guds lov, bare kan føre til undertrykkelse og trelldom. De bør forstå at det å gjøre noe, hva det enn er, uten å ta hensyn til restriksjoner eller begrensninger ikke resulterer i frihet, men i kaos. Historien viser at det forholder seg slik.
3. a) Hvor ble menneskene første gang gjort kjent med undertrykkelse, av hvem og hvordan? b) Hva ble resultatet av menneskenes drøm om å leve uten grenser og restriksjoner?
3 Mennesket ble gjort kjent med undertrykkelse og trelldom i Edens hage av ham som Bibelen kaller Satan Djevelen. (Åpb. 12: 9) I stedet for å underkaste seg under Guds åk ved å adlyde Guds lover og bud valgte Adam og Eva å lytte til Djevelen og tjene seg selv, og derved ble de ved sin ulydighet lagt under Djevelens åk. De ble selviskhetens slaver, syndens tjenere. (Rom. 6: 16—18) De fikk ikke fortsette å være innenfor Edens hages grenser, men ble ført utenfor, hvor det ikke var noen grenser, og hvor de hadde rikelig med plass til å gjøre som de selv ville. Men betydde det at de fikk regjere på jorden som de ville, at de var frie? Nei. Det finnes ingen frihet utenfor Guds husholdning. Syndens og dødens lov var nå virksom i deres lemmer. Kjødets gjerninger ble åpenbare på en grusom måte da Kain myrdet sin bror Abel. Jorden ble snart full av urett, av forbrytelser og vold. (1 Mos. 4: 8; 6: 5; Gal. 5: 19—21) Deres ungdommelige drøm om en ny og bedre verden, fri for begrensninger, en verden atskilt fra Gud, gikk ikke i oppfyllelse. Den ble i virkeligheten en undertrykkende verden, en korrupt og død verden, en verden dømt til ødeleggelse. —1 Mos. 6: 7.
4. a) Hva har menneskene bestrebet seg på å gjøre siden vannflommen, og hvorfor har det ikke lykkes for dem? b) Hva må en ta i betraktning hvis en ønsker å gjøre ende på undertrykkelsen? Hva har menneskene utrettet ved sine bestrebelser?
4 Siden vannflommen på Noahs tid, da den daværende verden ble ødelagt, har menneskene gjennom forskjellige styreformer og ved hjelp av andre midler i strid med Jehova Guds vilje prøvd å gjenvinne den frihet de mistet i Eden. (2 Pet. 2: 5) De har bedt, kriget og gått i døden for å frigjøre seg, men de historiske kjensgjerninger viser at menneskeslekten inntil nå ikke har klart å unnslippe de bitre fruktene av Adams opprør mot Guds lov, og at denne verden ikke har kunnet fri seg fra Satans kontroll. Jesus Kristus kalte Satan «denne verdens fyrste». (Joh. 12: 31; 14: 30) Apostelen Paulus omtalte ham som «denne verdens gud [som] har forblindet de vantros sinn». (2 Kor. 4: 4) Apostelen Johannes advarer: «Hele verden er i den ondes vold.» (1 Joh. 5: 19, LB) Alle nasjoner er under Satans herredømme. Jesus benektet ikke dette da Satan tilbød ham alle verdens riker og deres herlighet på den betingelse at Jesus utførte en tilbedelseshandling overfor ham. (Matt. 4: 8—10) Ingen handling fra nasjonenes side kan derfor gjøre ende på undertrykkelsen så lenge nasjonene selv er under innflytelse av undertrykkelsens gud, Satan Djevelen. For å gjøre ende på undertrykkelsen må en angripe problemet ved roten, det vil si, Satan må fjernes. Det betyr også at menneskeheten må frigjøres fra trelldommen under arvesynden. Ettersom Satan er utenfor menneskers og nasjoners rekkevidde, må menneskene nødvendigvis vende seg et annet sted for å få hjelp til å bryte sin undertrykkers åk. Alle er etterkommere av synderen Adam, og alle har derfor arvet ufullkommenhet og synd og syndens lønn, døden, fra ham. (Rom. 5: 12; 6: 23) Menneskene må av den grunn vende seg et annet sted for å bli frelst fra syndens trelldom. (Job 14: 4; SI. 49: 8) Dette er grunnen til at nasjonene har kommet til kort. De er ikke i stand til å angripe det onde ved roten. Deres bestrebelser har derfor stort sett ikke ført til annet enn at ett undertrykkende system er blitt erstattet av et annet.
Undertrykkende systemer i gammel tid
5. a) Hva er det som viser at Egypt representerte et undertrykkende system? b) Hvem utfridde israelittene av trelldommen i Egypt?
5 Den første verdensmakt, Egypt, utviklet seg til et undertrykkende system. Israelittene tjente i generasjoner de grusomme egyptiske faraonene. Bibelens pålitelige beretning forteller om hvordan de ble undertrykt: «Så satte de [egypterne] arbeidsfogder over dem [israelittene] til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til opplagssteder, Pitom og Ra’amses. Men jo mer de plaget dem, dess mer tok de til, og dess mer bredte de seg ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn. Og egypterne tvang Israels barn til å trelle for seg, og de forbitret livet for dem med hardt trellarbeid i leir og tegl og med alle slags trellarbeid på marken, alt det trellarbeid som de tvang dem til å gjøre.» (2 Mos. 1: 11—14) De egyptiske undertrykkeres åk ble brutt, ikke som følge av israelittenes dyktighet, men fordi Gud, den Allmektige, grep inn. Han minnet dem om dette med følgende ord: «Jeg er [Jehova] eders Gud, som førte eder ut av Egypts land, for at I ikke mer skulle være deres treller, og jeg brøt sønder eders åks stenger og lot eder gå oppreist.» (3 Mos. 26: 13) Det var Jehova som brøt deres undertrykkers åk, og han ønsket at de skulle huske det. Vi bør heller ikke glemme det.
6. Hva betydde frihet og trelldom for israelittene?
6 Lydighet mot Gud betydde frihet. Å være ulydig mot Gud betydde å bli lagt under trelldoms åk. Jehova advarte israelittene: «Men dersom I ikke lyder meg og ikke holder alle disse bud, dersom I forakter mine forskrifter, og dersom I forkaster mine lover, så I ikke holder alle mine bud, men bryter min pakt, da vil også jeg . . . sette mitt åsyn mot eder.» (3 Mos. 26: 14—17) Israelittene unnlot å lytte til sin Gud. De vandret med overlegg i strid med hans veiledning og nektet å la seg irettesette av ham. Deres ulydige handlemåte ville til slutt resultere i deres ødeleggelse. «Du [skal] tjene dine fiender . . . og han skal legge et jernåk på din hals, til han har ødelagt deg.» — 5 Mos. 28: 15, 48; 3 Mos. 26: 18—41.
7. Hvilke forskjellige ting blir åket brukt som et symbol på, og hvordan kan vi vite at israelittene forsto hva Gud mente da han sa at han skulle legge et jernåk på deres nakke?
7 Jødene forsto svært godt hva Jehova talte om, for de var et jordbruksfolk og var kjent med alle slags åk. Et jernåk var et symbol på hard trelldom. (Jer. 28: 14) Det var også et symbol på ulykke eller lidelse. Jødene kalte det at én nasjon ble ydmyket og undertrykt av en annen, å komme under trelldoms åk. (Jer. 27: 8; 28: 4) Når noen klarte å frigjøre seg fra trelldom eller undertrykkelse, ble det omtalt som at de hadde «brutt i stykker» åket. (Es. 9: 4; 14: 25; Jer. 28: 2) Da Jehova sa at han skulle «legge et jernåk» på deres hals hvis de ikke ville lytte til ham, visste de derfor at det ville bety trelldom og ødeleggelse.
8. Når og hvordan økte Israel sine byrder?
8 Som nasjon betraktet var israelittene imidlertid sene til å lære. Gang på gang nektet de å lytte til Jehovas røst og måtte ta følgene av det. I år 1117 f. Kr. ba de profeten Samuel om å salve en konge til dem. Samuel advarte dem og sa at en jordisk konge ville øke deres byrder, for konger ville være undertrykkende og krevende herskere. «Men folket ville ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.» (1 Sam. 8: 18, 19) Saul ble salvet til konge. Og kort tid senere fikk jødene føle følgene av å ha en jordisk konge over seg. Byrdene ble tyngre og tyngre.
9. a) Når ble undertrykkelsen et nasjonalt spørsmål, og hva førte det til? b) Hvilken kjensgjerning er det verdt å huske?
9 Da det hadde gått 120 år etter at Saul ble konge over Israel, ble undertrykkelsen et nasjonalt spørsmål. Kong Salomo ble en hard hersker i sine siste leveår. Da Rehabeam, hans sønn, etterfulgte ham på tronen, ba israelittene ham om å lette deres byrder: «Din far gjorde vårt åk tungt; men lett nå du den harde tjeneste og det tunge åk som din far la på oss! Så vil vi tjene deg.» Kong Rehabeam svarte: «Har nå min far lagt et tungt åk på eder, så vil jeg gjøre eders åk ennå tyngre.» (1 Kong. 12: 1—11) Dette førte til at folket gjorde opprør og at Israels rike ble delt, en tilstand som varte i 390 år, helt til Juda rike ble ødelagt av babylonierne i 607 f. Kr. De overlevende jøder ble ført som fanger til Babylon for å tjene som treller der. Da de hadde vært 68 år i fangenskap, var det enda en gang Jehova Gud som kom dem til unnsetning og knuste deres undertrykkers åk, og to år senere ga han dem frihet til å vende hjem. Dette er også noe vi bør huske. — Esras 1: 1, 2.
10. Hva kan vi lære av disse historiske kjensgjerninger?
10 Det nytter ikke for noe menneske i var tid, uansett nasjonalitet, å benekte eller komme utenom kjensgjerningene. Det er fremdeles ingen frihet atskilt fra Gud. Det er ingen annen enn Gud som kan utfri menneskene av Satans herredømme. De som nekter å tro det Guds Ord sier om dette, er forblindet av denne verdens gud. De oppdager snart at deres bestrebelser for å bryte åket er utilstrekkelige og motarbeider sin hensikt, og at de i mange tilfelle gjør åket enda tyngre. De klarer i beste fall bare å erstatte ett undertrykkende system med et annet.
Undertrykkende systemer i vår tid
11. Hva prøvde Karl Marx å gjøre? Hva er det som viser at han tok grundig feil?
11 Den tyske sosialisten Karl Marx trodde for eksempel at han ved vitenskapelige metoder skulle klare å vise at tingene er annerledes i vår tid. Han satte seg fore å utvikle en styreform som skulle føre til sann frihet og ikke til økt undertrykkelse. Dette ble begynnelsen til kommunismen, det mest undertrykkende av alle systemer inntil nå. Folkekommunene i Kommunist-China er bevis nok for det tunge åk disse menneskene må bære. Cirka 98 prosent av Chinas bønder er blitt påtvunget kollektivisering. Alle deres personlige rettigheter, friheter og eiendeler er blitt overtatt av staten. Dette er fruktene av et system som Marx mente ville gjøre slutt på undertrykkelse og bringe virkelig frihet til hele menneskeheten. Ble ikke Marx bedratt av Satan til å tro at det er i et gudløst materialistisk samfunn det er frihet? Jo, det ble han! Hundrevis av millioner av mennesker har fulgt Marx’ lære. De er blitt gudløse og materialistiske, men de har ikke oppnådd frihet. (2 Kor. 11: 14, 15) Det finnes nemlig ikke frihet atskilt fra Gud.
12, 13. På hvilke måter er mennesker blitt undertrykt under kapitalismen?
12 Men hva med den kapitalistiske verden? Har det gått bedre med dens mennesker? spør noen. På mange måter har det det. Undertrykkende åk gjør seg ikke desto mindre gjeldende omtrent overalt også der. Enorme industrisystemer binder hundretusener av mennesker til mer eller mindre servilt arbeid og bestemmer over deres tid og på en indirekte måte også over deres levestandard. Arbeidere som prøver å oppnå bedre arbeidsforhold og høyere lønn for å dekke de høye leveomkostningene, opplever ofte enda større undertrykkelse. Når arbeidsgiverne som følge av streiker eller voldgiftsdommer blir tvunget til å utbetale høyere lønn, legger de ofte på sine produkter for å utligne de økte faste utgiftene, og resultatet blir at arbeiderne, som må kjøpe produktene, selv betaler sitt lønnstillegg. Streiker og kollektive forhandlinger har ikke ført til at undertrykkerens åk er blitt brutt i den kapitalistiske verden.
13 Undertrykkelse i form av skattlegging er også noe som har tiltatt i de senere år. I tidsrommet 1959—1969 brukte De forente stater over 630 milliarder dollar bare i forsvarsutgifter. Denne gigantiske pengesummen representerer tusener av dollar for hver eneste arbeidende skatteyter i landet. Ifølge årsrapporten fra et amerikansk organ som arbeider for våpenkontroll og nedrustning, brukte verdens nasjoner til sammen over en billion (1000 000 000 000) dollar til militært utstyr de siste seks årene! Hvilken tung byrde utgjør ikke dette for arbeiderne!
14. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?
14 Har disse store utleggene på en måte gjort menneskenes byrde mindre eller i det minste ført til en viss sikkerhet i verden? Har de fått menneskene til å vende seg til Gud og søke å bli utfridd av ham? Har vår tids systemer gitt menneskeheten en eneste grunn til å glede seg? Før du svarer, bør du ganske kort tenke over noen av de forferdelige ting som vår tids systemer har ført til.
Fruktene av vår tids undertrykkelse
15, 16. a) Hva er fruktene av disse undertrykkende systemene? b) Hvilke profetier er dette en oppfyllelse av?
15 1 løpet av noen få år har menneskene vært vitne til at onde diktatorer har stått fram, for eksempel Adolf Hitler og Benito Mussolini, som styrtet verden ut i et bloddryppende kaos. De har vært vitne til de blodige utrenskninger som ble foretatt av Josef Stalin og de kinesiske rødegardister. De har vært vitne til den kalde krigen i 1948, sovjetrussernes blokade av Berlin, den første maktovertagelsen i Tsjekkoslovakia og opprettelsen av et jernteppe tvers over Europa. I de senere år har de vært vitne til en nesten konstant kamp mellom Israel og araberlandene. Kommunist-China sprengte sin første hydrogenbombe, bolivianerne drepte Che Guevara, den nigerianske borgerkrig ble utkjempet, og blodet fløt i stigende grad i Vietnam og Cambodia. Bråkmakere turet fram i mange av verdens større byer, for eksempel i Detroit, Chicago, Los Angeles, Newark og New York. Pundet og francen ble devaluert, og gullkrisen skapte røre i verdens pengeinstitusjoner. Den første overføring av et hjerte fra ett menneske til et annet fant sted, og mennesker kretset rundt månen i en satellitt og landet der.
16 Verden opplevde også en økning i forbrytelser og vold som savnet sidestykke. Noen søkte berømmelse ved å drepe lovende ledere i verden. Mordet på Martin Luther King i april 1968 ga støtet til negeropptøyer i 125 amerikanske byer. Under disse opptøyene ble 46 mennesker drept og 2600 skadd, og 55 000 mann av nasjonalgarden måtte utkalles for å gjenopprette ro og orden. I juni 1968 kom så det andre Kennedy-mordet. En dynamisk, ung lederskikkelse ble drept da han sto på terskelen til en ny maktstilling. Studentopptøyer har hjemsøkt Belgia, Egypt, Indonesia, Italia, Japan, Mexico, Polen, Spania, Storbritannia, Vest-Tyskland og USA. Som Bibelens profetier har forutsagt, lever vi i «vanskelige tider», da «mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike». (2 Tim. 3: 1; Luk. 21: 26) Men det vi ser, er fruktene av systemer som menneskene kjemper for å opprettholde, ettersom de ikke ser noen utvei av sitt dilemma.
Årsak og virkning
17. Hva ser ut til å være årsaken til vår tids jag og mas, og hva har det ført til?
17 Det fryktelige jag og mas i vår tid virker ofte ubesindig og vilkårlig, men det viser seg at det er et mål bak alt sammen. Time for 30. august 1968 sa: «En sterk lengsel etter nye friheter og en innfrielse av de løfter som er blitt gitt, gjør seg gjeldende overalt, både i kommunistiske og kapitalistiske land og i tidligere koloniriker.» Millioner av mennesker vil ha mer. De blir skuffet når det tar ’for lang tid før de oppnår velstand, likestilling og muligheter til utdannelse, sa Time. «Verden over er resultatet økt utålmodighet med gamle politiske framgangsmåter; et ønske om umiddelbar handling setter gemyttene i kok og forårsaker nesten daglige konflikter som strider mot loven og den sunne fornuft.» Resultatet er blitt mangel på respekt for enhver form for myndighet. De unge har sett at multimilliard-dollar-programmet har kommet til kort når det gjelder å få en slutt på fattigdommen, at borgerrettslover har gjort negrene mer skuffet enn noen gang, at høyere utdannelse og økonomisk «suksess» ikke er nok til å gjennomføre ønskelige forandringer, at mange unge har tatt avstand fra gamle moralnormer, og at politiske løfter bare har ført til flere kriser og omveltninger. Resultatet er at mange unge mennesker er i ferd med å gi opp fullstendig.
18. a) Hvilke ting gjør at de unge synes at verden er håpløs? b) Hva gjør de unge i samsvar med Bibelens profetier?
18 Det å være ung bringer ikke lenger noen virkelig glede. De unge i dag lever i en usikker, skuffende og kaotisk verden. De reagerer ofte mot dette, og vold, ødeleggelser og forbrytelser blir resultatet. Gateslagsmål, studentopptøyer, fyllekalaser og seksuelle utskeielser er utslag av et blindt opprør mot verdens umenneskelighet, forvirrende verdier og undertrykkende åk. Mange unge blir fanget i verdens sanseløse, konkurransepregede jag og mas og tyr til beroligende midler, pep-piller og narkotika. En undersøkelse som nylig ble foretatt ved Toronto universitet, viste at 37 prosent av mennene og 36 prosent av kvinnene brukte forskjellige medikamenter for å klare å gjennomføre sin timeplan. Noen begår selvmord. Ved nevnte universitet var det 30 prosent av mennene og 17 prosent av kvinnene som innrømmet at de hadde gått med selvmordsplaner. Ved Yale universitet er selvmord nest etter ulykker den primære årsaken til dødsfall blant studentene. I Ljubljana i Jugoslavia oppdaget politiet noe de mente var en selvmordsklubb for unge mennesker. De unge trekker lodd for å avgjøre hvem som er den neste som skal dø. Dette er den sørgelige, undertrykte tilstand verden har kommet inn i. Det inspirerte ordspråket sier: «Når en ugudelig mann hersker, sukker folket.» (Ordspr. 29: 2) Og de undertrykte «sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer» omkring dem. (Esek. 9: 4) Men hva kan folk gjøre?
19. a) Hvem har de unge lett for å gi skylden for tingenes tilstand, men hvem er egentlig ansvarlig? b) Hva er det som viser det? c) Hvilken kjensgjerning understreker dette med hensyn til hvor vi må få hjelp fra?
19 De fleste unge gir, bevisst eller ubevisst, de eldre skylden for de vanskelige forholdene. Men det er ikke helt berettiget. De voksne og de eldre lider under de samme sosiale og økonomiske systemer som de unge. De må bære de samme byrdene og har et like sterkt ønske om en forandring. Bibelen sier at den virkelige årsaken til undertrykkelsen er Satan, «som forfører hele jorderike; . . . Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid». (Åpb. 12: 9, 12) Ettersom undertrykkelsen har sine røtter i åndeverdenen, hos Satan, og i de systemer som han har innført, makter ikke menneskene å fri seg fra undertrykkerens åk. De trenger Guds hjelp til å gjøre det. De undertrykte gjør derfor vel i å se hen til Gud som den som i samsvar med sitt løfte skal knuse undertrykkerens åk. — Sl. 37: 34.
Undertrykkerens åk blir brutt
20. a) Hvorfor kan vi ha et strålende håp for framtiden? b) Hvordan vil Gud fjerne all undertrykkelse fra universet?
20 Bibelen inneholder Guds løfter om at det i framtiden, som nå fortoner seg mørk for folk, vil skje en forandring. Vår vakre planet, jorden, vil bli brakt på fote igjen til gagn for rettferdige mennesker. Orden vil erstatte kaos, fred vil erstatte krig, og alle vil kunne glede seg over trygghet og overflod i frihet. (Sl. 46: 9, 10; Åpb. 21: 1—4) Hvordan kommer Gud til å gjøre dette? Jo, han vil gjøre det ved å utslette Satan og hans demonhorder i åndeverdenen samt hvert eneste spor etter hans synlige organisasjon. Med tanke på vår tids innviklede problemer sa Time: «Den eneste løsningen er å rykke samfunnet opp med rot og starte på nytt.» Det er nøyaktig det Gud har til hensikt å gjøre. Gjennom sin profet Daniel sa han: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine [undertrykkende] riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» — Dan. 2: 44.
21. Når vil det bli slutt på all undertrykkelse, og hvordan vil menneskene bli frigjort?
21 Dette riket regjerer allerede i himmelen med Kristus som konge. (Åpb. 11: 15) I Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», vil Jesus Kristus i egenskap av Guds domsfullbyrder fjerne Guds fiender fra jorden og gjenopprette rettferdige forhold. Det er grunnen til at vi ber: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Åpb. 16: 14, 16; Matt. 6: 10; 2 Pet. 3: 13) Kristus vil også knuse Satan og hans demoner ved å gjøre dem fullstendig maktesløse. (Rom. 16: 20) Under Rikets styre vil det bli fullstendig slutt på undertrykkelse på jorden. Den regjerende Kristus vil da anvende verdien av sitt gjenløsningsoffer, og virkningene av arvesynden vil opphøre. (Matt. 20: 28; Rom. 5: 17, 21) «Døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer.» (Åpb. 21: 4) Menneskeheten vil nå fram til fullkommenhet, til Guds ære.
22, 23. a) Hvilken bønn ber Guds tjenere i tillit til Guds løfter? b) I visshet om hva kan vi glede oss, og hvordan vil rettferdig innstilte mennesker reagere? c) Hva kan de som søker frihet fra undertrykkelse i denne verden, allerede nå gjøre?
22 De som tror på Guds løfter, ber nå i likhet med salmisten: «Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet! Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett. . . . Han skal dømme de elendige blant folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen [undertrykkeren, Revised Standard Version» (Sl. 72: 1—4, 11—14) Alle som blir undertrykt nå i denne opprørske og kritiske tiden, kan derfor håpe på Jehova. Vil du stole på at han vil utfri deg og gi deg frihet? Alle som elsker rettferdighet, vil gjøre det. — 1 Kong. 8: 56.
23 Men allerede nå, før Gud på en storslagen måte utfrir oss fullstendig av alle undertrykkeres hånd, er det mulig for mennesker å oppnå frihet fra undertrykkelse i denne onde verden. Den følgende artikkelen viser hvordan vi kan oppnå det. Hvis du er trett og sliten og ønsker å bli styrket, bør du lese den.