Modenhet — en beskyttelse
«Du [skal] vandre din vei trygt og ikke støte din fot. . . . For [Jehova] skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.» — Ordspr. 3: 23—26.
1. Hvorfor er modenhet av stor verdi for oss som lever i vår tid?
MODENHET er av stor verdi for en som bestreber seg på å gjøre Guds vilje, og gjør det mulig for ham å motstå de utallige fristelser som han stadig blir utsatt for i denne gamle tingenes ordning. Materialisme, baktalelser, hån og spott, pengeutpresning, umoral og misbruk av blod er alt sammen ting som utsetter de kristnes ulastelighet for fare nå i de siste dager. Nasjonalismen griper stadig mer om seg, og det blir ofte forlangt at de kristne skal tilbe nasjonale symboler og være lojale mot staten og gi sitt liv for den. I tillegg til dette kommer forretningsverdenen med en rekke forlokkende tilbud som får folk til å ønske seg luksus og komfort, sette sin lit til materielle ting og benytte seg av utspekulerte metoder som grenser til det uhederlige, for å tjene seg penger på kortest mulig tid. I denne forbindelse er det naturlig å stille seg selv følgende spørsmål: «Hva vil jeg gjøre når jeg blir utsatt for slike fristelser?» Vet du hva du skal gjøre i ethvert tilfelle, eller er du til sine tider aldri så lite i tvil?
2. Hvordan vil det å følge Jesu ord i Johannes 14: 15 være til beskyttelse for oss?
2 I betraktning av at vi må utholde et stort press, må vi gjøre alt som står i vår makt, for å bevare vår ulastelighet. Jesus framholdt følgende prinsipp: «Dersom I elsker meg, da holder I mine bud.» Det er derfor tydelig at vi må elske og adlyde Jehova for å kunne motstå verdens fristelser. Et stadig ønske om å være i overensstemmelse med Jehovas Ord vil være en beskyttelse. En moden kristen vil ved hjelp av regelmessig studium oppøve sin tenkeevne, slik at den vil «holde vakt over» ham. — Joh. 14: 15; Ordspr. 2: 11, NW.
3. a) Hvorfor er det så viktig å fortsette å studere gjennom hele livet? b) Hvorfor må vi sørge for å utvikle vår tenkeevne nå?
3 Modenhet vil være en beskyttelse for oss, for hvis vi er modne, vil vi fortsette å ta til oss nøyaktig kunnskap, analysere de nye opplysningene og sammenligne dem med det vi allerede vet, trekke de rette slutninger på bakgrunn av denne analysen, gjemme dem i vårt sinn og bruke dem når tiden er inne til det. Det er viktig å fortsette å studere gjennom hele livet, for hvilke avgjørelser vi kommer til å treffe, avhenger av hvor mye kunnskap og visdom vi tilegner oss. Hvor passende er ikke dette rådet, som Jehova har gitt for å beskytte oss: «Min sønn! Akt på min visdom, bøy ditt øre til min forstand, så du kan gjemme kloke råd og dine lepper bevare kunnskap»! (Ordspr. 5: 1, 2) Dette får oss igjen til å tenke på hvor viktig det er å verne om praktisk visdom. Legg merke til hvor gode resultater det vil få, slik det kommer til uttrykk i Ordspråkene 3: 21, 22 (NW): «Vern om praktisk visdom og tenkeevne, og de vil vise seg å være liv for din sjel og pryd for din hals.» Ved stadig å utvikle vår tenkeevne trenger vi framover mot modenhet, og vi må sørge for å gjøre det nå, før vi kommer opp i en kritisk situasjon som gjør at vi må treffe en viktig avgjørelse.
4. Hvordan kan det at vi har studert på forhånd, hjelpe oss til å treffe en rett avgjørelse i en kritisk situasjon?
4 Foreldre kan for eksempel komme i den situasjon at en lege og medlemmer av deres familie som ikke har nøyaktig kunnskap, øver press på dem for å få dem til å gi sin tillatelse til at deres barn skal få blodoverføring, og sier at barnets liv avhenger av det. Hvis vi kommer opp i en slik situasjon, kan vi da treffe en rett avgjørelse og begrunne den? Eller må vi si: «Jeg kan ikke forklare det akkurat nå, men jeg skal sette meg nærmere inn i det og redegjøre for det siden»? Under slike vanskelige forhold må vi aldri la våre følelser få sløve vår oppøvde tenkeevne. Det er bare når en kan tenke klart, analysere problemet eller situasjonen på rette måte og trekke fornuftige slutninger uavhengig av andres innflytelse og påvirkning, at en kan legge sunn dømmekraft for dagen og treffe rette avgjørelser. Når vi har studert på forhånd, kjenner vi Guds syn på spørsmålet, og våre tanker er i harmoni med Guds ånd. Vi bør da være fast besluttet på å gjøre Guds vilje, hvordan det enn måtte gå. Andre menneskers forsøk på å rokke vår tro vil da være helt forgjeves!
Tilbedelse av skapninger — avgudsdyrkelse
5. Hvordan kan vår ulastelighet bli satt på prøve i vår tid?
5 Det å tenke på de guddommelige prinsipper er noe som vil hjelpe en til å mestre de forskjellige situasjoner som oppstår i ens liv. En vil da vite hvorfor en bestemt handlemåte er riktig eller gal. Sett at det blir forlangt at en skal utføre en spesiell tilbedelseshandling foran et symbol. Forskjellige skriftsteder dukker straks opp i ens sinn, for eksempel 1 Johannes 5: 21: «Mine barn! vokt eder for avgudene!» og Jehovas ord i De ti bud: «Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.» Hva er en avgud? Hva er avgudsdyrkelse? Vi ser at en avgud kan være en avbildning eller et symbol av et eller annet som er skapt. Har ikke de forskjellige nasjoners flagg slike symboler, for eksempel stjerner, dyr og farger som står for bestemte egenskaper? Representerer ikke alt dette det som Peter omtaler som «all menneskelig ordning»? Skal slike symboler æres? Jehovas ord svarer: «Du skal ikke tilbe [bøye deg ned for, NW] dem og ikke tjene dem; for jeg, [Jehova] din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som fordrer udelt hengivenhet, NW].» Å bøye seg ned for dem vil derfor være det samme som å utføre en tilbedelseshandling. Blir dette prinsippet forandret når det er en annen bevegelse det er tale om? Er ikke prinsippet det samme enten en reiser seg når en patriotisk sang blir sunget, eller en bøyer seg ned foran et avgudsbilde? Blir det annerledes hvis en tar av seg hatten, løfter armen eller legger hånden på hjertet? — 2 Mos. 20: 4, 5; 1 Pet. 2: 13.
6. a) Hva er avgudsdyrkelse i virkeligheten ensbetydende med, og hvorfor? b) Hvorfor behøver vi ikke frykte mennesker eller myndigheter på jorden?
6 Men hva er det egentlig som er så galt ved det? Husk at Jehova sier at han fordrer udelt hengivenhet, og at det er noe han har krav på, for han er vår dommer, vår lovgiver og vår konge. (Es. 33: 22) Hans rettsområde omfatter hele universet. Det vil derfor være avgudsdyrkelse å utføre en tilbedelseshandling overfor en annen person eller en eller annen skapt ting. Det er lett å tenke seg hvordan Satan ville ha frydet seg og triumfert hvis han hadde fått Jesus til å utføre en aldri så liten tilbedelseshandling overfor seg. (Matt. 4: 9, 10) En slik handling ville være forræderi, noe som ville ha fortjent å bli straffet med døden. Blant alle nasjoner blir landsforræderi betraktet som en grov forbrytelse. Hvor mye verre er ikke da forræderi som bringer andres evige liv i fare og fører vanære over Jehova! Hvis en kommer opp i en kritisk situasjon hvor det blir forlangt at en skal tilbe (hilse) et nasjonalt emblem, kan en finne trøst i Jesu ord i Matteus 10: 28: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW] !» En moden kristens sunne dømmekraft vil beskytte ham. Det er sant at de kristne kommer til å bli utsatt for mange vanskeligheter og trengsler, og at det kan føre til at de mister livet, slik det blir vist i Åpenbaringen 2: 10, hvor vi får følgende råd: «Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone!» Det er sant at folk og nasjoner kan ta vårt liv nå, men kan de gi oss det tilbake? Kan de gi oss evig liv? Kan de hindre Jehova i å gi oss liv? Ettersom vi nå har anledning til å utvikle vår dømmekraft og la de rette prinsipper synke dypt ned i vårt hjerte og sinn, bør vi benytte oss av denne anledning fullt ut og lære oss å føle avsky for enhver handling som vil innebære ulydighet eller forræderi mot Jehova.
Å avholde seg fra blod
7. a) Hva sier Guds Ord angående bruken av blod? b) Hvilket syn bør en ha på bruken av blod når det gjelder ens barn? c) Hvorfor bør en kristen synes at misbruk av blod er avskyelig?
7 Når det gjelder spørsmålet om blod, må vi gå tilbake til den første uttalelse som forbød menneskene å spise blod. (1 Mos. 9: 4) Det var forbudt for jødene å spise blodet av noe kjøtt. (3 Mos. 17: 14) Den uttalelse som veier tyngst i denne forbindelse, er gjengitt i Apostlenes gjerninger 15: 29, hvor vi finner følgende utvetydige påbud som ble gitt til de kristne: «[Avhold] eder fra . . . blod.» En som ikke har full forståelse av dette skriftstedet, vil kanskje tenke: «Vil det ikke være i orden å ofre litt av sitt eget blod for å redde en annens liv, spesielt hvis denne andre er av ens eget kjøtt og blod?» Nei, det vil det ikke, for det vil være i strid med et annet bibelsk prinsipp som Jehova uttalte gjennom sin profet Samuel: «Å adlyde er bedre enn et offer.» (1 Sam. 15: 22, NW) Husk også at gjenstridighet og trassighet er like galt som trolldomssynd og avgudsdyrkelse. «Men det redder da liv,» vil noen kanskje si. Gjør det i virkeligheten det? Når vi viser Gud fullstendig lydighet, blir vår egen og våre barns sjel bevart, slik at både vi og våre barn kan vinne evig liv. Vi elsker selvfølgelig våre barn, og vår kjærlighet gjør at vi alltid har deres ve og vel i tankene. Vi vil selvfølgelig aldri ødelegge våre barns muligheter for å vinne evig liv ved å rette oss etter verdslige prinsipper eller inngå kompromiss på grunn av sentimentalitet! Nei, Jesu ord i Matteus 10: 37 får sin anvendelse i slike tilfelle: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.» Hva er det så som er det beste for deg og ditt barn? Er det å leve noen få år nå eller å få leve evig i den nye tingenes ordning? Tenk nøye over begge mulighetene og treff så din avgjørelse. Ønsker du under ingen omstendigheter å bryte Guds lov? Da vil tanken på å ta imot blod virke like frastøtende på deg som kannibalisme. Kan du tenke deg noe mer motbydelig enn å spise kjøtt av et annet menneske! Er det noe bedre å drikke menneskeblod? Stiller saken seg annerledes hvis en fører blodet direkte inn i årene i stedet for å ta det inn gjennom munnen? Slett ikke!
Modenhet og umodenhet
8. Hvilket syn hadde David på å drikke vann som hans menn hadde hentet til ham med fare for sitt liv?
8 Tenk for eksempel på David. Han var godt kjent med Guds lov angående blod og hadde analysert den grundig, og han hadde trukket den slutning at han ikke engang kunne tenke seg å gjøre noe som tilsynelatende ville være et brudd på Guds lov. Dette framgår av det som står i 1 Krønikebok 11: 19: «Min Gud, la det være langt fra meg å gjøre dette! Skulle jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de båret det hit.» Davids modenhet og sunne dømmekraft var til beskyttelse for ham.
9. Ved hvilken anledning la David umodenhet for dagen?
9 Det kan også være bra å se på en annen hendelse i forbindelse med David, en hendelse hvor han ikke la modenhet for dagen, men lot lidenskaper fortrenge sin sunne dømmekraft. Han så for lenge på en tiltrekkende kvinne, Batseba, og det fikk ham til å gjøre noe som var et direkte brudd på det sjuende bud, som forbyr hor. Han tenkte tydeligvis ikke så nøye over saken i dette tilfellet som i det som er nevnt ovenfor. I dette tilfellet lot han sine personlige ønsker ta overhånd, enda han sikkert visste at de som gjorde seg skyldig i hor, skulle steines til døde. — 2 Sam. 11: 2—5.
10. a) Hva blir de kristne straffet med hvis de gjør seg skyldig i utukt eller ekteskapsbrudd? b) Hvordan vil umodne mennesker kanskje forsøke å døyve sin samvittighet?
10 Det samme bibelske prinsipp gjelder for de kristne i vår tid for i 1 Korintierne 6: 9, 10 sies det: «Hverken horkarler eller ekteskapsbrytere . . . skal arve Guds rike.» De skulle utelukkes (utstøtes og bringes i en dødlignende tilstand) fra den kristne menighet. Forbudet mot å drive hor gjaldt også for de troende blant hedningene. Paulus advarte mot å drive hor og begå ekteskapsbrudd. Umodne mennesker som ikke har sunn dømmekraft, forsøker å døyve sin samvittighet med slike tanker som: «Det skader jo ikke noen, gjør det vel?» og: «Er det ikke temmelig ytterliggående å steine folk til døde bare fordi de har gjort noe som er helt naturlig?»
11. Hva var Jehovas hensikt med den kjønnslige forening?
11 Gjennom et grundig studium av Guds Ord blir en klar over at Jehovas hensikt var at den kjønnslige forening skulle finne sted innenfor ekteskapet, at den skulle tjene til å overføre liv, og at foreldrene skulle sørge for sine barn, slik at de kunne vokse, utvikle seg og få den rette opplæring. Barn av ugifte foreldre lider fordi de er blitt født utenfor den guddommelige ordning som ekteskapet er. Når en anvender Bibelens fullkomne, rettferdige normer, må en derfor innrømme at kjønnslig umoral er galt, og at de som gjør seg skyldig i dette, fortjener å bli straffet av Gud.
12. Hvilken dårlig handlemåte fulgte israelittene, og hvorfor? Hva førte det til for dem?
12 Israels nasjon var et meget umodent folk. Israelittene falt gang på gang fra den sanne tilbedelse og dyrket avguder. De tenkte simpelthen ikke. Er ikke det at vi ikke tenker, som oftest årsaken når vi kommer opp i vanskeligheter? Hvis vi ikke tenker før vi handler, kommer vi sannsynligvis til å angre på våre handlinger etterpå. Hoseas refset israelittene med Jehovas ord: «Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.» (Hos. 4: 6) Når en mangler kunnskap, er en tilbøyelig til å gjøre det som er galt. Israelittene hadde enten unnlatt å ta til seg den rette kunnskap eller unnlatt å bevare den i sitt sinn.
13. Fortell om hvordan Sadrak, Mesak og Abed-Nego la modenhet for dagen.
13 Et strålende eksempel på noen som fulgte en forstandig handlemåte, var Daniels tre venner. Ifølge Daniel 1: 4 ga Nebukadnesar befaling om at det blant fangene skulle letes etter unge menn «med evne til å tilegne seg all slags visdom og vinne kunnskap og bli kyndige i vitenskap». Sadrak, Mesak og Abed-Nego viste seg å være modne menn med en godt utviklet tenkeevne. Dette ga dem styrke under de prøvelser som de senere ble utsatt for. Ja, da det ble øvd sterkt press på dem for at de skulle falle ned og tilbe et politisk bilde som var stilt opp i Duradalen, la de stor modenhet for dagen ved å si til Nebukadnesar: «Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare deg et ord på dette. Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse.» Legg også merke til hva de videre sa: «Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbilde du har stilt opp.» Vi kjenner selvfølgelig beretningen om hvordan de på mirakuløst vis ble befridd fra den brennende ildovnen. — Daniel 3.
14. Hvordan viste Daniel ved to forskjellige anledninger at han var en moden mann?
14 Daniel var også en som nektet å gå på akkord. Han ventet ikke til han ble stilt overfor en fristelse, med å tenke på hva han skulle gjøre, men han la grunnlaget for sin avgjørelse på forhånd, slik det framgår av Daniel 1: 8: «Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens kostelige mat og med den vin han drakk, og han ba den øverste hoffmann om at han måtte være fri for således å gjøre seg uren.» Trass i at Darius undertegnet et edikt som gikk ut på at hver den som ba til en annen enn ham i løpet av 30 dager, skulle kastes i løvehulen, fortsatte Daniel å be til sin Gud tre ganger om dagen, slik som han hadde for vane. Jehova belønnet ham for hans trofasthet ved å lukke løvenes gap. — Dan. 6: 8—23.
15. Hvordan viste Saul mangel på sunn dømmekraft, og hva førte det til for ham?
15 Saul var en gang oppsatt på å angripe filistrene. Han ventet i sju dager på at Samuel skulle komme og ofre brennofferet og takkofferne, men så mistet han tålmodigheten og sa: «Kom hit til meg med brennofferet og takkofferne! Og så ofret han brennofferet.» Han fortsatte ikke å vente på Herren. For en beklagelig ting det er å stole på sin egen dømmekraft og ignorere Jehovas veiledning! Da Samuel kom til Saul, sa han: «Du har båret deg dårlig at, du har ikke holdt det bud som [Jehova] din Gud ga deg; . . . Men nå skal ditt kongedømme ikke stå ved makt.» Beretningen sier videre: «[Jehova] har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte, og ham har [Jehova] utsett til fyrste over sitt folk; for du har ikke holdt hva [Jehova] bød deg.» — 1 Sam. 13: 9, 13, 14.
16. Fortell om hvordan Abraham la modenhet og en urokkelig tro på Jehova for dagen.
16 La oss på den annen side tenke på en mann som virkelig la modenhet for dagen, en mann som var villig til å adlyde Guds bud selv om det skulle bety at han måtte ofre sin sønn, som han hadde satt alle sine forhåpninger til. Ja, Gud befalte faktisk Abraham å ofre sin sønn. Det er noe som Jehova aldri har befalt noen annen å gjøre, hverken før eller siden. Abraham hadde full tillit til den allmektige Gud og hans hensikter. Den pakt som Jehova hadde inngått med ham, hadde prentet seg inn i hans sinn for bestandig, og han VISSTE at alle nasjoner skulle bli velsignet gjennom hans sønn, Isak. Abraham var rede til å følge befalingen om å drepe den eneste som den lovte ætt kunne komme gjennom. Han kan bare ha trukket én slutning på bakgrunn av dette. Som det står i Hebreerne 11: 19: «Han tenkte at Gud er mektig endog til å oppvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og liksom tilbake.»
17. Hvordan viste Elis sønner ringeakt for Jehovas Ord? Hvilke følger fikk det for dem?
17 Et klassisk eksempel på noen som ringeaktet Guds råd og foraktet hans lov, var ypperstepresten Elis to sønner Hofni og Pinehas. De var ikke bare grådige og tok det beste av offerne til seg selv, men de drev også utukt med de kvinner som tjente ved tabernaklet. De tenkte ikke på Jehova, men ga etter for sine egne selviske ønsker og ringeaktet Jehovas lover. Jehova la merke til deres oppførsel og sammenlignet den med sin rettferdige lov. Angående spørsmålet om hvorvidt de skulle fortsette å tjene som prester og frambringe avkom som skulle tjene som prester, sa han: «Det være langt fra meg! Dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som ringeakter meg, skal bli til skamme.» Jehova husket hva han hadde besluttet i forbindelse med dem, og de falt på slagmarken som en fullbyrdelse av hans dom. — 1 Sam. 2: 22—26, 30, 34; 4: 11.
18. Hvilken fristelse ble Josef utsatt for, hva førte det til at han ikke ga etter for den, men hvilken belønning fikk han senere for sin ulastelighet?
18 Josef var en ung mann som var godt kjent med Jehovas lover og prinsipper, for helt fra barndommen av hadde han fått lære Jehovas moralnormer. Hans modenhet og sunne dømmekraft beskyttet ham mot å begå en umoralsk handling da han gjentatte ganger ble fristet til det av Potifars hustru, som sa til ham: «Ligg hos meg!» Hans avgjørelse kom til uttrykk i følgende ord: «Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» Og hva gjorde han? «Han lot sin kappe etter seg i hennes hånd og flyktet ut av huset.» Han ville heller tilbringe flere år i fengsel, anklaget for nettopp det han ikke hadde villet gjøre, enn å handle i strid med den avgjørelse han hadde truffet om trofast å oppfylle Guds krav. (1 Mos. 39: 7, 9, 10, 12) Josef kom i fengsel på grunn av falske anklager, men på grunn av sin kompromissløse holdning ble han senere brukt som et redskap til å skaffe sitt folk mat. På denne måten ble han belønnet for sin trofasthet under prøvelsen.
Konklusjon
19. a) Hvem bør vi etterligne for å få beskyttelse? b) Hvordan vil modenhet være en beskyttelse for oss når vi kommer opp i vanskelige situasjoner?
19 Alle som har oppøvd sitt sinn i samsvar med de teokratiske prinsipper, vil uten tvil ha en like sunn dømmekraft som Josef og vokte seg for å begå en synd som vil føre til smerte, sorg, lidelse og evig død. Ja, la oss etterligne de trofaste menn i gammel tid, som selv under prøvelser bevarte sin ulastelighet og av den grunn fortsatte å ha den allmektige Guds gunst. Det at en bevarer sin ulastelighet overfor Gud, vil være til beskyttelse for en. Lydighet mot Gud medfører mange gleder og velsignelser og fører blant annet til trygghet og tilfredshet. Vi blir derved i stand til å bygge oss et sterkt troens skjold, som Paulus beskrev slik: «Grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slokke alle den ondes brennende piler.» Selv om Satan kanskje tar fra oss all litteraturen og biblene våre og setter oss i fengsel eller utsetter oss for hard forfølgelse, vil vi ha en beskyttelse som han ikke kan ødelegge. Hvis vi tar til oss fullstendig og nøyaktig kunnskap om Jehovas hensikter, slik de kommer til uttrykk i Guds hellige Ord, Bibelen, hvis vi sammenligner nye opplysninger med det vi vet fra før, og analyserer dem grundig sammen med modne brødre på menighetens møter, hvis vi på forhånd bestemmer oss for hva vi skal gjøre i de forskjellige situasjoner som vi kan komme opp i, og hvis vi stadig repeterer det vi har lært, og treffer praktiske avgjørelser, vil vi kunne beskytte oss mot alle de fristelser som vi stadig blir utsatt for. — Ef. 6: 16.
20. Hva må vi gjøre for å bli beskyttet til evig tid?
20 Hvor sant er ikke det ordspråket som oppfordrer oss til alltid å stole på Jehova, og som er gjengitt i Ordspråkene 3: 5, 6: «Stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette»! Følg derfor en forstandig handlemåte og legg modenhet og sunn dømmekraft for dagen, ja, sett hele din lit til Jehova! Det vil være til beskyttelse for deg, og Jehova vil være ditt skjold til evig tid.