-
Bibelens 62. bok — 1 JohannesVakttårnet – 1971 | 15. november
-
-
ondes vold» (LB), har Guds Sønn kommet, og han har gitt dem «skjønn», slik at de kan kjenne den sanne Gud, som de nå er i forening med ved «hans Sønn Jesus Kristus». De skal vokte seg for avgudene. — 5: 11, 19, 20.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
11. Hvordan kan kristne i vår tid bekjempe antikrister og verdslige lyster?
11 Akkurat som tilfellet var i slutten av det første århundre, finnes det i vår tid «mange antikrister» som sanne kristne må advares mot. De må holde fast ved ’det budskap som de hørte fra begynnelsen, at de skal elske hverandre’, og bli i Gud og den sanne lære, gjøre rettferdighet og ha frimodighet. (1 Joh. 2: 18; 3: 11; 2: 27—29) Av aller største betydning er også advarselen mot «kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet», disse materialistiske, verdslige onder som har oppslukt de fleste såkalte kristne. Sanne kristne vil sky verden og dens lyst, idet de vet at «den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». I denne tid, da verdslig begjær, sektvesen og hat er framherskende, er det i høy grad nyttig å studere Guds vilje, som kommer til uttrykk i de inspirerte skrifter, og å handle i samsvar med den. — 2: 15—17.
12. Hvilke motsetninger blir stilt opp i i Johannes til gagn for oss, og hvordan kan vi seire over verden?
12 Til gagn for oss understreker 1 Johannes motsetningen mellom det lys som utgår fra Faderen, og det sannhetsødeleggende mørke som utgår fra den onde, mellom Guds livgivende lære og antikrists bedragerske løgner, mellom den kjærlighet som preger hele den menighet som er i forening med Faderen og Sønnen, og det morderiske, Kain-lignende hat som er i dem som «er gått ut fra oss», slik at «det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss». (2: 19; 1: 5—7; 2: 8—11, 22—25; 3: 23, 24, 11, 12) Når vi har denne forståelse, skulle vi ha et inderlig ønske om å ’seire over verden’. Og hvordan kan vi gjøre det? Ved at vi har en sterk tro, og ved at vi har «kjærligheten til Gud», noe som vil komme til uttrykk ved at vi holder hans bud. — 5: 3, 4.
13. a) Hvordan blir det vist at Guds kjærlighet er en praktisk kjærlighet? b) Hvordan skal de kristnes kjærlighet være, og hvilken forening skal den føre til?
13 «Kjærligheten til Gud» — hvor sterkt understrekes ikke denne drivkraften gjennom hele brevet! I kapittel 2 blir den skarpe motsetningen mellom kjærligheten til verden og kjærligheten til Faderen framhevet. Senere blir vi gjort oppmerksom på at «Gud er kjærlighet». (4: 8, 16) Og hvilken praktisk kjærlighet er ikke dette! Den kommer sterkest til uttrykk i at Faderen har sendt «sin Sønn til frelser for verden». (4: 14) Dette skulle framelske verdsettelse og en fryktløs kjærlighet i vårt hjerte, noe apostelen viser når han sier: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» (4: 19) Vår kjærlighet bør være av det samme slag som Faderens og Sønnens — en praktisk kjærlighet. Akkurat som Jesus satte sitt liv til for oss, er også vi «skyldige å sette livet til for brødrene», ja, til å åpne vårt hjerte for brødrene og elske dem, ikke bare med ord, men «i gjerning og sannhet». (3: 16—18) Som Johannes’ brev så tydelig viser, er det denne kjærlighet som i forening med den sanne kunnskap om Gud knytter sammen dem som vandrer med Gud og blir i Faderen og Sønnen. (2: 5, 6) Det er til disse Rikets arvinger, som på den måten er knyttet sammen med kjærlighetens bånd, Johannes sier: «Og vi er i den Sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Denne er den sanne Gud og det evige liv.» — 5: 20.
-
-
Bibelens 63. bok — 2 JohannesVakttårnet – 1971 | 15. november
-
-
«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 63. bok — 2 Johannes
Skribent: Apostelen Johannes
Sted skrevet: Efesos, eller i nærheten
Fullført: ca. 98 e. Kr.
Omspenner: Ubestemt
1. Hva kan tyde på at 2 Johannes ble skrevet til en menighet og ikke til en enkeltperson?
JOHANNES’ annet brev er kort — det kunne ha vært skrevet på et enkelt ark papyrus — men det er meget innholdsrikt. Det er stilt «til den utvalgte frue og hennes barn». Selv om «Kyria» (det greske ordet for «frue») ble brukt som et egennavn på den tiden, er de fleste bibelforskere av den oppfatning at det ikke var en person med det navnet Johannes stilte sitt brev til, men at han snarere skrev til en kristen menighet og omtalte den som «den utvalgte frue». Det kan til og med ha vært gjort for å forvirre fiender som brevet måtte komme i hendene på. Det er likeledes mulig at de hilsener som overbringes i det siste verset, er fra medlemmer av en annen menighet. Flertallsformen
-