’Kjemp en hard kamp for troen’
«Mine kjære! . . . nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe [kjempe en hard kamp, NW] for den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige.» — Judas 3.
1. Hva er noen av de faktorer Satan benytter seg av i sitt mislykkede forsøk på å ødelegge den sanne kristendom?
JEHOVAS tjenere må kjempe en hard kamp for den sanne tro. Deres store motstander, Djevelen, forsøker ved direkte forfølgelse og ved «lumske angrep» å ødelegge det dyrebare forhold de står i til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus. (Efeserne 6: 11; 1. Peter 5: 8) Satan har i sitt mislykkede forsøk på å ødelegge den sanne kristendom til sine tider forsøkt å undergrave den. Blant de ødeleggende faktorer som kan tjene denne hensikt, er: 1) falsk lære, 2) løsaktig oppførsel, 3) mangel på tro, 4) ringeakt for gudgitt myndighet, 5) knurring og klaging og 6) beundring av personligheter for å oppnå selviske fordeler.
2. Hvilke opplysninger blir her gitt om Judas’ brev?
2 Jehova skaffer til veie nøyaktig det som er nødvendig i åndelig henseende for at hans tjenere skal bli beskyttet og fullt ut skal kunne bekjempe Erkebedrageren. (Jesaja 59: 1) Én slik foranstaltning er Judas’ brev, som er guddommelig inspirert. Disippelen Judas skrev sannsynligvis sitt brev i Palestina før år 66 e. Kr., for han nevner verken det at Cestius Gallus drog mot Jerusalem i det året, eller det at byen falt for romerne under Titus i år 70 e. Kr.a
3. På hvilke måter kan Judas’ inspirerte brev være av stor verdi i dag?
3 Selv om Judas’ brev ble skrevet for mange hundre år siden, er det av stor verdi for oss som lever i dag. Kristne tilsynsmenn, som er utnevnt av den hellige ånd, kan og bør bruke det som grunnlag når de gir veiledning. Hvis vi studerer dette brevet under bønn og med en ydmyk innstilling, kan det dessuten være til hjelp for oss personlig. Dette vil særlig være tilfelle hvis vi føler at vi er kommet i en spesielt farlig stilling på grunn av falsk lære eller en fristelse til å begå en umoralsk handling, hvis vi blir klar over at vår tro er i ferd med å bli svekket, eller hvis vi i vårt hjerte merker en økende tendens til å vise ringeakt for gudgitt myndighet, til å knurre og klage eller til å smigre enkelte for å oppnå personlige, selviske fordeler. Når vi nå tar for oss dette inspirerte brevet vers for vers, vil vi uten tvil lett kunne se hvordan vi kan anvende den tidløse veiledning vi finner der, både personlig og som menighet betraktet.
Bønn om et større mål av barmhjertighet, fred og kjærlighet
4. Hvordan omtalte Judas seg selv, og hva viser det?
4 Judas åpnet sitt brev med disse ordene:
«Judas, Jesu Kristi tjener [slave, NW] og Jakobs bror, hilser de kalte, de som er elsket av Gud Fader og bevart for Jesus Kristus.» (Judas 1)
Som en Jesu Kristi «slave» hadde Judas ikke en nedverdigende, ussel stilling. Nei, dette ’slaveri’ var basert på den kjensgjerning at Jesu etterfølgere er blitt kjøpt med hans dyrebare blod for å tjene ham med håp om evig liv. De er blitt grepet av Jesu kjærlighet og har villig overgitt seg til ham. (Matteus 11: 29, 30; jevnfør Efeserne 5: 21—33.) Judas sa at han var en Kristi «slave», men «Jakobs bror». Han siktet tydeligvis til den Jakob som var en av de åndelige «søylene» i menigheten i Jerusalem og «Herrens bror». (Galaterne 2: 9; 1: 19; jevnfør Apostlenes gjerninger 12: 17; 15: 13—21.) Så Judas var tydeligvis en kjødelig halvbror av Jesus, men han la en ydmyk innstilling for dagen og forsøkte ikke å oppnå en fremtredende stilling på grunn av de familiebånd som knyttet ham til Guds Sønn. — Markus 6: 3.
5. a) Hvem var «de kalte»? b) Hvordan var de «kalte» ’bevart for Kristus’? c) Hvem, foruten de «kalte», er Judas’ brev til oppmuntring for?
5 Hensikten var at Judas’ brev skulle bli lest av mange. Det ble sendt til «de kalte», det vil si til dem som var kalt av Gud til hans Sønns herlige, himmelske rike. (Johannes 6: 44; jevnfør Apostlenes gjerninger 16: 14.) Jehova elsket disse «kalte», og det behaget ham å gi dem Riket hvis de som enkeltpersoner sørget for at de alltid var i en åndelig sett antagelig tilstand. (Lukas 12: 32; Romerne 8: 38, 39; jevnfør Jesaja 52: 11.) De ble «bevart for Jesus Kristus» ved at Jehova Gud beskyttet dem fordi de var i forening med hans sønn og var lemmer på hans legeme. Hvis de var trofaste, ville de bli forent med Jesus i hans rike. (Efeserne 4: 15, 16; 2. Timoteus 1: 12; 1. Peter 1: 3—5) Men den fine veiledning dette brevet inneholder, er ikke begrenset til dem som på den måten er ’kalt’. Den kan også være til stor oppmuntring for den ’store skare’ av andre trofaste som i dag utfører tjeneste for Riket sammen med Kristi åndelige «brødre». — Matteus 24: 14; 25: 34—40; Åpenbaringen 7:4, 9, 15.
6. På hvilke måter hadde Guds barmhjertighet kommet til uttrykk overfor Judas’ medtilbedere?
6 Dernest gir Judas uttrykk for disse inderlige følelser:
«Måtte barmhjertighet og fred og kjærlighet bli dere stadig rikere til del.» (Judas 2, NW)
De som Judas’ brev var stilet til, fikk del i Guds barmhjertighet, fred og kjærlighet da de bli innviede troende og fikk Jehovas tilgivelse for sine synder gjennom Jesus Kristus. Guds barmhjertighet kom til uttrykk i ordningen med gjenløsningen som han traff ved Jesus Kristus. (Titus 3: 4—7) Guds barmhjertighet kom også til uttrykk ved at de ikke var i trelldom under Moseloven, under ubibelske tradisjoner, under en oppførsel som var vanærende for Gud, og lignende ting. (Romerne 7: 4; Galaterne 5: 13; 1. Peter 1: 18, 19; jevnfør Åpenbaringen 18: 1—5.) Det var et ytterligere uttrykk for barmhjertighet fra Jehovas side da han bevarte dem for Jesus Kristus, slik at de kunne være hans slaver, blant annet ved å kunngjøre «evangeliet». (Markus 13: 10) Det var Judas’ ønske og bønn at hans medtilbedere skulle få del i Guds barmhjertighet i større mål.
7. Hvorfor og hvordan oppnår de kristne fred?
7 Judas bad også om at hans medtroende måtte få et større mål av fred. På grunn av at Jehovas vitner uforbeholdent har innviet seg til Gud, står de i dag i et nært forhold til ham. De har således fred med Jehova, og de har også «Guds fred, som overgår all forstand», en fred i hjerte og sinn som de som ikke er troende, ikke forstår. (Filipperne 4: 6, 7; Kolosserne 1: 19, 20) De framelsker dessuten fred og legger denne egenskapen, som er en av Guds ånds frukter, for dagen, og de er i stand til å leve i fred med sine medmennesker. (Galaterne 5: 22, 23; Hebreerne 12: 14) Trofaste kristne frykter dessuten verken framtiden eller døden, men de har fred, ettersom de vet at Jehova er med dem, og at han lar alle sine gjerninger virke til beste for dem som elsker ham. — Matteus 10: 28; Romerne 8: 28, NW.
8. Hvordan har Jehovas kjærlighet kommet til uttrykk overfor oss?
8 Jehovas store kjærlighet kom til uttrykk ved at han gav sin Sønn «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt [bli tilintetgjort, NW], men ha evig liv». (Johannes 3: 16) Jehova viste oss sin kjærlighet mens vi fremdeles var syndere og ikke stod i noe personlig forhold til ham. (Romerne 5: 8) Men når vi har fått tro på gjenløsningen, må vi sørge for at vi blir i Guds kjærlighet. Judas bad også om at denne kjærligheten måtte komme til uttrykk i enda større mål overfor dem som hans brev var stilet til.
9. Hvorfor trengte Judas’ medtroende et større mål av barmhjertighet, fred og kjærlighet?
9 Judas bad om at Guds barmhjertighet, fred og kjærlighet måtte bli hans elskede medtroende stadig rikere til del fordi deres åndelige velferd var i fare. Ja, deres behov for Guds barmhjertighet, fred og kjærlighet var større enn noen gang tidligere.
’Kjemp en hard kamp’
10. Hva hadde Judas tenkt å skrive om?
10 Judas understreket dernest alvoret i det hele da han sa:
«Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om den frelse vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe [kjempe en hard kamp, NW] for den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige.» (Judas 3)
Ved at Judas brukte uttrykket «mine kjære», forsikret han sine medtilbedere om sin hengivenhet for dem, til tross for at hans budskap var kraftig. (Johannes 13: 35; jevnfør Romerne 1: 7; 3. Johannes 1, 2.) Han hadde tenkt å skrive om den frelse de som var ’kalt’ til det himmelske rike, ’hadde sammen’. (Galaterne 3: 26—29) Den hadde tilknytning til det dyrebare håp om frelse de kristne eide på grunn av ’den tro de hadde felles’ på Judas’ tid. — Titus 1: 4.
11. Hva var den ’tro som ble overgitt til de hellige’?
11 Den ’tro som en gang for alle var blitt overgitt til de hellige’, var alle de inspirerte opplysninger om Jehova Gud og hans rike som de kristne hadde fått av Jesus og hans disipler, som talte under inspirasjon. Den var blitt overgitt «en gang for alle» i den forstand at Jesu salvede etterfølgere, de «hellige», mottok den for 1900 år siden som det eneste sanne evangelium. Det er «den tro» som Jehovas vitner i dag er klar over at de må holde fast ved, ettersom det i virkeligheten ikke finnes noe annet evangelium eller godt budskap om frelse som det er verdt å feste lit til. (Galaterne 1: 6—8) Og et fremtredende trekk ved dette gode budskap er at Jesus Kristus døde for hele menneskeverdenen. Det er derfor av livsviktig interesse for den ’store skare’ av «andre sauer» i vår tid. — Johannes 10: 16; 1. Johannes 2: 1, 2; Åpenbaringen 7: 9.
12. Hvorfor skrev Judas for å oppmuntre sine medtroende til å ’kjempe en hard kamp for troen’?
12 På Judas’ tid var det noen falske lærere som hevdet at de var kristne, som forsøkte å prakke på Guds folk en falsk etterligning av det gode budskap. De læresetninger de forkynte, utgjorde en trusel mot de kristnes tro og frelse. (Matteus 24: 13; 2. Korinter 11: 3, 4) For å motvirke denne utviklingen og tilskyndt av den hellige ånd og av sann kjærlighet så Judas seg derfor «tvunget til» å skrive til sine medtroende og oppmuntre dem til å ’kjempe en hard kamp for troen’.
13. Hva må Jehovas vitner i dag gjøre for å unngå å bli bedratt, slik at de kan bli frelst?
13 Hvis vi som kristne vitner for Jehova i dag skal kunne bevare vår trofasthet overfor Gud og unngå å bli bedratt, slik at vi kan bli frelst, må vi også «kjempe en hard kamp» mot enhver etterligning av det gode budskap og gjøre oss alvorlige anstrengelser for å motstå og bekjempe de forsøk som måtte bli gjort på å legge noe til eller trekke noe ifra Jehovas rene, inspirerte Ord. (5. Mosebok 4: 2; Ordspråkene 30: 5, 6; Åpenbaringen 22: 18, 19) Vi må granske enhver ny eller fremmed lære i lys av hele Guds Ord og holde urokkelig fast ved den tro som fører til frelse. — Hebreerne 1: 1, 2; 2: 3, 4.
14, 15. a) Hvordan forklarte Judas grunnen til at han bestemte seg for å skrive om noe annet? b) Hvorfor ville vranglærerne ikke lykkes med å undergrave eller besmitte den kristne menighet som et hele?
14 Judas forklarer hvorfor han fant det nødvendig å skrive til dem om noe annet enn det han opprinnelig hadde tenkt å skrive om, og sier:
«Min grunn er at det har sneket seg inn visse mennesker, som for lenge siden er blitt utpekt av Skriftene til denne dom, ugudelige mennesker, som vender vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel og viser seg falske overfor vår eneste Eier og Herre, Jesus Kristus.» (Judas 4, NW)
De som hadde «sneket seg inn» blant de sanne kristne, forkynte på en lumsk måte falsk lære. (Jevnfør Galaterne 2: 4; 1. Johannes 2: 19.) Jesus hadde forutsagt at en fiende ville gå inn for å forsøke å ødelegge Jehovas folk, for han viste at Djevelen ville så «ugress», falske kristne, blant «hveten», Kristi sanne etterfølgere. (Matteus 13: 24—30, 36—43) Apostlene hadde også advart om et frafall. Peter hadde spesielt nevnt «vranglærere». — 2. Peter 2: 1; Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 2. Tessaloniker 2: 3.
15 Men disse onde menneskene ville ikke klare å undergrave eller besmitte menigheten som et hele. «For lenge siden», allerede før den trofaste Enok profeterte, var det blitt vist at slike mennesker ville bli rammet av Guds ugunstige dom. (1. Mosebok 3: 15; 5: 21—24; Judas 14, 15)Hva «denne dom» går ut på, fremgår tydelig av det Judas videre sier i sitt brev.
16. Hvordan var de ’ugudelige menneskene’ skyldige i å ’vende vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel’, og hva var det som var galt med deres tenkemåte?
16 Disse falske lærerne var «ugudelige mennesker»; de hadde «ingen ærefrykt for Gud». (The New Testament in Modern English oversatt av J. B. Phillips) De så på Jehovas rensede folk med urene motiver og urene øyne. Disse menneskene, som manglet ærefrykt, trakk feilaktig den slutning at ettersom Gud tilgav slike som tidligere hadde gjort seg skyldige i utukt, avgudsdyrkelse, ekteskapsbrudd og så videre, ville han også være barmhjertig nok til å tilgi en som med vilje igjen gjorde seg skyldig i slike synder. De trodde med urette at de ustraffet kunne bryte Guds moralnormer, så vise en form for anger og bli værende blant Jehovas folk inntil de neste gang gav seg hen til synden og ’forførte ubefestede sjeler’ til å gjøre seg skyldige i umoral. (2. Peter 2: 14) Disse ’ugudelige menneskene’ gjorde seg skyldige i å ’vende vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel’. De satte ikke virkelig pris på den barmhjertighet Gud viste de troende ved å rense dem for deres synder i Kristi blod for at de fra da av alltid skulle følge en rettferdig handlemåte. — Romerne 6: 11—23; 1. Korinter 6: 9—11.
17. Hvordan kan noen ’vise seg falske overfor sin eneste Eier og Herre’, og hva venter dem?
17 Hvis noen av oss som innviede vitner for Jehova skulle gi etter for ugudelige mennesker og bli syndens slaver for å tilfredsstille selviske, kjødelige lyster, ville vi ’vise oss falske’ overfor ham som kjøpte oss med sitt dyrebare blod. Vi ville fornekte Jesus Kristus som Eier og Herre. (1. Korinter 7: 22, 23) Hvor viktig er det ikke at vi motstår slike onde ønsker, ettersom de som følger en slik handlemåte, vil bli tilintetgjort!
Kraftig veiledning med tanke på vår tid
18, 19. a) Hvilken syndig handlemåte har enkelte som har hevdet at de har vært kristne, fulgt? b) Hvordan er enkelte andre blitt påvirket? c) Hvilken inspirert veiledning bør hjelpe trofaste kristne til å bli bedre rustet til å ’kjempe en hard kamp for troen’?
18 I vår tid har noen som er blitt knyttet til Jehovas vitners menighet, forsøkt å fremme falsk lære og en løsaktig oppførsel. Disse skruppelløse individene viser ringeakt for Guds rettferdige normer og utgjør en virkelig fare for trofaste kristne.
19 Det er dessverre slik at arbeidsomme etterfølgere av Jesus Kristus med en rettferdig innstilling kan bli påvirket av falsk lære og løsaktig oppførsel. Men den kraftige veiledning Judas kommer med, vil styrke de trofaste, slik at de ikke faller når Satan forsøker å ødelegge deres forhold til Jehova Gud. Når vi nå undersøker det Judas videre sier i sitt inspirerte brev, kan vi bli bedre skikket til å ’kjempe en hard kamp for troen’.
[Fotnote]
a Se Aid to Bible Understanding, sidene 978, 979; «All Scripture Is Inspired of God and Beneficial», sidene 259, 260, utgitt av Selskapet Vakttårnet.
Kan du besvare disse spørsmålene?
□ Hvilke faktorer som kan utgjøre en fare for sanne kristne, tar Judas opp i sitt brev?
□ Hvordan er Judas’ brev av stor verdi for oss i dag?
□ Hvorfor trengte de som Judas skrev til, et større mål av barmhjertighet, fred og kjærlighet?
□ Hva er «den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige»?
□ Hvorfor oppfordret Judas sine medtroende til å ’kjempe en hard kamp for troen’?
[Bilde på side 21]
Følger du det eksempel trofaste kristne til alle tider har satt, og ’kjemper en hard kamp for troen’?