Et profetisk drama som viser hvordan en kan få overleve
1. Hvorfor var jorden blitt et farlig sted å bo på i det annet årtusen av menneskenes tilværelse?
DEN gangen, for lenge siden, i det annet årtusen av menneskenes tilværelse, var jorden blitt et farlig sted å bo på. Og akkurat som tilfellet er i vår tid, var grunnen den at jorden var fylt med vold. Det var slik enda menneskene den gangen ikke hadde maskingeværer og revolvere og kanoner og kjernefysiske våpen. Gud hadde fullstendig overblikk over hvordan det var den gangen, og det er slik han beskriver verdenssituasjonen. Over 100 år før tingenes tilstand hadde nådd sitt verste stadium, bestemte han seg for å gripe inn, og han fastsatte det nøyaktige tidspunkt for når han skulle gjøre det.
2. Hvilken tidsgrense satte Gud for den generasjon som hadde levd så lenge, og hva slags død ville den komme til å dø?
2 I en erklæring som Gud gjorde kjent for menneskene sa han: «Min Ånd skal ikke dømme blant menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det kjød, og dets dager skal være hundre og tjue år.» (1 Mos. 6: 3) Han ville ikke fortsette i det uendelige å bære over med den generasjon som hadde levd så lenge. Nå satte han en grense for hvor dypt den skulle få synke i sitt forfall, ettersom den var så langt borte fra Guds bilde og lignelse, som han hadde skapt det første menneskene av kjøtt og blod i. Det skulle gå enda 120 år før det ville inntreffe en verdensomfattende katastrofe. Den generasjon som ble rammet av den, ville ikke komme til å dø en naturlig død.
3. Hva sa Gud angående menneskenes ondskap den gangen, og hvilket spørsmål kan vi stille angående vår generasjon?
3 La oss sammenligne den nåværende generasjons moral med den tilstand menneskeheten den gangen var i, når vi nå leser om hvordan Gud så på menneskene, som han hadde skapt: «Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag. Da angret [Jehova] at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. Og [Jehova] sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem. . . . Jeg har satt meg fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett [vold, NW]; og nå vil jeg ødelegge både dem og jorden.» (1 Mos. 6: 5—7, 13) Kan vi si at den nåværende generasjon av mennesker er noe bedre enn den generasjon i fortiden som blir beskrevet på denne måten, eller har vi grunn til å tro at den er enda verre?
4. Hvilket spørsmål bør vi stille oss selv, og i hvilket tilfelle ville det være helt utelukket at vi skulle kunne overleve?
4 Vi ønsker ikke å være selvrettferdige og fordømme andre og overse oss selv. Vi stiller derfor også oss selv følgende spørsmål: Står jeg på det samme fordervede nivå som denne generasjonen i gammel tid? Vi bør hver især stille oss dette spørsmålet, for vi er i verden og lever i den nåværende generasjon. Sett at vi finner at vi selv er uløselig knyttet til denne verdens samfunn og liker å være en del av verden trass i det historiske rulleblad den har inntil nå. Hvis det at Gud alltid følger de samme prinsipper og den samme handlemåte, nå tvinger ham til å gripe inn fordi denne generasjon ligner den generasjon som levde den gangen, kan vi ikke vente å unnslippe når Skaperen igjen forårsaker en verdensomfattende katastrofe. Det ville være helt utelukket at vi skulle kunne overleve. Vi ville ble regnet med blant dem som går til grunne.
5. Hvilken familie var en unntagelse den gangen, og hva sier Bibelen om denne familien?
5 Det var naturligvis ikke alle den gangen som var en del av det fordervede verdenssamfunn. Hvis det hadde vært tilfelle, ville det ikke ha vært noen mennesker på jorden i dag. Det var en familie som var en unntagelse, og Gud var oppmerksom på det. Denne familien var familien til Noah, som var sønn av Lamek, en sønn av Metusalah. (1 Mos. 5: 25—32) La oss legge merke til forskjellen mellom Noah og verdenssamfunnet på hans tid når vi nå leser følgende bibelske beretning: «Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige; Noah vandret med Gud. Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. Men jorden ble fordervet for Guds åsyn, og jorden ble full av urett [vold, NW]. Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.» «Så sa [Jehova] til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.» — 1 Mos. 6: 9—12; 7: 1.
6. Hvilken gruppe mennesker, som Enok hadde profetert om, ønsket Noah ikke å bli regnet med blant, og i hvilken forstand vandret Noah med den sanne Gud?
6 Noah husket det hans oldefar, Enok, hadde profetert under guddommelig inspirasjon: «Se, Herren [Jehova, NW] kommer med sine mange tusen hellige for å holde dom over alle og refse alle de ugudelige for alle de ugudelige gjerninger som de gjorde, og for alle de harde ord som de talte mot ham, de ugudelige syndere.» (Jud. 14, 15; 1 Mos. 5: 18—24) Noah ønsket ikke å bli regnet med blant slike ugudelige syndere og bli fordømt av Gud. Noah vandret derfor med den sanne Gud, Jehova, ved å være i harmoni med ham. Han fulgte med glede en handlemåte som var i harmoni med Guds hensikt, ved å vise seg verdig til å bli den som menneskeslekten skulle bli bevart gjennom når den verdensomfattende katastrofen rammet jorden. Det var fordi Noah fulgte en handlemåte som var i harmoni med Guds hensikt, at vi er til i dag, over 4300 år senere. Vi som lever nå, har anledning til å gjøre det samme som Noah gjorde.
7. Hva var det Noah og hans familie overlevde, og på hvilken måte handlet Noah i harmoni med Guds hensikt?
7 Er vi klar over at Noah og hans familie, i alt åtte mennesker, overlevde den gangen? En verden endte da! Den verdensomfattende vannflommen som feide bort hele den fordervede, ugudelige generasjon av mennesker fra jordens overflate, ødela naturligvis ikke den bokstavelige jordkloden. Det er den samme jord vi lever på i dag. For å overleve vannflommen måtte Noah handle i harmoni med Guds uforanderlige hensikt ved å bygge en stor ark i samsvar med Guds veiledning. I denne arken skulle hans familie og de grunnleggende arter av landdyr og fugler bli bevart. (1 Mos. 6: 14 til 8: 22) At det var ødeleggelsen av en verden Noah og hans familie overlevde, framgår tydelig av følgende skriftsteder, som ble skrevet under guddommelig inspirasjon:
8. Hvordan bekrefter Peter at det var ødeleggelsen av en verden Noah og hans familie overlevde?
8 «For så sant Gud . . . ikke sparte den gamle verden, men oppholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige, . . . så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag, . . . de . . . er blinde for at det fra gammel tid var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennom vann ved Guds ord, og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen.» — 2 Pet. 2: 4—9; 3: 5, 6.
Hvordan noen vil få overleve en verdensomfattende ødeleggelse
9. Hva ble forbilledlig vist ved at Noah og hans familie overlevde en verdensomfattende ødeleggelse?
9 Det er imidlertid mulig å overleve en verdensomfattende ødeleggelse på jorden! Det at Noah og hans familie overlevde den verdensomfattende vannflommen i 2370—2369 f. Kr., utgjør en profeti eller et profetisk drama som viser hvordan noen her på jorden vil få overleve en verdensomfattende ødeleggelse, enden på vår tids verden av ugudelige mennesker, som raskt nærmer seg. De vil overleve denne onde, forurensede ordnings fullstendige ende. De fleste mennesker på jorden i dag er tilfreds med å overleve de nåværende harde tider og leve igjennom den ene verdenskrisen etter den andre for til slutt å dø etter at de har håpet på bedre tider som de aldri fikk oppleve. De forsøker å henge fast ved livet så lenge de kan, og dette er den eneste mulighet for å overleve de kjenner til eller tenker på. Dette svarer ikke til det som ble forbilledlig vist da Noah overlevde vannflommen.
10. Hva er det Gud nå tilbyr menneskene på jorden å overleve, og på hvilken måte vil de kunne gjøre det slik tilfellet med Noah viste?
10 Det Gud nå tilbyr menneskene på jorden, er å overleve enden på denne onde tingenes ordning og få anledning til å oppnå evig liv på jorden under hans nye tingenes ordning. Er ikke dette noe som det er vel verdt å overleve for? Men ingen vil overleve på denne måten ved hjelp av menneskelagde metoder. Det vil ikke skje ved at noen redder seg selv eller kommer seg selv til unnsetning, og det vil heller ikke skje ved at «de sterkeste overlever», slik evolusjonistene mener. Det vil skje ved at en følger en handlemåte som er i harmoni med Guds hensikt. Når det gjaldt Noah, måtte han vise stor tro på Guds advarsel angående ødeleggelsen av den «gamle verden» og gjøre det som Gud sa at han skulle gjøre for å bevare seg selv og sin familie i live. Han ble advart i god tid. Det var i det sjette århundre av sitt liv og da han var far til tre gifte sønner, at han fikk beskjed om å bygge en rommelig, vanntett ark av tre som han skulle oppholde seg i under vannflommen. Han adlød.
11, 12. Hvordan viser Peter at menneskene ikke vil kunne overleve den kommende «store trengsel» i en vanntett ark av tre?
11 Det greide seg med en vanntett ark av tre for dem som skulle overleve enden på «den verden som da var». En slik ark er imidlertid ikke tilstrekkelig under den «store trengsel», som vil bety enden for den nåværende «verden» eller det nåværende menneskelige samfunn. Nå dreier det seg ikke bare om én familie. De som håper på å overleve og forbereder seg med tanke på det, befinner seg rundt omkring på hele jorden. Denne tingenes ordning vil dessuten heller ikke mer bli fullstendig ødelagt ved vann. Det sa Gud selv etter vannflommen. (1 Mos. 9: 8—16; Es. 54: 9) Apostelen Peter skrev under inspirasjon sitt siste brev 2400 år etter at Gud hadde kommet med denne forsikringen, og sa:
12 «Den verden som da var, [gikk] under i vannflommen. Men de himler som nå er, og jorden er ved det samme [Guds] ord spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. . . . Jehovas dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forsvinne med en fresende lyd, men elementene skal bli oppløst i en intens hete, og jorden og dens gjerninger skal bli blottstilt.» — 2 Pet. 3: 6, 7, 10, vers 10 fra NW.
13. Hva skjedde med jorden under vannflommen, og hva vil «ilden» på den kommende dommens dag gjøre med jorden?
13 Ville det være i harmoni med Guds opprinnelige hensikt med menneskene og jorden at han brente opp jorden med bokstavelig ild og reduserte den til en ubeboelig, forkullet klode? Det ville være ensbetydende med at Gud innrømmet overfor sin motstander, Satan Djevelen, at hans hensikt hadde slått feil. Det vil aldri skje, for den allmektige Gud er i stand til fullt ut å gjennomføre sin hensikt. Vannflommen på Noahs tid ødela ikke jorden, men feide bare en «verden av ugudelige» bort fra jordens overflate og renset den grundig. Ilden på Jehovas dag, den kommende dommens dag, vil heller ikke ødelegge Jorden og alle levende skapninger på den, men den vil utrydde samfunnet av ugudelige mennesker fra jordens overflate sammen med deres gjerninger, som ikke er i harmoni med Guds hensikt. Jorden og også solen og de milliarder av andre soler i Melkeveien, som allerede er ildkuler, vil overleve denne dommens dag.
14. Hva slags ild vil kunne gjøre seg gjeldende både i himmelen og på jorden, og hva vil resultatet bli?
14 Bokstavelig ild som vi kjenner den på jorden og i vårt solsystem, ville ikke ha noen virkning på den usynlige Satan og hans demoner eller ødelegge dem, slik at de ikke lenger kan utgjøre de usynlige, åndelige himler som har hersket over menneskene like siden Adam og Eva ble drevet ut av Edens hage. Det finnes mange skriftsteder som viser at «ilden» på den kommende dommens dag er symbolsk, men like ødeleggende som bokstavelig ild. Akkurat hvordan bokstavelig ild fra slike ting som lyn kan bli anvendt på Jehova Guds dag, vet vi ikke nå. Jehovas eksekusjonsstyrker vil fjerne Satan og hans demoner fra deres himmelske stilling, hvorfra de har øvd kontroll over menneskeheten, og ødelegge det jordiske samfunn av ugudelige mennesker. Atter en gang vil den bokstavelige jord bli renset, denne gang som gull og sølv som blir renset med ild. Jorden vil da bli et godt sted å bo på for dem som overlever.
15. Hva forsikrer apostelen Peter oss om at de som overlever, vil få del i?
15 Apostelen Peter forsikrer oss om at de som overlever, vil få del i noe helt enestående, når han videre sier: «Mens dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete! Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdighet bo.» — 2 Pet. 3: 12, 13, NW.
16. Hvem er Noah, hans hustru og deres tre sønner og deres hustruer et bilde på?
16 Spørsmålet er nå hvordan en skal kunne overleve og komme inn på den ’nye jord’ under Kristi rikes «nye himler». For å kunne overleve ødeleggelsen av den «gamle verden» bygde Noah arken slik Jehova Gud ga ham beskjed om. Ved å følge en handlemåte som var i harmoni med Guds hensikt, som gikk ut på å bevare menneskeslekten, oppførte Noah og hans familie et profetisk drama som får sin oppfyllelse i vår generasjon. I dette dramaet var Noah et bilde på Jesus Kristus, og hans hustru var et bilde på Kristi «brud», eller mer bestemt på levningen av denne kollektive «brud» som finnes på jorden i dag. Noahs tre sønner og deres hustruer er et bilde på de døpte tilbedere av Jehova Gud som nå samarbeider med levningen av ’brude’-klassen, og som venter å bli de jordiske barn til den evige fader, Jesus Kristus, under hans tusenårige rike. (Es. 9: 6, 7) Hva er så Noahs ark et bilde på i dette profetiske drama som blir oppfylt nå i vår tid?
17. Når ble Noahs ark bygd, og hva er denne arken derfor et bilde på i vår tid?
17 Noah bygde arken med sine gifte sønners hjelp, det vil si i løpet av langt under 100 år før vannflommen brøt løs. Byggingen av arken fant følgelig sted i «endens tid» for den «gamle verden». Vi må derfor se etter noe spesielt i denne «endens tid», etter noe som den nåværende generasjon av mennesker kan ha nytte av i denne kritiske tiden. Ved hjelp av Bibelen og oppfyllelsen av Bibelens profetier er det blitt fastslått at «endens tid» for den nåværende «verden» begynte om høsten i 1914 mens den første verdenskrig raste. Noahs ark er derfor et bilde på den foranstaltning som Gud har truffet gjennom Kristus for at hans trofaste tilbedere skal kunne overleve når enden på denne tingenes ordning nærmer seg. Denne guddommelige foranstaltning er det åndelige paradis som Gud har ført sine trofaste tilbedere inn i siden 1919, det åndelige paradis de lever i som hans folk som han igjen viser sin gunst og beskytter.
18. Når ble den angrende levning av ’brude’-klassen ført inn i dette åndelige paradis, og hvordan?
18 Dette åndelige paradis med fred og trygghet er blitt bygd opp på jorden siden etterkrigsåret 1919. Under den første verdenskrig med harde tider og forfølgelse av Jehovas kristne vitner pådro vitnene seg Guds mishag fordi de inngikk kompromiss og på andre måter kom til kort som kristne. Jehova Gud lot dem komme i trelldom under den religiøse skjøgen, Babylon den store, og hennes elskere på det politiske, militære og juridiske område. Men i etterkrigsåret 1919 bestemte den angrende levning seg for å følge en handlemåte som var i harmoni med Guds åpenbarte hensikt og i samsvar med den bibelske kunnskap som han begynte å åpenbare for dem. I sin barmhjertighet brukte Gud sin Sønn, Jesus Kristus, som vår tids Kyros for å utfri sitt angrende folk av fangenskapet under Babylon den store. (Es. 44: 28 til 45: 6) Etter at deres fredelige forhold til Jehova Gud var blitt gjenopprettet i 1919 og de på en måte var kommet til sitt gudgitte åndelige hjemland, ble det åndelige paradis bygd opp idet det ble opprettet mange menigheter av Jehovas kristne vitner rundt omkring på jorden. — Es. 35: 1—10, Esek. 36: 35.
19. Hva slags skjønnhet finner en i dette åndelige paradis, og hva i det gamle Israel kan dette paradis sammenlignes med?
19 Her i dette åndelige paradis, midt i denne dødsdømte, forurensede «verden», er det stedet hvor en kan finne sann, åndelig skjønnhet, og hvor Guds ånds frukt modnes. Der finnes det fred og sant kristent brorskap, og alle bestreber seg på å bygge hverandre opp i åndelig henseende og å forberede seg på Jehovas kommende dag. (2 Pet. 3: 14—18) Her er på en måte deres ’tilfluktsby’, hvor de er trygge for den store ’blodhevner’, som skal fullbyrde Guds hevn over hele «verden», som er full av blodskyld, på den kommende «dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt». — 2 Pet. 3: 7; 4 Mos. 35: 12, 19—27.
20. Hvem er Noahs tre sønner og deres hustruer et bilde på, og hvordan ble det at de får overleve, forutsagt i Åpenbaringen?
20 Medlemmene av levningen av Kristi «brud», som ble billedlig framstilt ved Noahs hustru, er ikke de eneste som nå befinner seg i dette åndelige paradis, det område hvor et fredelig forhold til Gud er blitt gjenopprettet. De som ble billedlig framstilt ved Noahs sønner og disse sønnenes hustruer, har siden 1935 kommet til dette åndelige paradis. De er de framtidige, jordiske barn til den evige fader, Jesus Kristus, den større Noah. De får anledning til å overleve den «store trengsel» som skal komme over verden, og som nå er nær, og det profetiske bilde i Åpenbaringen 7: 9—17 får derfor sin anvendelse på dem. De kommer til å utgjøre den ’store skare’ som det sies følgende om: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» (Åpb. 7: 14) De tilber nå Gud i hans åndelige tempel sammen med levningen av Kristi «brud».
21. a) Hva må de som befinner seg i det åndelige paradis, gjøre for å overleve den «store trengsel»? b) Hvilke andre levende skapninger vil overleve sammen med dem?
21 For å kunne overleve den «store trengsel» må alle de som nå er i det åndelige paradis, bli der, akkurat som Noah og hans familie måtte bli i arken, som Gud lukket døren til før vannflommen kom over verden. (1 Mos. 7: 1) Det er bare ved å bli i det åndelige paradis, som har Guds godkjennelse, gunst og beskyttelse, at de kan ha håp om å overleve den brennende ødeleggelse av denne verdslige tingenes ordning. Sammen med dem vil også fugler, flygende skapninger, landdyr og fisk og andre skapninger i havet overleve, for de som overlever den «store trengsel» på jorden, skal i samsvar med det guddommelige oppdrag underlegge seg disse dyreskapningene og sørge for at de blir bevart.
22. a) Hva skjedde med Edens hage under vannflommen på Noahs tid? b) Hva vil skje med det åndelige paradis i den kommende «store trengsel», og hvorfor?
22 Denne kommende «store trengsel» vil kulminere i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. (Matt. 24: 21, 22; Åpb. 16: 14—16) Hvis Jehovas tilbedere, hans kristne vitner, skal komme trygt gjennom denne trengsel, må deres synbolske ark, det åndelige paradis, bli bevart, og de må bli i det. Under vannflommen på Noahs tid ble Edens hage eller gledens paradis, som Adam og Eva var blitt drevet ut av, ødelagt. Men hva med levningens og den ’store skares’ åndelige paradis? I likhet med Noahs ark vil det overleve den brennende ’dommens dag’. Den forestående «store trengsel» fra Jehova Gud vil ikke ødelegge det åndelige paradis til hans tilbedere, som har bestrebet seg på å bevare sin åndelighet og sin kristne ulastelighet. Den skal ødelegge den verdslige tingenes ordning, som ikke befinner seg i noen paradislignende tilstand. Når det åndelige paradis har overlevd den «store trengsel», vil tilbederne av Noahs Gud, Jehova, bruke sine krefter til å gjenopprette det bokstavelige paradis på en renset jord under Guds messianske rikes «nye himler».
23. Hva er det som viser at Adam og Eva ikke skulle ha levd et ørkesløst liv, og hva kan derfor sies om dem som nå befinner seg i det åndelige paradis?
23 Livet i det åndelige paradis nå i «endens tid» er ikke et ørkesløst liv for dem som har Guds gunst og beskyttelse der. Det å leve der har en hensikt som er i samsvar med Guds vilje. Da Gud ved begynnelsen av menneskenes tilværelse satte Adam i Edens hage, i det opprinnelige, jordiske paradis, var det ikke for at han skulle drive dank, men for at han skulle «dyrke og vokte den». Gud ga Adam og Eva en hensikt med livet, idet han ga dem det oppdrag å sette barn til verden som i løpet av 7000 år ville fylle hele jorden og gjøre den til et paradis, samtidig som de skulle underlegge seg alle dyrene til gagn for dem. (1 Mos. 2: 15; 1: 26—28) I det åndelige paradis, som har eksistert siden 1919, er det også et verdensomfattende arbeid som må utføres før den «store trengsel». De som befinner seg der, må handle i harmoni med Guds hensikt.
24. a) Hva bestreber de som nå befinner seg i det åndelige paradis, seg på? b) Hvilken virksomhet må de nå ta del i?
24 De som Gud nå gir adgang til dette åndelige paradis på jorden, søker ikke bare et trygt sted hvor de kan overleve under den kommende «store trengsel». De bestreber seg på å vise seg verdige og forbereder seg på å oppnå evig liv i Guds rettferdige tidsalder med «nye himler og en ny jord». (2 Pet. 3: 13) De vet at det er Guds hensikt å innføre denne fredelige, rettferdige tidsalder ved hjelp av sitt messianske rike med hans Sønn, Jesus Kristus, på tronen. I harmoni med denne Guds hensikt må de ha en andel i oppfyllelsen av Jesu profeti angående «endens tid». Han sa nemlig: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» De må også adlyde Kristi påbud til dem om å ’gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag og døpe dem’. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20, NW) På denne måten blir flere av dem som søker Gud, ført inn i hans trygge, åndelige paradis for å overleve og oppnå liv i hans rettferdige, nye tidsalder.
25. Hva må vi nå gjøre hvis vi ønsker å overleve og oppnå liv i Guds nye ordning?
25 Ønsker du å overleve den «store trengsel» og leve evig innenfor det område som utgjør Guds lovte «nye himler og en ny jord»? Hvis du gjør det, må du nå handle i harmoni med Guds hensikt.
[Bilde på side 209]
Arken er et bilde på det åndelige paradis som Gud i dag har ført sine tilbedere inn i
Noah er et bilde på Jesus Kristus
Noahs hustru er et bilde på Kristi «brud»
Noahs sønner og deres hustruer er et bilde på dem av Jehovas tilbedere i dag som håper å oppnå evig liv på jorden