Vår holdning til motstandere av sannheten
«Blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære [forvrengte ting, NW] for å trekke disiplene med seg.» — APOSTLENES GJERNINGER 20: 30.
1, 2. a) Hvilken nytte kan vi i dag ha av tidligere hendelser i Bibelens historie? b) Hvilke bestemte hendelser i Israels historie og i den første kristne menighet skal vi nå ta for oss, og hvorfor?
DA APOSTELEN Paulus skrev til sine medtroende i menigheten i Korint, sa han til dem at det som var skrevet tidligere, skulle tjene som advarende eksempler for dem. Dette prinsippet har langtrekkende virkninger og får også sin anvendelse i dag. Mange av de begivenheter som inntraff i gammel tid, kan ha og har sine paralleller i dag. En nærmere undersøkelse av dette kan være til hjelp for oss og gi oss rettledning. — 1. Korinter 10: 11; Romerne 15: 4.
2 Vi skal derfor se litt nærmere på noen av hendelsene i Israels folks historie og også ta for oss noe som inntraff i den første kristne menighet. Vi er spesielt interessert i begivenheter eller hendelser som har tilknytning til dem som gjorde motstand mot Guds arbeid, og hvilken virkning det hadde på Jehovas trofaste tjenere den gangen. Disse hendelsene vil hjelpe oss som Jehovas folk til å være oppmerksom på lignende ting i vår tid og vise oss hvilket ansvar vi har. — 2. Timoteus 3: 16, 17.
3. Hvordan ble Jeremia både advart og trøstet?
3 Omkring 40 år før Jerusalems ødeleggelse i 607 f. Kr. gav Jehova sin trofaste tjener Jeremia i oppdrag å tale offentlig om den urett som ble begått i Juda. Denne uretten førte senere til Guds mishag og til at Judas innbyggere ble ført i fangenskap i Babylon. Jehova advarte Jeremia og sa at noen ville sette seg opp imot ham. Jehova sa: «De [motstanderne] skal stride imot deg, men ikke vinne; for jeg vil være med deg og berge deg, lyder ordet fra [Jehova].» (Jeremia 1: 19) Hvilken stor trøst var ikke dette for Jeremia! Det styrket ham og satte ham i stand til å utføre det oppdrag Gud hadde gitt ham.
4. a) Hva slags motstand måtte Jeremia utholde? b) Hva forteller beretningen i Hebreerne 11: 32—38 oss om dem som var motstandere av Guds tjenere?
4 En av Jeremias motstandere var en mann som het Pasjkur. Han var sønn av en prest i Juda og øverste tilsynsmann i Jehovas hus. Den bibelske beretningen i Jeremia, kapittel 20, viser at Paskjur lot Jeremia piske og satte ham i blokken. Jehova utfridde Jeremia av disse vanskelighetene, men motstanden fortsatte. Hananja, en profet fra Gibeon, talte imot Jeremia og anklaget ham for å være en falsk dommedagsprofet. Hananja sa at Babylons åk ville bli brutt, og at Juda ville bli gjenreist. (Jeremia, kapittel 28) Også en av Judas konger, Jojakim, satte seg opp imot Jeremias ord og kjempet imot dem. Han gikk så langt at han brente Jeremias profetiske bokrull. (Jeremia, kapittel 36) Andre krevde at Jeremia skulle dø, og sørget for at han ble kastet i en brønn med gjørme for å dø der. (Jeremia, kapittel 38) Dette er beretningen om bare en av de trofaste hebraiske profeter som talte i Jehovas navn, og som ble angrepet og baktalt av motstandere av Guds domsbudskaper. — Se Hebreerne 11: 32—38.
«Bry dere ikke om dem!»
5. a) Fra hvilket hold møtte Jesus motstand? b) Nevn noen av de ting Jesu motstandere anklaget ham for.
5 Sannheten møtte også sterk motstand i det første århundre av vår tidsregning, da Herren Jesus Kristus var på jorden. Blant sitt eget folk møtte Jesus motstandere som forsøkte å legge hindringer i veien for de gode gjerninger han gjorde. Men akkurat som Jehova var med Jeremia, var han også med Jesus og utfridde ham av hans fienders hånd. (Lukas 4: 14—30; 11: 53, 54; Johannes 7: 1) De som hånte Jesus, gjorde ofte bagatellmessige ting til store stridsspørsmål. De anklaget for eksempel Jesus for å være en storeter og vindrikker og tolleres og synderes venn. (Matteus 11: 19) De anklaget hans disipler for å bryte sabbaten fordi de plukket aks og spiste dem på en sabbat. (Markus 2: 23—28) De spottet også en gang Jesu disipler fordi de ’ikke vasket hendene før de spiste’. — Matteus 15: 1, 2.
6. Hvor alvorlig ble motstanden mot Jesus?
6 Men disse motstanderne gikk enda lenger. De gikk over fra det bagatellmessige til å fornekte at det var ved den hellige ånds kraft Jesus utførte sine mirakuløse gjerninger. Etter at Jesus hadde helbredet en blind og stum mann som var demonbesatt, sa hans motstandere: «Når han driver ut de onde ånder, er det med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder.» (Matteus 12: 22—28) De anklaget også Jesus for oppvigleri mot keiseren. (Lukas 23: 1, 2) Til slutt krevde de at han skulle dø. — Lukas 23: 13—25.
7. Hvordan reagerte Jesus overfor motstandere av sannheten?
7 Hvordan reagerte så Jesus overfor dem som satte seg opp imot ham? Han sa ved en anledning til sine apostler: «Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.» (Matteus 15: 14) Jesu forstandige råd var altså: «Bry dere ikke om dem!» Med tiden ville det bli åpenbart hva slags mennesker de var.
Motstand innenfra
8, 9. a) Hva slags motstand ble det forutsagt at den kristne menighet ville komme ut for? b) Beskriv hvordan dette var tilfellet i forbindelse med spørsmålet om omskjærelsen.
8 Etter Jesu død møtte hans trofaste etterfølgere stor motstand. Men legg merke til følgende: Akkurat som Jeremia og Jesus møtte motstand innenfor den jødiske nasjon, oppstod det motstand innenfor den kristne menighet da den var blitt opprettet. (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Selv om det var blitt forutsagt, ville det likevel være en stor prøve for dem som vandret i trofasthet. Jehova ville ikke desto mindre være med sitt folk og utfri dem, akkurat som han hadde vært med Jeremia og Jesus. — Se 1. Peter 5: 8—11.
9 Denne indre motstanden i det første århundre begynte i det små. Noen motstandere kan ha følt at de hadde et rimelig motiv, men da deres synspunkter ikke ble godtatt som korrekte, førte deres ønske om å innta førsteplassen, om å få sitt syn igjennom, til at de kjempet mot sannheten og mot dem som var knyttet til den. (1. Timoteus 1: 19, 20) Det er interessant å merke seg hva som ble sagt da spørsmålet om omskjærelsen ble svært omstridt blant noen av de kristne og rådet i Jerusalem kom sammen for å drøfte saken. Et av de punkter som ble nevnt i budskapet fra det styrende råd til menighetene, var dette: «Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag.» (Apostlenes gjerninger 15: 24) Slike personer innenfor den kristne menighet var årsak til vanskeligheter. De satte seg opp imot eldsterådets undervisning og lære, det eldsteråd som var blitt pålagt det store ansvar å utbre sannhetens lys.
10. a) Hvilke undergravende læresetninger ble framholdt av motstandere av sannheten i det første århundre? b) Hva advarte Paulus Timoteus om med hensyn til motstandere av sannheten?
10 Det var for eksempel noen i menigheten som sa at Jehovas dag allerede hadde begynt. (2. Tessaloniker 2: 1, 2) Andre hevdet at de ikke var noen oppstandelse. (1. Korinter 15: 12—14) Og noen sa at oppstandelsen allerede hadde funnet sted. (2. Timoteus 2: 16—18) Paulus gjorde sin medarbeider Timoteus oppmerksom på nødvendigheten av å være på vakt overfor dem som forårsaket splittelse og avvek fra den kristne sannhet. Legg merke til apostelens ord: «Forby visse folk å fare med annen lære. Du skal si til dem at de ikke må gi seg av med myter og endeløse ættetavler. For slikt fører bare til spekulasjoner og tjener ikke Guds frelsesplan; den er for troen. Men målet for dette påbud er den kjærlighet som springer fram av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro. Noen har forvillet seg bort fra dette mål og har havnet i tomt snakk. De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier eller de spørsmål de uttaler seg så selvsikkert om.» — 1. Timoteus 1: 3—7.
11. Kan vi lære noe av den splittelse som hersket i menigheten i det første århundre? Hvorfor er det så betydningsfullt i dag?
11 Hva forteller så alt dette oss? Jo, dette: at det var noen i den kristne menighet i det første århundre som skapte splittelse ved sin tenkning. Det oppstod motstand innenfra, fra dem som hevdet at de var en del av Guds menighet. Og hva var årsaken? Paulus sa i Filipperne 1: 15 (NW): «Noen forkynner Kristus av misunnelse og rivalisering, men andre gjør det også av god vilje.» En annen bibeloversettelse (Today’s English Version) sier om disse at de har et urett motiv og er «misunnelige og trettekjære». Ja, det som ble skrevet før, tjener virkelig som advarende eksempler for oss, og det så meget mer som vi nå lever i avslutningen på den onde tingenes ordning, som blir ledet av Djevelen. — 2. Timoteus 3: 1—7.
Hva motstanderne ønsker å oppnå
12, 13. a) Ser vi i dag noe som utgjør en parallell til motstanden mot sannheten i det første århundre? b) Hvilken hensikt har motstanderne i dag?
12 Når vi retter oppmerksomheten mot vår egen tid, kan vi spørre: Ser vi noe som utgjør en parallell til de hendelser vi her har vært inne på? Ja, det har virkelig vært noen blant oss som har forsøkt å rive ned det gode arbeid som Jehovas folk har utført verden over. Noen er blitt misunnelige, trettekjære og fylt med selviske ambisjoner og har ønsket å gjøre seg et navn. De ’knurrer og klager over sin lodd i livet og farer fram etter sine egne lyster, mens de beundrer personligheter for sin egen fordels skyld’. (Judas 16, NW) Alt dette kan føre til tvil, strid og splittelse blant Guds folk. Disse menneskene er så opptatt av å kritisere at de taper av syne det betydningsfulle arbeid Gud har gitt de kristne i oppdrag å utføre, nemlig ’ikke bare å høre Ordet’, men også å «gjøre det Ordet sier» og utføre det arbeid som Jehova har befalt at hans Sønns, Jesu Kristi, trofaste etterfølgere skal utføre. — Jakob 1: 22—25; Matteus 28: 18—20.
13 Slike motstanderes hensikt med å angripe den kristne menighet er å undergrave Jehovas folks tro og trekke noen med seg som sine disipler. Paulus forberedte de eldste i Efesos på dette onde angrep da han sa: «Blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære [forvrengte ting, NW] for å trekke disiplene med seg.» (Apostlenes gjerninger 20: 30) Judas kom med en lignende advarsel da han sa: «Det har sneket seg inn visse mennesker, som for lenge siden er blitt utpekt av Skriftene til denne dom, ugudelige mennesker, som vender vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel og viser seg falske overfor vår eneste Eier og Herre, Jesus Kristus.» (Judas 4, NW) Lignende situasjoner har oppstått i Jehovas folks menighet nå i det 20. århundre.
14, 15. a) Hvilken snedig fremgangsmåte benytter noen motstandere seg av i dag? b) Hva overser slike motstandere?
14 Slike motstandere finner ingen glede i å ta del i det store arbeid som består i å gjøre mennesker til disipler. De henvender seg snarere på en snedig måte til dem som allerede er vitner, og sier ting som tar sikte på å svekke de trofastes beslutning om å leve i samsvar med sin innvielse til Jehova. De gir uttrykk for den tanke at ettersom Jehova er en kjærlig Gud, krever han ikke at alle som ønsker å behage ham, skal ta del i et så vanskelig arbeid som det å forkynne fra hus til hus og utholde forfølgelse fra motstandere av sannheten. Nei, sier de, Gud ønsker bare at vi skal være gode mennesker, ta oss av andre i materiell henseende og elske vår neste.
15 For noen kan det være vanskelig å imøtegå slike snedige argumenter. Det er sant at Jehova er kjærlig, og at han vil at vi skal være gode mennesker. Han ønsker så absolutt at de kristne skal vise at de elsker sin neste, ved å behandle andre på en vennlig måte og dekke deres materielle behov når det er nødvendig. (Lukas 6: 35, 36) Men det er ikke alt! De som opponerer, glemmer ofte at vår Far, Jehova, også har sagt — i første rekke gjennom sin Sønn, Jesus Kristus — at vi skal gjøre disipler og undervise folk og forkynne det «gode budskap» i hele verden til et vitnesbyrd. — Matteus 24: 14, NW; Johannes 15: 17—27.
16. Ved hjelp av hvilke andre «forvrengte ting» forsøker motstandere i dag å villede Jehovas folk?
16 La oss se litt nærmere på noen av de andre «forvrengte ting» som blir brukt for å villede Guds folk i dag. Det hender at motstanderne drar i tvil forskjellige læresetninger som Guds folk framholder. Ofte blir det en diskusjon om ord, akkurat som i det første århundre. (1. Timoteus 6: 3, 4) De drar også i tvil nødvendigheten av å ha en organisasjon som leder Guds folk. De mener at Guds ånd kan lede de enkelte direkte, uten at det finnes noe sentralt, organisert råd av menn som gir rettledning. De vil si at alt en behøver å gjøre, er å lese Bibelen. Men kristenheten har lest Bibelen i århundrer. Og hvilket utydelig trompetsignal kommer ikke fra kristenheten i dag! Vi ser forvirring og uenighet med hensyn til det budskap Guds Ord inneholder. Hvilken kontrast er ikke dette til den forutsagte fred og enhet som skulle rå blant sanne kristne, som ikke bare leser Bibelen, men som også finner fram til og nidkjært anvender dens læresetninger! — Efeserne 4: 3—6.
Motstanderne kan ikke lykkes
17. Hvilken holdning bør vi så innta til motstandere av sannheten?
17 Hvilken holdning bør vi så innta til dem som opponerer og forsøker å undergrave den tro vi har mottatt gjennom Jehovas vitner og den kristne organisasjon Jehova bruker? Jesus kom med denne veiledningen angående slike motstandere: «Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere.» (Matteus 15: 14) Å begynne å trette med slike eller diskutere eller debattere med dem er nytteløst og egentlig ikke en kristen fremgangsmåte. Ingen er tvunget til å være et av Jehovas vitner. Det er et privilegium og medfører et ansvar som vi påtar oss av egen fri vilje. (Salme 110: 3) Hvis noen ikke ønsker å tilhøre den ordning som Jehova har godkjent og velsignet, er det noe han selv avgjør.
18. Hvordan får Paulus’ formaning i Romerne 16: 17, 18 sin anvendelse på oss i dag?
18 Vårt mål bør være å behandle motstandere av sannheten på en kristen måte. Det er imidlertid visse ting vi bør ha i tankene. Paulus gav menigheten i Roma følgende råd: «Jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem. Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter fører de godtroende folk på avveier.» (Romerne 16: 17, 18) Det vil være å vise mangel på god dømmekraft å debattere offentlig med dem som forårsaker splittelse. La ikke disse motstanderne forstyrre deg. Deres oppførsel vil ikke kunne skade sannheten og heller ikke hindre Jehova i å fullføre det som hans Ord sier at han vil gjøre.
19. Hva sier Paulus i Hebreerne 6: 4—8 om dem som faller fra sannheten?
19 Profeten Jesajas ord er til stor trøst. Han sa: «De våpen som blir smidd mot deg, skal mislykkes, alle sammen. Hvert klagemål som blir reist mot deg, skal du kunne gjendrive.» (Jesaja 54: 17) Apostelen Paulus fortalte Timoteus om Jannes og Jambres som satte seg opp imot Moses, og han sa at deres dårskap ble klar for alle. (2. Timoteus 3: 8, 9) De som forårsaker splittelse og forsøker å skape uro blant Jehovas folk, står i en farlig stilling innfor Jehova. Ingen av dem bør overse Paulus’ advarende ord i Hebreerne 6: 4—8, hvor det blir vist at de som med overlegg synder mot Guds hellige ånd, aldri kan ’vekkes til anger på nytt’ (NW).
20. a) Hvorfor behøver vi ikke å bli foruroliget over det motstanderne kan forsøke å gjøre? b) Hva vil hjelpe oss til ’aldri å bli skilt fra Guds kjærlighet’?
20 Guds Ord viser oss klart og tydelig hvilken holdning vi skal innta til motstanderne. Husk alltid at vi ikke står alene. Jehova, Kristus Jesus og alle de hellige engler støtter oss! (Matteus 13: 41, 42) Vi har også Jesu forsikring om at han ville være med sine etterfølgere «alle dager inntil verdens ende». (Matteus 28: 20) Vi behøver derfor ikke å bli unødig engstelige når motstandere gjør opprør og kjemper mot sannheten. Det er noe som hører med til de bestrebelser Satan gjør seg for å sette en stopper for utbredelsen av det gode budskap om Riket. Når vi fortsetter å være lojale og er et godt eksempel ved å vise gudhengivenhet i ord og i handling, kan vi være forvisset om at vi vil ’vinne full seier ved ham som har elsket oss’. Måtte vi derfor si med apostelen Paulus at «verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre». — Romerne 8: 37—39.
Hva forteller følgende skriftsteder oss om motstandere av sannheten?
□ Apostlenes gjerninger 20: 30; Judas 4, NW
□ Matteus 15: 14; Romerne 16: 17, 18
□ Jeremia 1: 19; Jesaja 54: 17
[Bilde på side 19]
«Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere»
[Bilde på side 21]
La deg aldri svekke i din beslutning om å vitne om sannheten