denne gud som svak og vaklende, som en gud som ikke har noen virkelige normer, og som tillater dem å gi seg av med alle former for umoralsk oppførsel. (Jud. 4) De framstiller ham som en krigsgud som står på pinne for politikerne og prestene og adlyder deres minste vink. Når det er krig, kjemper deres gud for den politiske leder som presteskapet tilfeldigvis tjener. Er det noe rart at hans tilbedere er blitt lik ham? — 2 Tess. 2: 10—12; 1 Joh. 4: 5, 6.

25, 26. a) Hva er det som driver de sanne tilbedere til handling? b) I hvilken forstand har Gud skapt dem som bærer hans navn?

²⁵ Men sanne tilbedere kjenner sannheten om sin Gud, Jehova, og lever i samsvar med hans uforanderlige normer. De kjenner ham fordi de har lært sannheten om ham ved å studere hans Ord, Bibelen. (Sl. 86: 11) Denne gagnlige innflytelse får dem til å gå inn for å etterligne sin fullkomne Skaper og ikke en eller annen svak og fordervet menneskelaget gud. På sin begrensede måte lærer de å innrette seg i samsvar med hans kjærlige og rene egenskaper, ja, i samsvar med sannheten. — Matt. 5: 44—48; Ef. 5: 1.

²⁶ På denne måten kan det sies at Gud har skapt eller dannet dem som tilber ham. De blir formet i samsvar med Jehovas eksempel og ånd. Jehova sier derfor i Esaias 43: 7 og 10: «Hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort . . . I er mine vitner.» (Jevnfør Jakob 1: 18.) Det forhold at det finnes sanne tilbedere som ’nevnes med hans navn’, og den måten de lever på, er i seg selv et vitnesbyrd om sannheten om den sanne Gud. Det kan derfor med rette sies at tilbedelsen av Jehova er sannheten!

Sann tilbedelse — den beste levemåte

«Du skal grunne på den [denne lovens bok] dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram.» — Jos. 1: 8.

1. a) Hva slags tilbedelse dreier de fleste religioner seg om? b) Hvordan forholder det seg med den sanne tilbedelse?

DE FLESTE religioner legger vekt på de seremonielle eller «sakramentale» trekk ved tilbedelsen. Deres gudsdyrkelse innskrenker seg til øyentjeneste og er på ingen måte en faktor som berører hele deres liv. Deres religiøse programmer dreier seg således om periodiske, seremonielle gudstjenester, og i tilknytning til disse blir det ofte bedt om penger til finansieringen av det kostbare utstyret som hører med til en slik form for tilbedelse. Den sanne tilbedelse derimot legger ikke vekt på ritualistiske seremonier. Selv om den påbyr sine tilhengere å komme regelmessig sammen med andre tilbedere, omfatter den også alle andre sider av deres liv. Den er et livsmønster, en levemåte. Det er derfor Bibelen omtaler den sanne kristendom som «Guds vei» og «sannhetens vei». — Ap. gj. 9: 2; 19: 9; 2 Pet. 2: 2.

2. a) Hvordan viste Jesus at tilbedelsen bør bestå av mer enn seremonier? b) Hva vil det si å tilbe «i ånd»?

² Jesus viste også at den sanne tilbedelse er en levemåte, da han sa til en samaritansk